NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Den tidlige kirkeorganisasjonen i Stavanger stift
Get PDFhttp://ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/2033In this article, we present a new interpretation of the early medieval Church organisation in Stavanger diocese, South-Eastern Norway. By merging parts of two dioceses, Selja in the west and Vik in the east (the two primary dioceses in Norway), Stavanger diocese is establish c. 1103–1123. We focus on the development and identification of the early public churches in this area. Based on various criteria, such as bishop’s itineraries, size of choir, presence of dean, spread of landed property (mensa), and co-location and nearness to thing-sites, we identify for the first time the fylkiskirkur in the diocese, the fjórðungskirkiur in Rogaland and other public churches on lower levels in Rogaland, Nord-Agder and Valdres. In the twelfth century, there were three kinds of “public” churches in the western part of the diocese: the fylkiskirkja (‘county church’), the fjórðungskirkja (‘quarter church’) and the attungskirkja (‘eight church’), in addition to private churches called høgendiskirkiur (‘convenience-churches’). While the eastern part included only the fylkiskirkja and the heraðskirkja (both public), in addition to private churches. In the thirteenth century a more homogenous church-system emerge, with hovedkirker (‘main churches’) and subordinate annekskirker (parish-churches, including former private churches). Overall, the early public church organisation seem based on civil subdivisions of the fylki. It connects closely to the various levels of judicial districts (þing, assemblies). The rural deanery (Norw. prosti), which was an ecclesiastical rather than a civil division, developed from one of these civil subdivisions, the fjórðung. However, the thirteenth-century formation of the lower ecclesiastical units (prestegjeld and sogn) followed its own course detached from older civil divisions. In Rogaland and Nord-Agder, the fylkiskirkur were located relatively far north in their counties. This applies to Avaldsnes or possibly Hesby, Mariakirken in Stavanger and Vanse. The location may have been adapted to the bishop’s travels from the north (Selja). We propose Tromøy c. 1100 as the fylkiskirkja in Aust-Agder, Vik diocese, before the incorporation into Stavanger diocese. Later, Landvik church (built in first half of the twelfth century) may have taken its role as fylkiskirkja. The bishop of Stavanger seems to have preferred a church more central to Aust-Agder as fylkiskirkja. Landvik retained its high status until Agder divides into three deaneries c. 1400. Øyestad and Halså now became the foremost central churches, while Vanse shows continuity throughout the Middle Ages. Further, we identify Slidre as fylkiskirkja in Valdres, Torpo in Hallingdal and Bygland in Råbyggelag.acceptedVersio
Memorializing forced migration and beyond. Commemorating Salvador Allende in Barcelona as memory-work in the context of civic memory and the politics of belonging
Get PDFThis paper argues that streets and squares performing commemorative events in relation to their assigned names could be seen as sites of memory. It focuses on how in these urban landmarks memories and
legacies of exile could be addressed using public places as memorywork in the context of civic memory. To support these conclusions, I will analyse Barcelona’s square named after Salvador Allende to argue that the square and its yearly commemorative events operate as memory-work in relation to Chilean exiles (1973–1990), functioning for mourning practices of long-term unresolved traumatic memory of political persecution. The square though operates also as a memory-work for other interrupted political projects, their cultural traumas and political exiles, in this case, of the Spanish Second Republic (1939–1975). This transfer of narratives of commemoration transforms the square into a site of memory with several layers of societal values, and thanks to them both integration processes and a sense of belonging could operate among all communities involved, exiles, migrants and locals. This encounter of layers of political memory transforms the square in a site of memory (a heritage place of exile) for democracy and human rights, and fosters belonging to a polity that transcends local and national boundaries.publishedVersio
Nedre Langgate/Anders Madsens gate, Tønsberg - arkeologisk overvåking av synkehull
Get PDFPå grunn av et synkehull i krysset Nedre Langgate/Anders Madsens gate, var det nødvending å utføre en hastereparasjon. Det ble gravd en grop på ca. 2,55 x 2,2 m, med en dybde på ca. 2,15 m. Det ble kun gravd i moderne påførte masser, og det ble ikke observert automatisk fredede kulturminner.publishedVersio
Koengen, Bergenhus, 2018: Arkeologiske registreringer ved grøftegravinger
Get PDFI mai, september og oktober 2018 foretok arkeologer fra NIKU distriktskontor Bergen overvåking og registrering ved graving av tre grøfter innenfor Bergenhus festningsområde. Grøftene ble gravd maskinelt, og gravedybdene varierte fra 1,5 til 2,5 meter. Det var stor mektighet til yngre masser, men automatisk fredete kulturminner ble funnet i samtlige grøfter, særlig den nordlige grøften på Koengen. Blant de tidligste avsetningene var en fin, in-situ latrine kontekst, men de fleste lagene representerte redeponert avfall av en eller annen form.publishedVersio
A Mixed-Methods Approach for Evaluating the Relationship between Sustainable Urban Renewal Projects and Environmental Perception and Action in Chengdu
Get PDFpublishedVersio
NERGÅRDEN, BJARKØY. Georadarundersøkelser på lokalitet ID 38824 – Nausttuft og båtverksted.
Get PDFI september 2021 ble det gjennomført en georadarundersøkelse på lokalitetID 38824, Nergården, på Bjarkøy i Harstad kommune, Troms og Finnmark fylke. Lokaliteten består av to større tufter, hvorav den ene er en nausttuft som på folkemunne kalles «Tore Hunds naust». I 2019 og 2020 ble det gjennomført forskningsgravninger på lokaliteten, hvor målsetningen var å fremskaffe mer kunnskap angående størrelse og avgrensning av nausttufta på Nergård. Undersøkelsene var del av forskningsprosjektet «Stornaust langs leia» og ble utført i samarbeid mellom forskningsgruppa ArcArc (Norges arktiske universitetsmuseum) og arkeologer fra Troms og Finnmark fylkeskommune. Undersøkelsene avdekket lag og strukturer i tuftene som antydet at lokaliteten omfattet et båtnaust med hovedbruksfaser i vikingtid og høymiddelalder, samt et antatt båtverksted fra tidlig middelalder (Wickler 2019, Wickler 2020). Georadarundersøkelsen som ble utført i 2021 ble utført med mål om å forsøke å kartlegge den videre utstrekningen av de påviste strukturene og kartlegge tuftenes utbredelse, oppbygging og layout. I de innsamlede georadardataene ble det påvist en rekke geofysiske anomalier som etter all sannsynlighet representerer elementer ved bygningsmessige konstruksjon. Det er påvist stolpe(-hulls)rekker i begge tuftene som etter all sannsynlighet representerer bygningenes takbærende konstruksjoner, samt andre stolpehull som kan representerer utvidelser eller andre bygningsdetaljer ved tuftene. Det er også påvist antatte fundamenterings-/veggrøfter i relasjon til stolperekkene, og på innsiden av tuftene er det registrert anomalier som trolig representerer gulvlag. Funnene i georadardataene ser i stor grad ut til å korrespondere med funnene fra forskningsgravningene på lokaliteten i 2019 og 2020, men noen funn indikerer at bygningene har vært noe større enn tidligere antatt. Dette gjelder særlig tuft 2, som har hatt større utstrekning mot både sør og vest. Det er i tillegg påvist anomalier i området mellom de to tuftene, samt vest for tuft 2, som reiser nye spørsmål omkring deres konstruksjon og utvikling.publishedVersio
ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE I FORBINDELSE MED REALISERING AV REGULERINGSPLAN FOR BRANNTOMTA DRONNINGENSGT. 14, TRONDHEIM, TA 2004/13
Get PDFpublishedVersio
Nedre Langgate 26B-28A, Tønsberg: Bytte av eksisterende vannledning
Get PDFI forbindelse med utskifting av den eksisterende vannledningen på eiendommene Nedre Langgate 26B-28A, ble det avdekket kulturlag og treverk fra ca. 0,5 m under topp brostein. En av konstruksjonsrestene ble tolket som en sannsynlig båtslipp for mindre båter med datering til 16-1700-tallet. Alle kontekstene ble tolket til å være etterreformatoriske, og det ble således ikke påtruffet automatisk fredede kontekster i forbindelse med gravetiltaket.publishedVersio
TA 2020/20 Erling Skakkes gate 1, Trondheim. Arkeologisk etterkontroll i forbindelse med graving for å etablere lysgraver
Get PDFI forbindelse med etablering av lysgraver mot bakgården i Erling Sakkes gate 1, Trondheim, ble det i mai 2019 gravd et påvisningshull av arkeolog. Hullet målte ca 1 x 3 m og det ble spadd ut ca. 3 mᵌ masse. Den arkeologiske forundersøkelsen viste at tiltaket ikke direkte berørte automatisk fredete kulturlag. Under etterkontrollen november 2020 framgikk det at alle lysgravene har blitt etablert i byggegrop som har moderne forstyrrelser. Undersøkelsen hadde ingen påvisninger av automatisk fredete/intakte kulturlag eller funn av middelaldersk karakter.publishedVersio