NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Alstahaug kirke, Alstahaug kommune, Nordland. Tilstandsregistrering av kunst og inventar, 2022
Som ledd i de nasjonale oppgavene tildelt fra Klima- og miljødepartementet gjennomfører NIKU i samarbeid med Riksantikvaren tilstandsregistrering av kunst og inventar i norske kirker årlig. I 2022 gikk turen til Helgelandskysten i Nordland. Det ble gjennomført en tilstandsregistrering av kunst og inventar i Alstahaug kirke i september, 2022. Altertavlen fra 1636, en bemalt kiste fra 1647 samt en disk i sølv ble vurdert til tilstandsgrad (TG) 2, mens resten av de registrerte gjenstandene var i god stand og fikk TG 1.
In collaboration with The Directorate for Cultural Heritage, NIKU carries out condition registration of art and furnishings in Norwegian churches annually. This is a part of the national tasks assigned by the Ministry of Climate and the Environment. In 2022, the trip went to the coastal area of Helgeland in Nordland County. A condition assessment of art, inventory and interior was carried out in Alstahaug church in September 2022. The altarpiece from 1636, a painted chest from 1647 and a silver platter were assessed and given the condition grade (TG) 2. The rest of the registered items were in good condition and got TG 1.publishedVersio
Educational Strategies in Cultural Landscapes. Are we complying with the Faro Convention?
The Faro Convention underlined the importance of educational initiatives related to heritage. This paper focuses on the educational dimension of landscape, as a means to better facilitate its social acceptance and hence its inclusion in planning and management processes. The relation between landscape education and social perception, through a few European examples will be analysed to ascertain whether the principles of the Convention are being complied with effectively. The authors introduce four case studies of heritage-related education carried out in three European countries (Spain, Norway and Italy). These case studies provide the possibility to coherently analyse a wide range of activities and initiatives occurring at various scales and levels: geographic, local and sectoral. In addition, they describe the pedagogical potential of cultural landscapes and cultural heritage, and highlight some of the educational strategies and measures currently used in this field.Educational Strategies in Cultural Landscapes. Are we complying with the Faro Convention?publishedVersio
FOU-PROSJEKTET "ARKEOLOGI I VEIEN?" SLUTTRAPPORT Bruk av geofysiske undersøkelsesmetoder ved arkeologisk registrering i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter
Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norsk institutt for kulturminneforskning startet i 2012 et forsknings- og utviklingsprosjekt som ved sin avslutning har pågått i hele 10 år. Prosjektet har omhandlet bruk av inngrepsfrie avanserte metoder for registrering av arkeologiske kulturminner i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter. Prosjektet «Arkeologi i veien?» (AiV-prosjektet) har hatt som formål å teste ut hvorvidt høyteknologiske fjernmålingsmetoder som geofysikk, LIDAR, samt satellittbilder og flyfoto kan supplere og eventuelt erstatte noen av de tradisjonelle arkeologiske metodene som brukes til registrering av kulturminner i forkant av større veiprosjekter, og på den måten begrense områder som skal sjaktes eller undersøkes på annen, konvensjonell måte. AiV-prosjektet har i perioden 2012–2020, med gode resultater, testet ut bruken av geofysiske undersøkelsesmetoder ved flere prosjekter i hele landet. Prosjektet fikk en videreføring gjennom VEMOP prosjektet (The Vestfold monitoring project. Environmental factors in minimal-invasive Cultural Heritage Management) i Vestfold- og Telemark fylke, og blir dermed ikke endelig sluttført før 2022.publishedVersio
TA 2020/19 Dronningens gate 24. Arkeologisk overvaking i samband med graving for utbetring av akutt kloakklekkasje, Dronningens gate 24, Trondheim
I samband med graving for utbetring av akutt kloakklekkasje i Dronningens gate 24, vart det gjennomført ei arkeologisk overvaking av gravearbeidet av ei grøft på tomta. Det vart påvist intakte, automatisk freda kulturlag ca. 1,2-1,5 under overflata, i ca. 0,15-0,5 m tjukkelse. Det gravde tomtearealet utgjorde ca. 5 x 5 meter, og det var grave ned til ca. 2,5 meter djupne. Prøveresultata viser aktivitet tidlegast frå yngre steinalder og fram til sein mellomaldersk periode.publishedVersio
Herøy kirke, Herøy kommune, Nordland. Tilstandsregistrering av kunst og inventar, 2022
Som ledd i de nasjonale oppgavene tildelt fra Klima- og miljødepartementet gjennomfører NIKU i samarbeid med Riksantikvaren tilstandsregistrering av kunst og inventar i norske kirker årlig. I 2022 gikk turen til Helgelandskysten i Nordland. Det ble gjennomført en tilstandsregistrering av kunst og inventar i Herøy kirke i september 2022. En altertavle datert til 1674, en lysekrone i 2 etasjer med til sammen 16 lysarmer og en disk fikk tilstandsgrad (TG) 2, resten av de registrerte gjenstandene var i god stand og fikk TG 1.
In collaboration with The Directorate for Cultural Heritage, NIKU carries out condition registration of art and furnishings in Norwegian churches annually. This is a part of the national tasks assigned by the Ministry of Climate and the Environment. In 2022, the trip went to the coastal area of Helgeland in Nordland County. A condition assessment of art, inventory and interior was carried out in Herøy church in September 2022. The altar piece from 1674, a two-levelled chandelier and a silver platter were assessed and given the condition grade (TG) 2. The rest of the registered items were in good condition and got TG 1.publishedVersio
Georadarundersøkelse av Bru kirkegård og steinsirkelen på Svanøy. Svanøy, Kinn kommune, Vestland fylke.
NIKU gjennomførte i mai 2022 en georadarundersøkelse ved Bru kirkegård på Svanøy i Kinn kommune i Vestland fylkeskommune. Kirkestedet skal ha eksistert fra middelalderen med først i form av en stavkirke frem til første halvdel av 1600, for så å bli erstattet av en korsformet kirke frem til 1872. Da ble kirkestedet flyttet til fastlandet. Ved hjelp av georadar har et mulig fundament til en av kirkene blitt påvist, i tilegg har det også vært mulig å påvise eldre graver på kirkegården. Denne rapporten beskriver arbeidet som ble gjennomført i felt, utstyret som ble benyttet, resultatene fra undersøkelsen, og inneholder også en diskusjon rundt tolkningene av de geofysiske datasettenepublishedVersio
Bevaring av takmaleri fra 1928. Forprosjekt del 2. Blaker gravkapell, Lillestrøm kommune.
Blaker gravkapell er vurdert å ha høy kulturhistorisk, arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Taket i gravkapellet er malt i 1928, sannsynligvis av Domenico Erdmann. Maleriet har mange skader bestående av av- og oppskallende maling jevnt fordelt over hele maleriets flate. I juni 2021 utførte NIKU et for- prosjekt der en rekke forskjellige konsolideringsmidler og -metoder ble utprøvd (NIKU Oppdragsrapport 79/2021). Det ble satt opp i underkant av 30 testfelt med et utvalg av konsolideringsmidler for å se på materialenes egnethet for behandling av takmaleriet i Blaker gravkapell. Foreliggende rapport tar for seg vurderingen av test-feltene fra 2021 og legger opp til et videre løp mot en mulig behandlingsmetode. Det rapporteres også for utført bindemiddelanalyser i etterkant av prosjektet i 2021, og ser på utviklingen av inneklima i gravkapellet i perioden juli 2021-oktober 2022.publishedVersio
«Store Frydenbø» Frydenbølien 13, Bergen. Fargeundersøkelse av eksteriør.
På oppdrag av eierne av Frydenbølien 13 i Bergen har NIKU gjennomført en fargeundersøkelse av eksteriør og deler av glassverandaens interiør. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge og dokumentere husets fargesetting fra oppføringen til i dag. Oppdraget er utført av konservator NKF-N Hulda Blix. Arkivundersøkelser er gjort av dr. ing., sivilarkitekt MNAL Lars Jacob Hvinden-Haug. Takelementer og veggpanel har hatt samme farge i alle perioder: hvit eller brukket hvit. Dette gjelder også hjørnebordene, profilert etasjeskiller og vannbord. Vinduene (både gerikt, karm og rammer) har også hovedsakelig hatt samme farge som resten av bygningen. Den pussede grunnmuren har opprinnelig vært malt med kalkmaling. Etter dette er den malt mørk i flere perioder, deretter lys og nå grå. Farger på både grunnmuren og den pussede gerikten har ikke vært mulig å knytte sikkert til spesifikke perioder. De udaterte lagene er i mørke nyanser. Kjellerdøren har blitt malt flere ganger enn resten av huset. Fargen på døren har derfor variert samtidig som farge på panel og vinduer har vært den samme. Alle lagene har derfor ikke blitt knyttet til spesifikke perioder. De udaterte lagene er i mørke nyanser. Glassverandaen har vært malt som veggpanelet i alle perioder. I de to første periodene var det sort, sjablongmalt dekor i feltene over de store vinduene. Dette har vært en illusjon av løvsagornamentikk, tilsvarende den i mønet på glassverandaen. I de to første periodene er det også malt med en mørkere gråblå på detaljer på glassverandaen. Den mørke nyansen er malt på avfasing på de skråstilte bjelkene rundt løvsagornamentene, på oversiden av og på den avrundede tverrgående bjelken, på halvstaffprofilen, på halvstaffprofilen mellom konsollene, på oversiden av konsollene og på nedre, avrundede del av konsollene. Fremhevingen er ikke funnet på tilsvarende konsoller og avfasinger lenger ned på glassverandaens eksteriør. Dette bør undersøkes ytterligere hvis fargesettingen skal tilbakeføres. Den mørke nyansen er også funnet på vindusgeriktene til de store vinduene i begge etasjer, hvor den mørke nyansen er malt på øvre avfasing og oversiden av de buede geriktene. Resultatet er fremstilt i periodeskjema.publishedVersio
Kartlegging av middelalderske kirkesteder i Norge med Georadar: Resultater fra Furulund, Hylestad og Habbarstad kirkesteder
I Norge er det registrert flere hundre nedlagte kirkesteder fra middelalderen, der en betydelig andel mangler sikker stedfesting. Kirkestedene, som befinner seg over hele landet, ligger ofte i områder som i dag benyttes til andre formål, som åker, beitemark eller boligområder. Ettersom mange av lokalitetene ikke er identifisert eller avgrenset, står kildematerialet imidlertid i fare for å bli skadet, ødelagt eller fjernet som følge av moderne inngrep, erosjon eller andre naturskader. I denne artikkelen vil vi presentere resultatene fra tre georadarundersøkelser utført på de nedlagte kirkestedene Habbarstad, Furulund og Hylestad. Ut fra disse eksemplene vil vi diskutere hvordan metoden kan benyttes som verktøy for å påvise og kartlegge middelalderske kirkesteder, og ikke minst hvordan metoden kan ha relevans for forvaltningen av slike kulturminner.Kartlegging av middelalderske kirkesteder i Norge med Georadar: Resultater fra Furulund, Hylestad og Habbarstad kirkestederpublishedVersio
Cancel Culture in the Middle Ages: Projecting and Negating Minds in Old Norse Literature
The aim of this article is to explore how non-Christian deities are described, in comparison to the Christian God, in three Old Norse texts, belonging to different genres: Heimskringla, Barlaams saga og Jósafats, Elíss saga ok Rosamundu. These texts describe the pantheons of the Nordic cultures, the Babylonians, the Greeks, the Egyptians, and the Saracens. The main question that I discuss is whether these texts may be seen as transmitting useful knowledge and information about these religions and pantheons to their Nordic audiences or whether they are meant to mainly serve the mandate of their Christian authors. I interpret my results by deploying cognitive literary theory and the concept of mentalization. To conclude, I discuss whether the way non-Christian deities are described may be seen as a mental guide for Old Norse readers to practise mentalization according to the Christian empathetic scripts, in order to reach a deeper cognitive and religious conviction and thus strengthen their Christian identities and communities during the times of the Crusades.publishedVersio