NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Erstatningsprodukter for maling i Norge under verdenskrigene
Get PDFI første halvdel av 1900-tallet i Norge var linolje det viktigste bindemidlet i hus- og dekorasjonsmaling. I forbindelse med verdenskrigene 1914-1918 og 1939-1945 ble imidlertid linolje vanskelig tilgjengelig. Artikler og reklame publisert i tidsskriftet Maleren i perioden 1914-1945 ble studert for å undersøke konsekvensene for malerfaget av den begrensede tilgangen til linolje. En rekke nye produkter, både alene og i blanding med tradisjonelle materialer, ble tatt i bruk i forbindelse med krigene. Kvaliteten på de tilgjengelige malingsproduktene varierte mye. Mange viste seg uegnet, men intens forskning i krigstid førte også til stor kunnskapsutvikling og produksjon av nye anvendelige materialer i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig. Artikkelen presenterer funn som viser malingsutvalget i denne komplekse tiden og gir viktig informasjon om malte overflater, særlig i interiører, i første halvdel av 1900-tallet. Hovedfokuset er på Norge, men studien støtter seg på beskrivelser av situasjonen i Norden og informasjon om malingsproduksjon i andre land, hovedsakelig USA og Tyskland.acceptedVersio
IC STOKKE-SANDEFJORD. Georadarundersøkelser i forbindelse med planlagt dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord, Vestfold og Telemark fylke.
No full textI forbindelse med den planlagte utbyggingen av dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord i Vestfold og Telemark fylke, har NIKU, på oppdrag fra Vestfold og Telemark fylkeskommune, gjennomført georadarundersøkelser innenfor den foreslåtte jernbanetraséen. Dobbeltsporet mellom Stokke og Sandefjord er en del av Intercity-strekningen mellom Tønsberg-Larvik, og undersøkelsene har blitt gjennomført innenfor Torp vest korridoren, som ble vedtatt av kommunestyret i Sandefjord den 20. juni 2019. Georadarundersøkelsene ble utført i 2019 og 2020, og var en del av de lovpålagte arkeologiske utredningene i henhold til Lov om kulturminner av 1978, §9. Ansvarlig instans var Vestfold og Telemark fylkeskommune, Kulturarv. Alle undersøkelsene ble gjort i dyrket mark. Det opprinnelige undersøkelsesområdet var estimert til 144 ha, men da noen undersøkelsesområder er satt på vent til nærmere avklaring både med grunneiere og videre prosjektprosess, ble det undersøkt totalt 132,2 ha fordelt på 41 delområder. Traséens nærhet til Raet (Vestfoldraet), hvor det befinner seg et stort antall registrerte kulturminner, var potensialet for funn av automatisk fredede kulturminner til stede. I nordre del av traséen, nærmere bestemt Helgerød og Stokke S, ble det påvist anomalier som senere ble verifisert som bosetningsspor fra jernalder og middelalder. Blant disse var det kokegroper/akivitetsgroper, samt stolpehull datert til jernalder, en hulvei og en laftet brønn datert til middelalder. På Feen i Sandefjord kommune ble det påvist gropliknende, kraftig reflekterende anomalier i bakken som ved sjakting ble identifisert som mulige rester av kullgroper/-miler. I de øvrige områdene ble det påvist grop- og grøfteliknende anomalier av mulig arkeologisk interesse, men som ved nærmere undersøkelser ble avskrevet som arkeologiske strukturer.publishedVersio
Sandbrogaten, Kunnskapsgrunnlag: Supplering.
Get PDFOppdraget omfattet supplering av kunnskapsgrunnlaget for Sandbrogaten og nærområdet i forbindelse med prosjekteringen av BT5 Bybanen til Åsane. Helhetsvurderingen er at mange av kulturlagene er svært sårbare for forverring av bevaringsforholdene, som resultat av at grunnvannsnivået ligger lavt, slik at det er få partier hvor kulturlagene er permanent mettet med vann.publishedVersio
ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE I FORBINDELSE MED REALISERING AV REGULERINGSPLAN FOR BRANNTOMTA NORDRE GATE 11, TRONDHEIM
Get PDFpublishedVersio
Arkeologisk overvåking av kjellergraving: Skagen 9, Stavanger. - NIKU oppdragsrapport 25/2021
No full textNIKU prosjektnummer 1021965. I forbindelse med gravearbeid i kjelleren ved Skagen 9, Stavanger ble det utført en arkeologisk overvåking av gravearbeid. Det ble ikke observert spor etter automatisk fredede kulturminner under overvåkingen, bare påførte masser over geologiske lag.publishedVersio
Baglergaten 2, Tønsberg - graving for rømningstrapp og heisgrop.
Get PDFI forbindelse med utvidelse av den eksisterende bygningen på Baglergaten 2, ble det i 2016 gjennomført en arkeologisk utgravning på utvalgte felter på tomten. Et område på ca. 121 m² ble undersøkt, og kulturlaget ble målt til å være mellom 0,05 og 0,55 m tykt. Det ble avdekket ardspor og dyrkingslag, og sannsynligvis kunne dyrkingslaget dateres til merovingertid/vikingtid-tidlig middelalder. Etter at jordbruket opphørte ble trolig området benyttet til beite, men sannsynligvis bare i en kort periode før området ble omgjort til en avfallsplass mellom 1100- og 1300-tallet. Utover enkelte stolpehull og et gjerde, ble det ikke avdekket sikre strukturer. Funn av geviravfall og enkelte slaggklumper viste at det foregikk næringsvirksomhet i nærheten, og da i form av kammakeri og metallfremstilling. Deretter lå området sannsynligvis i brakk frem til slutten av 1500-/begynnelsen av 1600-tallet.acceptedVersio
Virtual unwrapping of the Bispegata amulet, a multiple folded medieval amulet, by using neutron tomography
Get PDFpublishedVersio
Øvre Langgate/Torvet, Tønsberg: Arkeologisk overvåking med reparasjon av vannlekkasje, hastesak.
No full textpublishedVersio
Schibsteds trykkeri i Nydalen: Kulturhistorisk og arkitektonisk beskrivelse og vurdering
Get PDFI forbindelse med at Schibsted har besluttet å flytte fra Nydalen, er det igangsatt en omregulering av området med formål boliger, næring og kultur. Schibsted trykkeri ble oppført i 1997 med ambisjon om å profilere selskapet gjennom arkitektur, med Narud Stokke Wiig som arkitekter. OBOS er nå eier av anlegget, og i prosessen med omregulering av området til boligformål ble anlegget vurdert som bevaringsverdig av byantikvaren. Dette var blant annet for å ivareta en industrihistorisk kontinuitet i Nydalen. Anlegget er formet utfra en industriell logikk med en arkitektonisk komposisjon innpasset i landskapet og tilpasset nabolaget. NIKUs konklusjon er at det i første rekke er trykkerihallene langs Sandakerveien som er de mest slående arkitektoniske elementene i anlegget. Anleggets kulturhistoriske verdi er knyttet opp til Schibsteds aktiviteter i bygget og en transformasjon av anlegget til bolig vil innebære at disse forholdene endres. NIKUs rapport gjennomgår anlegget – og hvordan det kan inngå i en ny sammenheng.Schibsteds trykkeri i Nydalen: Kulturhistorisk og arkitektonisk beskrivelse og vurderingpublishedVersio