Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Nordisk statistik for kriminalforsorgen i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige: 2008 - 2012
Get PDFNærværende publikation er resultat af nordisk samarbejde i praksis. Bagved ligger et stort og mangeårigt samarbejde landene imellem. På trods af den samlede indsats er det ikke muligt at opnå fuld sammenlignelighed, fordi landene har forskellig lovgivning og praksis. De nordiske lande er dog alligevel så ens, at det er forsvarligt at foretage sammenligninger på en del områder. Nogle af tabellerne er opgjort på en lidt anden måde, end hvad der er vanligt i landene, ligesom forskelle i resultaterne mellem landene skal tolkes med forsigtighed. I den forbindelse er det vigtigt at læse definitionerne og noterne til tabellerne. Det har taget lang tid at udarbejde og kvalitetssikre definitionerne på svensk. Af hensyn til sammenligneligheden og kontinuiteten i statistikserien har vi derfor beholdt den svenske tekst i definitionerne og i tabellerne
Forvaring – fra særreaksjon og “straff” til lovens strengeste straff: Ett skritt frem eller ett tilbake?
Get PDFElleve år med forvaring: løslatelse - praksis og rettspraksis - og tilbakefall
Get PDFDe fleste som løslates fra forvaring, løslates av retten, og i en god del saker velger retten å løslate i mot påtalemyndigheten og/eller kriminalomsorgens vilje. Retten har konstatert brudd på EMK artikkel 5 nr. 4 i elleve saker, og det kan stilles spørsmål om antallet er akseptabelt. Tilbakefall til ny kriminalitet blant forvaringsdømte synes å være lik tilbakefallet generelt blant løslate fra fengselsdom. Dette drøftes opp mot rettspraksis i løslatelsessakene for forvaring
Vibekes to liv – en utforskning av mulige innganger, - og utganger av en rusmisbrukerkarriere i lys av Akrasia, viljesvakhet og lav selvkontroll.
Get PDFOmdømme i kriminalomsorgen – hvilket omdømme?: En kvalitativ studie av interne og eksterne effekter av kriminalomsorgens kommunikasjonsstrategi
Get PDFReputation has become a central concept also for public organizations , and most businesses currently have a more clear understanding of the concept and how to stand among the population than previous. This is particularly important for public organizations whose mission is just to serve the people . Correctional Services has an important social role in helping to secure the community, but previous studies in directing the agency shows that there is little knowledge of correctional operations . In this paper I have seen the implementation of the Correctional Services communications strategy (2006-2007 ). The purpose was to examine whether conditions in parts of the implementation process affects the impact strategy may have had. The problem of the thesis is: "Has the objectives of the Correctional Services communication strategy been achieved?" To the extent it is possible to measure the effect of a qualitative research design, the question of efficacy of the strategy was the dependent variable for the study. Performance of the strategy has been attempted in relation to the concepts of reputation, trust and legitimacy, all of which are key when it comes to achieving the "communication goals”. Based on the belief that correctional also seven years after the implementation of the strategy is a "closed" and little-known agency , the assumption that the objectives of the strategy has not been reached, moreover, that the conditions of the agency's structure , leadership and organizational culture may explain some of this outcome .
Using the Van Meter and Van Horn model for implementation I have found indications that it is hold in assumptions about the conditions at correctional structure, leadership and organizational culture has hindered the degree of effectiveness of the Communication Strategy. Interviews, document analysis and a quantitative survey have given me data to conclude that the overall communication goal for correctional seem not to have been reached so far.Omdømme har blitt et sentralt begrep også for offentlige organisasjoner, og de fleste virksomheter har i dag et mer bevisst forhold til begrepet og til hvordan man fremstår blant befolkningen enn tidligere. Ikke minst er dette viktig for offentlige organisasjoner som har sitt oppdrag i nettopp å tjene folket. Kriminalomsorgen har en viktig samfunnsoppgave i å bidra til å trygge samfunnet, men tidligere undersøkelser i regi at etaten selv viser at det er liten kjennskap til kriminalomsorgens virksomhet.
I denne oppgaven har jeg sett på iverksettingen av kriminalomsorgens kommunikasjonsstrategi (2006-2007). Formålet var å se på om forhold ved deler av iverksettingsprosessen har innvirkning på den effekten strategien eventuelt har hatt.
Problemstillingen for oppgaven er: “Har kriminalomsorgen nådd målene i kommunikasjonsstrategien?”
I den grad det er mulig å måle effekt med et kvalitativt forskningsdesign, har spørsmålet om effekt av strategien vært avhengig variabel for undersøkelsen. Effekt av strategien er forsøkt målt i forhold til begrepene omdømme, tillit og legitimitet, som alle er sentrale når det kommer til det å oppnå det Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) kalte sine “kommunikasjonsmål”. På bakgrunn av en oppfatning om at kriminalomsorgen også sju år etter iverksettingen av strategien er en “lukket” og lite kjent etat, var antakelsen at målene for strategien ikke har blitt nådd, dessuten at forhold ved etatens struktur, ledelse og organisasjonskultur kan forklare noe av dette utfallet.
Ved bruk av Van Meter og Van Horns modell for iverksetting har jeg funnet indikasjoner på at det er hold i antakelsene om at forhold ved kriminalomsorgens struktur, ledelse og organisasjonskultur har virket hemmende på graden av effekt av kommunikasjons-strategien. Intervjuer av sju personer med lang erfaring fra kriminalomsorgen på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, dokumentanalyse og en kvantitativ spørreundersøkelse blant fengselsaspiranter har gitt meg data til å konkludere med at det overordnede kommunikasjonsmålet for kriminalomsorgen kan synes ikke å ha blitt nådd så langt
Correctional Statistics of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden 2008 - 2012
Get PDFExact statistical comparability is difficult to attain given that law, practice and methods of data compilation vary between the Nordic countries. Even though present and former members of the Nordic group of statisticians have tried to establish a high level of comparability by carefully working out common definitions over the years, any differences between the countries shown in this report still need to be interpreted with caution. The reader is therefore requested to note carefully the definitions and the footnotes to the tables. The collection and quality assurance of national data published in this edition is a cooperation between Susanne Hildebrandt and Ragnar Kristoffersen. A major part of the
definitions and tables were originally written in Swedish. Ragnar Kristoffersen has authored the English text in this publication, with some assistance from his Nordic colleagues. The group of statisticians listed below provided the national data in the tables. Any questions concerning the national figures should be addressed to them:
Denmark: Susanne Hildebrandt: [email protected]
Finland: Marja-Liisa Muiluvuori: [email protected]
Iceland: Hafdis Guðmundsdóttir: [email protected]
Norway: Ragnar Kristoffersen: [email protected]
Sweden: Marie Gabrielsson: [email protected]
Godt begynt er halvt fullendt? : Iverksetting av rusmestringsenheter i norsk kriminalomsorg
Get PDFKriminalomsorgen har i samarbeid med spesialisthelsetjenesten opprettet 13 rusmestrings-enheter som skal tilby innsatte i norske fengsler bedre rusbehandling og rehabilitering. Denne studien undersøker iverksettingsstrategien som ble benyttet ved opprettelsen av disse enhetene. Her diskuteres hva slags organisasjonsmodell som ble valgt ved opprettelse av rusmestringsenhetene og hva som påvirket dette valget, samt aktørenes opplevelse av iverksettingsprosessen. Målsetningen med studien er å gi kunnskap som kan bidra til å styrke videre implementering av rusmestringsenhetene.
Datagrunnlaget består av skiftelige kilder, observasjon og intervju. I alt er det observert ved fire rusmestringsenheter og 20 personer fra sentralt, regionalt og lokalt nivå er intervjuet. For å tolke og forstå empirien benyttes to teoretiske innfallsvinkler. For å belyse valg av organisasjonsmodell ved rusmestringsenhetene og faktorer som kan ha påvirket dette valget, benytter jeg teori om organisasjonsmoter som er avledet fra ny-institusjonell teori, supplert med rasjonell aktør- og kontigensteori. Selve iverksettingsprosessen analyseres ut fra beslutningsorientert iverksettingsteori.
Resultatene av undersøkelsen viser at organiseringen av rusmestringsenhetene ble politisk bestemt. Sverige og Danmarks satsning på behandling av innsatte rusmiddelmisbrukere synes å ha påvirket Norge til å opprette egne rusmestringsenheter. Norge valgte å organisere behandlingen i rusmestringsenhetene som en importert tjeneste hvor spesialisthelsetjenesten skulle være stedig representert og stå for behandlingen, mens sosialfaglig utdannende ble tilsatt for å utføre rehabiliteringsarbeidet sammen med fengselsbetjentene. Valg av organisasjonsmodell for rusmestringsenhetene forklares med at samfunnet i økende grad oppfatter rusmiddelmisbruk som et helseproblem og at fengslene dermed endret sin interne organisering i tråd med de endringer som hadde skjedd i det ordinære behandlings¬apparatet. Kriminalomsorgens adopsjonen av organisasjons-modell forklares også med egeninteresser hos politisk og administrativ ledelse ved at den valgte organisasjonsmodellen imøtekom politiske føringer om økt tverretatlig og -tverrfaglige samarbeid og bidro til å fremstille politisk og administrativ ledelse som handlingskraftige og tidsriktige. Videre forklares adopsjon av ny organisasjons-modell med at den fylte kriminalomsorgens behov for å innføre en modell som kunne styrke effektiviteten i behandlingen av innsatte rusmiddelmisbrukere.
Resultatene fra undersøkelsen viser videre at opprettelsesprosessen gikk fort og at politiske føringer i liten grad ble konkretisert for rusmestringsenhetene. Dette bidro til å skape mye usikkerhet i oppstartsfasen. Prosessen blir i ettertid opplevd som slitsom, men lærerik. Resultatene viser at det har skjedd en målforskyvning fra oppdragsgivers vedtak, både når det gjelder organisering, målsetninger, faglig innhold, bemanning mv. Dels forklares dette med at målene var uklare og styringen svak, og dels med at rusmestringsenhetene er faglig uenige i innholdet i oppdraget. De øremerkede ressursene som ble gitt enhetene ved opprettelse blir vurdert som tilstrekkelige. Resultatene viser imidlertid at kriminalomsorgens regioner og fengselsledere ikke opprettholder ressursbruken. Dette påvirker iverksetting negativt og flere rusmestringsenheter har i dag problemer med å opprettholde driften. Oppdragsgiver ga rusmestringsenhetene et stort lokalt handlingsrom ved utforming av tiltak, samtidig som de valgte organisasjonsmodell og samarbeidspartnere for enhetene. Dette synes å ha begrenset metodeutvikling og læringseffekter under iverksettingen