Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Hvordan forstå og møte konflikter i fengselshverdagen
Get PDFFengselssystemet er – med sine mange interessentgrupper – en arena hvor man kan
forvente en rekke interessemotsetninger. Avstanden er stor mellom de ulike nivåene,
samtidig som den viktigste interessent gruppen er brakt inn i systemet mot sin vilje.
Konflikter i fengselshverdagen kan tenkes å utspille seg på ulike nivåer. Eksempelvis
kan det finnes konflikter mellom politiske myndigheter og de ulike regionene, mellom
regionene og det enkelte fengsel eller friomsorgskontor, mellom ulike ledernivåer,
mellom ledelsen og betjenter, mellom stab og linje, betjenter i mellom og sist men ikke
minst mellom betjenter og innsatte. Dette kapittelet vil først og fremst handle om
konflikter på de to siste nivåene.
Betjenten spiller en betydelig rolle i å håndtere konflikter på dette sistnevnte nivået.
Som Ragnar Kristoffersen (1986) uttrykker det i sin hovedoppgave, så bidrar den
erfarne fengselsbetjenten utvilsomt sitt til å sørge for at fengselet framstår som relativt
konfliktfritt. Han mener dette handler om en balansekunst hvor betjenten opererer ”uten
andre hjelpemidler enn et nøkkelknippe, en telefon og en improvisert kombinasjon av
mellommenneskelige virkemidler som livet i fengselet har lært ham” (s. 83). Denne
artikkelen skal handle om de psykologiske og relasjonelle sidene ved konflikter, og vil
forhåpentligvis bidra til innsikt i slike mellommenneskelige virkemidler i møte med
konflikter
Motiverende samtale (MI) - innovasjon av en samtaleform
Get PDFMotiverende Samtale, eller Motivational Interviewing (MI) som er den internasjonale
betegnelsen, har som mål å motivere klienter og innsatte til viljestyrt endring. Mange
mennesker lever godt med sine uvaner, sin livsstil, sine problemer eller
uhensiktsmessige atferd, selv om nærmeste familie, omgangskrets, hjelpeapparat eller
kriminalomsorg kan være bekymret og mene at vedkommende bør endre seg. MI kan
være et hjelpemiddel til å legge til rette for at vedkommende kan begynne å reflektere
over sin situasjon og til selv å ta ansvar for endring av uhensiktsmessig atferd.
Med bruk av denne metodikken i kriminalomsorgen har vi et konkret hjelpemiddel til å
realisere målsettingen om å få innsatte og klienter til selv å ta aktivt ansvar for sitt eget
liv og legge til rette for at de kan redusere sitt kriminelle atferdsmønster. Gjennom å
lære MI til betjenter, friomsorgsarbeidere og andre som er i daglig kontakt med innsatte,
kan vi øke klientenes aktive medvirkning i samtaler og i endringsarbeid. Kontakten
mellom hjelpere og klienter vil ha klientens opplevelser og tanker som utgangspunkt, og
vi vil dermed i størst mulig grad unngå at medarbeiderne ligger et hestehode foran
og/eller finner løsninger for de innsatte/klientene
Kartleggingsverktøy
Get PDFDersom man skal prøve å påvirke bestemte personer til å forandre sin atferd, kan det
hende at man har ulike tiltak til rådighet. Dette gjelder spesielt der det skjer under mer
eller mindre strukturerte, organiserte forhold. Institusjoner eller organisasjoner som har
en slik form for forandring som målsetting jobber oftest ikke ut ifra et tilfeldig
handlingsmønster, men har etter hvert fått orden på de metodene som de bruker til å
oppnå målene sine. Tenk for eksempel på skolevesenet eller sykehus, eller psykiatri,
rusbehandling og kriminalomsorg.
Når man jobber med mennesker skal man være klar over at det dreier seg om individer
som hver for seg kan ha sin helt egen problematikk, en problematikk som krever et
bestemt tiltak eller en kombinasjon av tiltak. Noe nytter for noen, men overhodet ikke
for andre, selv om type problematikk ligner. Derfor er det viktig at man må være i stand
til å kartlegge problematikken på en slik måte at det kommer frem hvilket tiltak som
passer best til den enkelte. Hva er det som virker for hvem og hvordan skal det slås fast?
På samme måten kan en kartlegging av personens problemer føre til utvikling eller
iverksettelse av nye tiltak eller tilnærminger. Gjentatte kartlegginger kan dessuten gi
verdifulle tilbakemeldinger om (ikke-)effektene av disse tiltak.
Mange fagområder bruker derfor kartleggingsverktøy. I kriminalomsorgen er disse også
vært brukt i lang tid, men med lite uniformitet – noe som kan skape en viss form for
rettsulikhet for de innsatte og domfelte. . Derfor ble det bestemt at det skal tas i bruk ett
system, som etter hvert skal fungere som kartleggingsverktøy for alle som kommer i
kontakt med kriminalomsorgen. Denne artikkelen beskriver hvilket grunnlag verktøyet
er basert på. Bruken av et kartleggingsverktøy som er basert på forskningsresultater og som blir
gjennomført på samme grunnlaget og på samme måte overalt i landet, kan bidra til å
skape økt trygghet både i samfunnet, for tilsatte i kriminalomsorgen og for
vedkommende selv og hans meddømte. Rettssikkerheten økes, vi får et bedre innsyn i
hva som kan være grunnene til kriminell atferd og vi har et bedre grunnlag for å tildele
programmer eller tiltak til den enkelte domfelte. Dessuten kan verktøyet brukes som
begrunnelse for bestemte avgjørelser vedrørende domfelte, som for eksempel
prøveløslatelse, innvilgning av permisjon eller overføring til andre soningsvarianter.
Resultatene kan brukes i betjentens hverdag i kontaktbetjentarbeid, i strukturerte eller
ustrukturerte individuelle samtaler, i miljøarbeid, under skolegang eller arbeidsdrift osv.
Domfelte får anledning til å jobbe med sine problemer og kan få tilbakemelding på dette
gjennom gjentatte skåringer på problemområdene.
Når kartleggingsverktøyet er blitt innført og brukt på en riktig måte, skal den bidra til
økt effektivitet i hele kriminalomsorgen og føre til et tryggere samfunn
Kriminalitet og samfunn 1965–2005
Get PDFThomas W. Strand har byttet navn til Thomas UgelvikDenne rapporten handler om kriminaliteten og samfunnsutviklingen i Norge de siste 40 år
Trends in the Use of Preventive Detention 2002-2005
No full textIn Norway, a new law on preventive detention took effect on January 1, 2002. The purpose of the law is to protect the public from offenders who are considered to be dangerous. In principle, there is no upper time limit to a sentence of preventive detention. However, when the court sentences a person to preventive detention, it has to set a time frame which cannot exceed 21 years. The court can prolong the sentence at a later date if it considers the convicted person still too dangerous for release. This study focuses on legal usage with respect to the new law on preventive detention. During the four years since the law came into effect, the courts have passed 100 sentences of preventive detention. Six of these sentences have been applied to women. The study shows that more sentences of preventive detention have been passed than one should expect. Preventive detention is primarily used to punish serious offences like murder and sexually related crimes. So far, 26 persons have been released or released on parole from preventive detention. According to current regulations, a person can be released on parole from preventive detention when he or she is no longer considered a danger to the public. In other words, persons serving preventive detention have to change during imprisonment. Legal practice sometimes differs from the regulations in this matter, and some prisoners have been released on parole based on a court ruling that the prison has nothing more to offer them in terms of possibilities for change. So far, two persons have had their sentences prolonged by two years
Fengsel – forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt? : Slik de innsatte opplever det
Get PDFDette småskriftet er en tilrettelagt versjon av Øyvind Alnæs sin masteravhandling i rettsosiologi. Den undersøker i hvilken grad straffegjennomføringen med de tiltakene som tilbys - skole, arbeid og program - oppfyller formålet om rehabilitering sett fra de innsattes perspektiv. I undersøkelsen er det intervjuet 14 innsatte og foretatt skriftlig spørreundersøkelse (med 50% svarrespons) ved Ringerike fengsel (lukket fengsel) og Berg fengsel (åpent fengsel). Datainnsamlingen startet i juni 2004 og ble avsluttet januar 2005
Om konsekvensene av organisatoriske endringer for samhandling mellom fanger og betjenter i et utvalg av lukkede fengsler
Get PDFThis report is the result of the assignment to research “What are the consequences of
increased delegation of tasks for the relations between correctional staff and inmates?
Both the officers’ and inmates’ situation should be investigated.”
We have interpreted the commission to be a question of whether the increased
delegation of tasks has consequences for the relations between correctional officers and
inmates in prison everyday-life. This includes qualitative as well as quantitative
changes. Six prisons all together with the same level of security, but differing in size
and geographical location, has been the empirical ground for this survey. 75 persons in
total partook in conversations with us, all of whom have the “long experience with the
correctional services (prison services)” required and necessary to fulfil our intention of a
historical perspective in the investigation.
Through conversations with (deputy) governors, correctional staff and inmates we have
investigated if changes in assigned tasks as well as delegation of authority have taken
place during the time our partners in conversation have been in the Norwegian
correctional services. Both are seen in light of how changes in the relationship between
correctional staff and inmates are experience by the involved. The manner of conduct of
our investigation has also enabled the partakers to emphasize what they find important
in the descriptions of their experiences with the Norwegian correctional services
through the last 20 years. Hence this report contains both current and retrospective
descriptions, developed through a qualitative investigating approach in combination
with literature and documents studies
Kvalitet i varetektsarbeidet
Get PDFSamfunnets trygghet avhenger blant annet av at vi har en velfungerende justissektor.
Kriminalitet skal etterforskes og de skyldige dømmes og straffes. Varetektsfengsling er
et viktig virkemiddel, først og fremst for å hjelpe politiet i etterforskningen.
Norsk varetektspraksis har fått mye kritikk både nasjonalt og internasjonalt. Kritikken
har særlig dreid seg om den utstrakte bruken av isolasjon. Norge har hatt besøk av Europarådets ”torturovervåkningskomite” (CPT) i 1993,
1997,1999 og i 2005. Etter besøket i 1997 utarbeidet departementet et eget rundskriv
om varetekt med særlig vekt på tiltak for innsatte med restriksjoner. Mye av innholdet i
dette rundskrivet er nå innarbeidet i straffegjennomføringsloven med forskrift og
retningslinjer
En evaluering av §12-ordningen etter innførelse av straffegjennomføringsloven og rusreformen
Get PDF§12 i den norske straffegjennomføringsloven handler om en alternativ form for soning
av en fengselsstraff og innebærer følgende: ”Straffen kan i særlige tilfeller helt eller
delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig
for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende
grunner taler for det.” Videre heter det at: ”Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik
gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta
at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.” Det går frem av denne formuleringen at
sikkerhetsaspektet veier tyngst og er avgjørende når en domfelt søker soning i
institusjon.
Det har i lang tid vært en lignende ordning i norsk lovgivning. I 2002 ble det innført en
ny straffegjennomføringslov som blant annet innebar noen endringer i forhold til denne
ordningen. Temaet for denne evalueringen er i første instans å slå fast på hvilken måte
disse endringene har påvirket § 12-virksomheten. Under gjennomføringen av
evalueringen ble det klart at et annet tiltak, ikrafttredelse av rusreformen per 1. januar
2004, hadde en egen og tilsynelatende større påvirkning på feltet. Forskningsplanen ble
justert slik at denne effekten kunne tas med i evalueringen
Totale trekk ved fengsel og fengsling
Get PDFTema her er særtrekk ved fengsel og ved å være fengslet. Formålet er å vise fram
særtrekk ved fengslet som system. Jeg skal sette fokus på hvordan totale trekk ved
systemet påvirker menneskene i det. I mitt fokus ligger dermed en avgrensing ved at jeg
tar for meg en av flere sider ved livet i fengsel. Hovedfokus er på innsattes situasjon og
konsekvenser av fengsling.
Dagens norske fengsler er forskjellige. Forekomsten av totale trekk varierer, på samme
måte som de totale trekkenes framtreden og plass vil variere mellom fengsler og mellom
ulike arenaer i ett og samme fengsel. Denne artikkelen tar utgangspunkt i Erving
Goffmans essay ”Karakteristiske trekk ved totale institusjoner” (1967). Fra Goffmans
essay har jeg hentet begrep som jeg gjenkjenner i dagens norske kriminalomsorg. I min studie av kultur blant fengselsbetjenter opplevde jeg at Goffmans beskrivelser var
kjent og anerkjent erfaring blant betjentene. Betjentene jeg studerte brukte ikke
Goffman sine begrep når de fortalte om fengslet og om innsatte. De viste fram erfaring
med fengslets destruktive sider, samtidig viste betjentene fram at det er mulig å oppleve
meningsfullt arbeid og at de destruktive trekkene ikke er de eneste trekkene ved fengsel.
Betjentenes fortelling handlet om samme virkelighet som Goffman utviklet sin teori om