Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Erfaringer med Bygging av mestringstillit (BaM) i kriminalomsorgen
Get PDFArtiklene er skrevet av tilsatte i kriminalomsorgen som har gjennomført en studiepoengbasert utdanning i "Mestringstillit - en kognitiv endringsmetodikk". Studiet arrangeres av Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS og Høgskolen i Lillehammer. Forfatterne beskriver hvordan kognitiv endringsmetodikk er praktisert med innsatte eller domfelte som har AD/HD, rusmisbruksproblematikk, opplever stress i varetekt eller er dømt for vold, drap, tyverier, økonomisk kriminalitet eller annen form for vinningskriminalitet. De vektlegger hvordan årsaker til uønsket atferd eller lovbrudd kan søkes i mekanismer som er knyttet til selve atferden, hva som utløser atferden og hva som opprettholder den. Et viktig begrep er "mestringstillit" som dreier seg om en persons tiltro til egen evne til å mestre vanskelige situasjoner (jf. Banduras 1977 begrep "self-efficacy"). En person med høy mestringstillit har stor tillit til egen evne til å foreta valg i pressede situasjoner. Opplevelse av mestring er avgjørende for at en person skal finne frem til alternative handlinger framfor atferd som er uønsket eller som kan føre til kriminalitet. For å bygge mestringstillit er det viktig at den dømte opplever at det er en sammenheng i det som skjer rundt ham og med ham. Det kan f.eks være å forstå hvorfor han utøver vold i gitte situasjoner.
I alle artiklene beskrives hvordan atferd eller lovbrudd analyseres etter et oppsett
som kalles FAK-skjema (foranledning, atferd, konsekvens) (Brumoen & Højdahl 2007:30, 37).
Foranledningen (F) er situasjoner, omstendigheter, tanker og følelser og alt rundt og før en bestemt atferd (A). Foranledningen er det som i utgangspunktet utløser og "styrer" atferden.
Konsekvensen (K) er det som følger rett etterpå, og som ofte utgjør nytten ved atferden.
Det er i konsekvensen det er mulig å finne hva som opprettholder en uønsket atferd.
Daniel Østvold har tegnet illustrasjonen
Samtaler om kriminalitet og uønsket atferd: bygging av mestringstillit (BaM) -en kognitiv endringsmetodikk
No full textBaM is a self-efficacy enhancing method within the category of Cognitive Behavioural Therapy (CBT). Central in the method is to avoid expert positioning towards the participant, who may have had the unfortunate experience of being lectured on his life. We try to avoid reactant behaviour. This handbook is addressed to facilitators in the Correctional Service. The primary objective of the method is to enhance the ability to restrain from committing (new) crime in high-risk situations.
The purpose of BaM is to bring forth non-normative descriptions of situations in which the participant either committed a crime or managed to restrain himself from doing so. These descriptions are respectively referred to as ‘moments of weakness’ and ‘moments of strength’. In both cases the participant describes an episode he experienced, while the facilitator writes the descriptions on a flip-over in accordance to a certain analytic scheme. The participant is the storyteller who knows his story, and the staff member functions as a pedagogic facilitator. The causes of criminal and/or unwanted behaviour are sought in mechanisms connected to the behaviour itself. The concept of a freedom of choice is fundamental to BaM, but we regard the possibility of choice as a question of sufficient self-efficacy to stop oneself in high-risk situations, to understand them and to carry out more desirable actions instead of crime. We focus on “here and now” situations.
‘Moments of weakness’ describe how the forces in a given situation can make the participant commit a crime. The causes of the behaviour are attributed to the situation, not the person. By this we try to lessen the participant's sense of guilt and show that the causes are found in mechanisms controlling behaviour; they are not attributed to the person's will or intentions. The approach should give the participant both a sense of being attended to and an understanding of the general human tendency to repeat learned behaviour. This can create an alliance between the participant and the facilitator, which in turn may provide the participant with a stepping-point for challenging his own unwanted behaviour.
‘Moments of strength’ focus on a situation in which the participant easily could have committed a crime, but managed to do otherwise by creating a ‘moment of truth’ for himself. In moments of strength we focus on coping, and we engage in past events in a solution-focused and “exception to-the-rule” tradition.
The ‘moment of truth’ is a pedagogical term signifying the mental ability to “stop the time” and “arrest” a situation in order to take control over one’s actions. This is a choice making use of cognitive executive control-functions in order to push forward an alternative act.Utgitt i samarbeid med Høgskolen i Lillehamme
Programvirksomhet i Kriminalomsorgen
Get PDFDet stilles stadig sterkere krav til kriminalomsorgen og etatens tilsatte. Målene for vår
virksomhet, slik de er uttalt i St. prp. nr 1 (2005-2006), er klare og tydelige. ”Trygghet
og redusert kriminalitet” er ett av hovedmålene. Kriminalomsorgen skal derfor sørge for
at varetektsfengsling og straffereaksjoner gjennomføres på en betryggende måte for
samfunnet, samtidig som det skal motvirke straffbare handlinger. Det er i tillegg et krav
at forholdene skal legges slik til rette at lovbryterne skal kunne endre sitt kriminelle
handlingsmønster gjennom egen innsats. I dette ligger det en forventning om at
kriminalomsorgen sørger for å holde innsatte bak lås og slå, dvs skjermet fra samfunnet,
men like mye at etaten forbereder innsatte på et lovlydig liv etter løslatelsen. I arbeidet
med å gi de innsatte en mulighet til egeninnsats, innføres en rekke tiltak. Ett av disse
tiltakene er påvirkningsprogrammene. Ikke hvilke som helst programmer, men
programmer som har vist seg effektive i rehabiliteringen av kriminelle gjennom
utprøving og forskning, og som er tuftet på en ide om hva som gjør at en person lever
som kriminell og hva som må til for å endre denne levemåten. Kort sagt kan vi si at
programvirksomhetens hovedhensikt er å legge til rette for strukturerte aktiviteter som
gjør den innsatte bedre rustet til et liv uten kriminelle handlinger. (St.prp.nr.1 (2005-
2006) s 84)
Veien mellom etikk og moral
Get PDFDet er et stort ansvar kriminalomsorgen har fått: Vi skal fullbyrde de reaksjoner som
domstoler eller påtalemyndighet har besluttet. Å frata et menneske friheten er én av de
kraftigste former for maktutøvelse vi har i vårt samfunn. Det er derfor etikk og
kommunikasjon, menneskesyn og empati er så viktige deler av yrkeshverdagen, og det
er derfor kriminalomsorgen stiller så store krav til tilsattes væremåte og holdninger.
Etikk er refleksjon over handling, det vi tenker, leser og resonnerer oss frem til. Moral
knytter seg til hva vi faktisk gjør. Veien mellom disse, forholdet mellom tanke og
atferd, kunnskap og handling, blir dermed av stor betydning for en etat som forvalter
betydelig makt over andre. Måten vi møter den innsatte på. Hva vi gjør for å sette oss
inn i hans eller hennes livssituasjon. Hvordan vi opplever egen og andres sårbarhet i
kontrollsituasjonen. Dette er områder kriminalomsorgsetikken formulerer regler og
forventninger til og som vi som tilsatte behøver å reflektere over før vi står i situasjonen
og skal foreta våre valg
Miljøarbeid i fengsel
Get PDFI denne artikkelen vil jeg forsøke å gå nærmere inn på hva strukturert miljøarbeid i
fengsel er, og hvordan denne tilnærmingen former fengselsbetjentene arbeid på
avdelingen. Innholdet i artikkelen er delvis bygget på KRUS Rapport 2/2006
Miljøarbeid i fengsel (Drægebø 2006).
En viktig oppgave for fengselsbetjenter er å muliggjøre endring av innsattes
uhensiktsmessige atferd. Man skal legge forholdene i fengsel og i avdeling til rette slik
at innsatte aktivt kan arbeide med endring (St.prp. nr. 1 2006-2007).
Kriminalitetsforebyggende tiltak for de innsatte har derfor vært satsningsområde i
kriminalomsorgen den senere tid. Miljøarbeid i fengsel er et slikt tiltak på lik linje med
andre tiltak.
I kriminalomsorgen defineres miljøarbeid i fengsel som:
”Daglige rutiner, aktiviteter, gjøremål og hendelser skal bevisst og konsekvent anvendes
til læring av sosiale ferdigheter, problemløsning, mestring og utvikling av alternativer til
uhensiktsmessige handlings- og reaksjonsmønstre.” (Strategi for faglig virksomhet i
kriminalomsorgen 2004 – 2007 s. 20)
Man skal altså bruke de daglige strukturer i fengsel og i avdeling som arenaer for læring
og trening av ulike ferdigheter som vil kunne gi innsatte et bedre utgangspunkt etter
straffegjennomføringen. Samhandlingen som skjer både i innsattes fellesskap og
mellom innsatt og fengselsbetjent har mål om en bedret fungering for hver enkelt innsatt
etter endt straffegjennomføring
Dømt til samfunnsstraff
Get PDFDenne rapporten dokumenterer utviklingstrekk i samfunnsstraffen i perioden 2002 til og med 2005 og legger fram en del statistiske data om samfunnsstraffen, blant annet en tilbakefallsmåling. Rapporten presenterer i tillegg resultater fra en anonym spørreundersøkelse blant 268 domfelte i ferd med å avslutte samfunnsstraffen i perioden august til og med oktober 2005
Natur- og samfunnsvitenskapelige metoder som anses etisk forsvarlig og mest hensiktsmessig i den videre utforming av kriminalomsorgsfaget
Get PDFThis text is the result of an ongoing process in which the organizational level of the education
of prison officers at the Correctional Service of Norway Staff Academy (KRUS) is to change
from a college to a university college. It is characteristic of such a process that one wishes to
establish clear definitions of what the subject matter of correction and care within prison and
probation entails, and what one wants it to be in a scientific and academic context.
The purpose of the text is to generate a discussion about subjects and problems relevant to this
issue. We present several of them. Each of them is so complex that we have chosen just to
give a brief introduction. In this way, the reader is provided with a fundamental understanding
of their complexity. In the first two chapters, we present a general overview over different
ways of understanding and defining the concept of method, and we present similarities and
differences between qualitative and quantitative methods. Further, we present a theoretical
position from which the separation between social and natural science, and between empirical
data and theory is scrutinized and discussed. Then we introduce a comparative analysis as a
first attempt to define what the central subject matter of correction and care within prison and
probation could be.
In the next two chapters, on ‘evidence-based practice’ and ‘the concept of quality in practice’,
the relationship between the concepts of ‘method’ and ‘quality’ is discussed. The purpose
here is to illustrate that learning to use particular methods can contribute to a better quality of
the practice. These first four chapters constitute the fundament for our effort to describe what
the subject of correction and care within prison and probation ‘is’ or ‘should be’. We also try
to find out where and in what way the subject can be observed, and what it is that might be
seen as the essence of a subject of correction and care within prison and probation,
characterised by high quality.
In the final chapters, a system-theoretical approach to the subject of correction and care within
prison and probation is presented. We believe that such an approach can be helpful in trying
to understand the subject’s complexity. We then sketch a way of thinking that offers the
opportunity to analyse the Correctional Service in a flexible and practical manner. These
principles will be helpful in the development of the subject of correction and care within
prison and probation. We finish with a reflection within the realm of the philosophy of
science, emphasizing the importance of a systematic and critical approach when discussing
quality in a particular practice
Det er ingen skam å snu: En evaluering av SNU-prosjektet i Oslo
Get PDFPå oppdrag av analyseenheten i Justis- og politidepartementet har KRUS evaluert
tre av de seks såkalte SNU-prosjektene; Ung-firer'n i Trondheim, Ung-risk i
Bergen og Stifinner’n jr. i Oslo.
Rapporten består av to delrapporter. Den første delen omfatter Ung-firer’n og Ung-
Risk er skrevet av Thomas Ugelvik. Den andre delen handler om Stifinner’n jr. og
er skrevet av Tore Rokkan.
SNU-prosjektene ble igangsatt som en del av en større satsing overfor unge
lovbrytere, som beskrevet i regjeringens handlingsplan Sammen mot barne- og
ungdomskriminalitet 2005-2008. Målet har vært todelt, på den ene siden et
forbedret arbeid overfor den enkelte unge lovbryter, på den andre siden et forbedret
samarbeid mellom kriminalomsorgen og ulike relevante
forvaltningssamarbeidspartnere