Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Håndbok i studiegrupper om vold
Get PDFPsykolog Per Isdal har i samarbeid med Ila fengsel-, forvarings- og sikringsanstalt utviklet en ny metode for påvirkningsarbeid i forhold til innsatte og friomsorgsklienter med voldsproblematikk. Denne håndboken i studiegrupper om vold tar utgangspunkt i Håndbok for samtalegrupper for voldsdømte (Isdal & Dammann 2003) og er også en videreføring av denne metodikken. Målet med denne kursbaserte nye håndboken er at tilsatte i kriminalomsorgen som både tidligere har drevet samtalegrupper etter ATV-modellen og har gjennomgått spesialutdanning for samtalegruppeledere, kan igangsette en studiegruppe i vold. I samarbeid med Baar Bias Dammen, Kjersti Bergerud og Halvor Killingstad.The first part of this manual gives a description of form, contents, objective, method and theoretical superstructure. The second part gives a concrete description of the contents of the different group meetings.
The manual presupposes familiarity with the books
Meningen med volden (Isdal 2000) and Håndbok i samtalegrupper for voldsdømte (Isdal & Dammann 2003).
The ATV-model of treatment has four leading principals, which are realized in the 13 topics of the study-groups:
1. Focus on violence
2. Focus on responsibility
3. Focus on coherence
4. Focus on effect and consequence
The study-groups are a furthering of the conversation-groups – ideally a step II for participants who have already followed a conversation group.
The study-group can give new motivation to those who like and are suited for groups of the ATV-type. The observance of professional secrecy is the same for both groups.
The short version of the study-group constitutes 15-18 group meetings, the long version 30-35 meetings. The size of the group can vary from 3-10 participants - the ideal being 4-5.
The study-group follows a defined plan of progress throughout the 13 topics, which build on each other. For this reason, the groups should be closed.
Conversation against violence is the principal idea behind both the conversation-groups and the study-groups – at ATV we consider ability to express thoughts and feelings in words as the most important alternative to violence. The objective of the study-group is for the participants to gain a larger understanding of violence, both as a
phenomenon of society and in their own lives, through a structured process. Hence, the study-groups does not direct change of behavior, but are instead directed towards conditions we think might have an impact on violent behavior. The study-groups are part of the empowerment tradition, and behind this lies a belief in that everybody can change if they have the knowledge, skills and motivation necessary to make different choices.
The method in use is psycho-educative – awareness through education - and focuses directly on the area of problems, in this case violence (except for violence comprised by the law of sexual crime, although exceptions are made). The approach is based on the view that violence to a large degree is a problem of attitude and awareness.
The study-group is to be lead by two group-leaders, who have a double function: as teachers they are to create a pedagogical process, and as leaders they are responsible for contact with the establishment as well as registration and reporting. The group leaders are to work together as a team. It is also a central point that the group-leaders are able to receive the participant’s stories in a non-judgmental, understanding, warm, listening and supportive manner.
It is a presupposition that the participants master the Norwegian language well, and it is necessary to know that the participants are able to follow the whole process. It is not desirable with participants only partaking a few times, or participants who partake on an irregular basis.
Timing is essential. When a successful therapy with inmates is finished many years in advance of release, the remaining time of the serving might destroy the effect of the treatment. Treatment should ideally continue for a period after release. Choice of room signals how important the establishment considers the study-group to be. The group should meet in a suitable room where the participants can talk undisturbed. It is not recommended to use classrooms
Evaluering av sammenheng mellom tiltak
Get PDF”Det er behov for evaluering av hvordan ulike tiltak virker sammen (ikke bare evaluering av enkelttiltak) og kan utfylle hverandre for eksempel programmer, kontaktbetjent, planarbeid, arbeidsdrift, forvaltningssamarbeid. KSF ber KRUS om en vurdering/anbefaling av tiltak som bør sees i
sammenheng for en mer helhetlig tilnærming til de innsatte KSF ber også KRUS vurdere behov for nye tilbud og eventuelle juridiske eller kompetansemessige hinder i systemet som gjør det vanskelig med en slik tilnærming. Innsattes utbytte av konkrete opplegg fra forvaltningssamarbeidspartnere
under soningen og i forbindelse med løslatelse bør inngå”
TOG
Get PDFDette sammendraget er en oppsummering av en omfattende sluttrapport med navnet Tiltak
overfor gjengangere (TOG), en oppsummerende prosessevaluering og et forarbeid og ansatser
til senere studier (Hammerlin & Nesvik 2004/2005), heretter omtalt som Sluttrapporten.
Sammendraget tar sikte på å gi en forenklet oversikt over tiltaket og evalueringen av dette.
Evalueringen følger mandatets tilrettelegging, og er særlig opptatt av rehabiliterings- og
integreringsprosessen for den gruppa som kalles ’gjengangere’, men den studerer også de nye
samvirkerelasjonene og arbeidsmåtene mellom TOG-konsulentene (friomsorgsarbeidere og
betjenter) som er prøvd ut i tiltaket. I tillegg har evalueringen tatt for seg samarbeidet mellom
konsulentene, innsatte (heretter kalt TOG-deltakerne) og diverse samarbeidspartnere. Vi gir en
kortfattet presentasjon av tiltaket og evalueringens metodiske tilrettelegging, samt begrunnelse
for denne. Dernest gis det en presentasjon av fangegruppa som har vært deltakere i TOG. Her
vil vi kort beskrive deres straffe- og kriminalitetsbilde i tillegg til å fokusere på aktuelle
problemområder og levekårsbetingelser. I den forbindelse viser vi også til andre undersøkelser.
Videre framsetter vi og kommenterer fangegruppas, samarbeidspartnernes og konsulentenes
innspill og vurderinger av TOG. Til slutt vil vi komme med noen sammenfattende kommentarer
Hassel fengsel 2004 : en brukerorientert undersøkelse av en virksomhetsteoretisk prakis
Get PDFThis report is based upon a follow-up examination of how life has turned out for the
sentenced after their release from the prison of Hassel. A similar examination has been
conducted earlier, in 1995, by the researchers at KRUS (The correctional service of Norway
staff academy) (Hammerlin & Kristoffersen 1998).
The prison of Hassel is a serving alternative with a low security level, where the targetgroup
is inmates who acknowledge that they have an intoxicant-problem. The prison can
accommodate 26 inmates all together, and is the only prison in Norway that has it’s
ideological rooting in activity theory.
In the spring of 2004, we contacted 47 of the inmates that served their sentences
during 2001 and 2002. 38 of the asked responded positively to the inquiry, and were interviewed
by telephone. The starting point of the interview-guide was what the respondents
themselves had experienced as most relevant during the serving, what they remembered
the most from their time at the prison of Hassel, and what they thought had been of
significance to them after the release.
In the interviews, weight was put on how life after the release had turned out with
regards to the use of intoxicants. Another important point was if they had been sentenced
or in custody for committing crime again after the release. We also asked them to put into
words how they experienced their own quality of life in regard to work, leisure-time, family
and friends.
The results of the examination show that 79% (30 persons) had changed their intoxicant-
habits after the stay at the prison of Hassel. As many as 73,7% (28 persons), had
neither been sentenced nor in custody after the release. The examination also provide a
foundation for claiming that the most important single factor in staying away from
intoxication and new criminal behaviour, is a steady job. Factors like civil status, living
conditions and network is of significance to how each single person evaluate the quality
of their life-situation. Several of the respondents expressed that they were lonely. A life
without intoxicants has brought them closer to their families, but they have had to give up
contact with former friends.
The results of the examination give us positive feed-back on the environmental work
we conduct, as well as a direction for the further professional development of the
prison.Denne rapporten bygger på en undersøkelse gjort ved Hassel fengsel om hvordan det har
gått med domfelte etter løslatelse fra fengselet. Det har tidligere vært gjort en lignende
undersøkelse ved fengselet, foretatt i 1995 av forskere ved KRUS (Hammerlin &
Kristoffersen 1998).
Hassel fengsel er et soningsalternativ med lavt sikkerhetsnivå der målgruppen er
innsatte som selv erkjenner å ha et rusproblem. Fengselet har 26 soningsplasser og er
det eneste fengselet i Norge som har sin ideologiske forankring i virksomhetsteorien.
Våren 2004 kontaktet vi 47 av dem som sonet dom ved fengselet i perioden 2001
og 2002. Av disse, var det 38 som svarte positivt på henvendelsen og ble intervjuet pr.
telefon. Intervjuguiden tok utgangspunkt i hva respondentene opplevde som mest
relevant under soningen, hva de husket best fra tiden ved Hassel fengsel og hva som
har fått betydning for dem i ettertid.
Det ble under intervjuet spesielt lagt vekt på hvordan livet etter løslatelsen hadde artet
seg med hensyn til bruk av rusmidler. Et annet viktig punkt var om de hadde begått
kriminelle handlinger de var dømt eller varetektsfengslet for. Vi ba dem også sette ord på
hvorledes de opplever sin egen livskvalitet i forhold til arbeid, fritid, familie og venner.
Resultatene fra undersøkelsen viste at i alt 79% (30 personer) hadde endret sine
rusvaner etter oppholdet ved Hassel fengsel. Hele 73,7% (28 personer) hadde ikke blitt
domfelt eller varetektsfengslet etter løslatelsen. Undersøkelsen gir også grunnlag for å
hevde at den viktigste enkeltfaktoren for å holde seg unna rus og ny kriminalitet, er fast
sysselsetting. Faktorer som sivil status, boforhold og nettverk har stor betydning for
hvorledes den enkelte vurderer kvaliteten på sin livssituasjon. Flere av respondentene gir
uttrykk for at de er ensomme. En rusfri tilværelse har knyttet dem nærmere familien,
men de har måttet gi opp kontakten med tidligere venner.
Resultatet fra undersøkelsen gir oss en positiv tilbakemelding på det miljøarbeidet vi
utøver. Samtidig gis det også retning for hva fengselet faglig bør utvikle videre
Lovlydighet: – et steg mot autonomi og sosialt ansvar
Get PDFI dette essayet viser Leiksett at kriminalomsorgen yter et viktig bidrag til opprettholdelsen av et sivilisert og trygt samfunn. Dens beskyttende og vernende funksjon kan fremheves og oppgraderes, og utbygges, endres eller nedbygges i takt med samfunnsutviklingen og i lys av hva forskning og ny viten forteller oss.
Essayet tar for seg ”innholdet i soningen”
Vold mot tilsatte i kriminalomsorgen 2004
Get PDFThis report treats violence against staff in the Norwegian Correctional Service during 2004,
and is a part of a larger and continuous knowledge- and experience giving work. The report
consists of four parts: preliminary considerations of relevance to the interpretation of the
findings; descriptive review of the 2004 status; the statistic description in light of selected,
relevant theoretical perspectives; and finally, a unifying and forward looking summary
