NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Nordic Research in Music Education. Yearbook Vol. 12
Innhold - Contents: Introduction. - On pluralism, inclusion, and musical citizenship / Randall Everett Allsup. - Interesser, nærhet og brudd. Om å forske på egen musikkpedagogisk kultur / Catharina Christophersen. - Et epistemologisk blikk på kjønn i musikkpedagogikken / Silje Valde Onsrud. - Musikk med helsekonsekvenser. Et musikkpedagogisk prosjekt for ungdommer i en palestinsk flyktningleir / Even Ruud. - Musikkbegrepet som sort boks. Et forsøk på en dekonstruksjon av begrepet musikk i vestlig tenkning, med utgangspunkt i en lærebok i musikk for ungdomsskolen / Anders Rønningen. - The music classroom in focus. Everyday culture, identity, governance and knowledge formation / Claes Ericsson, Monica Lindgren, Bo Nilsson. - Professionalise or perish. A case for heightened educational quality through collegiate cooperation / Olle Zandén. - Musiklærerkompetence mellem teori og praksis / Finn Holst. - The benefits of the master class. The masters’ perspective / Ingrid Maria Hanken. - Master-apprentice relation in music teaching. From a secret garden to a transparent modelling / Eeva Kaisa Hyry-Beihammer. - Belcanto som praksisfellesskap . Å forske på læreprosesser i kor fra et situert læringsperspektiv / Anne Haugland Balsnes. - Forskningsnote Research note. Stockholms Musikpedagogiska Institut 50 år – en tillbakablick / Maria Calissendorff, Ronny Lindeborg. - Doktoravhandlinger i Norden 2010. - Bidragytere og adresser. - OpplysningerThe present Volume 12 of the Nordic Research in Music Education Yearbook includes 11 articles and a research note reflecting the broad variety of interests in current research of music education in the Nordic countries. The themes of the articles include musical citizenship, epistemological perspectives on music education research and practice, health outcomes of music teaching, music in school classes and in students own culture, musical teaching and learning from a master and apprenticeship perspective, and finally a historical and institutional perspective
Tredje time tirsdag: musikk : en pedagogisk-antropologisk studie av musikkaktivitet og sosial organisasjon i ungdomsskolen
Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2011Dette er en studie av musikkaktivitet og sosial organisasjon i ungdomsskolen. Gjennom antropologiske analyser av etnografisk empirisk materiale, tolkes elevenes deltakelse i lys av et hverdagslivsperspektiv. Studien fokuserer på hvordan regelmessigheter og mønstre i musikkaktivitet og sosial samhandling blir til, hvor det er elevinteraksjoner som utgjør studiens primære gjenstandsfelt. Studiens siktemål er dermed ikke å vurdere hva som er god eller dårlig musikkundervisning i normativ forstand, men gjennom analyser av elevdeltakelse, forstå hva musikkaktivitet kan handle om for de unge.
Studiens empiri bygger på et seks måneders feltarbeid i ungdomsskolen. Gjennom dette halve året fulgte jeg en 9. klasse (20 elever, 14-15 år gamle) i deres musikkundervisningsrelaterte aktiviteter i skolen (obligatorisk musikkundervisning og elevenes øvetid). I tillegg var jeg til stede i friminutter, en hel skoleuke i alle fag og ved Ungdommens Kulturmønstring i kommunen. Jeg gjennomførte også intervjuer med et utvalg av elevene, samt deres musikklærer.
I feltarbeidet fikk jeg ta del i en praksis hvor elevene i stor grad arbeidet selvstendig med utøvende oppgaver. Elevene mottok en oppgave på starten av skoleåret, hvor de selv ble gitt mulighet til å velge samarbeidspartnere, musikalsk materiale og hvordan de for øvrig skulle løse oppgaven. Resultatet skulle deretter fremføres for resten av klassen etter et halvt år. Elevene arbeidet i små grupper, hvor musikklæreren gikk rundt og veiledet underveis. Dette empiriske materialet har dermed gitt gode muligheter til å studere de strategier som elevene selv tok i bruk, samt sosiale dynamikker som utspant seg i de ulike elevgruppene.
Analyser
Det er de sosiale prosessene innad i gruppene som utgjør analysenes omdreiningspunkt, og det er disse prosessene som musikkaktivitetenes betydninger defineres gjennom. Hovedgrepet i analysene er knyttet til benevnelsen sosial organisasjon, hvor den teoretiske forståelsen primært er hentet fra antropologen Fredrik Barth og sosiologen Irving Goffman. Barths arbeider står i en særstilling, hvor også hans teorier om kulturell kompleksitet og sosial handling er benyttet som analytisk grunnlag for å forstå relasjoner mellom ungdom og musikk. Videre brukes temaer og analytiske poenger fra både musikkpedagogisk forskning og barne- og ungdomsforskning, for eksempel fra forskere som Kirsten Drotner, Beverley Skeggs og Lucy Green.
Analysene har illustrert hvordan musikalske kunnskapstradisjoner kan utgjøre sosiale drivkrefter innad i blant elevene, hvordan mønstre av både aksept og annerledeshet ble konstruert i relasjon til oppfattelser av et musikalsk hierarki, at ungdom ikke er passive og ukritiske mediekonsumenter og ikke minst hvordan tid som sosial og kulturell kategori var en dominerende kraft for den sosiale organisasjonens tilblivelse. Men mest av alt har det empiriske materialet avtegnet et bilde av musikkaktivitet som kjønnet utfoldelse, hvor det var store kontraster mellom jenters og gutters aktiviteter. Dette er et sentralt poeng, og dette fremtredende empiriske forholdet har gjort at kjønn og relasjon mellom kategoriene kjønn og generasjon er viktige i studien. Jeg argumenterer derfor for at musikkaktivitet er en måte å utforske kjønnsroller på, og at musikkaktivitet og sosial samhandling i ungdomsskolen primært handler om å prøve ut og forhandle frem ”riktige og gale” måter for å ”gjøre ungdom”. Ungdoms aktørskap diskuteres også, hvor ungdom betraktes som aktører hvis handlinger både produserer og reproduserer kulturelle former
Ve'dunderlæ : perspektiv på den munnlege kommentaren i hardingfelekonserten
Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneI denne oppgåva vil eg setje lys på munnlege kommentarar i ein scenisk situasjon, nemleg hardingfelekonserten. Eg vil sjå på høve eg har som utøvar av hardingfeletradisjonen, til medvite å bruke munnlege kommentarar for å legge til rette for rikare rom for musikkoppleving hos tilhøyrarane. Kva kjenneteiknar den munnlege kommentaren? Kva funksjon kan munnlege kommentarar ha i ein hardingfelekonsert? Kva innhald i den munnlege kommentaren er relevant, interessant, forventa eller akseptert? På kva måtar kan eg som utøvar legge fram den munnlege kommentaren? Dette er nokre spørsmål eg har stilt meg. Oppgåva fell inn under fagfeltet musikkformidling.
Hovudmålet med dette forskingsprosjektet er å bli ein dyktigare formidlar av dei munnlege kommentarane i ein hardingfelekonsert. Eg ønskjer samstundes utvikle min eigen stil og sjå på korleis eg kan føre vidare tradisjonen med å knyte kommentarar til slåttar i ein formidlingssituasjon. Eg har utarbeidd følgjande to forskingsspørsmål:
• På kva måtar kan munnlege kommentarar ha betyding for formidling av slåttar i ein hardingfelekonsert?
• På kva måtar kan eg gjennom praksisbasert forsking utvikle større formidlingskompetanse kring ein hardingfelekonsert?
Prosjektet har generert spørsmål om musikkformidling og utfordra meg til å sjå hardingfeletradisjonen og hardingfelekonserten i lys av det. Slik har eg funne spesielle sider ved hardingfelekonserten som har sett råmer for korleis eg vel å føre tradisjonen vidare, samt utvikle min eigen stil. Eg har valt å arbeide praktisk samstundes som eg har tileigna meg kunnskap gjennom teori. Teorien har gjeve meg nye synsvinklar og kunnskap. I praktisk arbeid, har eg øvd opp min eigen dugleik frå planlegging til gjennomføring av dei munnlege kommentarane og testa teori i praksis
Musikterapi med demensramte : hukommelse, identitet og musikreminiscens
Efter mange års praktisk musikterapiarbejde med demensramte, som senere blev erstattet af en årrække med forskning inden for området, finder jeg det stadig meget presserende at argumentere for, hvorfor musikterapi er særligt vigtigt i plejen og omsorgen af personer med demens. Jeg vil derfor i denne artikel diskutere forudsætningerne for at arbejde musikterapeutisk med personer med demens. Da målgruppen består af ældre mennesker med alvorlige hukommelsesproblemer som betegnes de-mente, dvs. bogstaveligt ude-af-sind, vil jeg i artiklen tage fat i nogle helt grund-læggende processer som på hver sin måde har betydning for terapi med demensramte. Det er aldrings- og hukommelsesprocesser som igen har betydning for identitet og selvforståelse. I artiklen vil jeg indlede med at give en beskrivelse af aldring som en kompleks proces der påvirker krop, psyke og identitet, uden at aldringsprocesser misfortolkes som forklaring på fx problemer med at huske. Jeg vil argumentere for at hukommelse fremmes af motivation og følelser og på visse punkter ændres med alderen, samt i en kontinuerlig proces konstrueres og gendannes når oplevelser deles med andre. Herefter vil jeg præsentere et psykosocialt perspektiv på demens, i særlig grad med udgangspunkt i Tom Kitwoods personorienterede demensomsorg, og dernæst føre tråden videre i forhold til at forstå identitets- og selvbegrebet i relation til at have en demenssygdom. Idet identiteten formes af hukommelsen, vil jeg forklare enkelte hukommelsesprocesser ud fra en neurovidenskabelig forståelse og med inddragelse af nyere forskning. Musikken er central da den understreger det følelsesmæssige element og binder brudstykker af en oplevelse sammen til en meningsfuld oplevelse. Musikken kan give personer med demens mulighed for at genopleve betydningsfulde oplevelser og indgå i et motiveret og følelsesmæssigt engageret samvær. Herigennem kan personen få bekræftet sin identitet og føle sig mødt og forstået, trods en demenssygdom. For at vide hvilken musik der er meningsfuld for den enkelte person, præsenteres i slutningen af artiklen metoden ’Den Kvalitative Livshistorie’ som et redskab til anvendelse i praksis
The pleasurable passage of time : a description, discussion, and musical presentation of music from 18th century Norwegian music books as seen in light of performance practice
Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2011. - Den trykte versjonen har vedlagt lydfiler (CD) som det jobbes med å få lagt ut på nettet.“The pleasurable passage of time”: A description, discussion, and musical presentation of music from 18th century Norwegian music books as seen in light of performance practice. - - This dissertation presents, in text and music, a repertoire widely disseminated and appreciated in 18th century Norway. Hand‐written music books or tune‐books contain melodies that were well known and popular in the 18th century; perhaps we could call these tunes the “hits” of the day? For a variety of reasons they are relatively unknown to modern audiences.
Part 1 introduces the reader to the aim and structure of the thesis and the selection of sources (sections 1.3‐5), starting out with an account of the original recording‐project that led to my interest in this music (1.1). In
1990 the renowned fiddler Ånon Egeland and I set out to examine and present the roots of Norwegian traditional music, remnants of which we believed were to be found in hand‐written music books. My personal hope was also to find material that could be included in concert programs along
with “regular” baroque music. Some of the music from the resulting CD For Borger og Bønder (For Citizens and Peasants) is included in the enclosed CDs.
My intention is to develop a deeper understanding of a nearly forgotten
repertoire as it appears in 6 manuscripts associated with the Norwegian part of the kingdom of Denmark‐Norway. My contention is that this understanding will enhance the interpretation of other 18th century music, and my ambition is that this repertoire again can function as a “pleasurable passage of time”. - - Part 2 discusses a selection of earlier writings on the subject, mainly
focussing on historiography, the origin and diffusion of cultural impulses, and the attempt to assign melodies, manuscripts, scribes, and collectors to various categories. - - Part 3 deals with methods and theory. While it has been profitable to draw on traditional text‐critical methods and hermeneutics (3.1‐2), the practical nature of presenting this music to the public in the form of recordings and concerts entails combining the relatively new discipline of historical performance practice with the trial‐and‐error “methodology” of a pragmatic working process. Although studies in historical performance practice can tell us something (but never enough) about how music was performed, the choice of using this information in a musical context still lies with the performer. He/she can choose between various ideological positions:
Historically Informed Practice (HIP), Historically Inspired Practice, and the
even more open Historically Informed Intuition (3.4 and 3.5).
This last approach is based on my personal experience as a musician: Even after painstaking studies and preparations, something unforeseen and creative always happens in "sannhetens øyeblikk" ("the moment of truth"), when the performer is left to his own devices and must present a finished performance before an audience. What actually happens when there for the
most part is no composer to rely on and no polished “work of art” to refer to, but rather unfinished sketches to assist the memory? Who constructs the missing pieces of the puzzle game? Michael Polanyi's notion of “tacit knowledge” is explored and applied together with the Dreyfus‐brothers' theory
of “expert knowledge” to describe how we somehow seem to be able to feel
comfortable in musical styles and genres more than 200 years old (3.5.2‐3). When facing uncertainty, which for all scientific purposes always must be there, it is necessary to hold the truth “by an unceasing mental effort” (Polanyi). A similar view is to be found in the writings of Søren Kierkegaard, who holds no respect for objective truths, but maintains that the genuine believer throws himself into “70 000 fathoms of water”: the “leap of faith”.
This is arguably analogous to the performer’s “moment of truth”, where, in
the act of creation, there is no time for considering alternative interpretations.
All his faith must be in the moment and in himself (3.5.9). Belief in one's choices generates the indispensable authority needed to present a personal interpretation.
Part 4 describes the main sources. Music historians dealing with the 18th century have found few important and original works that can be ascribed to composers working in the northern part in the double monarchy
of Denmark–Norway. Only the names of Johan Daniel Berlin, Johan Henrik Freithoff, Georg von Bertouch, and perhaps Peter Høeg, are familiar to a few specialists, and in most of these cases it is easy to point to foreign origin, mostly Germany, for family ties as well education and cultural background. In Denmark‐Norway, most public music‐making was part of a strictly regulated system of town musicians, holding on to the monopoly given to them by the king. Assisted by their apprentices and deputy musicians, they had not only the right, but also the duty to provide the necessary music in their town and in the surrounding region. The town musicians struggled to preserve these rights against “beer fiddlers” and out‐of‐work military musicians. Numerous court records provide valuable insight into this other, unauthorized
music‐making perhaps more widespread in Norwegian society than the urban culture originating in Denmark and Germany.
For this reason it is wise to look for evidence of musical activity in the numerous hand‐written music books circulating in diverse layers of society. Along with the inevitable unknown owners, they belonged to merchants, government officials, farmers and deputy musicians from the southern part
of Norway. For the most part, the melodies appear to have been collected haphazardly, and there seems to be evidence of both oral and written transmission. Six music books with altogether 1094 melodies, some of them
duets, adapted for keyboard, violin, recorder, bass viol and oboe, make up the main sources (section 4.1). Other similar music books have been consulted and are referred to when necessary. The musical repertoire in these manuscripts gives us fascinating insights into the changing fashions and styles of informal music making, both in the cities and in rural areas. As discussed in section 4.2, most of the tunes are probably of foreign origin.
However, two previously unknown minuets that can be ascribed to the Norwegian composer and violinist Johan Henrik Freithoff were found in one of the main sources, and are transcribed and edited as appendix 3.
In his book Impuls og tradisjon (Impulse and tradition), Asbjørn Hernes discusses the dissemination of culture from the leading centres to the periphery. He asserts that the royally appointed town musicians introduced many of the tunes that later became traditional folk music of Norway, as
well as its main instrument the fiddle, to the population. He was not able to present sufficient facts supporting his theory. In this dissertation, largely thanks to the expertise of Ånon Egeland, the missing evidence is revealed, especially in the examination of the five melodies singled out for a closer
look (4.4). The general characteristics of fashionable dances such as the minuet and various country‐dances have indeed influenced Norwegian traditional music, and, in fact, even entire melodies have been assimilated by our musical culture and are today regarded as genuinely Norwegian. A
handful of melodies appear in several sources, often in different versions and arranged for different instruments. Used for a variety of purposes and associated with both secular and religious texts, they testify to the exceptional power of a good tune.
Part 5 deals with the practical side of performance practice, here considered a useful and necessary tool when revitalizing ancient and unknown music. Reflections on the nature of this discipline and its partly ideological nature are presented in Part 3, and function as a connection between the
theoretical and practical aspects of the dissertation, just as they lead to specific, personal and artistic choices in the performance of this repertoire. Since the methodical approach combines theory and practice, the writer's personal views are made explicit. Advice on performance matters was derived from the working process behind performing this music, and it is observed that new insights into musical practice are also applicable to the more conventional repertoire of the 18th century, including music by wellknown composers such as Bach, Händel and Telemann. Topics of musical notation, tempo, time signatures and form are discussed, and the results
point to a certain similarity between "art" and "folk" music, although it should be emphasized that both concepts were almost certainly unfamiliar to the scribes and users of the 18th century music books.
Do we need to develop a special style of performance in order to recreate this music (5.3)? The study of the theoretical writings of the town musicians of Trondheim, Johan Daniel Berlin (1744), and Kristiansand,
Lorents Nicolaj Berg (1782), reveal no significant differences when compared to similar literature by contemporary German writers such as J.J. Quantz, L. Mozart, and C.Ph.E. Bach, but there is always something that cannot easily be described in words. Musicologists have suggested that 18th
century "art" music practices have been preserved in other genres (5.4).
Although it may be tempting to be inspired by folk musicians and jazz musicians of our own time, adopting their ornamentation and sense of rhythmical subtleties to the minuets and marches in the music books of the 18th century is risky. Carried too far, this can easily make all music sound alike. It is argued here that there is more to learn from the general attitude and spirit of leading artists in other genres than from their actual performances. Part 6 explores these attitudes and relates them to the attached recordings. Some of this music (see the list in section 6.4.7) has been previously released on commercially available CDs (6.4.1‐4), but there are also melodies especially arranged and recorded as part of this dissertation. Most of the music is performed on historically appropriate instruments and has been recorded and edited in professional surroundings; but spontaneous takes with almost no editing are included as well. In addition, a handful of
recordings by other performers serve as illustrations to the text. Comments on the recordings describe the arrangements and examine the relationship between the sources and the musical results (6.5).
These recordings, as presented on the CDs, must be regarded as an important part of the work and appreciated as a persuasive argument leading to the conclusion that this repertoire still functions as a “pleasurable passage of time". This is also proven by the success of the commercial recordings (6.3).
Appendix 1 lists the manuscript used in this study. Appendix 2 is a table of concordances with information on title, attribution, genre, tonality, and time signature for the melodies found in the main sources and references
to dissemination, listed by countries. As previously mentioned, Appendix 3 is an edition of 2 minuets by Freithoff
Det musikaliska rummets betydelse för identitet og helse
I den här artikeln diskuterar jag sambandet mellan musikanvändning, identitet och hälsa. Artikeln är sprungen ur en treårig studie med titeln Musik i Människors Liv (MiML) där jag tillsammans med musikvetaren Lars Lilliestam har intervjuat 21 kvinnor och 21 män i åldrarna 20-93 år om musikens plats och funktion i deras liv. Med hjälp av kvalitativa semistrukturerade intervjuer har vi undersökt hur människor använder och förhåller sig till musik. Kunskapen om detta och vilka effekter musiken har är skissartad och fragmentarisk och långtifrån alltid baserad på vetenskapliga undersökningar. Det finns visserligen gott om kvantitativa studier, till exempel inom musikpsykologin och medieforskningen, men den forskningen lämnar oftast vår typ av frågor obesvarade. Syftet med MiML har varit att komma bortom statistiken och siffrorna och istället belysa de aspekter som rör skapande av identitet, sammanhang och mening.3 Fokus ligger på resonemang kring hur, när, var och varför våra informanter använder musik, och syftet är att skapa förståelse för vilken funktion musiken fyller vad gäller hur de i vardagliga situationer tänker, handlar, upplever, värderar och motiverar såväl sig själva som sin plats i och syn på tillvaron
The benefits of the master class. The masters’ perspective
The master class is well-known in Western classical music tradition. However, very little systematic research has been carried out to support the effectiveness of this particular way of teaching. Results from an interview study with musicians who have extensive experience in giving master classes indicate that such classes hold various types of benefits both for the students performing and for the audience. However, it is argued that this teaching format is a very demanding one in which many factors come into play and influence how beneficial a given master class actually will be.
Keywords: instrumental/vocal teaching, master clas
Toning og musikkpedagogisk virksomhet : en undersøkelse av fri stemmebruk i lys av positiv psykologi og flyt
Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkBakgrunnen for valg av tema er min egen erfaring med musikk, både innen formelle og uformelle musikkpedagogiske sammenhenger. Som klassisk utdannet musiker og pedagog var det spennende å komme på et kurs i toning. Kurset hadde en helt annen tilnærming til lyd, musikk og stemmebruk enn jeg var vant til. Gjennom min egen erfaring med toning og samtaler med andre deltagere, ble jeg interessert i hvordan toning kunne studeres i en musikkpedagogisk sammenheng og bidra til en forståelse av musikkpedagogisk virksomhet. Gjennom undersøkelsen håpet jeg å få et innblikk i måter å tilegne seg musikk på som i liten grad har vært belyst i forskning om uformelle læringspraksiser. Jeg var også interessert i prosessene deltagerne går gjennom ved denne formen for læring. På denne måten håpet jeg på å få økt forståelse av noe av det som skjer i musikkpedagogisk virksomhet. Problemstillingen i undersøkelsen er: Hvordan kan kjennskap til toning bidra til forståelse av musikkpedagogisk virksomhet?
Det musikkpedagogiske feltet har tilknytning til flere vitenskapsområder (Nielsen 1997). For å undersøke problemstillingen var det nødvendig å hente kunnskap fra tilliggende vitenskapsfelt. Med utgangspunkt i toning som en arena for selvrealisering og større grad av glede og velvære, var det naturlig å søke teorikunnskap fra det psykologiske vitenskapsfeltet, og da spesielt forskningen innen positiv psykologi (Csikszentmihalyi 2005, Seligman 2002). Dette er et område som har hatt stor vekst og utvikling de siste 20 årene, og har bidratt med kunnskapsutvikling på områder som pedagogikk, arbeidsliv, sport og fritidsaktiviteter. Jeg har basert en stor del av teorien i oppgaven på forskning på positiv psykologi og flyt. Siden fri stemmebruk og det å finne sitt eget uttrykk med stemmen er sentralt i toning, var det også naturlig å anvende musikkpedagogisk litteratur om det psykologiske aspektet ved å synge og bruke stemmen
Opening the Black Box of Music
The present article critically examines the concept of “music” as it is used in textbooks in Norwegian schools on grades 8-10 (Opus – Music for lower high school). How “music” is understood has relevance of course to both music as a school subject, and the more common sense public use of the term, particularly in relation to multicultural issues. By using Bruno Latour’s notion of Black Boxes – a concept developed to focus on how science and scientific facts often hide the action, interests and processes behind them and function like closed and neutral entities – it is argued that “music” is (wrongly) presented as culturally independent and universal. By hiding the cultureand power-related factors that constitute the concept, the dependence of Western thinking and understanding of the concept is exnominated. The black box of music is opened by using some of the insights gained from an article by Robert Walker, which discusses the Western ideology encapsulated in the notion of music. This is relevant in today’s global and multicultural context when “music” is also used to denote musics foreign to the Western concept, especially with regard to multicultural music education, in which the exnominated notion of music is in danger of systematically devaluating foreign musics, as their concepts may significantly differ.
Keywords: notions of music, black box, text book, deconstruction, Latou
Den levende pausen : en studie av pausebegrepet og pausens betydning i utøvende praksis
Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiTemaet for studien er pause, og fokuset mitt er opplevelser av fenomenet. Med dette vil jeg presisere at studien er en utforsking av et fenomen som er tilstede i musikkterapeutisk praksis, men at pause ikke er tilknyttet musikkterapi spesielt. Imidlertid har jeg en mer grunnleggende tilnærming til et fundamentalt begrep som jeg mener musikkterapi kan ha nytte av. Området det handler om er først og fremst humaniora, men jeg mener pause også er et allment fenomen som kan befinne seg på kryss av vitensområder. På et praksisnivå vil det eksempelvis si at fenomenet kan være gjenkjennbart også innenfor andre dynamiske kunstformer enn musikk, dans og bevegelse. Siden det viste seg å være lite teori tilknyttet temaet, har det vært naturlig i denne studien å gå til filosofiske tanker, men samtidig fundamentere til praksis. Dette har jeg gjort ved å gå til intervjuer