NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Håp og anerkjennelse : om et musikkprosjekt blant ungdommer i en palestinsk flyktningleir
Get PDFThe questions raised in this report concern to what extent a music project can strengthen a sense of self and identity, the experience of belonging to own traditions among Palestinian youth. Further, how it is possible to organize a music project that gives possibilities for musical learning and personal growth? And how can such a project afford new role models and responsibilities that may give hope for a better future
Det klassiske fonogram
Get PDFAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2008Ved overgangen til en internettbasert, objektløs, digital musikkformidling, er det blitt mulig å betrakte det fysiske, analoge fonogram som representant for en historisk epoke som går mot sin slutt. I løpet av denne epoken er synet på fonogrammet blitt kraftig forandret, fra å være en (mangelfull) dokumentasjon av en fremføring til å bli et
selvstendig kunstverk. Denne typen nyvurdering har i første rekke knyttet seg til den studiobaserte populærmusikken, hvor det er åpenbart at arbeidet i studio har kunstneriske implikasjoner. Den amerikanske filosofen Lee Brown kaller en
slik studioproduksjon for et Work of Phonography. Dette er definert kun gjennom sin lydfesting, og tilfredsstiller derfor Nelson Goodmans definisjon på autografisk kunst.
Motsetningen er den klassiske komposisjonens allografiske kunstverk, et verk som kan representeres på ulike måter
uten å miste sin unikhet. Det klassiske fonogram er imidlertid også resultatet av et studioarbeid, og plasserer seg derfor i et spenningsfelt mellom flere alternative kunstsyn; som formidler av et allografisk verk, som en representasjon av en fremføring og som et autografisk kunstverk i seg selv. Avhandlingen forsøker å problematisere dette feltet ved å betrakte det klassiske fonogram som et eget kunstuttrykk i henholdsvis en historisk, ontologisk, analytisk og systematisk kontekst
Musikkterapiforskning : mellom praksis og akademia
Get PDFMedan den amerikanske musikkterapiforskaren Ken Aigen (1991) har argumentert for metaforar som “indigenous theory” og “indigenous research paradigm”,
utifrå eit fokus på musikkterapien sine røter i klinisk praksis, vil eg altså argumentere for ei fagutvikling som dyrkar integrasjon av ulike tverrfaglege element. For eit lite fagmiljø med eit stort gjenstandsområde er det ekstra viktig ikkje å utvikle motstand mot å importere teori og forskingsmetodar frå andre fagfelt. Der er sjølvsagt ein fare i at ein då ikkje utviklar ein egen identitet, men søkjer ein å løyse det problemet med dyrking av noko unikt eller “innfødd”
musikkterapeutisk, risikerer ein etter mitt skjøn isolasjon. Alternativet eg har
argumentert for er medviten utvikling av ein hybrid identitet. Hybriditet gjer ikkje akademiske normer som universalisme, felleseige, ueigennytte, originalitet og organisert skeptisisme mindre relevante, men meir komplekse
Norsk musikkterapi på 1980- og 90-tallet : en banebrytende periode
Get PDFDagens mangfold av arenaer for musikkterapeuter i Norge er nok et resultat av at fagmiljøet har hatt en kontinuerlig diskusjon om musikkterapeutens rolle i samfunnet siden begynnelsen av 80-tallet. Virksomheten jeg har beskrevet i denne artikkelen - fra utdanningen ved Østlandets musikkonservatorium via musikkterapiforeningen til Norsk musikkråd og Norsk musikkpedagogisk forening, var viktige bidrag til et fag i stadig utvikling. Samholdet på 80- og 90-tallet var som nevnt stort, og dette har etter min mening hatt en uvurderlig betydning for hvor faget er i dag
Struktur og styring : og noen sider ved musikkterapi med barn med autisme
Get PDFDenne teksten har sin bakgrunn i arbeidet med min hovedoppgave i musikkterapi. Hovedoppgaven var en litteraturstudie, der jeg gjennom en kvalitativ analyse av artikler fra årene 1990-2004 tok for meg problemstillingen ”Hva er sentrale tema og hensiktsmessige arbeidsformer i musikkterapi med barn med autisme?” (Vikesland 2006). Temaet ”Struktur og styring” var et av de tema jeg ble opptatt av og så som viktig i denne litteraturen, slik jeg også har erfart at det kan være i praksisvirkeligheten med denne målgruppen.
I denne teksten tar jeg utgangspunkt i litteraturmaterialet som lå til grunn for hovedoppgaven, og går dypere inn i diskusjonen rundt dette spesielle temaet.
Målsettingen med teksten og drøftingen er både en viss språklig problematisering av begrepene og en faglig synliggjøring og diskusjon av temaet. Jeg vil diskutere begrepet struktur som språklig og praktisk fenomen med utgangspunkt i ulike beskrivelser av og synspunkter på struktur i den litteraturen jeg har samlet inn. Fokus er på fenomenet og begrepet ”struktur”, men jeg vil se dette også i relasjon til fenomenet og begrepet ”styring”, som det ofte dukker opp sammen med, og i noen sammenhenger kanskje også forveksles med. Et nødvendig grunnlag for diskusjonen er etter min mening kunnskap om barn med autisme og noen begrunnelser for struktur som gjelder denne målgruppa spesielt, og jeg vil derfor ta for meg det først
The Bonny method of guided imagery and music (BMGIM)
Get PDFInnen musikkterapeutisk arbeid finnes det to hovedretninger. Den ene innfallsvinkelen bygger på aktiv musikkutøvelse, mens den andre retningen er knyttet til musikklytting. Innenfor en slik musikklyttende (reseptiv) tilnærming, er det forskjellige retninger og fremgangsmåter (Grocke & Wigram 2007). Denne teksten setter fokus på lyttemetoden The Bonny Method of Guided Imagery and Music (BMGIM), som kan kalles “Ledsaget musikkreise” på norsk (Trondalen 2006a).
Under verdenskonferansen i musikkterapi Washington i 1999, ble BMGIM presentert som en av de fem store modellene innen musikkterapeutisk arbeid. I teksten fokuseres BMGIM gjennom et historisk omriss fra oppstarten på 1970-tallet og frem til utbredelsen i Norge i dag. Videre presenteres BMGIM som lyttemetode gjennom å synliggjøre gangen i en BMGIM sesjon, før vi setter søkelyset på selve musikken i denne reseptive metoden. Deretter følger et eksempel fra en BMGIM sesjon, før en kort diskusjon og oppsummering
Om tilfeldigheter og valg
Get PDFI tilbakeblikk, som pensjonert musikkterapeut, slår det meg hvor stor betydning tilfeldighetene har hatt i livet mitt. Å ta valg. Legge planer. Være målrettet. Den frie vilje, evnen til å skjelne mellom godt og vondt. Ta de valg som gjør at jeg kan møte meg selv i speilet. Men så er det ... tilfeldighetene, fremfor alt disse tilfeldige møtene med mennesker som snur opp-ned på noe inni meg, som plutselig får meg til å ta beslutninger jeg aldri hadde tenkt meg, ikke engang drømt om. I midten av 1970-årene var jeg tre-barnsmor og freelance-oversetter, bosatt i Gøteborg, hvor jeg tilfeldigvis fikk meg jobb som helgvakt i en bolig for unge mennesker med psykisk utviklingshemming. Nokså tilfeldig, av nysgjerrighet, meldte jeg meg på et weekendkurs med den for meg ukjente amerikanske komponist, pianist, forfatter og musikkterapeut Paul Nordoff. Hans åpningsreplikk var en påstand: ”Music cannot leave man unmoved.
Musikkterapien møter Marte Meo-metoden
Get PDFEtter å ha jobbet som musikkterapeut i forhold til barn og unge med spesielle behov fra slutten av 80- til midten av 90- årene, skiftet også jeg rolle og funksjon fra å jobbe direkte med elever/klienter, til å være veileder uten formell veiledningskompetanse. Veiledningen rettet seg mot studenter, fagpersoner og foresatte til barn og unge med spesielle behov. Sentrale spørsmål ble: Hvordan kunne jeg integrere yrkesidentiteten min som musikkterapeut i veilederrollen? Skulle jeg arbeide som musikkterapeutisk veileder, eller som veiledende musikkterapeut? Krav om endring i min metodiske tilnærming førte til at jeg styrket veiledningskompetansen min gjennom ulike utdanninger innenfor både gestaltveiledning og pedagogisk veiledning. Det var først etter at jeg gjennomførte en utdanning innenfor Marte Meo metoden jeg evnet å endre meg i min rolle som veileder. Dette skyldtes flere faktorer, men det sentrale for meg som musikkterapeut ble at jeg lærte hvordan jeg kunne analysere videofilmer, og at de som hadde den daglige kontakten med barnet lærte seg nye tilnærmingsmåter med seg selv som modell
The forgotten concertos : three oboconcertos by Förster from Swedish 18th century sources
No full textAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2008. - Yngve Guddal, produsent for Ess-dur konserten. - Sean Lewis, produsent for d-moll konserten. - Sean Lewis, produsent for e-moll konserten. - Siri Hempel Lindøe, produsent for videoThe basic material of the present project, are 91 manuscripts of oboe-concertos from the University-libraries of Lund and Uppsala and from the Statens Musiksamlingar in Stockholm, Sweden. Three oboe-concertos attributed to Förster have been chosen for closer attention. These three Förster-concertos are investigated in two ways in the project. Firstly, the 1st movements of the concertos are analysed according to musical figures found in Mattheson, Walther and Scheibes contributions to the Figurenlehre of the 18th Century. Secondly, the oboe-concertos have been investigated through a process of practicing, rehearsing and performing the concertos in public recitals. This musical process is discussed in the treatise. The enclosed audible versions of the concertos (video and recordings) are produced throughout the project. - - - The German baroque-composer Christoph Förster (1693-1745), was highly respected in his own days. He wrote many solo-concertos, and several of these were for the oboe. Most of Förster’s oboe-concertos exist today in Swedish 18th Century sources only. In fact, a lot of oboe-repertoire from the European musical centres found its way to Sweden in the 18th Century. One reason for this is that highly educated continental oboists did their service in Sweden, as court-musicians or military musicians, since Sweden was an important empire in the 17th and 18th Century. With these learned musicians there also came great repertoire. Sweden has not been in war since the death of Carl XII in 1718, and the environment for safe keeping of musical repertoire has been very good in this country. In contrast, a lot of repertoire in Germany has been destroyed or lost, because of turbulent political situations. It is not a coincidence that a vast part of the 18th Century oboe-repertoire in Swedish libraries has its origin from Dresden and Berlin, important musical centres in the 18th century, which were horribly damaged in the Second World War. As a matter of fact, the well kept manuscripts from the 18th century in Sweden, represents an important source to music from the 18th Century Germany. - - - The three selected oboe-concertos are the concerto in d-minor (S-skma Ob-R), the concerto in e-minor (S-L Wenster D:24) and the concerto in Eb-major (S-L Kraus 228). The d-minor- and the e-minor-concertos are of high quality: All the three movements have a convincing form. In the outer movements the tutti- and solo-sections are apparent. The musical structure of the 1st movements makes evident a close knowledge to the musical Figurenlehre. Inventive melodies with clear directions are characteristic for the two concertos. The Eb-major-concerto also follows the standard three-movement form. It has a beautiful 2nd movement, where the two against three-pattern in the accompaniment is quite extraordinary. There are also some very nice spots in the 1st and 3rd movement, but the lack of clear tutti- and solo-sections as well as too little substantial musical material for the length of the movements, put this concerto on a lower level. The attribution of this concerto is uncertain since it is attributed to “Hendell” in the source, and to “Foerster” in the Breitkopf Thematical Catalogue (1762-1787). - - - Sources of more than 10 oboe-concertos attributed to Förster are available today, in addition to the three which are studied in the present project. To give new life to the oboe-concertos by this clever but little known composer, should be of current interest for the contemporary music-scene