Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Levekår og kriminalitet
Get PDFI denne artikkelen diskuteres forholdet mellom levekår og kriminalitet i Norge. Det overordnede temaet for drøftingen er hvilke sammenhenger det er mellom levekår og kriminalitet, herunder også hvilken forklaringskraft dårlige levekår eventuelt kan ha på kriminalitet.
Artikkelen presenterer hovedtrekk ved noen avviksteorier som viser ulike måter man kan forstå avvik og kriminalitet på. Videre vises det til kriminalstatistikk, samt levekårsforskning om innsatte, for å belyse problemstillingen.
Selv om det primært er norsk forskning som vil bli gjennomgått, vil også studier gjort i øvrige nordiske land tidvis bli benyttet. Siden disse landene har store kulturelle og politiske likheter med oss, vil de kunne underbygge eller muligens svekke den forskningen som er gjort i Norge. Det har vært nødvendig å være selektiv i bruk av øvrig internasjonale studier, nettopp med bakgrunn i mulige kulturelle og politiske ulikheter
Forskningsplan KRUS : for perioden 2013 - 2015
Get PDFForskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har over tid opparbeidet en unik og etatsspesifikk kompetanse (St. meld. nr. 37 [2007-2008]). Forskningen står i tett kontakt med forvaltningen og virksomhetene i etaten og imøtekommer behov for forskningsbasert praksis. Forskningen er allsidig, og selv om den anvendte forskningen er dominerende, utføres det også grunnforskning og utviklingsarbeid.Forskningsvirksomheten ved KRUS skal bedrive Kriminalomsorgsvitenskap. Gjennom aktiv dialog og samarbeid med etaten, forvaltningssamarbeidspartnere og ulike utdannings- og forskningsmiljø skal den frambringe og offentliggjøre forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet. Denne kunnskapen skal bidra til profesjonell yrkesutdanning og -utøvelse i kriminalomsorgen og til å løse kriminalpolitiske utfordringer
Relapse Study in the Correctional Services of the Nordic Countries : Key Results and Perspectives
Get PDF"VINN" - An accredited motivational program promoting convicted women's sense of coherence and coping
Get PDFThis article aims to present a motivational program addressing rehabilitative needs specific to convicted women. The article shows how Antonovsky’s theory of Salutogenesis, its main concepts of Sense of Coherence and General Resistance Resources, are used as theoretical framework of this correctional program. Social cognitive theory (self-efficacy), the Transtheoretical Model of Change and the communication style of Motivational Interviewing are used as supportive methods to complement the salutogenetic approach. The “VINN program”,as presented here, consists of 15 topics, four individual interviews as well as homework exercises. The goal of the program is to motivate the women to explore what challenges are worthwhile to engage in, what makes sense to them,increase their Sense of Coherence and their Quality of Life, and give confidence to desist from crime.The program is accredited by the Norwegian and Swedish correctional services. This article advocates using a salutogenetic approach as a new valuable direction in creating programs for convicted women
Relapse Study in the Correctional Services of the Nordic Countries : Key Results and Perspectives
Get PDFKey findings and perspectives from a relapse study of correctional clients in the Nordic countries are presented and discussed. The findings are based on data from national computer registers of correctional offenders. Methodologically, a common definition of reoffending, a common observation period and a shared classification of offender groups are applied. Selected national differences are pointed out and discussed. In the article it is argued that the overall national differences in reoffending rates mainly reflect the national differences in the criminal sanction systems, such as the distribution and the proportion of principal crime type groups serving in prison compared to those serving community sanctions, and differences in risk of committing new offences. The latter is clearly reflected by the different percentages of previous prison sentences among different offender groups in prison and probation. Except for traffic offences, in total, all crime type groups reoffended more often to a different primary crime type than the original offence. This strongly indicates that most reoffenders seem to have comprehensive crime problems that have to be addressed. Some consequences for policy making when it comes to national expectations on general reductions in recidivism are also commented on, as well as some future perspectives
Straffens begrunnelser i rettssamfunnet: mellom samfunnsplikt og personlig frihet
Get PDFI denne teksten belyses straffens begrunnelser i den demokratiske rettsstaten. Teksten tar opp til drøfting både prinsippene bak allmennprevensjonsargumentasjonen og argumentasjonen om rettferdig gjengjeldelse
