NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Oppgradering av Farmannstorvet, Tønsberg Arkeologisk etterkontroll. NIKU Oppdragsrapport 97/2020
No full textI forbindelse med Tønsberg kommunes arbeider med å oppgradere Farmannstorvet høsten 2020, ble det utført arkeologisk etterkontroll ved inngrep dypere enn 1 m. Riksantikvaren fattet vedtak i saken 15.9.2020 (RA ref.20/09900-2). I grøften nordøst på torvet ble det funnet bevarte middelalderske kulturlag i en profil. En dateringsprøve gav datering til slutten av 1200-tallet. Det ble påtruffet en mulig steinkonstruksjon i tillegg til minst to middelalderske kulturlag
Kompetanse- og kunnskapsbehov for bevaring av norske kalkmalerier i middelalderkirkene
Get PDFSom en del av nasjonale oppgaver 2021 har Klima- og miljødepartementet (KLD) bestilt og tildelt støtte for å kartlegge kompetanse- og kunnskapsbehov for bevaring av norske kalkmalerier i middelalderkirkene. Rapporten er basert på kunnskap opparbeidet gjennom flere konserveringsprosjekter på kalkmalerier, samt forskning på emnet. Kalkmalerier utgjør en særskilt gruppe av kunst- og kulturhistoriske objekter, som har et nevneverdig etterslep i vedlikehold, og det mangler fortsatt mye kunnskap om dets materialitet og (kunst)historie. Kalkmalerier har komplekse strukturer, og skadevirkninger er knyttet til bygningsstrukturen. Dette gjør at behandlinger av kalkmalerier må gjøres i samspill med arkitekturen, og man kan møte kompliserte problemstillinger i behandlingen. For å møte disse utfordringer og bevare de norske kalkmaleriene anbefales å gå frem trinnvis og med en helhetlig tilnærming. Dvs. at man først danner seg en oversikt over kalkmalerienes tilstand og
behandlingsbehov. I flere tilfeller vil det være nødvendig med et forprosjekt for å planlegge og utføre selve behandlingen. Den viktigste kompetansen for å bevare kalkmaleriene ligger hos konservatorer med kompetanse på muralmalerier/kalkmalerier. Denne kompetansen er i Norge per i dag fordelt på få personer og aktører. Derfor kan samarbeid mellom aktørene bidra til kompetanseutvikling. Samtidig bør man også tenke på kompetanseutbygging, både fordi enkelte prosjekter kan kreve større bemanning, men også for å utvikle kunnskapen. Annen kunnskap som eventuelt behøver utvikling for materialer knyttet til kalkmalerier, er analysetjenester.As part of national tasks in 2021, Klima- og miljødepartementet (Ministry of Climate and Environment, KLD) has commissioned to map the competence and knowledge needs for the preservation of Norwegian wall paintings in medieval stone churches. The report is based on knowledge gained through several conservation projects on frescoes, as well as research on the subject. Frescoes constitute a special group of art and cultural historical objects, which have a significant backlog in maintenance, and there is still a lack of knowledge about its materiality and (art) history. Wall paintings have complex structures, and damaging effects are associated with the building structure. This means that treatments of wall paintings must be done in interaction with the architecture, and one can encounter complicated issues in the treatment. To meet these challenges and preserve the Norwegian frescoes, it is recommended to proceed step by step and with a holistic approach. That means that one first forms an overview of the condition and need for treatment of all the wall paintings. In several cases, a preliminary project will be necessary to
plan and carry out the treatment itself. The most important competence for preserving the wall paintings lies with conservators with competence in murals / frescoes. In Norway, this competence is currently distributed among a few people and actors. Therefore, cooperation between the actors can contribute to competence development. At the same time, one should also think about staffing, both because some projects may require more staff, but also to develop the knowledge. Other knowledge that may need development for materials related to wall paintings is analysis services.publishedVersio
KJOS NORDRE. Georadarundersøkelser på gnr/bnr 156/2-3 og 157/2, (lok 3293 Kjørkjejordet) Ullensaker kommune, Viken fylke
Get PDFViken fylkeskommune, seksjon for kulturarv, avdeling for arkeologi, kontaktet NIKU høsten 2021 vedrørende georadarundersøkelse på Kjos Nordre i Ullensaker kommune. Målsetningen med undersøkelsen var å forsøke å påvise og eventuelt avgrense den kirkegården som man antar lå til den middelalderske kirken på Kjos. Undersøkelsen ble utført den 22. september 2021 og det ble dekket et areal på 1,1 hektar. Georadarundersøkelsen har påvist flere geofysiske anomalier i bakken, hovedsakelig gropliknende strukturer som kan være av arkeologisk relevans, og som kan være en fortsettelse av bosetningssporene fra jernalder som er påvist lengre vest på tunet. Det er imidlertid ikke funnet klare spor etter det middelalderske kirkestedet, verken i form av bygningsrester, graver/kirkegårdsmasser, eller kirkegårdsmur/-avgrensning. I nordvestre del av undersøkelsesområdet er det påvist to-tre anomalier som ut fra form, størrelse og beliggenhet i teorien kan være graver, men disse ligger i et område som tidligere har vært del av hagen på Kjos Nordre og kan dermed også være groper av nyere datopublishedVersio
Klostergata, Trondheim. Archaeological excavations in connection with the upgrading of Klostergata through the protected site of Elgeseter Priory (TA2019/9)
No full textUndersøkelsen i 2019 ble gjennomført i forbindelse med oppgradering av Klostergata og utskifting av teknisk infrastruktur. Tiltaket berørte kulturminnet Elgeseter kloster og medførte arkeologisk overvåking av maskingraving av en rekke dype hull ned til ledninger. Det ble kartlagt arkeologiske spor som kan inndeles i 5 «perioder». Området ble i det første århundre e.Kr. begravd under rasleire. Over denne ble det kartlagt kun spredte bosetningsspor fra jernalderen. De mest omfattende sporene hører til «klostertiden», som strekker seg fra 1100-tallet fram til reformasjonen; dvs. spor etter klosterkirken og kirkegården, samt kulturlag og mindre strukturer vest for klosteranlegget tilknyttet diverse virksomheter (dyrking, dyrehold, avfallsdeponering og steinhuggervirksomhet). Undersøkelsen avdekket deler av klosterkirkens steinfundamenter under tykke rivningslag etterlatt av plyndring for byggestein i etterreformatorisk tid. Minst to byggefaser ble påvist der en trolig mindre eldre kirke ble erstattet av et større kirkebygg med annen planløsning. Det er utarbeidet et forslag til kirkens planløsning; med et bredere skip og smalere kor med sidebygg/kapeller i nord og sør, samt et mulig tårn plassert ved overgangen mellom kor og skip. Planløsningen har lite til felles med den som ble fremstilt av Gerhard Schøning i 1773. I tillegg til steinfundamentene, ble det avdekket 20 begravelser både innenfor kirkerommet og i kirkegården øst for kirken. De fleste løsfunn besto av fragmenter av byggestein, inkludert enkelte kvaderstein og profiler, samt teglstein og gulvfliser. Pollen- og makrobotaniske analyser tyder på at det har blitt dyrket korn og hageplanter i nærheten av klosteret i middelalderen.The 2019 investigation was carried out in connection with an upgrading of Klostergata and the replacement of technical infrastructure. This impinged on the protected site of Elgeseter Priory and required archaeological monitoring of machine digging of a number of deep holes. Archaeological traces that can be divided into 5 "periods" were documented. During the 1st century AD the area was buried under a thick body of landslide clay. Only scattered Iron Age settlement traces were recorded above this. The most extensive remains belong to the "monastic period", dating from the 12th century to the Reformation, including traces of the priory church and graveyard, and deposits and small structures to the west of the monastic enclosure associated with various activities (cultivation, animal husbandry, waste disposal and stonemasonry). Parts of the church's stone foundations were revealed under demolition layers left by plundering for building material in post-Reformation times. At least two building phases were identified, suggesting that a smaller older church was replaced by a larger church building with a different ground plan for which a tentative reconstruction has been advanced i.e., a broad nave and narrower chancel with side buildings/chapels and a possible tower at the transition between chancel and nave. This plan has little in common with that recorded by Gerhard Schøning in 1773. In addition, 20 graves were documented inside the church and in the graveyard to the east. Small finds consisted mainly of fragmentary masonry and architectural profiles, bricks and floor tiles. Botanical analyses suggest that cereals, vegetables and other plants were cultivated near the medieval priory.publishedVersio
NIKU Oppdragsrapport 72/2021. Ramnes kirke. Arkeologisk overvåking av graving for utskifting av kum.
Get PDFNIKU overvåket tømming av vannkum 25.5.2021. Kummen ble tømt ved håndgraving, og det viste seg at det ikke ble nødvendig å fjerne kummen. Den arkeologiske overvåkingen ble deretter avsluttet. Ettersom graveomfanget ble svært nedskalert underveis ble det ikke avdekket in situ middelalderske kulturlag.publishedVersio
Preliminary assessment of thaw slump hazard to Arctic cultural heritage in Nordenskiöld Land, Svalbard
Get PDFPermafrost-dependent landslides occur in a range of sizes and are among the most dynamic landforms in the Arctic in the warming climate. Retrogressive thaw slumps (RTSs) are enlarging landslides triggered by thawing and release of excess water from permafrost ground ice, causing smaller or larger collapses of ground surface, which in turn exposes new permafrost to rapid thawing and collapse. In this study, a preliminary assessment of previous thaw slump activity in Nordenskiöld Land area of Svalbard is made based on remote sensing digitisation of 400 slump-scar features from aerial images from the Norwegian Polar Institute (NPI). RTS properties and distribution are analysed with an emphasis on their implications for the preservation of the Svalbard’s cultural heritage (CH). Our analysis shows that the areas where RTS scars and CH co-exist in Nordenskiöld Land are, at present, limited and cover mainly areas distributed along north-west (Colesbukta, Grønfjorden, Kapp Starostin), north-east (Sassendalen and Sassenfjorden) and south-west (Van Muydenbukta) coastlines. Taking into consideration the preliminary aspect of this inventory and study, it can be stated that for now, RTS and CH sites do not have a high level of co-existence, except for eight sites which are located at less than 100 m to a RTS and one site that is located inside a currently inactive slump-scar. Further mapping of RTS will be undertaken in order to have a complete picture of these climate triggered landslides potentially threatening the Arctic CH. The results of this study, even if preliminary, can be used by local authorities and stakeholders in prioritising future documentation and mitigation measures and can thus present a powerful tool in disaster risk reduction.publishedVersio
DYRSKUPLASSEN, SELJORD. Georadarundersøkelser på gnr/bnr 41/1/2, 41/2/3, 4/53 m.fl. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 05/2021.
No full textI forbindelse med varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Dyrskuplassen i Seljord, Telemark og Vestfold fylke, har det regionale kulturminnevernet i Vestfold og Telemark fylkeskommune varslet at det må gjennomføres en arkeologisk registrering i planområdet. Planområdet måler totalt 20 hektar (200 mål) og det var tidlig klart at det ikke ville være mulig å undersøke hele det aktuelle arealet innenfor de nevnte økonomiske rammene. Undersøkelsen ble gjennomført 17. og 18. august, og det ble undersøkt totalt 11,5 hektar fordelt på 8 delområder. Det ble kjørt både innenfor det inngjerdete Dyrsku’n-området og tilstøtende arealer i nord og nordvest. Undersøkelsen på Dyrskuplassen ble utført med et radarsystem av typen MALÅ MIRA (MALÅ Imaging Radar Array), et integrert 16-kanals radarsystem med senterfrekvens på 400MHz. Resultatene viste at den naturlige undergrunnen i området, som i sin helhet består av fluviale masser, er svært dominerende i georadardataene og gir et svært utfordrende utgangspunkt for påvisning av arkeologiske strukturer i bakken. Det har likevel vært mulig å registrere minst én overpløyet gravhaug, samt groper som tolkes som sikre eller sannsynlige arkeologiske anlegg, I tillegg er det påvist flere mulige groper/gropliknende strukturer og mulige stolpehull som kan være av arkeologisk interesse, men som trenger verifisering ved hjelp av konvensjonelle metoder. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at det befinner seg ytterligere kulturminner i området, som på grunn av manglende kontrast til den heterogene undergrunnen ikke har latt seg påvise i georadardataene. Det er tidligere registrert og utgravd bosetningsspor fra bronsealder og jernalder innenfor planområdet, blant annet bestående av kokegroper, langhus og dyrkingslag. Disse lå i ulike nivåer, adskilt av flomlag, hvilket gjør situasjonen ytterligere komplisert for registrering med geofysiske metoder. Funnene fra georadarundersøkelsen kan dermed være et utgangspunkt for videre kartlegging av den arkeologiske situasjonen i området, men det vil være nødvendig å kombinere disse med konvensjonelle arkeologiske registreringsmetoderpublishedVersio
Only benign encounters? The Sami, Wehrmacht, the secret police services and Lebensborn in the North Calotte at war, 1940–1944
Get PDFpublishedVersio
TA 2019/8 Arkeologisk overvaking i samband med utbetring av drenssystem på sørsida av Vår Frue kyrkje, Trondheim
Get PDFI samband med utbetring av drenssystemet ved Vår Frue kyrkje var det utført gravearbeid under arkeologisk overvaking. Det vart grave ei samanhengande dreneringsgrøft på sørsida av kyrkja frå kummen ved tårnet til kommunal kum i Kongens gate. Gravinga gjekk for seg i etterreformatoriske og i hovudsak forstyrra massar. Ei gravhelle frå 12- 1300-talet dukka opp i dei etterreformatoriske massane, og var truleg redeponert som (dør)helle. I enden av grøfta i Vår Frue gate-Kongens gate var det påvist automatisk freda kulturlag i profilen.publishedVersio