NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Den gang da, akkurat nå og litt til ...
Get PDFMusikkterapiutdanningen i Norge, et historisk tilbakeblikk ved Bente Almås, Sigurd Bentsen, Rita Strand Frisk, Tom Næss, Inger Skogstad Aamo, Unni Johns og Even Ruu
Fysmus-tradisjonen i musikkterapi
No full textI denne artikkelen tar jeg for meg hva som kalles fysmus-tradisjonen i norsk musikkterapi, med andre ord det tverrfaglige samarbeidet mellom musikkterapeut og fysioterapeut. Etter å ha lagt fram hvordan tradisjonen startet, vil jeg presentere pionerenes definisjoner av fysmus, for så å gå nærmere inn på viktige kjennetegn og elementer. Hensikten med artikkelen er å gi en strukturert og overordnet framstilling av fenomenet fysmus. Jeg går ikke her inn på konkrete aktiviteter eller sanger, ei heller knytter jeg fremstillingen til en bestemt gruppe elever/deltakere.
Da det er skrevet lite om fysmus som sådan, har jeg basert artikkelen på intervju med fire informanter som alle har vært sentrale i etableringen av fysmus-tradisjonen på 1970- og 80-tallet. Informantene fikk en oversikt over spørsmålene i forkant av intervjuet, slik at de kunne forberede seg, dersom de ønsket det. Spørsmålene var laget med utgangspunkt i temaer og elementer ved fysmus som jeg selv mente var sentrale og viktige for å gi en god framstilling av hva fysmus er. Intervjuene tok ca. en time, ble tatt opp på minidisk og siden transkribert. Med begrunnelse i den historiske dimensjonen ved denne teksten, blir informantene navngitt og sitert. Dette gjøres selvfølgelig med deres skriftlige tillatelse. Det har vært viktig for meg at de blir synlige med sine refleksjoner, da de er tradisjonens opphav. Dette vil bli synlig i teksten ved at jeg trekker inn direkte sitater og ikke i så stor grad sammenfatter deres uttalelser til generelle beskrivelser av de aktuelle temaene
19 sanger fra isolatet : en casestudie om "livshistoriene" til sanger skapt av barn med ondartede blodsykdommer
No full textDette kapitlet presenterer et eksempel på hvordan musikkterapirelaterte sosiale fenomener og prosesser kan utforskes gjennom en casestudie, eller mer nøyaktig, som en multippel, instrumentell casestudie gjennomført ved barneavdelingene ved to norske universitetssykehus. Flere aspekter ved denne studien fra 2002 – det første doktorgradsarbeidet om musikkterapi og kreftsyke barn – er etter hvert blitt presentert på engelsk og tysk. På norsk finnes kun to artikler som hver omhandler ”livshistorien” til én av sangene i prosjektet. Overskriften refererer til summen av sangene som fem barn med leukemi, aplastisk anemi eller myelodysplasi lagde alene, sammen med familiemedlemmer eller med musikkterapeuten mens de var sykehuspasienter. Alle opplevde ulike grader av isolasjon også i periodene de kunne være på vanlige sykerom eller hjemme. De primære forskningsspørsmålene er følgende:
1. Hvordan blir sangene laget, fremført og brukt? Sekundærspørsmål: Hva karakteriserer sangtekster og – musikk?
2. Hva betyr sangene/sangaktivitetene for de enkelte pasientene? Sekundær-spørsmål: Hvilke forhold er det mellom disse sangene, sangaktivitetene og helse(roller)? De to hovedspørsmålene antas å være relatert til hverandre. Mellommenneskelige prosesser får betydning gjennom ulike kontekstuelle elementer. Forståelsen av sangenes mulige betydning for de unge pasientene er knyttet til deres relasjoner med andre mennesker i – og utenfor barneavdelingen/isolatet
Musikkterapi : et relasjonelt perspektiv
Get PDFDenne teksten fokuserer et relasjonelt perspektiv, og søker å utforske en slik teoretisk ramme i møte med musikkterapeutiske prosesser. 2 Det relasjonelle synet som presenteres i denne teksten er inspirert av fenomenologisk filosofi og den relasjonelle vending innen psykodynamisk teori. Det vil si med et fotfeste innen nyere utviklingspsykologi basert på spedbarnsforskning og dynamisk systemteori, her med et særlig fokus på en intersubjektiv forståelse. Videre legges det opp til et fortolkende perspektiv, idet teksten blir illustrert med tre korte vignetter fra musikkterapeutisk praksis, som blir diskutert opp mot et relasjonelt perspektiv
Band, samspillgrupper : om metoder, innhold og mål
Get PDFBand og samspillgrupper er en viktig del av musikkterapeutens arbeid. Etter hvert er vi mange som jobber innenfor dette området. Vår erfaring med band og samspillgrupper er fra voksenopplæringen. Våren 1999 skrev vi hovedoppgaven Personlig og sosial vekst i band (Erdal & Hovden 1999). Vi har siden fortsatt å jobbe med band og samspillgrupper. Fra 2004 har vi jobbet på samme sted – et voksenopplæringssenter med stort mangfold. Det innebærer at våre arbeidsmetoder er utvidet og tilpasset de ulike elevgruppene. Elevene vi jobber med får særskilt tilrettelagt opplæring i ulike fag, deriblant musikkterapi. Vi har elever med hørselshemming, synshemming, ulik grad av psykisk utviklingshemming, generelle lærevansker, autisme, ervervet skade eller psykiske vansker. Voksenopplæringssenteret legger stor vekt på musikkterapi, og det er ansatt fire musikkterapeuter her
Et humanistisk perspektiv på norsk musikkterapi
Get PDFNår jeg i det følgende skal skissere noen sentrale kjennetegn ved en ”humanistisk musikkterapi”, er det på bakgrunn av konkurrerende paradigmer i musikkterapifeltet. I første rekke synes det viktig å vise særpreget ved en slik
humanvitenskapelig bestemmelse ved å posisjonere seg i forhold til mer naturvitenskapelig pregede modeller. I en tid med påtrykk overfor helsefagene om å
levere såkalt evidensbasert behandling, presses ikke bare biomedisinen, men
også musikkterapien i retning av et naturvitenskapelig paradigme. For å tilfredsstille de noen ganger rigorøse krav til naturvitenskapelig evidens, tvinges forskerne til å formulere hypoteser og skape forskningsdesign hvor et mer naturalistisk
menneskesyn vinner fram på bekostning av det humanistiske menneskesynet.
Dette synet på evidens handler ofte om en bestemt fortolkning av kunnskapsbegrepet innenfor en positivistisk hegemonisk tradisjon i helsefagene.
Musikkterapien kan levere mange typer empirisk evidens for sitt arbeid. Både den biomedisinske musikkforskningen og den atferdsterapeutiske tradisjonen i musikkterapien kan vise til tallfestede resultater, om enn ikke alltid i den ”gullstandard” som synes å stå øverst i det evidensbaserte behandlingshierarkiet.
Imidlertid vil kravet om en bestemt type kvantifisering av musikkterapeutisk
forskning også støte på metodeproblemer som kanskje overstiger hva musikk- eller kunstfagene kan løse, da uten å gjøre vold på praksisformer og estetisk særpreg (se også Stiges artikkel om forskning i denne antologien). Å underlegge seg kvantifiserbare evidenskrav kan også føre til at visse arbeidsformer og praksisarenaer blir overfokusert på bekostning av enkelte klientgrupper, lidelser og faglige spørsmål. Det er også en fare for at denne forskningen
svekker den økologiske validitet som bare kan opprettholdes når musikkterapeutisk
forskning knyttes til en mangfoldig praksisvirkelighet
Musical answerability : a theory on the relationship between music therapy improvisation and the phenomenon of action
Get PDFAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2008What is the relationship between music therapy improvisation and the phenomenon of action? This thesis seeks to build a theory on how actions manifest themselves in music therapy improvisation and how they are cultivated and thought about by music therapists. A video recorded excerpt of a music therapy improvisation with a multi-handicapped client is used in order to produce the empirical material, and the theoretical material includes discussions on relevant established theories. New theoretical perspectives are also introduced, such as the Russian linguist and philosopher Mikhail M. Baktin's terms carnival and dialogue. In a reflective synthesis of the various sources, the author, who is an experienced music therapist with a broad musical background, presents another perspective:"Musical answerability" is suggested as a theory that incorporates the existential, sociological and practical relational perspectives connected to the relationship between music therapy improvisation and the phenomenon of action. The dissertation will be of interest to therapists, musicians, educators and other professionals who are interested in improvisation
Samfunnsmusikkterapi : mellom kvardag og klinikk
Get PDFUttrykket samfunnsmusikkterapi er relativt nytt i den norske musikkterapilitteraturen, medan den tilsvarande engelske termen community music therapy har vore brukt i den amerikanske litteraturen sidan 1960-talet. Etter eit lite oppsving tidleg på 1970-talet vart likevel den amerikanske bruken av termen mindre sentral utover 1980- og 1990-talet, og det er først etter år 2000 at det er etablert ein internasjonal litteratur om temaet. Dei siste åra har interessa vore sterkt aukande i mange land, og denne nye situasjonen har ført til at det er behov for eit språkleg uttrykk som kan fungere i norskspråkleg faglitteratur. Då er det altså at termen “samfunnsmusikkterapi” er tatt i bruk. Somme vil hevde at samfunnsmusikkterapi er eit sjølvmotseiande uttrykk, då dei meiner “terapi” er knytt til behandling av individ. I filosofien snakkar ein gjerne om contradictio in adjecto dersom det er ei motseiing mellom eit omgrep og ei tilføying til dette. Eit døme kan vere “firkanta sirkel”. Dersom det først er ein slik logisk motsetnad mellom eit omgrep og ei tilføying, hjelper det sjølvsagt ikkje å lage eit samansett substantiv (“firkantsirkel”). Spørsmålet vert då; er tilføyingar som“samfunnsintegrert” eller “samfunnsorientert” meiningsfulle for musikkterapien, slik at eit samansett uttrykk som “samfunnsmusikkterapi” også vert det