NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
NIKU Oppdragsrapport 71/2020. TA 2020/02, TA 2020/04, Kjøpmannsgata 38/Krambuveita. Retting av skade på kulturminne og utgraving av gjenværende kulturlag i Kjøpmannsgata 38/Krambuveita, Trondheim.
No full textI forbindelse med fjerning av gjerde på grensen mellom Kjøpmannsgata 38 og Krambuveita, samt etablering av spunt langs eiendomsgrensen, ble det på eiendommen Kjøpmannsgata 38/Krambuveita gjennomført ulovlig graving på utsiden av eiendomsgrensen, dette uten forutgående tillatelse etter kulturminneloven § 8. NIKU gjennomførte en befaring av skadeomfanget 25. februar 2020, og kunne konstatere store uopprettelige skader på det automatisk fredete kulturminnet «Middelalderbyen Trondheim», kulturminne-ID: 90288. NIKUs undersøkelser av skadeomfanget i løpet av mars samme år avdekket en grøft på 30 meters lengde, der rundt 62 m3 med automatisk fredete kulturlag fra middelalder delvis eller fullstendig var fjernet. Rapporten tar for seg resultatene fra den påfølgende utgravingen av de resterende kulturlagene i deler av grøften, i tillegg til en beskrivelse av det kulturhistoriske verditapet relatert til skadene. Det konkluderes med at automatisk fredete kulturlag var gravd bort i 1,4 m tykkelse øst i grøften og i 0,6 m tykkelse vest i grøften. Utgravningen av de gjenværende kulturlagene avdekket et aktivitets- og bosetningsområde i perioden ca. AD 950 til AD 1250/1300. Spredte aktivitetsspor i form av avfallsdeponering, tråkkeflater og ildsteder kan tilknyttes den eldste aktiviteten på stedet, mens de første bygningssporene først observeres på 1100-tallet. Bygningssporene er trolig relatert til to eiendommer, og gjenstandsmaterialet på stedet indikerer et bosetning- og produksjonsområde med spesialisert håndverk. Det ble også gjort funn av en rund ovnskonstruksjon som potensielt kan knyttes til ølbrygging, datert til starten av 1100-tallet. En senere bebyggelsesfase viser bygningsrester datert til 1200-1300-tallet med spor av laft. En brønn med laftet brønnkasse datert til starten av 1200-tallet har ligget i tilknytning til bosetning- og produksjonsområdet. Én delvis undersøkt bygning/kjeller datert til 1600-1700-tallet er spor etter den seneste bebyggelsesfasen etter reformasjonen.NIKU Oppdragsrapport 71/2020. TA 2020/02, TA 2020/04, Kjøpmannsgata 38/Krambuveita. Retting av skade på kulturminne og utgraving av gjenværende kulturlag i Kjøpmannsgata 38/Krambuveita, Trondheim.publishedVersio
TA 2021/3. Arkeologisk overvåking og miljøovervåkingsundersøkelse i forbindelse med utskifting av rør i Vår Frue strete-Gerhard Schøning skole, Trondheim, Trøndelag
No full textI forbindelse med graving og utskifting av rør i Vår Frue strete – Gerhard Schøning skole ble det i perioden 19.04-03.05.2021 utført en arkeologisk overvåking og miljøovervåkingsundersøkelse av gravingen. Tiltaksområdet hadde påvisning av dårlig bevarte automatisk fredete kulturlag. Dateringer tatt fra to ulike kontekster viser en tidligst aktivitet i overgangen merovingertid – vikingtid med videre aktivitet inn i vikingtid – middelalder. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn av middelaldersk eller eldre karakter i løpet av gravingen. Naturlig undergrunn ble påtruffet ca. kote +5,7 moh.publishedVersio
Finnegården 1A, Det Hanseatiske Museum: Arkeologisk overvåking av gravearbeid, Bergen, 2019-21.
Get PDFNIKU prosjektnummer 1021385. I forbindelse med ombygging av fundamenter og heving av bygningen på Finnegården 1A (Det Hanseatiske Museum) ble det foretatt arkeologisk overvåking av gravearbeidet i 2019-2021. Det ble gravd i flere sjakter både innenfor og utenfor den nåværende museumsbygningen, samtlige ned til rivningslaget fra etter brannen i 1702, og i visse tilfeller til under rivningslaget (der hvor moderne forstyrrelser hadde medført fjerning av rivningslaget). Målsetningen med gravearbeidet var å kartlegge nivå for og egenskaper til rivningslaget, samt mulige tømmerstokker og andre kontekster. I nesten alle sjakter og flater ble det funnet bjelker og stokker. Treverket er fra periodene både før og etter 1702-brannen. Det ble ikke påvist automatisk fredede kulturminner under overvåkingen.Finnegården 1A, Det Hanseatiske Museum: Arkeologisk overvåking av gravearbeid, Bergen, 2019-21.publishedVersio
TA 2020/18 Rødven kyrkjestad. Avklarande undersøking i samband med rotfjerning og nyplanting
Get PDFI samband med søknad om rotfjerning og nyplanting i ei skråning ved Rødven stavkyrkje i Rauma kommune har NIKU gjennomført ei avklarande undersøking, for å få eit betre vurderingsgrunnlag av forholda på den mellomalderske kyrkjestaden. Lite kunnskapsgrunnlag om eventuelle kulturlag og strukturar i grunnen gjorde det vanskeleg å vurdere tiltaket sitt konfliktpotensial. Det vart grave tre prøvesjakter i skråninga, og det vart ikkje påvist automatisk freda kulturlag eller strukturar i grunnen. I den sørlegaste prøvesjakta var det dokumentert ei mogleg eldre overflate med datering til eldre steinalder. Rotomfanget til krattet var også dokumentert, og dette viste seg å vere mindre omfattande enn fyrst anteke.publishedVersio
Slottsfjellet, Tønsberg. Arkeologisk overvåkning av graving for utbedring av gangvei.
Get PDFTønsberg kommune gjennomførte høsten 2021 oppgradering av gangveien på Slottsfjellet. I den forbindelse ble det gjennomført en arkeologisk overvåkning av fjerning av inntil 0,25 m tykt toppdekke. Det ble observert automatisk fredede kulturlag rett under torvlaget.publishedVersio
Nedre Strandgate, Stavanger, 2022: Arkeologisk overvåking i forbindelse med ny infrastruktur
Get PDFNIKU prosjektnummer 1022229. Oppdraget var arkeologisk overvåking av gravearbeid i januar 2022, og ble utført i forbindelse med etablering av ny infrastruktur til flere bygninger i Nedre Strandgate Stavanger. En datering fra tidlig middelalder ble dokumentert i strandavsatte masser under fortau ved Nedre Strandgate 21.Nedre Strandgate, Stavanger, 2022: Arkeologisk overvåking i forbindelse med ny infrastruktur. - NIKU Oppdragsrapport 81/2022publishedVersio
GROTLE GAMLE KYRKJEGARD. Georadarundersøkelse på lokID 45771, gbnr 12/7, Bremanger kommune, Vestland fylke.
Get PDFI mai 2022 kontaktet Bremanger kommune NIKU vedrørende en georadarundersøkelse på Grotle gamle kyrkjegard. I forbindelse med istandsetting av kirkegården er det igangsatt et forprosjekt som skulle kartlegge kirkestedets historie og tilrettelegge for videre forvaltning av stedet. Tiltakshaver ønsket i denne sammenheng å få kartlagt beliggenheten til Grotle kirke, som ble revet i 1865, ved hjelp av inngrepsfrie metoder. Georadarundersøkelsen ble utført i september 2022. Det kunne ikke påvises strukturer på eller utenfor kirkegården som tydelig viser hvor kirken på Grotle stod før den ble revet i 1865. Det er imidlertid observert mindre avvik i jordsmonnet i området hvor kirken skal ha stått ifølge et jordskiftekart fra 1861, hvilket kan representere rivningsmasser eller andre spor etter den gamle kirketomten. Det er ikke påvist anomalier som antyder at kirken skal ha stått på utsiden av kirkegården, slik det er antydet i enkelte kilder. Det er usikkert kirken ikke er synlig i georadar dataene, men da gravplassen fortsatt var i bruk i mer enn 35 år etter rivningen er det sannsynlig at de fleste sporene av kirkens grunnmur er fjernet. Fraværet av strukturer på utsiden av kirkegården antyder imidlertid at kirken har stått innenfor kirkegårdsmuren. Inne på kirkegården er det registrert mer enn 120 anomalier tolket som eldre graver. Disse er synlige fra og med 0,8 m dybde og det er påvist gravlegginger ned til ca. 1,2-1,4 m dybde. Gravene ser ut til å være organisert i rekker og det er ikke observert forskjeller i gravenes orientering, organisering eller størrelse som kan si noe om fasetilhørighet eller alderIn September 2022 archaeologists from NIKU, department of Digital Archaeology, conducted an archaeological GPR prospection at the grounds of Grotle churchyard, situated in Bremanger municipality, Vestland county, Norway. The aim of the prospection was to find the location of the church building at Grotle that was demolished in 1865, as well as any other structures that could shed light on the historic use of the site. There GPR data showed no geophysical anomalies that could be interpreted as remains of a church. A slightly reflective area in the center of the churchyard may indicate its approximate location, but there were no visible remains of the building or foundation walls in the ground. The site was used as a burial site until 1901, and remains of the foundation walls have possibly been removed to make space for new graves. There were no indications of a church building outside the churchyard. The GPR prospection was, however, able to record more than 120 graves or grave-like anomalies inside the churchyard. The graves seemed to be organized in rows and were all east-west oriented. They were all recorded between 0,8-1,4 meters below surface.publishedVersio
