NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Rom for romanser : om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten
Den trykte versjonen har vedlagt lydfiler (CD) som pga rettighetsspørsmål ikke kan legges ut på nettet.Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2010 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2010The main topic of this dissertation is concert dramaturgy, and the aim of the research project has been to develop theory of the different aspects of singers´ performance in the song recital. Concert dramaturgy is a categorywithin the wider field musikkformidling. The Scandinavian term musikkformidling cannot be precisely translated into English. It is about music communication in the service of different concepts, and is in the dissertation divided into three aspects. The first aspect is related to the musician’s interpretation and performance of a piece of music. The second concerns presentations of musical works, ideas or practises through representational medias such as recordings, written texts, verbally or through digital medias. The third aspect, concert dramaturgy will often consist of elements from the two other categories. Thus, concert dramaturgy encompasses artistic, rhetorical and communicative aspects of the concert. In order to facilitate aesthetic experience for the listener, a musician or a concert dramaturge will work with staging, paratexts and contexts, as well as the dramaturgical form of the concert. Further, the performers appearance in the concert is of great importance for the performance. The rhetorical phase actio is transferable to the performers appearance due to the performance of the composition, verbal and nonverbal communication, and the performers presence and charisma on the stage. Concert dramaturgy is also about the communication between the performers and the audience. Christopher Smalls concept musicking and Hans Georg Gadamers term play has influenced how researcher look upon the classical concert in general and the song recital in particular.
The dissertation presents a practice-based research project in music, and the empirical material is developed through the methodological framework of action research. The researcher, also being a classical singer, has performed three staged song recitals: “Alma Mahler, muse, femme fatale and composer” with art songs by Viennese composers from the period 1900-1930, “Last night at half past nine he seemed O.K.”, including cabaret songs, and “Das war der Tag der weißen Chrysanthemen” with art songs by Berg, Schönberg, Webern and Zemlinsky.
By moving back and forth between the positions as a researcher and a singer, theories related to concert dramaturgy has been developed in dialogues between the empirical material derived through planning, acting, observing, analyzing and reflection on the one hand, and theories from communication theory, rhetoric, and theory from fine art and theatre on the other
Video som observasjons- og analyseverktøy: Å se med «mikroskop»
Denne teksten handler om bruk av video for å observere samspill i musikkterapi mellom nære voksne og barn med multifunksjonshemminger. I første del av artikkelen diskuteres video som redskap i analyse og observasjon, samt video som verktøy for å studere samspill og egen praksis. Her nevnes i tillegg video i team- og veilednings-øyemed. Videre drøftes utfordringer ved bruk av mediet. Når jeg skriver om video som observasjonsredskap er det med et positivt fortegn, og mine valg og avgrens-ninger styres av dette. Jeg viser til teori om video og referer noe til Preisler (1993), men mest til musikkterapiforsker Stensæth (2008). Jeg finner hennes vinkling av emnet interessant, spesielt måten hun trekker inn fenomenologien på som nyttig og konstruktiv i forhold til de elevene denne teksten handler om. Samspill behandles med utgangspunkt i Sterns teorier om den tidlige spedbarnsutviklingen (Stern 1985; 2003). Avslutningsvis drøfter jeg et videoeksempel fra egen studie (Galaasen 2006) opp mot presentert teori
Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv
Denne artikkelen handler om et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. For å beskrive hva som legges i dette, vil jeg utforske teoretiske aspekter ved improvisasjon, det vil her si improvisasjon som samspillkunst og dens betydning for mikroprosesser i sårbare relasjoner. Jeg vil særlig relatere til musikkterapeutiske perspektiv. Improvisasjon som yrkesutøvelse står sentralt i musikkterapien og innebærer at vi som terapeuter og kommunikasjonspartnere er medskapere i kommunikasjonsprosesser der vi utfordres på det å skape balanse mellom intuisjon, kompetanse og kunnskap i grenselandet mellom kunstnerisk utfoldelse og terapeutisk virksomhet. Mine erfaringer fra mange år som musikkterapeut og som rådgiver på et spesialpedagogisk kompetansesenter har skapt interesse for kommunikative mikroprosesser — hvordan disse dannes og hvilke musikalske aspekter som synes å være fremtredende i meningsdannende prosesser i spesielt sårbare relasjoner.
Nyere utviklingspsykologi og moderne spedbarnsforskning har bidratt med teoretiske perspektiver som har gitt musikkterapeutisk improvisasjon nye forståelsesrammer og dermed nye teoretiske tilnærminger til begreper som samspill og kommunikasjon. I mangfoldet av måter å forstå begrepet kommunikasjon på vil jeg i denne artikkelen argumentere for et dialogisk kommunikasjonsperspektiv, og vil belyse hvordan vi kan betrakte musikalsk improvisasjon som intersubjektiv deling og som en rendyrket dialogisk måte å forholde seg til hverandre på
Glass instruments – From Pitch to Timbre
The paper reports on the development of prototypes of glass instruments. The focus has been on developing acoustic instruments speci cally designed for electronic treatment, and where timbral qualities have had priority over pitch. The paper starts with a brief historical overview of glass instruments and their artistic use. Then follows an overview of the glass blowing process. Finally the musical use of the instruments is discussed
Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming
Milla, sammen med andre barn jeg har møtt, skal være guide til tema for denne artikkelen. Jeg har møtt barna som lærer, deretter som rådgiver inn mot barnehager og skoler. Erfaringsbakgrunnen min er knyttet til hvordan vi kan skape en utviklende og god barnehage- eller skolehverdag for barn som Milla. Med dette mener jeg mer presist hvordan enhver daglig handling sammen med barnet kan gå godt, og hvordan vi kan lete fram handlinger med felles aktiviteter som skaper engasjement og gjerne glede. For barnet med multifunksjonshemming er dette avgjørende, både når det gjelder kvaliteten på dagen og når det gjelder selvoppfatning og læring. Det er i lys av dette jeg skriver om ansvar, og i forhold til det, om moralske og etiske utfordringer og dilemma. Dermed blir moral og etikk betegnelser på menneskesynet, verdier, forestillinger, osv.; «det» som styrer blikket, ørene og hendene våre i møtet med barnet med multifunksjonshemming. Til grunn for dette ligger forståelsen at relasjonen og interaksjon mellom «oss to» er sentralt i utvikling og læring. Hensikten er å lete etter mulighetene og utviklingspotensialet for barnet. Innenfor rammene til denne artikkelen er fokus på utfordringene. Når det gjelder muligheter og utviklingspotensial er det bare konturer jeg kan skissere. Utfordringene belyses gjennom å drøfte en rekke forståelsesformer og forhold i lys av situasjonen til barna med multifunksjonshemming. Det gjelder menneskesyn, profesjonsetikk, jeg-du-relasjonen og den estetiske bevisstheten, samt betydningen av følelsesmessig involvering og forståelse av kropp, helse og fagutvikling
Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge
Innhold: Forord / Unni Tanum Johns. - Helsebegrepet - selvet og cellen / Edvin Schei. - Musikkterapi som integrert del av standard behandling i psykisk Helsevern / Hans Petter Solli. - Strukturert stemme- og bevegelseslek som intervensjon ved traumerelaterte dissosiative lidelser hos barn og unge / Mette Kleive. - Ungdom, samspel og komponering / Gunn Karoline Fugle. - Musikkterapi som gruppetilbud for ungdom / Ingvild Stene. - Musikkterapi innenfor en familieterapeutisk ramme / Trine Torbergsen. - (Mobil) musikk som mestringsstrategi / Marie Strand Skånland. - Daglig musikklytting / Grete Skarpeid. - ”Tufsa danser” – om et barns bruk av musikk fra barne-tv til å bearbeide livserfaringer / Ingeborg Lunde Vestad. - Musikkterapi som hjelp til selvhjelp i kontekst av barnevernsarbeid / Viggo Krüger. - Håp og anerkjennelse. Om et musikkprosjekt blant ungdommer i en palestinsk flyktningleir / Vegar Storsve, Inger Anne Westby og Even RuudDenne boken er den første norske antologien som omhandler feltet musikk og psykisk helsevern. Hvert av kapitlene representerer et stykke pionerarbeid innen musikkterapien, og viser samtidig at det har skjedd en stor utvikling innen faget, først og fremst i forhold til kunnskap om hvordan og hvorfor musikk kan hjelpe barn og unge som har psykiske vansker. Hvordan en forstår musikkens rolle i psykisk helsevern henger nøye sammen med det synet en har på psykisk helse. Det første kapitlet drøfter i tråd med dette en forståelse av helsebegrepet. De ti andre kapitlene i antologien omhandler forskjellige former for bruk av musikk for å skape endring i livet til barn og unge med en lang rekke psykiske reaksjoner på belastninger og traumer. Både valg av tilnærming og diskusjon av de ulike musikkterapeutiske prosessene er i stor grad forankret i kunnskap om forhold som påvirker utvikling av psykisk lidelse og helse hos barn og unge
Spill og refleksjon. En studie av en musikalsk interpretasjonsprosess av Harrison Birtwistles Deowa i relasjon til sju andre komposisjoner for kvinnestemme og klarinett
Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2009 :
På grunn av opphavsrettslige spørsmål er innholdet på den tilhørende CDen ikke publisert her.This dissertation involves a study on the process of a musical interpretation of Deowa (1983) for soprano and clarinet, written by the English composer Sir Harrison Birtwistle (b. 1934), a leading composer in Europe. Although Birtwistles‘s music is often performed in Europe as well as in the United States, it is rarely performed in Norway. Interestingly, Deowa, which is a vocalise and the only composition Birtwistle has composed for soprano and clarinet duo, is hardly ever given any attention, either by performers or musicologists. This particular work creates thus an interesting point of departure regarding an investigation of what the process of musical interpretation entails. In this doctoral project Deowa is studied in relation to seven other musical works for female voice and clarinet. This includes another work by Birtwistle and music by Anton Webern, Pascal Dusapin, Bjørn Kruse and Lene Grenager, all of which are composed between 1924 and 2004. My perspective as a performing clarinettist together with my collaboration with the soprano Astrid Kvalbein creates a starting point in the present project. Consequently, the project has two dimensions. One is based on my experience as a clarinet player and the other is based on my theoretical reflections. Attached to the text is an audio recording with the eight musical works. Whereas these are presented side by side on the recording, Deowa constitutes the core of the written dissertation. Here musical interpretation is investigated both in relation to the actual musical works and to the interpretation process. This creates the basis for a theoretical discussion. The understanding of aesthetic experience as sensuous knowledge creates a basis for the dissertation. This promotes an argument to understand musical interpretation as performing, reading, listening and/or imagining music, which in turn implies a manifold and process orientated musical understanding. The theoretical perspective taken is hermeneutic, and is to a considerable extent connected to writings by Hans-Georg Gadamer, Paul Ricoeur and Umberto Eco. Gadamer‘s term 'play' is given particular attention.
Finally, the dissertation consists of the following parts: 1 Introduction, 2 En(coun)tering the musical work, 3 Text study, 4 Score analysis, 5 Relational perspective, time/duration, play and 6 Conclusion
Strukturert stemme- og bevegelseslek som intervensjon ved traumerelaterte dissosiative lidelser hos barn og unge
Jeg ønsker med denne artikkelen, gjennom argumentasjon hentet fra moderne kunnskap
om tilknytnings- og utviklingsteori, og gjennom kliniske eksempler, å vise at strukturert lek med vekt på bevegelses- og stemmeuttrykk kan bidra i en terapiprosess i forhold til traumatiserte pasienter, i denne omgang barn og unge. Et nødvendig bakteppe vil være å formidle en forståelse av hva alvorlig traumatisering kan gjøre med individets opplevelse av seg selv og omgivelsene, en forståelse av dissosiative
fenomener og dissosiative lidelser. I tillegg til utviklingspsykologisk tenkning må jeg hente referanser som søker å beskrive prosesser og fenomener som er lydlige og kinestetiske,
og kort referere til teori og praksis fra et eget område innen sangpedagogikk/terapi. Jeg konsentrerer meg om intervensjoner i en henholdsvis stabiliserende og delvis eksplorerende fase av behandlingen, en omfattende førstefase relatert til behandlingsteori
og -metodikk knyttet til en forståelse av strukturell dissosiasjon, slik den er fremstilt av bl.a. van der Hart og Nijenhuis
The Great Divide? The influence of literacy on cognition in musical learning
Music reading and writing are regarded as useful skills for musicians in many genres. As a means to communicate, written music is a useful tool both for composers, musicians and musicologists. Discussions concerning whether music literacy can have negative consequences for musical expression, as well, to a large degree focus on the relationship between oral and written music. – In this article this relationship is discussed
using perspectives from language literacy theories, anthropology and philosophy. Implications for music literacy didactics will be seen in the light of questions regarding the potential effects that music literacy has on cognition and consciousness.
Keywords: music literacy, the oral and literate in music, musical consciousnes
Musical generalizations
The term “Musical generalizations” refers to generalizations of artefacts – signs and tools – in a music context. Issues about these generalizations are defined by means of cultural historical activity theory. Musical generalizations can be seen as as man’s acquisition of music culture and as the transformation of external conditions into internal (mental) representations. By generalizations musical artefacts are transformed into psychological tools. Generalizations on the basis of two aspects
of language, the conceptual and the phonetic, result in conceptual and auditory
generalizations. In turn, auditory generalizations comprise both language intonation and musical structures. Children’s auditory generalizations are unconscious and
their function includes an ability to predict and to interpret development of musical
structures. Infants’ auditory generalizations are associated with the emotionalcommunicative context. Both conceptual and auditory generalizations may involve some contradictions, by which a rich and dynamic relation within the music activity
is indicated. Within the hierarchical structure of music activity, the learning activity
consists of three levels and is also connected to different kinds of generalizations. Knowledge about musical generalizations seems to be of interest for musical learning, music education and for issues concerning music health.
Keywords: musical generalizations, activity, psychological tools, musical learning
levels, contradictions