Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Prøveforelesning nr. 1
Get PDFKan en straffeinstitusjon ha et innhold som gjør at dens trekk som straffeinstitusjon tones sterkt ned og
eventuelt forsvinner?
Fins det eksempler på slike institusjoner, hva er eventuelt deres hovedtrekk?
Er det i så fall rimelig å kalle dette fengsel
Del 3: noen perspektiver på varetekt
Get PDFContains articles written in Danish, English, and Norwegian.Denne delen av varetektshåndboken inneholder artikler av personer med ulike ståsteder og
synspunkter i forhold til norsk og internasjonal varetektspraksis..Hensikten er å gi et mer
utfyllende bilde enn det som er presentert i de første to delene i håndboken. Vi som forfattere
og redaktører håper at artiklene kan bidra til en bred debatt om hvilke endinger som bør
gjennomføres på dette feltet
Sluttrapport med kommentarer og anbefalinger
Get PDFSamordning av planarbeid for individuelle opplegg under straffegjennomføring er et prosjekt for å oppnå
at innsatte og domfelte som har behov for det og som ønsker det skal ha en helhetlig plan under
straffegjennomføring med spesielt fokus på overgangen til frihet. Evalueringen av prosjektet er todelt: På den ene siden skal den støtte opp om utviklingen i prosjektene,
bidra til oppsummering og utveksling av erfaringer i og mellom delprosjektene. På den andre siden skal
den bidra i kunnskapsoppsummeringen av prosjektet og for delprosjektene; hva er det som hemmer og
hva er det som fremmer samhandling. Den andre delen er løst gjennom to delrapporter, ved deltagelse på de sentrale
prosjektmøtene og i samtaler med prosjektleder i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning KSF. Verken
besøkene eller rapportene ivaretar prosjektenes eget ansvar for å oppsummere, evaluere og formidle
egne erfaringer fra arbeidet i prosjektet. Dette er gjort gjennom halvårlige rapporter til kontaktpersonen i
regionen og prosjektledelsen sentralt, og ved produksjon og spredning av kunnskap lokalt
Håndbok for gruppeledere
Get PDFHåndboka er skrevet for tilsatte som skal gjennomføre gruppesamtaler eller kurs for personer som
er dømt for eller har kjørt påvirket av rusmidler. Hensikten er at deltakerne selv kan finne frem til
hvordan de kan endre atferd og unngå fremtidig ruspåvirket kjøring. Målsetningen er at deltakerne
skal få innsikt i hva som utløser påvirket kjøring (foranledning), og at de får mestringstillit nok til at
de kan stoppe opp i risikosituasjoner og foreta andre valg enn å kjøre i ruspåvirket tilstand.
Kunnskap om mulige konsekvenser og økt bevissthet om sammenheng er mellom rus og trafikk
atferd er sentralt. Det er også kursets målsetning at deltakerne skal lære konkrete alternative
løsningsstrategier som reduserer sannsynligheten for gjentatt påvirket kjøring
Nordisk statistikk for kriminalomsorgen i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige 2001-2005
No full textStørst mulig sammenlignbarhet er et ideal som har vært etterstrebet i arbeidet med denne og tidligere publikasjoner, men idealet kan aldri oppnås 100 % fordi landene har litt ulik lovgivning og praksis. Samtidig er de nordiske landene såpass like at det er forsvarlig å foreta sammenligninger på en del områder. Forskjeller i resultater mellom landene må likevel tolkes med forsiktighet, og i den forbindelse er det viktig å lese definisjonene og notene til tabellene
Rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til kriminalomsorgen
Get PDFThis project is collaboration between KRUS (The Correctional Service of Norway
Staff Academy) and PHS (The Police Academy). The goal of the project is to
increase the understanding of what restrains the recruitment of people with
minority background to the two academies, and why it is important to increase the
number of staff-members with such a background. However, separate reports are
elaborated. The starting-point for both academies is that the portion of staff with
minority background is low.
This report points to underlying social conditions related to demography,
education and the employment marked that in general are of significance when
recruiting people with minority background. Furthermore, different perspectives
stating the reason for why recruitment to the Correctional staff ought to be
increased are accounted for. A survey on the applicants with minority background
for The Prison Academy in 2006 and a cooperative project between KRUS and
NAV Intro (The Norwegian Labour and Welfare organisation) are also described.
Experiences from other public services, like the Police Academy and the Postal
Service of Norway, are used as examples to gain insight into the practical work
concerning recruiting and increasing the diversity of staff members.
This has in sum formed a foundation for evaluating approaches and measures that
might be of relevance for The Prison Academy (KRUS) and The Correctional
Service. Which of these measures that would be the most prosperous to go forth
with, are to be clarified through separate processes
Overgang fra fengsel til frihet : løslatelse av unge med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn
Get PDFDenne rapporten dokumenterer kunnskap og analyserer forskning rundt løslatelse fra fengsel. Her foreslås konkrete tiltak for å forbedre overgangen fra fengsel til et liv i frihet. Utfordringen består i å bli bedre på å kunne identifisere de enkeltindividene som soner tungt eller som sliter med andre vanskeligheter i livet, for der igjennom å forebygge ny kriminalitet. Det er viktig med tett oppfølging, kontinuitet og å unngå kortvarige prosjekter med hjelpere som ”intervenerer” en kort periode og deretter trekker seg ut. I forlengelsen av denne rapporten er det avgjørende å finne fram til hvem man eventuelt vil rette innsatsen mot og prioritere. Følgende tiltak foreslås:
1. Pilotprosjektet ”Overgang fra fengsel til frihet”.
2. Arbeidsgruppe som kan konkretisere og styrke det faglige innholdet i
løslatelsesprosessen.
3. Kvalifiserende tiltak for målgruppen.
4. Kurs, kompetanseheving og dialogkonferanser
Correctional statistics of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden 2001-2005
Get PDFExact statistical comparability is difficult to attain given that law, practice and methods
of compilation vary between the Nordic countries. Even though present and former
members of the Nordic group of statisticians have tried to establish a high level of
comparability by carefully working out common definitions over the years, any
differences between the countries shown in this report still need to be interpreted with
care. The reader is therefore requested to note carefully the definitions and the footnotes
to the tables
- basert på datamateriale fra norske og svenske enheter 2006-2007
Get PDFDenne rapporten er hovedsakelig basert på en surveyundersøkelse, fylt ut av
gruppedeltakere i kvinneprogrammet VINN i etterkant av
programgjennomføringer i 2006 og første kvartal 2007. Undersøkelsen omfatter
deltakere fra Hinseberg, Sagsjön, Färingsö og Ystad fengsler i Sverige, og fra
fengslene Ravneberget, Sandefjord, Bredtveit, Stavanger og Trondheim samt
friomsorgen i Akershus i Norge.
VINN er et fleksibelt gruppesamtaleprogram med en temasammensetting spesielt
tilpasset kvinners behov. Målsettingen er at kvinnene styrkes i evnen til å foreta
valg som gir bedre livskvalitet, herunder reduksjon av kriminalitet og vold. Videre
at kvinnene får økt bevissthet om forholdet mellom rusmisbruk, vold og
kriminalitet.
Spørsmålene som besvares i denne rapporten er hvordan deltakerne vurderer
programmet, hvilket utbytte de har hatt av de ulike temaene og generelt hva de
syntes om VINN.
VINN består av en håndbok for gruppeledere og et arbeidshefte for
gruppedeltakere. Gruppelederne kan velge mellom ulike temaer, som spenner over
flere aspekter ved livssituasjonen til kvinner. Temaene er: "Identitet og selvbilde.
Hvem er jeg?", "Åpenhet og kommunikasjon", "Endring og valg", "Rus og
avhengighet", "Barn", "Sorg og tap", "Grenser", "Sinne", "Vold" og "Nettverk og
relasjoner". I tillegg er det en introduksjonssamling og en avsluttende samling
(Højdahl & Størksen 2004 og 2006).
VINN kan beskrives som multimodalt, det vil si at det tar for seg en rekke temaer
og bygger på flere teoretiske modeller. VINN har grunnlag i et menneskesyn
innenfor humanistisk psykologi. Pedagogisk bygger VINN på tenkningen i den
motiverende samtale (Miller & Rollnick 2002) og teori om stadier i
endringsprosesser (endringssirkelen) opprinnelig utviklet av Prochaska,
DiClemente og Norcross (1992). Denne tradisjonen har arbeidet fram en modell
for forståelse av motivasjon og atferdsendring. Programmet kan plasseres innenfor
det som omtales CBT (Cognitive behavioural theory), eller kognitiv-adferdsterapi
på norsk.
I Norden utgjør kvinner 5-6 % av de innsatte i fengsler, og 8-12 % av dømte til
samfunnsstraff. I 2006 var det innsatt 156 kvinner (på en gitt dag), i fengsel i
Norge, fordelt på 24 enheter. I Sverige var det ca. 250 innsatte fordelt på fem
fengsler. Den spredte soningen i Norge samt korte dommer medfører at det er
6
krevende å samle kvinner i gruppe fordi det kan være fra 1-3 kvinner samtidig
som gjennomfører straff på en enhet.
Temaene som inngår i VINN har støtte i internasjonal forskning. Desrosiers og
Senter skriver i en artikkel at kvinner i fengsler i større grad enn mannlige innsatte
har en traumatisk forhistorie med depresjoner, gynekologiske og seksualrelaterte
problemer. Mellom 70-85 % har misbrukt alkohol eller narkotika. Mange har levd
i fattigdom, er underernærte, har dårlig tannhelse og posttraumatisk stressyndrom.
På grunn av færre fengselsplasser soner kvinner ofte langt fra sine barn og familie.
Disse karakteristika ved kvinnene indikerer at de trenger program som er spesielt
tilpasset for dem (Desrosiers & Senter 2007). Det finnes ikke tilsvarende nordiske
undersøkelser, men liknende tendenser beskrives av Lindberg (2005).
44 % av de svenske VINN-deltakerne har en domslengde på mer enn 2 år, men
kun en av de norske deltakerne har en domslengde på mer enn 2 år. I Sverige er de
fleste deltakerne eldre enn 40 år. I Norge er det en noe mer jevn fordeling mellom
alderstrinnene.
Deltakerne har generelt skåret høyt på samtlige tema i VINN, hvilket indikerer at
de fleste har hatt stort utbytte av programmet. De hevder å ha fått en bedre innsikt
og forståelse av sin livssituasjon relatert til de temaene som ble gjennomgått i
gruppene. Det er likevel viktig å være noe forsiktig med å trekke langsiktige
konklusjoner fordi det ikke foreligger noen strukturert oppfølging av hvordan
deltakerne i ettertid har dratt nytte av programmet. En av deltakerne uttrykker seg
slik: "Men det er vanskelig å endre livet sitt når man står på ingenting”.
De fire temaene som flest syntes var best var "Vold", "Sorg og tap", "Rus og
avhengighet" og "Endring og valg". Men deltakerne opplever at det har vært for
lite tid til rådighet på disse temaene.
Generelt er skårene i Sverige noe høyere enn i Norge. Når det gjelder å anbefale
programmet til andre, har samtlige i de svenske enhetene sagt seg helt enig i det.
Gjennomsnittsskåren i Norge er også tilnærmet maksimal, altså helt enig.
Deltakere som var i grupper med både mannlig og kvinnelig instruktør, opplevde
at nettopp det hadde vært en fordel. Flere av kvinnene har dårlige erfaringer med
menn, og finner det positivt å bli møtt med respekt av en mannlig gruppeleder.
En kritisk faktor i gjennomføringen av programmet er at mange av
programinstruktørene, spesielt i Sverige, ikke har fått tilstrekkelig prosess- eller
metodisk veiledning i forbindelse med rekruttering av deltakere, eller mens de har
gjennomført programmet i perioden mars 2006 - april 2007). Dette er ikke i tråd
med de kravene som er beskrevet i håndboka (Højdahl & Størksen 2006:16). I
Norge variere omfanget av veiledning fra enhet til enhet.
7
Anbefalinger:
• Det må sørges for bedre oppfølging av de gruppedeltakere som har behov
for det, underveis og i etterkant av programmet.
• Det bør settes av lenger tid til de tyngste temaene "Endring og valg", "Rus
og avhengighet", "Sorg og tap" og "Vold".
• Programmet bør inngå i den domfeltes straffegjennomførings- eller
framtidsplan, og ses i sammenheng med andre program eller tiltak for å
sikre en opplevelse av sammenheng og ”rød tråd”.
• Ta i bruk de to nye temaene "Økonomi" og "Seksualitet".
• Implementering av programmet bør forbedres på den enkelte enhet.
• Gruppelederne må gis veiledning og styrke sin kompetanse om
gruppeprosess. De trenger veiledning på hvordan de skal håndtere kvinner
som er i følelsemessige vanskelige situasjoner i løpet av
programgjennomføringen og i etterkant av programmet. Det anbefales å
tilrettelegge for f.eks. telefonisk eller (web-basert) e-veiledning.
• Det er behov for å forbedre evalueringsgrunnlaget for VINN
Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND): Oppstarten av temaene og sentrene 2006
Get PDFEtter modell fra Drug Courts i Irland og Skottland har man i Norge innført
straffereaksjonen Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) som en treårig
prøveordning fra 1. januar 2006 i byene Oslo og Bergen. Den norske modellen av
Drug Court skiller seg fra øvrige Drug Court-modeller ved at dommeren, i tråd
med norsk tradisjon, har en uavhengig rolle fra forvaltningen.
Prøveordningen skal følges av en prosessevaluering – i regi av KRUS, og en
resultatevaluering – i regi av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning).
Denne rapporten er den første fra prosessevalueringen og omhandler etableringen
av ND-teamene og ND-sentrene og i Oslo og Bergen. Rapportens kap. 17 er fra
resultatevalueringen og beskriver de 20 første domfelte ved inntak i programmet.Straffegjennomføringen i ND går gjennom fire faser: iverksettelsesfasen,
stabiliseringsfasen, ansvarsfasen og videreføringsfasen. Opplegget for fasene er
individuelt tilrettelagt for å imøtekomme de domfeltes forskjellige behov. I 2006
hadde teamene domfelte i fase én og to