NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Funksjonelle forbindelser i romantikkens harmoniske syntaks : eller Novus Ordo Analyticus de Musica IXX. Saeculi Secundum Modo Jersildi
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriDet er av ytterste viktighet å forstå, at den romantiske stil vokser frem ikke utelukkende som resultat av komponisters ønske om innovasjon, men som en nokså direkte konsekvens dels av den estetiske dreining som begynner i den romantiske litteratur på 1700-tallet, dels av opplysningsfilosofiens idealer, og dels av de samfunnsstrukturelle omveltninger som finner sted i det postrevolusjonære Europa, og spesielt med den ekspansive imperialismes trang til å bringe eksotiske kulturer tilbake til Europa. Denne massive dreiningen av Europas nyerhvervede blikk ut mot verden, er sannsynligvis en av hovedkreftene bak den estetiske dreining som finner sted utover i det 19. århundrede. For å kunne anskueliggjøre fremveksten av den romantiske stil, har jeg delt materialet inn i en innledende del, og tre seksjoner. Innledningen tar for seg en kortfattet oppsummering av nye estetiske tendenser, samt en oppsummering av de viktigste teoretikeres anskuelser om funksjonaliteten, fra Rameau og frem til våre dager.
Del én omhandler akkordstruktur og overordnede harmoniske tendenser. For å godtgjøre Jersilds teorier, har det vært tvingende nødvendig å utdybe f. eks. hva som egentlig kjennetegner dominantforholdet, og hvorledes dette under visse forutsetninger modifiseres i romantikken (jeg tenker her spesifikt på Jersilds dur- /mollegalitet). Videre omhandler denne seksjonen romantikkens syn på akkordfremmede og tillagte toner, samt noen betraktninger om grundtoner - akkorder som enten mangler eller utviser flere mulige sådanne.
Del to diskuterer den romantiske alterasjonsteknikk og den historiske underbygningen av dennes fremvekst, mens del tre diskuterer den harmoniske syntaks, og hvorledes de i del én og to fremstilte fenomener fungerer som byggestener i akkordprogresjoner og toneartsskifter. Helt til sist i denne fremstillingen følger også en kortfattet gjennomgang av tersforbindelser som ikke lar seg definere innenfor de strengt funksjonelle alterasjonsprinsipper, før et oppsummerende kapittel med tentative konklusjoner følger.
Underveis i arbeidet har jeg funnet det fornødent å gjøre en hel del modifikasjoner til Jersilds opprindelige metode. Jeg har efter beste evne forsøkt å rydde opp i hans noe uryddige terminologi, samt at en del fenomener efter mitt skjønn bedre lar seg beskrive med en mindre omdefinering av visse betraktninger. Særlig gjelder dette affinitetstendenser, som enten går i retning fra eller til det tonale centrum. Min største omdefinering av Jersilds metode handler nettopp om akkordprogresjoners harmoniske retning i overordnet perspektiv, ved at jeg har klassifisert alle funksjoner (med forbehold om den sammenheng de opptrer i), ut fra hvilken tonal retning de har i forhold til et fiksert tonalitetscentrum
Evaluating the Subjective Effects of Microphone Placement on Glass Instruments
Get PDFWe report on a study of perceptual and acoustic features related to the placement of microphones around a custom made glass instrument. Different microphone setups were tested: above, inside and outside the instrument and at different distances. The sounds were evaluated by an expert performer, and further qualitative and quantitative analyses have been carried out. Preference was given to the recordings from microphones placed close to the rim of the instrument, either from the inside or the outside
On the scent of the aesthetic experience. About "the aesthetic" and the aesthetic experience in music education and philosophy of music education, focusing German thought at the turn of the millennium
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkThe term "aesthetic experience" and even the single word "aesthetic" are central terms in the international discussion debating music education. The debaters on each side of the discussion use the terms as if their meaning was absolutely clear. The thesis tries to show that this is not so, and that there is a certain ambiguity in the use of the terms. The contending parties lean on different geographical and philosophical traditions, respectively the Anglo-American and the Middle-European ones. This is problematic, since it leads to misunderstandings and even to contrary and conflicting statements about the aesthetic experience and the aesthetic. Starting with an analysis of the understanding of the term in the Nordic respectively in the Anglo-American traditions, the thesis explores the development of the terms' usage in Germany from the 1960ies up to today. Two actual German music pedagogical-philosophical positions that in different ways build on the aesthetic experience are put under a more detailed examination
«Å spele for livet med hjartet i halsen»: Om helse, Bakhtinsk dialog og eksistensielle overtonar i musikkterapi med barn med multifunksjonshemming
Get PDFEg vil i denne artikkelen argumentere for at musikkterapien er ein måte å feire helsa på, og at musikkterapeuten har eit slags etisk ansvar for at så skjer. Det vil eg gjere ved å utforske nokre mogelege samanhengar mellom musikkterapien og omgrep som helse og dialog. Når det gjeld det siste, dialog, vil eg ta føre meg den russiske lingvisten og tenkjaren Mikhail M. Bakhtins dialogomgrep, særleg dei aspekta ved dialogfilosofien hans som vedgår relasjon og etikk. Bakhtins dialog blir difor eit hovudpoeng i denne teksten og vil ha det største tyngdepunktet. Datamaterialet og ein del av tankegodset stammar frå mi Bakhtininspirerte doktoravhandling Musical Answerability (Stensæth 2008). Når det gjeld helse viser eg til nokre generelle og aktuelle teoretiske aspekt, men eg vil også dra inn mine eigne og andre musikkterapeutars forståingar av helse. Med ein ambisjon om å inkludere konkrete og praksisnære skildringar, visast det også til loggnotatar frå ein musikkterapitime på ein spesialskole der eg er musikkterapeut og improviserer med ein klient. Klienten, «Ola», er elev på skulen. Han er ein gut på 17 år som har multifunksjonshemming. Eg vil presisere at refleksjonane frå denne settinga i hovudsak skal tene som eksempel på korleis ein som musikkterapeut kan tenkje i ei musikkterapisetting. Teksten vil altså bevege seg mellom ulike refleksjonsnivå, slik at både teoretisk refleksjon og introspeksjon går om ein annan. Ein viktig motivasjon for å skrive denne teksten er forbunden med eit behov for å argumentere for musikkterapiens plass i eit større samfunnsperspektiv. Eg vil presisere at når eg snakkar om «samfunnet» i denne teksten så refererer eg til ei gruppe menneske i Norge i vår tid med sams tru, meiningar, føremål. Det kan t.d. dreie seg om personar som ikkje tilhøyrer dei nærmaste sirklane rundt klienten og som i liten grad kjenner til både musikkterapi og multifunksjonshemming, eller det kan vere personar med makt til å bestemme over mål og tiltak for klienten som er omtala her (politikarar, t.d. innanfor helse- og omsorgssektoren)
Kroppslig samspill i musikkterapi
Get PDFKroppslige uttrykk står sentralt i samhandling med mennesker med multifunksjonshemming. I musikkterapi møtes man og samhandler man gjennom musikk, men også gjennom mimikk, bevegelse og berøring. Den kroppslige samhandlingen er likevel forblitt en praktisk kunnskap som man sjelden reflekterer over. I denne artikkelen er formålet å sette ord på, systematisere og reflektere over noe av denne praktiske kunnskapen. Teksten kan ses som en didaktisk artikkel hvor erfaringer fra praksisfeltet blir satt i system. Denne systematiseringen er basert på egen arbeidserfaring samt observasjoner av andre musikkterapeuter i forbindelse med musikkterapistudiet. Jeg tar tak i fire grunnleggende musikkterapeutiske teknikker som jeg mener er særlig relevante for arbeid med mennesker med multifunksjonshemming: Imitasjon, inntoning, etablering av en felles rytme og bruk av turgivende signal. Disse teknikkene utforsker jeg nærmere med fokus på hvordan kroppslige uttrykk inkluderes i arbeidet. I gjennomgangen av de grunnleggende teknikkene ønsker jeg også å synliggjøre noen av tankene som ligger til grunn for å anvende nettopp disse teknikkene i musikkterapi. Underveis trekker jeg inn teori hentet fra blant annet utviklingspsykologi, musikkterapiteori og forskning på forholdet mellom musikk og kropp. Selv om jeg i denne teksten beskriver musikkterapeutisk praksis, mener jeg at elementer knyttet til både den kroppslige og den musikalske samhandlingen også kan være relevante for andre som arbeider med målgruppen
Musikk, helse, multifunksjonshemming
Get PDFInnhold: Utgivers forord. - Forord. - Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming / Turid Horgen. - Kroppslig samspill i musikkterapi / Kjersti Johansson. - Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv / Gro E. Hallan Tønsberg. - Felles aktivitet som læringsarena / Anne Torø Eggen. - Video som observasjons- og analyseverktøy: Å se med «mikroskop» / Signe Marie Galaasen. - Supervision af novicemusikterapeuter i arbejde med børn med betydelige og varige funktionsnedsættelser / Ulla Holck. - «Å spele for livet med hjartet i halsen»: Om helse, Bakhtinsk dialog og eksistensielle overtonar i musikkterapi med barn med multifunksjonshemming / Karette Stensæth. - ForfatterneGruppen mennesker denne boken omtaler blir kalt sårbare. Like fullt handler boken om det sårbare i oss alle. For det sårbare i oss utfordres når vi setter oss selv i spill både personlig, musikalsk og relasjonelt, enten det skjer direkte gjennom møter med barn med multifunksjonshemming eller indirekte gjennom tekster som disse i denne boken.
«Multifunksjonshemming» er ingen enkelt diagnose men en overskrift som samler flere diagnoser. Det som kjennetegner mennesker med multifunksjonshemming er store og sammensatte kommunikasjonsvansker. Dette gir forståelig nok utfordringer med livsutfoldelse og læring. Artiklene her viser derimot at systematisk bruk av og refleksjon over deltakelse i musikalsk samspill kan bidra til å utvide gruppens muligheter for kommunikasjon. De peker også på at dette kan bidra til å øke velvære og livskvalitet, og at det igjen er noe som kan redusere passivitet og isolasjon. I neste omgang kan dette gi helse
Musikk, helse, multifunksjonshemming
Get PDFInnhold: Utgivers forord. - Forord. - Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming / Turid Horgen. - Kroppslig samspill i musikkterapi / Kjersti Johansson. - Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv / Gro E. Hallan Tønsberg. - Felles aktivitet som læringsarena / Anne Torø Eggen. - Video som observasjons- og analyseverktøy: Å se med «mikroskop» / Signe Marie Galaasen. - Supervision af novicemusikterapeuter i arbejde med børn med betydelige og varige funktionsnedsættelser / Ulla Holck. - «Å spele for livet med hjartet i halsen»: Om helse, Bakhtinsk dialog og eksistensielle overtonar i musikkterapi med barn med multifunksjonshemming / Karette Stensæth. - Forfattern
Felles aktivitet som læringsarena
Get PDFArtikkelen skal handle om felles aktivitet som læringsarena i musikkterapi. Jeg spør meg hvordan felles aktivitet kan belyse ressursene hos det multifunksjonshemmede barnet, utvikle grunnleggende læreforutsetninger hos den multifunksjonshemmede elev, og drøfter hvilke konsekvenser dette kan få for musikkterapeutisk praksis. Dermed fokuseres følgende problemstilling: Hvordan bygge opp en læringsarena gjennom felles aktivitet? Jeg refererer både til generell læringsteori der man vektlegger den type læring som finner sted i nære relasjoner, fra utviklingspsykologi —og henter eksempel på musikkterapi-teori som omhandler både utvikling og læring. Jeg relaterer også disse perspektivene til hverandre. I denne sammenhengen vil jeg komme inn på musikkens rolle. Artikkelen drøfter videre om det synet på læring som her legges til grunn kan relateres til helse som subjektiv erfaring. Innledningsvis vil jeg gjøre rede for hva som menes med felles aktivitet. I den forbindelse har jeg hatt stort utbytte av å lese Per Lorentzens tanker om felles aktivitet. Deretter vil jeg presentere hvilket syn på læring jeg legger til grunn, før jeg kommer inn på læreforutsetninger og mediert læring. Videre presenteres hovedtrekkene i en undersøkelse jeg har gjort (Eggen 2006). Her ser jeg på hvordan «felles aktivitet» i musikkterapi kan utvikle læreforutsetninger og fremme helse hos elever med multifunksjonshemming. Avslutningsvis vil jeg skissere noen praktiske konsekvenser undersøkelsen kan få for det musikkterapeutiske arbeide
Rom for romanser : om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten
Get PDFAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2010. - Den trykte versjonen har vedlagt lydfiler (CD) som pga rettighetsspørsmål ikke kan legges ut på nettetThe main topic of this dissertation is concert dramaturgy, and the aim of
the research project has been to develop theory of the different aspects of
singers´ performance in the song recital.
Concert dramaturgy is a categorywithin the wider field
musikkformidling. The Scandinavian term musikkformidling cannot be
precisely translated into English. It is about music communication in the
service of different concepts, and is in the dissertation divided into three
aspects. The first aspect is related to the musician’s interpretation and
performance of a piece of music. The second concerns presentations of
musical works, ideas or practises through representational medias such as
recordings, written texts, verbally or through digital medias. The third
aspect, concert dramaturgy will often consist of elements from the two
other categories.
Thus, concert dramaturgy encompasses artistic, rhetorical and
communicative aspects of the concert. In order to facilitate aesthetic
experience for the listener, a musician or a concert dramaturge will work
with staging, paratexts and contexts, as well as the dramaturgical form of
the concert. Further, the performers appearance in the concert is of great
importance for the performance. The rhetorical phase actio is transferable
to the performers appearance due to the performance of the composition,
verbal and nonverbal communication, and the performers presence and
charisma on the stage. Concert dramaturgy is also about the
communication between the performers and the audience. Christopher
Smalls concept musicking and Hans Georg Gadamers term play has
influenced how researcher look upon the classical concert in general and
the song recital in particular.
The dissertation presents a practice-based research project in music,
and the empirical material is developed through the methodological
framework of action research. The researcher, also being a classical
singer, has performed three staged song recitals: “Alma Mahler, muse,
femme fatale and composer” with art songs by Viennese composers from
370
the period 1900-1930, “Last night at half past nine he seemed O.K.”,
including cabaret songs, and “Das war der Tag der weißen
Chrysanthemen” with art songs by Berg, Schönberg, Webern and
Zemlinsky.
By moving back and forth between the positions as a researcher and
a singer, theories related to concert dramaturgy has been developed in
dialogues between the empirical material derived through planning,
acting, observing, analyzing and reflection on the one hand, and theories
from communication theory, rhetoric, and theory from fine art and theatre
on the other
Supervision af novicemusikterapeuter i arbejde med børn med betydelige og varige funktionsnedsættelser
Get PDFDenne artikel handler om supervision af novicemusikterapeuter, dvs. studerende eller nyuddannede med ingen eller lille erfaring i musikterapeutisk arbejde med børn med betydelige og varige funktionsnedsættelser. Ud fra et relationelt perspektiv på såvel terapi som supervision søges en integration af viden om målgruppen med fokus på uhensigtsmæssige reaktionsmønstre hos musikterapeuten. I artiklen gennemgås forskningslitteratur om typiske automatreaktioner hos omsorgspersoner til børn med betydelige og varige funktionsnedsættelser. Dele af denne litteratur indgik i min ph.d. afhandling (Holck 2002) men bliver her sat i perspektiv af erfaring med supervision af novicemusikterapeuter beskrevet i den musikterapeutiske faglitteratur, og suppleret med egen erfaring fra supervisionspraksis. Vha. denne sammenstilling påpeger jeg tre typer forventninger eller reaktioner hos novicemusikterapeuten — og såmænd også mere erfarne musikterapeuter! — der ofte spiller ind, når terapeuten har svært ved at indgå i en relation med barnet på en spontan og afstemt måde. Det drejer sig om implicitte socio-kommunikative forventninger til barnets reaktioner, musikalske forventninger samt følelsesmæssige reaktioner i samspillet. Artiklen tager udgangspunkt i børn med betydelige og varige funktionsnedsættelser bredt set, men da litteratur om supervision af musikterapeutisk arbejde indenfor børneområdet er forholdsvis sparsom, inddrages voksenområdet i det omfang det skønnes relevant