NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Musikkterapeutisk rådgivning i et statlig kompetansesenter
Jeg vil i denne teksten fokusere på musikkterapeuten i rollen som rådgiver og redegjøre for en musikkterapeutisk rådgivningsform, som utviklet seg på bakgrunn av erfaringer som rådgiver ved Torshov kompetansesenter i perioden 1993 til 2001, og gjennom hovedoppgaven min Sang i kommunikasjon med det svaktfungerende spedbarn (Frisk 1997). Jeg skal beskrive en direkte og indirekte form for musikkterapeutisk rådgivning, redegjøre for video som redskap, samt sentrale temaer i rådgivningen. Jeg starter med et teoretisk fundament om rådgivning, før en kort presentasjon av Torhov kompetansesenter.
Under avsnittet oppsummering, trekker jeg frem noen erfaringer og refleksjoner om den musikkterapeutiske rådgivningen
Etiske aspekter ved musikkterapeutisk forskning og utviklingsarbeid
Gjennom de forskjellige faser i forskningsprosessen, vil forskeren møte ulike etiske utfordringer og problemstillinger der noen er av mer generell karakter og andre spesifikt knyttet til det aktuelle prosjektet. Hvilke spørsmål som blir særlig fremtredende, er bl.a. avhengig av prosjektets karakter og tema, metodevalg, type problemstilling osv. I det følgende vil jeg drøfte noen av de etiske utfordringene man kan møte når kvalitativ intervjuundersøkelse inngår som metode i musikkterapeutisk forskning og utviklingsarbeid. Jeg har her valgt å avgrense drøftingene til å gjelde følgende tre aspekter: informert samtykke, samtykkekompetanse og konfidensialitet. Mange mennesker som står i fokus for musikkterapeutisk forskning og utviklingsarbeid kan av ulike årsaker, permanent eller midlertidig, være i særlig sårbare situasjoner. Årsakene til dette kan være flere (f.eks. funksjonshemning, alder, sykdom, eller at de befinner seg i en vanskelig livssituasjon), noe som kan redusere deres forståelse for prosjektet og hva medvirkning i et forskningsprosjekt kan innebære. Dersom man som forsker ønsker å inkludere personer som er i en slik situasjon i sitt prosjekt, påhviler det derfor den ansvarlige særlig aktsomhet og ansvar. Mine egne erfaringer hva angår etiske aspekter ved musikkterapeutisk forskning, er i første rekke hentet fra mitt doktorgradsarbeid
Samspill : om musikkterapeuten i kommunen
Hva er det som gjør musikkterapi til musikkterapi? Er det selve musikken som har betydning, eller handler dette om musikk i møtet med mennesker som spiller og synger sammen? Blir musikkterapi til i krysningen mellom musikk som berører og de mennesker som utøver den? I min egen refleksjon over hvorfor jeg valgte å bli musikkterapeut tidlig på 80-tallet, har nettopp gleden og opplevelsen over musikk i samvær og samspill med andre vært avgjørende. I forlengelsen av dette kan vi ane noe om musikkterapifagets utfordringer; nemlig det som handler om forståelsen av selve musikken og dens betydning, og det som har med forståelsen av musikalsk samspill mellom mennesker og hva slags terapeutisk betydning dette kan ha.
Med utgangspunkt i innledningen, ønsker jeg i denne artikkelen å presentere egen empiri fra musikkterapeutisk praksis gjennom 15 år i en kommune. Jeg vil se på denne kommunale praksisen i lys av musikkterapifagets definisjoner og forståelse av begrepet samfunnsmusikkterapi. I forlengelsen av dette vil musikkterapeutens ulike roller i tverrfaglig samarbeid og i forskjellige praksiser innenfor kommunalt musikkterapiarbeid bli presentert
Perspektiver på musikk og helse : 30 år med norsk musikkterapi
Innhold: Et humanistisk perspektiv på norsk musikkterapi / Even Ruud. - Musikkterapi – et relasjonelt perspektiv / Gro Trondalen. - Musikkterapiforskning – mellom praksis og akademia / Brynjulf Stige. - ”Å bruke tiden – hva betyr egentlig det?” : tid og relasjon – et intersubjektivt perspektiv / Unni Tanum Johns. - Musikalsk improvisasjon, samspill, kommunikasjon og språk / Gro Hallan Tønsberg og Tonhild Strand Hauge. - Et dialogisk perspektiv på musikk som terapi / Rudy Garred. - Musikkterapi som kjær-leik : eit karnevalsk skråblikk på forholdet mellom fenomen som leik og musikkterapeutisk improvisasjon / Karette Stensæth. - En ressursorientert musikkterapi / Randi Rolvsjord. - Samfunnsmusikkterapi – mellom kvardag og klinikk / Brynjulf Stige. - Barns spontansang – læring, kommunikasjon eller “selvets teknologi”? / Jan Sverre Knudsen. - Metoder for å analysere video-opptak av musikk og bevegelse / Egil Haga. - Nevrobiologisk grunnlag for musikkterapi / Hans Borchgrevink. - Etiske aspekter ved musikkterapeutisk forskning og utviklingsarbeid / Mie Mohlin. - Musikkterapeutene som profesjonsgruppe i Norge / Ingrid Humstad Hodne. - Norsk musikkterapi på 1980- og 90-tallet – en banebrytende periode / Bente Almås. - Samspill – om musikkterapeuten i kommunen / Kari Aftret. - Fysmus-tradisjonen i musikkterapi / Ingelill Berger Eide. - Musikkterapi i tilstøtende praksis / Sissel Holten. - Konsert med spedbarn som målgruppe / Tony Valberg. - Humor og musikkterapi / Bjørn Anders Hermundstad. - Musikkterapeutisk rådgivning i et statlig kompetansesenter / Rita Strand Frisk. - Musikkterapeuten som veileder for annet fagpersonale / Rigmor Sæther. - Musikkterapien møter Marte Meo-metoden / Ingun Isene. - Musikkterapi i praksis – praksis i musikkterapi : om praksislærerens rolle i musikkterapistudiet / Merete Tobiassen Arnesen. - Supervisjon som ressurs for ferdigutdannede musikkterapeuter / Ruth Eckhoff og Silvia Breuss Grøndahl. - Music therapy and early intervention from a caring perspective / Valgerður Jonsdottir. - Struktur og styring – og noen sider ved musikkterapi med barn med autisme / Dagrun Agnes Vikesland. - Musikkterapi som læring i praksisfellesskap – en fortelling om et rockeband / Viggo Krüger. - 19 sanger fra isolatet - en casestudie om ”livshistoriene” til sanger skapt av barn med ondartede blodsykdommer / Trygve Aasgaard. - Unge jenter, musikklytting og psykisk helsevern / Grete Skarpeid. - The Bonny Method of Guided Imagery and Music (BMGIM) / Gro Trondalen og Solveig Overland. - Syng ordene – der talen ikke strekker til / Torun Einbu. - Fra terapeutisk improvisasjon til samfunnsmusikkterapi / Tom Næss og Even Ruud. - Band – samspillgrupper : om metoder, innhold og mål / Kerstin Dyblie Erdal og Liv Hovden. - Musikk for demensrammede – en livsnødvendighet? / Tone Sæther Kvamme. - Om tilfeldigheter og valg / Sissel Johanna Bakken. - Paul Nordoff og Clive Robbins i Norge 1968-1977 / Tom Næss. - Samtale med Ellen Boysen / Sissel Bakken. - Samtale med Sigrid Hillestad / Sissel Bakken. - Samtale med Dagny Nesheim Jacobsen / Sissel Bakken. - Samtale med Bjørg Westby / Kari Aftret. - Samtale med Jorun Mantor / Frode Aass Kristiansen. - Den gang da, akkurat nå og litt til... / Frode Aass Kristiansen og Silje Ulvevadet DæhliFørste delen av denne antologien setter fokus på teorier og refleksjoner knyttet til forskjellige sider ved musikkterapi som fag.
Da musikkterapien ble institusjonalisert på syttitallet var det ved å ta utgangspunkt i de praksisarenaer og utkast til profesjonsroller som var i sin spede utvikling.
Dette handlet da i første rekke om musikkpedagoger og etter hvert musikkterapeuter som hadde fått et fotfeste innen spesialundervisningen eller innenfor institusjoner med omsorg for mennesker med psykisk utviklingshemning. Denne tradisjonelle "musiker-pedagog-spesiallærer"-rollen har i løpet av disse tredve årene utviklet seg i tråd med at musikkterapeutene har begitt seg inn på stadig nye praksisarenaer.
Tredje del av denne antologien har et sterkere søkelys på enkelte praksiser innen musikkterapien, da på bakgrunn av forskning og systematiske refleksjoner rundt praktisk arbeid med musikkterapi.
Siste del av denne omfattende antologien tar oss med tilbake til oppstarten av norsk musikkterapiutdanning
Musikkterapi som læring i praksisfellesskap : en fortelling om et rockeband
Den herværende teksten er basert på tre års arbeid som musikkterapeut sammen med en ungdom ved en ungdomskole. Det spesielle med hendelsene, som var grunnlaget for denne teksten var at rammene for spesialundervisningen
som ble gitt på ungdomskolen ble ”sprengt” i forhold til hva som til da hadde vært ordinær praksis ved opplæringsinstitusjonen. Gjennom aktivitet i spesialundervisningstimer
ble et rockeband dannet for å gi bedret miljø for læring. Historien starter når jeg treffer en av deltagerne i bandet, heretter kalt Daniel. Daniel er 13 år og går i åttende klasse. Han har diagnosen AD/HD og mottar
spesialundervisningstimer, hvorav fire i form av møter med musikkterapeuten. Daniel er beskrevet som særlig belastet ungdom i forhold til emosjonelle og atferdsmessige problemer, og er karakterisert som en gutt med alvorlige faglige og sosiale læreproblemer. Et viktig mål med musikkterapien jeg vil tilby er en hjelp der Daniels AD/HD-egenskaper kan gjøres om fra negative stigmatiserte ”problembarn”- egenskaper til positive egenskaper i samspill med andre (Hartmann 1999). For å lykkes med dette må jeg ta i bruk og samarbeide med de samme omgivelsene som i utgangspunktet allerede har stemplet Daniel som ”versting”, nemlig skolen, barnevernet og hans lokalmiljø forøvrig. En slik strategi for musikkterapi kan sees i sammenheng med en forståelse av musikkterapi som ressursorientert hjelp til individer eller grupper (Procter 2001 Rolvsjord, 2004)
Musikkterapi som kjær-leik : eit karnevalsk skråblikk på forholdet mellom fenomen som leik og musikkterapeutisk improvisasjon
Denne teksten er ei grunnlagsfilosofisk drøfting som har som mål å avtyde mi kjensle av slektskap mellom leiken og musikkterapeutisk improvisasjon, ei kjensle som har vakse fram på to måtar: Den eine har med min erfaringsbakgrunn som musikkterapeut å gjere, eit arbeid som omfattar mange år blant barn og unge med psykisk utviklingshemming, autisme og multi-handikap. Her har musikkterapeutisk improvisasjon utgjort ei kjerne, ikkje berre gjennom konkrete handlingar men også i form av haldningar til arbeid. Dette betyr at musikkterapeutisk improvisasjon har prega meg i mine møter med klientar gjennom val av aktivitetar og forma på desse, men han har også hatt innverknad på korleis eg som musikkterapeut tenkjer og teoretiserer om fenomenet. Utan at eg har funne direkte vitskaplege belegg for dette har eg meint at dette kan ha med musikkterapeutisk improvisasjon sin ”leikete” og intuitiv form å gjere. Den andre måten kjensla av slektskap har mogna på, skuldast ei førelesing eg kom over i Odense på 1990-talet haldt av den norske filosofen Kjetil Steinsholt. Her snakka Steinsholt om leiken på ein forfriskande og innovativ måte. Framfor å repetere forståinga om leiken som ein aktivitet som barna tilfeldigvis tyr til, framheva han leiken som noko langt større og meir gjennomgripande: Leiken blei skildra som ein måte å leve på. Denne omtalar han som ”det karnevalske liv”, eit liv som karakteriserast ved delvise og tilfeldige idear, at hendingar skjer og forteljingar oppstår på ny og ny, og at nye relasjonar stadig knytast
Nevrobiologisk grunnlag for musikkterapi
Mange som er kandidater for musikkterapi har redusert funksjonsevne på grunn av en eller annen form for hjernefunksjonssvikt. Kunnskap om hjernen er derfor nødvendig for å vurdere personens funksjonsprofil (funksjonsevne på viktige delområder) og utviklingspotensialer slik at valg av tiltak, tiltaksprofilen (type og nivå av tiltak), tilpasses personens evner og kapasiteter for at personen best mulig kan dra nytte av tiltakene. Nevrobiologisk forskning har gitt økt kunnskap om hvordan hjernen kontrollerer musikk og mer konkret forståelse og vitenskapelig dokumentasjon av effekt av musikk i terapi og medisin. Dette er i ferd med å føre musikkterapi fra supplerende (adjunct) tilbud til en sentral
behandlingsmodalitet i rehabilitering og terapi (Thaut 2005). Forståelse av hvordan
hjernen virker blir derfor stadig viktigere innen musikkterapi. Denne teksten redegjør for nevropsykologiske prinsipper for tiltak og viktige trekk ved hjernens funksjon
Musikkterapeuten som veileder for annet fagpersonale
Som praktiserende musikkterapeut på 1980 og -90 tallet opplevde jeg som mange andre yrkesutøvere det Skagen (2004) kaller en storstilt veiledningsekspansjon innen yrkeslivet. Veiledning av annet fagpersonale ble etter hvert en betydelig del av mine arbeidsoppgaver innen det spesialpedagogiske fagfeltet. Min erfaring fra denne perioden er at musikk brukes av mange faggrupper. Denne musikalske praksisen kan være lite synlig i nedskrevne pedagogiske planer og evalueringer. Er dette en underartikulert praksis med skjult utviklingspotensial? Og hvorfor skal musikkterapeuten i så fall blande seg inn i dette? Hva kan musikkterapeuten bidra med som veileder for dette fagpersonalet
Paul Nordoff og Clive Robbins i Norge 1968 - 1977
Dette historiske tilbakeblikket omfatter noen av de viktigste begivenhetene i norsk musikkterapihistorie på 60- og 70-tallet. På denne tiden hadde det legendariske musikkterapiteamet Paul Nordoff og Clive Robbins stor innflytelse på dannelsen av norsk musikkterapi. Teksten bygger for en stor del på en revisjon av min tidligere artikkel om Nordoff og Robbins prosjekter i Norge i perioden 1968-1977 (Næss 1991). Denne tidsrammen er valgt fordi deres første besøk i Norge fant sted i 1968, og deres samarbeid tok en naturlig slutt ved Paul Nordoff sin død i 1977.
Teksten baserer seg på notater fra Nordoff og Robbins sin egen dagbok: ”Music Therapy in Scandinavia”, avisutklipp, intervjuer og innspill fra kollegaer, og egne opplevelser i nær kontakt med Paul Nordoff og Clive Robbins. En del av materialet er også hentet fra Clive Robbins sin bok: A Journey into Creative Music Therapy (Robbins 2005) og enkelte detaljer er hentet fra Every Note Counts (Simpson 2007) og Being in Music (Aigen 2005). Jeg har den dag i dag (april 2008) gleden av å ha en aktiv kommunikasjon med Clive Robbins både i form av personlige møter og e-post utveksling. Clive, som fylte 80 år i fjor, har både en meget god hukommelse og et meget ryddig arkiv over sitt virke, noe som har kommet denne artikkelen til gode
Metoder for å analysere video-opptak av musikk og bevegelse
I denne teksten skal jeg presentere en tilnærming til å analysere musikk og bevegelse. Tilnærmingen innebærer på den ene side utvikling av et sett med deskriptive termer, og på den andre side forslag til software som man kan bruke som verktøy i analysen. Det skal bemerkes at tilnærmingen er utarbeidet som en metode for å analysere musikk og bevegelse slik de framstår på et (digitalt) video-opptak. Framstillingen har utgangspunkt i et pågående doktorgradsarbeid der jeg analyserer video-opptak av dansere som beveger seg til musikk. Hensikten med analysene er å drøfte spørsmål knyttet til musikk-bevegelse korrespondanser innenfor relativt korte tidsrom (15-20 sekunder): ”Når vi sier at musikk og bevegelse ’ligner’ på hverandre, hvilke trekk i musikken og bevegelsen sikter vi til?