Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Ledelse og makt i Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen har de siste tiårene vært igjennom en omfattende omlegging både på
det organisasjonsmessige og det faglige plan. Økt fokus på effektivitet i driftsmessig
forstand parallelt med større vektlegging av det faglige og rehabiliterende element stiller
stadig større krav til så vel fengselsbetjenter som til ledere på ulike nivå.
Kriminalomsorgens forventning til både ledere og fengselsbetjenter har altså endret seg.
Og spørsmålet om hvilken kompetanse som bør inngå i grunnutdanningen i fremtiden
har blitt aktualisert
Restorative Justice - konfliktmegling i fengsel
Restorative Justice (RJ) har det samme idegrunnlaget som konfliktrådsbehandling, bl.a.
ved at lovbruddet forstås som en konflikt. I det ligger det også at konflikten skal løses
mellom partene, og at oppreisningen for skadelidte skal skje ved at lovbryter bidrar
aktivt i oppreisningen. Samtidig vektlegger man at konflikten også angår samfunnet
(lokalsamfunnet). Det kan innebære at også representanter for nærmiljø kan være part i
konflikt og konfliktløsning. I en slik prosess legges det vekt på alle parter skal gi sin
tilslutning til løsningen, selv om ikke alle parter alltid er like fornøyd med resultatet.
Det ideelle kan man sjelden oppnå. Det vesentlige er at resultatet av meglingen blir noe
alle parter aksepterer. Skal vi
begynne å fokusere mer på offeret i løpet av soningen? Skal eventuelt offer og
gjerningsmann møtes i fengslet? Hvem skal ”overvåke” møtet og hva blir
kontaktbetjentens rolle i dette? Er det spesialister utenfra som skal drive denne formen
for virksomhet? Hva slags kompetanse trenger en betjent for å kunne drive med dette?
Hva blir sammenhengen med miljøarbeidet og den generelle rehabiliteringen? Hvordan
skal man informere om og organisere slike møter? Mange flere spørsmål kan sikkert
stilles. Vi skal prøve å behandle noe av problemområdet i denne artikkelen
Betjentrollen i organisasjonen
Betjentrollen er kompleks. Denne påstanden er utgangspunkt for artikkelens tema, og
første del vil redegjøre for hvorfor denne påstanden er fremsatt.
Vi kan forsøke å oppnå en forståelse av fengselsbetjentrollen ut fra en rekke forskjellige
tilnærminger eller fagretninger. Kriminalomsorgsfaget og fengselsbetjentutdanningen
kjennetegnes nettopp ved at ulike fagdisipliner kobles opp mot et særegent praksisfelt.
Fengselsbetjentyrket krever en tverrfaglig teoretisk kompetanse og praktiske ferdigheter
som er tilpasset menneskelige utfordringer i helt spesielle omgivelser. Betjentrollen kan
derfor vanskelig begrenses til kun en teoretisk fagretning.
For å tilnærme oss en forståelse av fengselsbetjenters komplekse virke i
fengselshverdagen, må vi forsøke å være systematiske. Vi må anvende et
analyseverktøy. Organisasjonsteori er i denne sammenheng sentral for å kunne forstå
betjentrollen i praksis.
Beskrivelsen av betjentrollen vil i det følgende derfor avgrenses ved å fokusere på
hvordan fengsel kan forstås som en organisasjon, og hvor organisatoriske
påvirkningsfaktorer vil fremstå som essensielle i drøftelsen. Det vil si at refleksjonen
som presenteres hovedsakelig knyttes til sosiologiske begreper fra organisasjonsteorien.
For å gi disse analytiske kategoriene innehold, vil de forsøksvis bli knyttet opp mot
erfaringer og empiri som går på tvers av faggrenene. Fremstillingen vil hovedsaklig
benytte seg av begrepene teknologi, organisasjonsstruktur og organisasjonskultur. Hvert
av disse elementene utgjør i seg selv grunnlag for en omfattende drøftelse. Artikkelen
tar imidlertid ikke sikte på en redegjørelse av ulike fengslers teknologi, struktur eller
kultur, men snarere på hvilken måte disse perspektivene kan gi innsikt i hvordan ulike
faktorer kan påvirke betjentrollen. Etter fremstillingen av fengselsbetjenten som en
kompleks rollebærer, vil det kort redegjøres for de nevnte begreper, slik at vi senere kan
belyse hvordan disse fungerer som påvirkningselementer i betjentrollen. Artikkelen tar
med dette sikte på å eksemplifisere og vise enkle sammenhenger mellom ulike
perspektiver fra organisasjonsteorien
Kriminalantropologiens betydning for straffelovgivningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet
På slutten av 1800-tallet og utover 1900-
tallet ble prosjektet å finne ut hvem den kriminelle er, og ikke minst; hvilke tiltak
det krever av straffelovgivningen. I denne artikkelen kommer jeg i hovedsak til å se på de ulike bidragene som formet kriminalantropologien, dens betydning for
straffelovgivningen behandler jeg i siste delen. Opplysningstidens tanker om straff
har betydning som en introduksjon til forståelse av kriminalantropologiens
grunnidé, derfor åpner jeg der.
Hvilke interesser har hatt innflytelse på definisjonen kriminell, og hvilke
konsekvenser har det fått
Vitenskap og metode
Det vil kunne oppleves at vitenskapen og forskningen opptrer og framstiller seg
selv som en eksklusiv framgangs- og forståelsesmåte som fører til riktigere utsagn
og er nærmere sannheten enn alle andre. I utgangspunktet er en forskningspraksis
som en annen praksis, for eksempel en betjent-, konsulent- eller byråkratpraksis,
med bestemte metoder, utfordringer, svakheter og sine sannheter. Vi er opptatt av
å se likheter mellom forskjellige praksiser på et overordnet eller grunnleggende
funksjonelt, logisk og strukturelt nivå. Leseren må i denne sammenheng være
bevisst på at bidraget vårt vitenskapsteoretisk sett er basert på en konstruktivistisk
tankegang. Det innebærer at vi går ut i fra at ”ting rundt oss” ikke uten videre kan
oppfattes, forstås eller beskrives helt entydig på en måte som ”alle andre” må
være enige i
Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold
Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/Kriminalomsorgens utdanningssenterEn stor andel innsatte i norske fengsler løslates uten å ha
en bolig. Hvor mange dette har dreid seg om var ikke
tallfestet. Målet med prosjektet Boligsituasjonen og
bostedsløshet etter fengselsopphold har blant annet vært
å undersøke hvor mange som har egen bolig ved
løslatelsen og hvilke andre boformer eller alternativer
innsatte blir løslatt til. Prosjektet har undersøkt om den
innsatte, fengselet og sosialtjenesten i den innsattes
hjemkommune samarbeider for å løse den innsattes
boligproblem og studert hvordan dette samarbeidet
foregår. Rapporten gir også et bilde av hvordan enkelte
faktorer virker for og mot boligetablering etter
fengselsoppholdet.Husbanke
Evaluering av Brobyggerprosjektet : arbeid overfor unge domfelte menn med somalisk og pakistansk bakgrunn
Brobyggerprosjektet ved Primærmedisinsk verksted var et 3-
årig prosjekt rettet inn mot unge domfelte menn med somalisk
og pakistansk bakgrunn. Formålet var å prøve ut virkemidler
for å styrke den straffedømtes evne til mestring av egen
livssituasjon, og å bygge og utvikle sosiale bånd mellom livet
innenfor og livet utenfor fengselsmurene. Evalueringen
beskriver og vurderer gjennomføringen av prosjektet. NIBRs
del av rapporten er rettet inn mot de organisatoriske sidene ved
denne gjennomføringen, inkludert ulike former for pårørendeog
nettverksarbeid. KRUS’ del tar for seg kriminalomsorgserfaring
blant deltakerne i prosjektet og vurderer ulike virkemidler
som har vært brukt i arbeidet med å styrke domfeltes
evne til mestring; blant annet LOS-samtaler og andre typer
samtaleteknikker, samt Transformative Justice.Evaluation of the Network project ("Brobyggerprosjektet" in
Norwegian)
Rehabilitation of young men of Somali and Pakistani descent, serving
prison sentences.
Joint report from NIBR and Correctional Service of Norway Staff
Academy 2006
The Network project "Brobyggerprosjektet" has been a joint effort for
several years. The Workshop of Primary Healthcare (PMV)1 teamed
up with the Oslo prison health authority and others to design a
rehabilitation initiative for young men of Pakistani and Somali descent
serving prison sentences for various offences.
The purpose was to try out approaches aimed at helping the young
men to cope with life, creating social ties with people supposed to
support them in prison and after release from prison. The project’s
clientele counted 20 young men in the age of 15–29. Eight were of
Pakistani descent, and twelve had a Somali background.
Workshops at PMV and solution focused interviews were among the
project’s main methods. The interviews revealed a cluster of complex
issues facing the clients, both in prison and following release.
All of them had used drugs at some time, and two or three were
heavily addicted to drugs. They had no stable income, and none
owned or rented an accommodation for themselves. Four had spent
more than half their lives after the age of 15 either in prison or in the
care of the probation service.
The evaluation found that the lives of some of the clients were quite
experienced with crime, drugs and former stays in institution
Rusmiddelkunnskap for tilsatte i kriminalomsorgen
Tema for denne håndboken er rusmidler som alkohol, legemidler og narkotika
og kontrollen av disse i kriminalomsorgen. Omlag 60 % av alle
innsatte oppgir å ha et rusproblem (Friestad & Hansen 2004), og rusmidler
er ofte direkte eller indirekte er en årsak til mye av kriminaliteten som
begås. Rusmiddelmisbruk kan dessuten gi fysiske og psykiske problemer/
skader. Rusmiddelkunnskap i kriminalomsorgen er derfor svært viktig,
både for å forebygge kriminalitet, og for å redusere de problemene narkotika
og annen rusmiddelbruk kan medføre for den enkelte og samfunnet.
Begrepet ’narkotika’ er i Norge et juridisk begrep som omfatter de
stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt, og omgang med narkotika
er i seg selv ulovlig.
Håndboken gir først et historisk tilbakeblikk, og ser så på dagens situasjon
med hensyn til rusmiddelproblematikk. Deretter presenteres lovverk
og retningslinjer som regulerer narkotikamisbruk generelt, og Straffegjennomføringslovens
bestemmelser som er relevante i forhold til narkotikakontroll.
Så tar vi opp etiske problemstillinger og dilemma. Videre
rettes fokus mot utfordringer knyttet til arbeidet med motivasjon og
rehabilitering. Et kapittel gir grunnleggende rusmiddelkunnskap, herunder
stoffgrupper, virkning og bruk. De to siste kapitlene tar for seg kontroll
og tester i fengsel og friomsorg