Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Tilbakefall til ny kriminalitet, med fokus på kriminalomsorgen : hva kan statistikken fortelle oss?
Get PDFHensikten med denne artikkelen er å gi en samlet og bearbeidet fremstilling av nyere statistikk om tilbakefallskriminalitet, belyst ved en større tilbakefallsundersøkelse og annen kriminalstatistikk, og med fokus på kriminalomsorgen. Noe av materialet er delvis publisert annet sted, om enn i en litt annen form. Artikkelen inneholder også en stor del egne bearbeidelser av særskilt innhentede tall som ikke tidligere har vært publisert
En artikkelsamling om noen sentrale emner i kriminalomsorgen
Get PDFRedaksjonen har bestått av Egil Larsen, KRUS og Arvid Berge, KRUS.
Denne boka og disse artiklene har vokst fram som et behov i grunnutdanningen på
KRUS etter at vi fikk ny straffegjennomføringslov, regionaliseringen av
kriminalomsorgen og nye (fag)strategier.
Det fantes en bok som tok opp deler av hva denne boka gjør, men med nye
forventninger og mye ny fagutvikling de siste årene, ble det nødvendig å belyse
fagområdene på nytt og i tillegg behandle flere fagområder.
Grunnutdanningen bruker mye litteratur som er generell innenfor ulike
fagtradisjoner og som anvendes i tilgrensende fagprofesjoner til
kriminalomsorgen, men behovet for å utvikle noe eget har vært presserende.
Rektor på Politihøgskolen, Sjøvold, uttrykte på et seminar om høgskoleutdanning
i kriminalomsorgen at det er helt avgjørende å utvikle egne lærebøker for å styrke
og videreutvikle egen fagprofesjon.
Med kravet fra KSF om å gi en fengselsbetjentutdanning på høyere nivå, må vi ha
fagtekster som faktisk omhandler vår fagprofesjon og som er bearbeidet i forhold
til anerkjent litteratur og forskning på fagfelt som angår kriminalomsorgen.
KRUS har de siste årene i samarbeid med KSF, utvidet litteraturlistene i
fengselsbetjentutdanningen fordi man har hatt ønske om å bringe utdanningen opp
på et høyere nivå og få belyst våre fagområder bedre. KRUS sin egen forskning
og forskningsrapporter er et viktig bidrag til dette og blir benyttet i utdanningen
av fengselsbetjenter og verksbetjenter.
Denne boka har på ingen måter ambisjon om å dekke alle områder innen
kriminalomsorgen. Noen vil kanskje savne artikler om et aktuelt område, for
eksempel ADHD. Vi vil da henvise til litteraturlistene som finnes i studieplanen
for grunnutdanningen. Likeledes presenteres kun SIK når det gjelder sikkerhet.
Boka har ingen egen artikkel om allmenn sikkerhet som vektlegger at
kriminalomsorgen og fengsel skal prioritere samfunnets sikkerhet, forebygge og
håndtere situasjoner der også tilsattes, innsattes og domfeltes trygghet er truet. Vi
henviser da til annen faglitteratur på området. Det samme kan vi si om
rusmiddelkunnskap.
Boka er heller ikke ment å være dekkende på de områdene som blir presentert.
Men ambisjonen er å belyse viktige fagområder slik at leserne får en inngang til
feltet som kan inspirere til mer fordypning, bl.a. ved å benytte tipsene som finnes i
litteraturlistene til artiklene.
Det er sikkert kjent for de fleste at på enkelte felt på vårt fagområde er det mindre
litteratur og forskning enn på andre fagområder. For eksempel er det et
overveldende litteraturtilfang innen psykologi og sosiologi, men langt mindre på
sikkerhet i institusjoner.
Noen vil sikkert også oppdage at det som presenteres ikke er et fasitsvar på
utfordringer, eller at synspunkter kan være et grunnlag for en ytterligere
fagdiskusjon. Det er imidlertid ikke noe annet enn det som framkommer i alle
fagtradisjoner og som er et viktig grunnlag for fagutvikling. Faglig uenighet basert
på forskning, metodevalg og teorivalg er noe man må leve med når
naturvitenskapen ikke er grunnlaget for praksis.
Vi har valgt å presentere svært ulike artikler; noen er korte, andre lange, noen er
kompliserte, noen inneholder momenter som er kritiske til sider ved
kriminalomsorgen, og andre støtter uforbeholdent opp om kriminalomsorgens
virksomhet og våre metodevalg. Dermed har vi også reflektert anerkjent nasjonal
og internasjonal forskning på de samme områdene
Menneskesyn og verdigrunnlag i Kriminalomsorgen
Get PDF”Det har ofte blitt sagt at samfunnet alltid har brukt straff, men man har aldri blitt enige
om hvorfor man straffer” (Andenæs, 1996 s. 9). For hva er egentlig begrunnelsen for å
straffe?
I tiltaksplanen ”Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen”,
utgitt av justis – og politidepartementet 2006, kan vi lese at samfunnets bruk av straff
har flere formål. Straffen skal motvirke samfunnsmessig uakseptable handlinger og
bidra til å opprettholde lovlydighet og en høy moralsk standard. Den skal tjene til
skrekk og advarsel og beskytte befolkningen mot nye lovbrudd. Dette kalles straffens
allmennpreventive formål. Straffen retter seg også mot den enkelte lovbryter, den skal
forhindre at den enkelte lovbryter begår nye lovbrudd (individualprevensjon)
På sporet av den profesjonelle fengselsbetjenten
Get PDFFengselsbetjenten
arbeider i spenningsfeltet mellom det å beskytte samfunnet og å legge til rette for at den
enkelte innsatte skal kunne leve kriminalitetsfritt etter endt straffegjennomføring. At
yrket er krevende er ingen overdrivelse. I dette kapitlet skal vi forsøke å tegne opp en
ramme rundt den profesjonelle fengselsbetjenten.
Vi skal først gå litt tilbake i tid; til 1937 da de første fengselsbetjentene fikk sin formelle
utdannelse. Derfra skal vi se litt på hva det vil si å legge teoretiske studier til et praktisk
yrke. Kan man ”lese seg til” profesjonalitet som fengselsbetjent? Videre skal vi se
hvordan fengselsbetjentyrket kan fanges inn av noen sentrale begreper fra
profesjonsforskningen. Til slutt et kort blikk på forholdet mellom ideal og praksis.
Hvorfor er ikke praksis i samsvar med idealet
Miljøarbeid i fengsel
Get PDFThe work group proposes to regard 'milieu therapy' as a superior and
structuring entity, and thus something more than a supplement to the already
existing measures: The personal officer arrangement and the program
activity, to mention but a few, have a professional platform of their own at
the same time as they are to have a base within an entirety of milieu therapy,
so that the different measures taken draw in the same direction. It is stressed
that everyone in the units are given insight into what milieu therapy is and
how it shapes the day-today work in prison.
Milieu therapy in prison presupposes fellowship on the ward. Furthermore,
milieu therapy rests upon two main pillars – mutually dependent on each
other:
1) Explicit and returning structure and 2) credible relations. These pillars
form a predictable and preservative atmosphere necessary in enabling prison
to serve as a place of personal development and change. Finally, this report drafts out proposals for educational arrangements and
educative materiel. The educative model and the materiel should be adapted
to the variety of work-tasks and positions in prison. The educative materiel
for leaders is recommended to contain theory of milieu therapy and
management, while for leaders with ward responsibility, introduction to
mentoring and pedagogic are important. For prison officers however, it is
vital that the educative materiel is mainly centred on methods for practical
arrangements of educating. Central themes will be: understanding change as
process, practical arrangements of the educative environment through the
use of fellowship and individual adjustments, introduction to systematic
models for work processes and communication
Kriminalomsorg - samfunnsmessig differensiering og fangesyn
Get PDFDenne artikkelen har som intensjon å stille noen spørsmål for refleksjon – basert på
historiske erfaringene som er gjort, men den omhandler også de moralske og etiske krav
som stilles til vår virksomhet.
Fengsel representerer en samfunnsmessig differensiering som sorterer mennesker grovt
sett i to grupper: ’De kriminelle’ og ’de ikke kriminelle’; de som må isoleres i en ufri
tilværelse og de som har sin frihet. Ved denne sosialpraktiske organiseringen får fengsel
en sterk symbolsk betydning: Som institusjon markerer den ideelt sett et skille mellom
de lovlydige og de ikke-lovlydige, mellom moralsk anstendighet og moralsk
uanstendighet
Betjentrollen og straffegjennomføringsloven
Get PDFStraffegjennomføringsloven gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har
ansvaret for, dvs. fengsel, forvaring og samfunnsstraff. Den omfatter også
varetektsfengsling og gjennomføring av andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i
lov, for eksempel utledningsloven eller utleveringsloven.
Som fengselsbetjent er det viktig å kjenne til de bestemmelsene som omhandler innsatte
i fengslene. I forbindelse med kontaktbetjentarbeid, framtidsplanlegging og annen
veiledning av innsatte, må man blant annet beherske vilkårene for å innvilge
fremstilling, permisjon og overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller andre
gjennomføringsformer. Det er også viktig å vite hvor langt man kan gå i forhold til
kontroll av innsatte. I dette kapittelet skal jeg konsentrere meg om
overordnede bestemmelser og prinsipper i loven, som gir føringer for hvordan vi skal
behandle innsatte under straffegjennomføringen, og som er styrende for hvordan vi
tolker de øvrige bestemmelsene i loven
Vold mot tilsatte i kriminalomsorgen 2005
Get PDFDenne rapporten omhandler forskjellige former for vold - herunder trusselformer - mot
tilsatte i kriminalomsorgen i 2005. Den er en oppfølging og videreføring av tilsvarende rapport
fra 2004 (Hammerlin & Strand 2005). Rapportens deskriptive hoveddel har i hovedsak seks
deler. Disse er (1) hovedresultater, som tar for seg voldsutviklingen i kriminalomsorgen over
tid, (2) opplysninger om ofrene, (3) beskrivelser av voldshendelsene, (4) tid og sted for
hendelsene, (5) opplysninger om gjerningspersonene og (6) informasjon om arbeidet etter
hendelsene. I tillegg har rapporten en analytisk del som søker å se funnene i sammenheng med
tidligere studier og ulike teoretiske perspektiver.
Registreringsskjemaet som er utgangspunktet for rapporten, er basert på et grundig
empirisk, teoretisk og metodisk forarbeid som har strukket seg over flere år. Dette arbeidet
fortsetter – arbeidet mot vold mot tilsatte i kriminalomsorgen må være dynamisk og fleksibelt
for å speile en mangfoldig hverdag.
Rapporten avspeiler selvrapportering og offerets innrapporterte voldsopplevelse. Den
selvrapporteringsstrategien som er valgt gir ikke et fullstendig bilde av all den faktisk
forekommende volden mot tilsatte i 2005. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis en svakhet,
men muligvis også en styrke, ettersom rapporten kan leses som en beskrivelse av de hendelsene
som tilsatte i kriminalomsorgen i 2005 selv har erfart som vold. Vi vil informere om at vi i 2007
vil studere mørketallene grundigere ved egne metoder. For flere metodiske drøftelser av
selvrapporteringens muligheter og begrensninger, henviser vi til 2004-rapporten (Hammerlin &
Strand 2005)
Sikkerhet i Kriminalomsorgen: et program for utvikling av sikkerhetskulturen i Kriminalomsorgen
Get PDFMåler er å bedre sikkerheten i kriminalomsorgen ved blant annet å utvikle en felles
sikkerhetskultur ved å fokusere på holdninger og atferd som kan ha betydning for
sikkerheten. Videre ved å øke de tilsattes bevissthet i den daglige tjenesten med
henblikk på å forebygge situasjoner som truer samfunnets, innsattes og ansattes
trygghet