NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Relations between educational quality in music teacher education and student's perceptions of identity
Get PDFRelations between educational quality in music teacher education and students’
perceptions of identity. Six music education student focus groups of both sexes, with a minimum of two years seniority in Finland, Norway, Sweden and Denmark, were interviewed about their perceptions and opinions of how student learning relates to identity. The aim was to map and describe how relations of identity and learning affect the quality of teaching and learning in a particular subject of music teacher education: Musikdidaktik. Drawing on late modern theories of identity, and supported by theories of learning from within the pedagogy of higher education and the educational theories of didaktik, a highly
complex field emerged. Connections between identity and learning appeared to be multiple and many-sided, and regulated by the interplay of students, teachers, the
selected subject content, and the institutional culture at large. Indications of how to act to enhance educational quality, as well as to the need for further studies were revealed.
Keywords: music teacher education, educational quality, student learning, identit
Syng ordene : der talen ikke strekker til
Get PDFI møter med kommunikasjonshemmede mennesker har jeg sett hvordan musikk kan påvirke både non-verbal og verbal uttrykksevne. Disse møtene har ført meg videre i et ønske om å finne mer ut av sammenhenger mellom musikk og språk. Vi kjenner fra dagligtalen uttrykk som ”musikk er følelsenes språk”, og de fleste har hørt om eller opplevd at mennesker som av ulike årsaker har fått sin tale skadet, mestrer å synge sanger med tekst. På samme måte vet man at mange mennesker med taleflytvansker kan synge en tekst helt upåfallende. Jeg har derfor ofte spekulert på hvorfor ikke musisk tilnærming er en mer anerkjent og benyttet metode i arbeid med språk generelt, og i restitusjon av språk etter ervervet språkskade spesielt.
I det følgende skal vi se på noen problemstillinger, belyst gjennom en undersøkelse gjort på nevrologisk avdeling ved to av landets sykehus i 2006. Det betyr at fokus i denne teksten er musikk, språk og hjernefunksjoner. Først skal vi imidlertid reflektere litt rundt hvordan man i musikkterapeutisk tradisjon har tenkt i forhold til behandling relatert til sykdom og skade. Vi skal videre trekke frem ulike perspektiver på relasjonen mellom språk og musikk, samt gjennom undersøkelsen vurdere muligheter for å bruke musikk eller melodibasert intervensjon i restituering av ervervet språkskade
En ressursorientert musikkterapi
Get PDFÅ utforske hva et ressursorientert perspektiv på musikkterapi kan innebære for arbeid innenfor psykisk helse og omsorg har vært fokus for min forskning de siste årene. Jeg har gjort en kvalitativ forskningsstudie basert på min egen praksis i en psykiatrisk institusjon. Jeg har studert litteratur for å finne frem til teori som kan informere en slik praksis, og studert musikkterapicase for å få en bedre forståelse for hva ressursorientert musikkterapi kan innebære. En kvantitativ, randomisert og kontrollert studie av effekten av ressursorientert musikkterapi i forhold til psykisk helse er også pågående (Gold, Rolvsjord & Stige 2005). Dette kapittelet bygger på denne forskningen, som er orientert omkring musikkterapi med voksne med psykiske helseproblemer. De teoretiske perspektivene vil like fullt være aktuelle for musikkterapi knyttet til andre arbeidsfelt
Det klassiske fonogram
Get PDFAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2008Ved overgangen til en internettbasert, objektløs, digital musikkformidling, er det blitt mulig å betrakte det fysiske, analoge fonogram som representant for en historisk epoke som går mot sin slutt. I løpet av denne epoken er synet på fonogrammet blitt kraftig forandret, fra å være en (mangelfull) dokumentasjon av en fremføring til å bli et
selvstendig kunstverk. Denne typen nyvurdering har i første rekke knyttet seg til den studiobaserte populærmusikken, hvor det er åpenbart at arbeidet i studio har kunstneriske implikasjoner. Den amerikanske filosofen Lee Brown kaller en
slik studioproduksjon for et Work of Phonography. Dette er definert kun gjennom sin lydfesting, og tilfredsstiller derfor Nelson Goodmans definisjon på autografisk kunst.
Motsetningen er den klassiske komposisjonens allografiske kunstverk, et verk som kan representeres på ulike måter
uten å miste sin unikhet. Det klassiske fonogram er imidlertid også resultatet av et studioarbeid, og plasserer seg derfor i et spenningsfelt mellom flere alternative kunstsyn; som formidler av et allografisk verk, som en representasjon av en fremføring og som et autografisk kunstverk i seg selv. Avhandlingen forsøker å problematisere dette feltet ved å betrakte det klassiske fonogram som et eget kunstuttrykk i henholdsvis en historisk, ontologisk, analytisk og systematisk kontekst
Supervisjon som ressurs for ferdigutdannede musikkterapeuter
Get PDFMye tyder på at norske musikkterapeuter i liten grad benytter seg av supervisjon/ eiledning etter avsluttet utdanning (Eckhoff & Grøndahl 2006). Vi tror det trengs mer kunnskap om hva supervisjon/veiledning kan bidra med i løpet av yrkeskarrieren, og denne artikkelen er ment å bidra til dette. Norske musikkterapeuter arbeider ofte i krevende arbeidssituasjoner med flere stillinger, noe som vanskeliggjør fast deltakelse i team, og de er ofte alene om sitt fagområde på sin arbeidsplass. Dette fører trolig til slitasje og antakelig også flukt fra yrket for noen. Supervisjon er et av flere mulige tiltak for å motvirke disse tendensene, men kan også gi nye potensialer for innsikt og handling til beste for både klienter, egen profesjonell utvikling, teamet og institusjonen
Et dialogisk perspektiv på musikk som terapi
Get PDFDet har vært vanlig å skille mellom to hovedformer for musikkterapi: Musikk i terapi, og musikk som terapi. Musikk i terapi er bruken av musikk innenfor allerede etablerte former for praksis hvor musikken ikke selv er hovedfokus. Musikk som terapi er på den andre siden bruken av musikk hvor musikkopplevelsen selv er sentral for den terapeutiske prosess (Bruscia 1987). Den første formen baserer seg altså på en allerede gitt praksis og forståelsesramme, for eksempel bruken av musikalsk improvisasjon innenfor rammen av en psykoanalytisk orientert terapi. Her tjener musikken som et symbolsk uttrykk for skjulte indre psykiske konflikter hos klienten, som gjennom musikalsk improvisasjon kan bringes fram og så bearbeides videre gjennom samtaleterapi, for å ”gjøre det ubevisste bevisst”, som det heter, i tråd med den overordnede målsettingen for denne typen terapi (Priestley 1994). Musikk som terapi har ikke noen slik gitt forståelsesramme å basere seg på i utgangspunktet, men er henvist til å utvikle egen teori som grunnlag for praksis, hvor det unike er bruken av musikk som primært terapeutisk medium
Musikkterapi i praksis, praksis i musikkterapi : om praksislærerens rolle i musikkterapistudiet
Get PDFI dette kapitlet setter jeg fokus på praksisundervisningen i musikkterapistudiet. Det handler først om hva det er man lærer i faget praksis, som ofte betegnes som musikkterapeutens ”hovedinstrument”. Deretter sier jeg noe om hvordan man lærer gjennom praksisundervisningen, og tilslutt hvilke roller praksislærer har og noen tanker om veien videre
Unge jenter, musikklytting og psykisk helsevern
Get PDFMine pasienter er opptatt av musikklytting på mp3-spilleren. Jeg ønsker å møte pasienten gjennom å interessere meg for det hun lytter på mens hun sitter på venterommet på BUP, på vei til skolen, når hun er alene eller når hun er med venner og deler musikalske opplevelser. Hvis vi forstår mer av de psykologiske funksjoner og den mening musikk kan ha for ungdom i hverdagslivet, kan dette gi oss verdifull kunnskap for å skape møter med ungdom i psykiatrisk helsetjeneste. Uansett hvilken måte man bedriver musikkterapi på, må man ta utgangspunkt i hvor pasienten er og har interessen sin. Å ta på alvor klientens mange ulike måter å bruke musikk på til egen mestring i hverdagslivet, får konsekvenser for klinisk praksis i retning av mer likeverdighet og ydmykhet overfor klientens egenmestring og bruk av musikk, og en større forståelse av hvordan musikkens ulike funksjoner kan være tema i terapi
Perspektiver på musikk og helse : 30 år med norsk musikkterapi
Get PDFInnhold: Et humanistisk perspektiv på norsk musikkterapi / Even Ruud. - Musikkterapi – et relasjonelt perspektiv / Gro Trondalen. - Musikkterapiforskning – mellom praksis og akademia / Brynjulf Stige. - ”Å bruke tiden – hva betyr egentlig det?” : tid og relasjon – et intersubjektivt perspektiv / Unni Tanum Johns. - Musikalsk improvisasjon, samspill, kommunikasjon og språk / Gro Hallan Tønsberg og Tonhild Strand Hauge. - Et dialogisk perspektiv på musikk som terapi / Rudy Garred. - Musikkterapi som kjær-leik : eit karnevalsk skråblikk på forholdet mellom fenomen som leik og musikkterapeutisk improvisasjon / Karette Stensæth. - En ressursorientert musikkterapi / Randi Rolvsjord. - Samfunnsmusikkterapi – mellom kvardag og klinikk / Brynjulf Stige. - Barns spontansang – læring, kommunikasjon eller “selvets teknologi”? / Jan Sverre Knudsen. - Metoder for å analysere video-opptak av musikk og bevegelse / Egil Haga. - Nevrobiologisk grunnlag for musikkterapi / Hans Borchgrevink. - Etiske aspekter ved musikkterapeutisk forskning og utviklingsarbeid / Mie Mohlin. - Musikkterapeutene som profesjonsgruppe i Norge / Ingrid Humstad Hodne. - Norsk musikkterapi på 1980- og 90-tallet – en banebrytende periode / Bente Almås. - Samspill – om musikkterapeuten i kommunen / Kari Aftret. - Fysmus-tradisjonen i musikkterapi / Ingelill Berger Eide. - Musikkterapi i tilstøtende praksis / Sissel Holten. - Konsert med spedbarn som målgruppe / Tony Valberg. - Humor og musikkterapi / Bjørn Anders Hermundstad. - Musikkterapeutisk rådgivning i et statlig kompetansesenter / Rita Strand Frisk. - Musikkterapeuten som veileder for annet fagpersonale / Rigmor Sæther. - Musikkterapien møter Marte Meo-metoden / Ingun Isene. - Musikkterapi i praksis – praksis i musikkterapi : om praksislærerens rolle i musikkterapistudiet / Merete Tobiassen Arnesen. - Supervisjon som ressurs for ferdigutdannede musikkterapeuter / Ruth Eckhoff og Silvia Breuss Grøndahl. - Music therapy and early intervention from a caring perspective / Valgerður Jonsdottir. - Struktur og styring – og noen sider ved musikkterapi med barn med autisme / Dagrun Agnes Vikesland. - Musikkterapi som læring i praksisfellesskap – en fortelling om et rockeband / Viggo Krüger. - 19 sanger fra isolatet - en casestudie om ”livshistoriene” til sanger skapt av barn med ondartede blodsykdommer / Trygve Aasgaard. - Unge jenter, musikklytting og psykisk helsevern / Grete Skarpeid. - The Bonny Method of Guided Imagery and Music (BMGIM) / Gro Trondalen og Solveig Overland. - Syng ordene – der talen ikke strekker til / Torun Einbu. - Fra terapeutisk improvisasjon til samfunnsmusikkterapi / Tom Næss og Even Ruud. - Band – samspillgrupper : om metoder, innhold og mål / Kerstin Dyblie Erdal og Liv Hovden. - Musikk for demensrammede – en livsnødvendighet? / Tone Sæther Kvamme. - Om tilfeldigheter og valg / Sissel Johanna Bakken. - Paul Nordoff og Clive Robbins i Norge 1968-1977 / Tom Næss. - Samtale med Ellen Boysen / Sissel Bakken. - Samtale med Sigrid Hillestad / Sissel Bakken. - Samtale med Dagny Nesheim Jacobsen / Sissel Bakken. - Samtale med Bjørg Westby / Kari Aftret. - Samtale med Jorun Mantor / Frode Aass Kristiansen. - Den gang da, akkurat nå og litt til... / Frode Aass Kristiansen og Silje Ulvevadet DæhliFørste delen av denne antologien setter fokus på teorier og refleksjoner knyttet til forskjellige sider ved musikkterapi som fag.
Da musikkterapien ble institusjonalisert på syttitallet var det ved å ta utgangspunkt
i de praksisarenaer og utkast til profesjonsroller som var i sin spede utvikling.
Dette handlet da i første rekke om musikkpedagoger og etter hvert musikkterapeuter som hadde fått et fotfeste innen spesialundervisningen eller innenfor
institusjoner med omsorg for mennesker med psykisk utviklingshemning. Denne tradisjonelle "musiker-pedagog-spesiallærer"-rollen har i løpet av disse tredve årene utviklet seg i tråd med at musikkterapeutene har begitt seg
inn på stadig nye praksisarenaer.
Tredje del av denne antologien har et sterkere søkelys på enkelte praksiser
innen musikkterapien, da på bakgrunn av forskning og systematiske refleksjoner
rundt praktisk arbeid med musikkterapi.
Siste del av denne omfattende antologien tar oss med tilbake til oppstarten av
norsk musikkterapiutdanning