NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
A Cultural Landscape Emerges: Analyzing the Evolution of Two Historic North Pole Expedition Bases in Virgohamna, Svalbard, from Trash to a Protected Cultural Heritage Site
Get PDFpublishedVersio
Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Bispegata med Oslo Torg. Funn av graver, bebyggelsesspor, gater og bryggefundamenter
No full textUtgravningen bestått av flere sjakter langs Bispegata, fra Kong Håkon 5.s gate i vest til St. Halvards gate og Dyvekes bru i øst med deler av Oslo gate (NIKU prosjektnummer 1021443). I tillegg var det flere områder som måtte undersøkes i løpet av prosjektet på grunn av utvidelser og omprosjektering (NIKU-prosjektnummer: 1021820, 1022026, 1021606, 1021928, 1021637, 1022034). Disse områdene lå innenfor og noen ganger rett utenfor kanten av reguleringsplanområdet. Det ble funnet spor av ulike aktiviteter fra 800-tallet frem til moderne tid. Lengst vest ble det funnet spor etter bolverk i flere faser datert til 12–1500-tallet og knyttet til havneområdet (prosjekt no. 1021443, 1022026,1021820, 1021637). Bolverket var fundamentering for sjøboder og en del av en utstikker som var en fortsettelse av Bispeallmenningen med tidligste datering: 1290-tallet. Etter en periode av landheving/havregresjon var det ny land tilgjengelig langs strandlinjen. Tykt jordlag ble plassert over dette gjennomvåt jord som skapet et tørr bygnings flater for hus og gater. Et slik gatedekk, datert til mellom 1256 og 1290 gikk vinkelrett på Bispeallmenningen (prosjektnummer 1021606). Gaten var knyttet til en fase av trebygninger funnet tidligere i Follobaneprosjektet (NIKU-prosjektnummer 1020440). Borehullene ble plassert i hele vestlige tredjedel av tiltaksområdet. Det ble funnet kulturlag i borehullene, men de var vanskelige å tolke. To borehuller som lå lengst vestover, inneholdte et tykt lag som var datert til før-1290. Dette område var under dypvann på denne tiden, noe som kan indikere at laget representere et forsøk at landvinning eller fundamentering for utstikkeren datert til 1290. Flere sjakter ble gravd i hele det vestlige området i forkant til kapping av pelehoder. Undersøkelse i dette området ble oppbygget på 1500- tallet i forbindelse med landvinning. Det ble også oppdaget at det var mye mer middelalderske kulturlag på sørsiden av Bispeallmenningen enn på nordsiden. Grunnen til dette var trolig at tomten på nordsiden av allmenningen var en del av biskopens eiendom som ble ikke brukt av den generelle befolkningen, mens sørsiden av Bispeallmenningen var byens bosettingskjerne. Ved Oslo torg ble det funnet spor etter en tofaset steinbygning (SA5000) som ble datert til sen 1300-tallet. Denne lå i et område som var tidligere antatt å ha vært et åpent område hvor middelalder torget lå. Bygningens beliggenhet betydde at det var ikke en åpen plass her på denne tiden, og dermed at det var usannsynlig at torget lå her. I tillegg viser georadarresultater at Bispeallmenningen gikk mellom nordsiden av bygningen og Bispeborgen og ikke utvidet seg til et torg. To små sjakter ble gravd rundt krysset, som inneholdt kulturlag fra pre- og proto-urban faser. Dette passer med tidligere funn i nærområde og kan foreslå at det lå en gård i dette område før byens etablering. Flest av de andre små sjakter som lå rundt ‘torget’ inneholdte spor av bygninger og kulturlag datert til middelalderen. En sjakt som skilt seg ut fra det andre lå i et område som var antatt ligger i det sørvestlige hjørnet av Hallvardskirkegården. Sjakten inneholdte en massegrav med tre skjeletter. Analysen av skjelettene vist at alle tre individer var menn. To var mellom 17 og 25 år og den siste mellom 45 og 60 år. Skjelettene hadde flere krigsskader, og kroppene viste tegn til at de hadde vært kastet eller rullet ned i graven. Individene døde sannsynligvis en gang etter 1130 - og ikke senere enn 1161. Spor etter et gatedekk ble funnet i en sjakt mellom utgravningsområdet til en tidligere fase av Follobaneprosjektet (F03 Arkeologigropa, NIKU-prosjektnummer 15621128)The excavation consisted of several trenches in Bispegata, from Kong Håkon 5.s gate in the west to St. Halvard’s gate and Dyvekes bridge in the east with parts of Oslo gate (NIKU project number 1021443). In addition, there were several projects which arose due to unforeseen problems or changes in the plan (NIKU project numbers: 1021820, 1022026, 1021606, 1021928, 1021637, 1022034). These areas were located inside and sometimes just outside the edge of the regulation plan area. Traces of medieval activity dating from the 12th century to the modern period were found. Several phases of the town’s wooden harbour, dating to the 13th–16th centuries. were discovered in the west end of Bispegata (project no. 1021443, 1022026,1021820, 1021637). The wooden harbour construction were foundations for a pier which extended Bispeallmenningen out into deep water, together with various associated storage buildings. The earliest foundations were dated to 1290. Evidence for land reclamation was found further to the east. These areas, which had previously been underwater were reclaimed after the sea receded. Refuse deposits were laid over the partially damp areas and buildings constructed in the area. One such wooden street which ran perpendicular to Bispeallmenningen, was dated to between 1256 and 1290 (project: 1021606). and relates to buildings found earlier in the Follo Line project (project no. 1020440). Boreholes were drilled in the entire western third of the project area. The layers found in these boreholes were difficult to interpret, however two boreholes which lay furthest to the west revealed some important informationpublishedVersio
TA 2022/15 Jomfrugata 3, Trondheim. Avklarende forundersøkelse og prøvegraving i bakgården.
Get PDFForundersøkelsene i bakgården påviste tilstedeværelse av intakte stratifiserte kulturlag på tiltaksområdet. Disse hadde en samlet tykkelse over undergrunn (elvesand) på ca. 1,50 m (Hull 1). De besto av omfattende påførte/omrørte rivingsmasser som lå over eldre avsetninger som har karakter av etterreformatoriske bakgårdsavsetninger tilknyttet bosetning her fra 1600-tallet av. Enkelte kan være fyllmasser i avfallsgrop og/eller kjeller (Hull 2 og 3). Dyrkingslaget som er påvist andre steder i nærområdet ble påvist i en tykkelse av ca. 0,30 m i bunnen av Hull 1. Dette var det eneste fredete kulturlag som ble påvist på stedet.publishedVersio
SIKRINGSTILTAK PÅ MJØSKASTELLET: Steinsholmen, Ringsaker kommune, Innlandet
Get PDFPå Steinsholmen i Ringsaker kommune, Innlandet fylke, står ruinen etter Mjøskastellet (ID: 91719-1). Levningen viser restene etter et stort tårn som har inngått i et borganlegg, trolig bygget i siste halvdel av 1200-tallet. Ruinen ble delvis gravd ut av Peter Andreas Blix i 1896, men lite er gjort med ruinen siden den gang, og følgelig har den uvanlig høy grad av autentisitet. Ruinen er preget av forfall, og partier står i fare for å rase ut. Ettersom Innlandet fylkeskommune ønsker sikringstiltak og kommende istandsettelse, var det behov for å fjerne løsmasser fra toppen av ruinens sørøstre hjørne, samt opprenskning i det samme ytre hjørnet hvor det er et mursår. Feltarbeidet ble gjennomført av arkeologene Regin Meyer og Line Hovd (NIKU\Oslo) på oppdrag for Innlandet fylkeskommune. På murkrone og i mursår kom man inn til ruinens murkjerne hvor opprinnelig kalkmørtel viste seg å være svært oppløst. Steinene i kjernen hviler relativt bra på hverandre. Det ble også rensket frem murskall som gir holdepunkter for ytre og indre hjørne. Det ytre østre murskallet er særlig utsatt for utrasing, mens det ytre søndre murskallet går inn i en jordrampe hvor bevaringsgraden er uviss. Selve spissen på det ytre murte hjørnet ligger trolig like under bakkeoverflaten. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under feltarbeidet.SIKRINGSTILTAK PÅ MJØSKASTELLETpublishedVersio
G-fløyen på Marienlyst
Get PDFG-fløyen ble oppført i perioden 1981-83, etter tegninger av arkitekt Jan Bauck, som et ledd i NRKs stadige behov for bygningsmessige utvidelser. Bygningen skriver seg inn i både virksomhetshistorien og den kontinuitet som knyttes til arkitekten(e) bak utformingen av NRKs anlegg. Utover bygningens åpenbare kobling til NRKs virksomhetshistorie vurderes de mest karakteristiske kvalitetene ved G-fløyen å være den sinnrike tilpasning som er gjort til terreng og situasjon. Trapperommene skiller seg ut som estetisk element. De er lagt til tre punkter langs hovedkorridoren; et på midten og et i hver ende. Trapperommene er lagt utenpå bygningen og utført som spiraltrapper, tidsmessig gestaltet med vegger av glassbyggestein.The so-called G-wing was erected in 1981-83, drawn by architect Jan Bauck, as part of the Norwegian broadcast institutions (NRK) ongoing expansion and space requirement. The building adds to the business history and the continuity of the architect’s engagement in the layout of NRK’s facilities. The link to NRK’s activity is the building’s primary characteristics in addition to its adaptations to the terrain and situation. The externally located staircases stand out as significant aesthetic elements.publishedVersio
NIKU Rapport 171. TA 2022/21 Arkeologisk overvåking i forbindelse med forlengelse av skifermuren på Skansen, Tromsø kommune.
Get PDFI forbindelse med forlengelse av skifermuren og etablering av tre informasjonsskilt rundt det middelalderske forsvarsanlegget på Skansen i Tromsø, har NIKU gjennomført arkeologisk overvåkning av gravearbeid. Gravearbeidet var i konflikt med det automatisk fredete kulturmiljøet 84156-3 Skansen / Indre havn. Tiltaket var en del av Riksantikvarens rettevedtak om utbedring av tidligere skader på Skansen. Overvåkningsarbeidet ble gjennomført av arkeolog Lise Loktu i perioden 18.10.22-19.10.2022, og 18.11.2022. Det ble ikke påvist kulturlagsspor fra middelalderen under gravearbeidet. Det ble heller ikke påvist andre automatisk fredete kulturminner. Massene i grøftetraséen var i all hovedsak omrotet og preget av gravearbeider i historisk og moderne tid. Massene bestod stort sett av mørk organisk jord med linser av lys sand og grus, iblandet funn av plast, jern, teglstein, glass o.l. fra moderne tid. Det ble påvist en rekke kabler som krysset grøften, også eldre kabler som ikke var avmerket under kabelpåvisning. I den sørøstlige delen av grøftetraséen, like ved hovedinngangen, ble det påvist mulige rester av et kulturlag. Funn av grønt glass i laget tyder på at det kan stamme fra 1700-1800-tallet. Prosjektet er registrert i Askeladden, Id 536, med kartfesting av grøftetraséen og de tre informasjonsskiltene.publishedVersio
Påvisningsundersøkelse av menneskelige levninger i brønn på det middelalderske borganlegget Sverresborg i Trondheim TA 2014/21. Sverresborg borgruin, Trondheim kommune, Trøndelag
Get PDFUndersøkelsen av brønnen på Sverresborg har hatt til hensikt å gjenfinne skjelettet som først ble påtruffet i forbindelse med undersøkelser 1938, og sikre de menneskelige levninger dersom materialet gjenstod. Skjelettet ble påvist ved undersøkelsen i 2014 og beinene ble vurdert til å være i god tilstand. Kun en begrenset del av levningene kunne avdekkes på grunn av store mengder stein som lå over skjelettet og der mesteparten må ha blitt deponert i brønnforsenkningen etter 1938. Bekken, halebein, ribbebein samt rygghvirvler fra nedre halvdel ble tatt om hånd. Av de beinelementer som kunne tas opp etter dokumentasjon i felt ble de som kunne benyttes for alders- og kjønnsbestemmelse prioritert. Det fantes ikke spor av skjelettets venstre arm og skulderblad som burde ha vært synlige innenfor den del av skjelettet som ble eksponert. Det anses som sannsynlig at armbein og skulderblad ble fjernet i forbindelsen med undersøkelsen i 1938, uten at dette kan bekreftes. Gravetekniske utfordringer knyttet til det vanskelig tilgjengelige området, gjør at vi ikke kan si om hodeskallen finnes, og om den i tilfelle ligger i riktig anatomisk posisjon eller ikke. Et ansiktsbein ble imidlertid funnet ved såldning. Beinprøve for absolutt datering, 14C ble tatt fra et av ribbebein, ga resultat AD 1020 -1165 og dateringen kalibrert etter marin reservoar til AD 1154 - 1285. Andre deler av skjelettet som var synlige, men vanskelig tilgjengelige, ble liggende urørte og ble tildekket med duk. De gjenværende deler av skjelettet vil bli liggende i vann da brønnforsenkingen har et jevnt tilsig av vann.Påvisningsundersøkelse av menneskelige levninger i brønn på det middelalderske borganlegget Sverresborg i Trondheim TA 2014/21. Sverresborg borgruin, Trondheim kommune, TrøndelagpublishedVersio
