NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Fra terapeutisk improvisasjon til samfunnsmusikkterapi
Get PDFDa musikkterapien slo rot i Norge på syttitallet, var det ikke minst med støtte og påvirkning fra musikkterapeutene Paul Nordoff og Clive Robbins. Med sin metode, klinisk improvisasjon, åpnet de opp for en helt ny musikalsk kommunikasjonsform ved å lage improvisasjoner sammen med barn med lærevansker. Med Paul Nordoff bak pianoet, Clive Robbins som tilrettelegger, og barnet med en tromme og et cymbal, ville de stimulere barnets utvikling, gi utfordringer og tilby en kanal for uttrykk som kunne bringe barnet inn i en god utviklingsspiral. Tom Næss hører med til de musikkterapeutene som fikk sin utdanning og trening direkte av de to mentorene Paul Nordoff og Clive Robbins. Sammen med blant andre Unni Johns, brakte han metoden inn i norsk musikkterapi og i det norske musikkterapistudiet allerede fra starten av, samtidig som han parallelt i alle år har anvendt metoden i praksis ved det som i dag heter Åsen voksenopplæringssenter. Næss har arbeidet både med barn og voksne, og det arbeidet som her presenteres bygger på hans arbeid med Sylvia, en kvinne i femtiårsalderen, som bærer med seg diagnosen paranoid schizofreni etter et helt liv på institusjoner
Å bruke tiden, hva betyr egentlig det? : tid og relasjon, et intersubjektivt perspektiv
Get PDFDenne teksten vil fokusere på betydningen av aspekter ved tid i den terapeutiske relasjonen. I løpet av terapiprosesser med barn og unge mennesker har aspekter ved tid dukket frem i form av utsagn, handlinger og opplevelser i relasjonen, på en måte som ofte var overraskende for terapeuten. Tittelen er et slikt utsagn fra terapiprosessen med en seks-årig gutt, Espen. Gjennom slike erfaringer fra terapiprosesser har ulike aspekter ved tid blitt mer tydelige. De syntes å omhandle viktige følelser og tanker hos barnet. Formålet her er å beskrive og diskutere ulike aspekter ved tid. Spørsmål vil være om ulike aspekter ved tid, slik disse uttrykkes av barnet og fanges opp av terapeuten, spiller en rolle i å påvirke barnets subjektive selvopplevelser og muligheter for intersubjektiv deling av barnets indre opplevelsesverden. Selvopplevelser refererer til Daniel Sterns beskrivelser av subjektive- og relasjonelle nøkkelerfaringer i barnets utvikling av intersubjektiv kapasitet, en utvikling som foregår kontinuerlig livet gjennom (Stern 1985). Basis er erfaringer med intersubjektiv deling. I denne sammenheng er det viktig hvordan psykoterapi introduseres for barn og unge, hvilken mening det gis og hvilke rammebetingelser vi inviterer barn inn i (Svendsen 2007; Hansen 2002)
Musikkterapi i tilstøtende praksis
Get PDFDen musikkterapiutdanningen jeg fikk hos Paul Nordoff og Clive Robbins i 1974 har bidratt til å vekke interesse og forståelse for de grunnleggende elementene i mellommenneskelig kommunikasjon. I løpet av min snart 40 år lange arbeidskarriere som miljøterapeut, audiopedagog og spesialpedagogisk rådgiver har jeg båret med meg min musikkterapeutiske forståelse. Der det har skjedd en utvikling hos den eller de jeg har arbeidet med, har de musiske elementene og den musikkterapeutiske tilnærmingen vært bærende i samspillet, på tross av at jeg ikke musiserer og improviserer på mitt hovedinstrument
Barns spontansang : læring, kommunikasjon eller "selvets teknologi"?
Get PDFI denne teksten vil jeg konsentrere meg om noen ulike måter å forstå spontansangen på med referanser til musikkantropologi, musikkpedagogikk og musikkterapi. Hovedargumentet dreier seg om å foreslå en utvidet forståelsesramme ved å vise hvordan et syn på spontansang som kommunikasjon eller musikalsk læring ikke gir et helt dekkende bilde. Med utgangspunkt i Foucaults begrep “selvets teknologi” skisseres en forståelse som har klare forbindelser til musikkteraputisk tenkning, spesielt til drøftinger som dreier seg om liminale tilstander (Ruud 1995), modaliteter (Paton 2001) eller endrede bevissthetstilstander (Bonny & Summer 2002; Aldridge & Fachner 2006)
Musikkterapeutene som profesjonsgruppe i Norge
Get PDFHøsten 2006 ble det foretatt en spørreundersøkelse av musikkterapeuter som er utdannet og jobber i Norge. Undersøkelsen la grunnlaget for min masteroppgave som ble ferdigstilt våren 2007 (Hodne 2007). Formålet bak spørreundersøkelsen var å kartlegge profesjonsgruppen, med hovedvekt på opplysninger om musikkterapeutenes utdanning, arbeidsfelt og tilsettingsforhold. Utgangspunktet var blant annet et ønske om å kunne besvare noen av de spørsmålene man som student stiller seg om musikkterapeutene som profesjonsgruppe. Hvilke muligheter har vi som ferdigutdannete musikkterapeuter? Kan kunnskap om musikkterapeutenes utdanning, arbeidsfelt og tilsettingsforhold skape et klarere bilde av musikkterapeutene som profesjonsgruppe?
I denne artikkelen vil jeg legge frem noen av undersøkelsens resultater, samt drøfte noen sider ved resultatenes betydning. Det betyr at jeg vil si noe om musikkterapeutenes utdanning og det musikkterapeutiske arbeidet i Norge, dessuten nevne noen faktorer ved musikkterapeutenes tilsettingsforhold. Av de 240 personene som fikk tilsendt mitt spørreskjema var det i alt 186 som besvarte skjemaet. Dette tilsier en svarprosent på 77,5 %, en svarprosent som kan vurderes som meget god
Musikalsk improvisasjon, samspill, kommunikasjon og språk
Get PDFHva vil det si å realisere samspill og kommunikasjon i musikkterapeutisk sammenheng? Hvordan kan slike samværsformer se ut i virkeligheten? Som musikkterapeuter er vi musikere, og vi har gjennom et profesjonsstudium utviklet en kompetanse på å bruke spesielle verktøy i terapeutiske og pedagogiske relasjoner. Musikkterapeutens kompetanse kjennetegnes ved en dialogisk form for musikkutøvelse. Imidlertid ser vi en risiko for at dialogperspektivet kan bli et bakgrunnsteppe og at musikkutøvelsen trer i forgrunnen, når sangene, musikken, instrumentene, klangen og aktivitetspresentasjonen blir selve drivkraften, metoden og målet for oss. Da kan vi bidra til å øke sårbarheten, i stedet for å minske den hos de mennesker vi møter. Slik ble vår erfaring i vår første jobb som musikkterapeuter. Vår forståelse av begrepene samspill og kommunikasjon innebar for oss å flytte fokus fra musikalsk utøvelse og musialske aktiviteter til selve møtet, der den videre prosessen var uforutsigbar
Musikk for demensrammede, en livsnødvendighet?
Get PDFDenne teksten om aldersdemens og musikkterapi plasserer feltet i en historisk, geografisk og faglig sammenheng. Demenssykdom beskrives i korte trekk og musikkens virkning på fysiske, kognitive og psykososiale områder omtales og det argumenteres for nødvendigheten av musikk i arbeidet med demensrammede
The forgotten concertos : three oboconcertos by Förster from Swedish 18th century sources
No full textAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2008. - Yngve Guddal, produsent for Ess-dur konserten. - Sean Lewis, produsent for d-moll konserten. - Sean Lewis, produsent for e-moll konserten. - Siri Hempel Lindøe, produsent for videoThe basic material of the present project, are 91 manuscripts of oboe-concertos from the University-libraries of Lund and Uppsala and from the Statens Musiksamlingar in Stockholm, Sweden. Three oboe-concertos attributed to Förster have been chosen for closer attention. These three Förster-concertos are investigated in two ways in the project. Firstly, the 1st movements of the concertos are analysed according to musical figures found in Mattheson, Walther and Scheibes contributions to the Figurenlehre of the 18th Century. Secondly, the oboe-concertos have been investigated through a process of practicing, rehearsing and performing the concertos in public recitals. This musical process is discussed in the treatise. The enclosed audible versions of the concertos (video and recordings) are produced throughout the project. - - - The German baroque-composer Christoph Förster (1693-1745), was highly respected in his own days. He wrote many solo-concertos, and several of these were for the oboe. Most of Förster’s oboe-concertos exist today in Swedish 18th Century sources only. In fact, a lot of oboe-repertoire from the European musical centres found its way to Sweden in the 18th Century. One reason for this is that highly educated continental oboists did their service in Sweden, as court-musicians or military musicians, since Sweden was an important empire in the 17th and 18th Century. With these learned musicians there also came great repertoire. Sweden has not been in war since the death of Carl XII in 1718, and the environment for safe keeping of musical repertoire has been very good in this country. In contrast, a lot of repertoire in Germany has been destroyed or lost, because of turbulent political situations. It is not a coincidence that a vast part of the 18th Century oboe-repertoire in Swedish libraries has its origin from Dresden and Berlin, important musical centres in the 18th century, which were horribly damaged in the Second World War. As a matter of fact, the well kept manuscripts from the 18th century in Sweden, represents an important source to music from the 18th Century Germany. - - - The three selected oboe-concertos are the concerto in d-minor (S-skma Ob-R), the concerto in e-minor (S-L Wenster D:24) and the concerto in Eb-major (S-L Kraus 228). The d-minor- and the e-minor-concertos are of high quality: All the three movements have a convincing form. In the outer movements the tutti- and solo-sections are apparent. The musical structure of the 1st movements makes evident a close knowledge to the musical Figurenlehre. Inventive melodies with clear directions are characteristic for the two concertos. The Eb-major-concerto also follows the standard three-movement form. It has a beautiful 2nd movement, where the two against three-pattern in the accompaniment is quite extraordinary. There are also some very nice spots in the 1st and 3rd movement, but the lack of clear tutti- and solo-sections as well as too little substantial musical material for the length of the movements, put this concerto on a lower level. The attribution of this concerto is uncertain since it is attributed to “Hendell” in the source, and to “Foerster” in the Breitkopf Thematical Catalogue (1762-1787). - - - Sources of more than 10 oboe-concertos attributed to Förster are available today, in addition to the three which are studied in the present project. To give new life to the oboe-concertos by this clever but little known composer, should be of current interest for the contemporary music-scene
Music therapy and early intervention from a caring perspective
Get PDFIn the narrowest sense the term ’early intervention’ (EI) refers to what is done early in the life of a child to influence its developmental course. EI refers to children from birth to the age of six and their families. The various definitions collectively emphasize the importance of influencing the developmental course of at-risk and disabled children with systematic interventions as early as possible. Interventions include various educational, developmental and therapeutic activities as well as support networks of a public and personal nature