NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Kan stemmeskam overvinnes? Om helsefremmende aspekter ved profesjonelle sangeres identitetsarbeid
Get PDFHvorfor snakkes det så lite om skam om i forbindelse med sang og utøving? Dette spørsmålet har fulgt meg gjennom min egen yrkesutøvelse som sanger, sangpedagog, musikklærer og etter hvert akademiker, og det er også temaet i denne artikkelen. Begrepet ”stemmeskam” konstruerte jeg da jeg skrev hovedoppgave i musikkpedagogikk i 1998, om hemmede stemmeuttrykks fenomenologi, arkeologi og potensielle rekonstruksjon. I mitt påfølgende doktorgradsarbeid ”Vokal identitet” beskrev tre profesjonelle sangere, en klassisk sanger, en popsanger og en jazzsanger de krav og standarder de erfarte at de rettet seg etter i øving og utøving. Stemmeskam var ikke tema i avhandlingsarbeidet, men analysen av hvordan og hvorfor sangere former seg etter formkrav i musikkulturen, åpner for refleksjoner om stemmeskam som en viktig mekanisme for selvsensur og disiplinering. Det er slike refleksjoner som vil utdypes her, med fokus på å analysere fenomenet stemmeskam og hvordan det griper inn i vokale uttrykk og identitetsprosesser. Tradisjonelt betraktes identitet som noe man dannes til eller gjennom. I min forskning om profesjonelle sangeres identitetsdannelse ser jeg identitet som levende praksis, ikke som noe man har eller ikke har. Identitet sees, høres, leses og forstås best som et grunnleggende dynamisk fenomen. Artikkelen starter med en drøftelse av skamfølelsens tveeggede natur, potensielt destruktiv men samtidig nødvendig som grunnlag for menneskelig identitet og samspill. Så følger en kort fremstilling av stemmen som kroppslig og meningsbærende fenomen, dette danner bakgrunn for presentasjonen av fenomenet stemmeskam. Stemmeskam, den intenst ubehagelige følelsen av å bli hørt som stygg eller latterlig lyd, kan ramme profesjonelle sangere og stemmebrukere, men finnes nok i ethvert klasserom, kanskje i enhver familie, og preger derfor kulturen på en måte som er lite beskrevet og forstått. Videre går artikkelen inn på forhold ved stemmeskam som blir særlig tydelige blant profesjonelle sangere, hvor mange års trening og veiledning er nødvendig for å utvikle klang, kropp og uttrykk som kan innfri sjanger- og kvalitetskrav i offentligheten og institusjonene. Siste del av artikkelen tar opp tittelens spørsmål – kan stemmeskam overvinnes? Artikkelens essaysistiske form åpner for å kombinere egen forskning, anekdotisk erfaring og utdrag fra tverrfaglig litteratur i et forsøk på å sirkle inn komplekse og mangetydige fenomener som er lite utforsket
En studie av den klassiske nordindiske sjangeren thumri og folkemusikksjangeren maand
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneMin masteroppgave består av en introduksjonsdel og en analysedel. Første del er en innføring i klassisk nordindisk musikk og folkemusikk fra provinsen Rajasthan. I denne delen har jeg valgt å skrive utfyllende om den klassiske tradisjonen. En historisk bakgrunn og musikkteori skal legge grunnlaget for analysedelen, som er hoveddelen i min masteroppgave. I starten av første del går jeg gjennom den indiske musikkens historie og utvikling fra tidlig av og til i dag. Her skriver jeg om den muntlige tradisjonen, notasjonssystemer og hvordan de ulike sjangrene ble til. Jeg går blant annet grundig gjennom raagaens og talaens konsepter, noe jeg tror er nødvendig for videre forståelse av analysedelen. Her tar jeg også for meg ord og begreper som må forklares med tanke på analysen. Andre del av introduksjonsdelen omhandler folkemusikere i Rajasthan. Denne musikktradisjonen er lokal og begrenser seg til et mye mindre geografisk område enn den klassiske nordindiske musikken. Derfor ble det veldig naturlig for meg å skrive mest om den sistnevnte musikktradisjonen. Etter introduksjonsdelen som gir en historisk og teoretisk oversikt, kommer analysedelen. Her presenteres problemstillingen og jeg utdyper hvordan jeg ønsker å disponere oppgaven. Jeg gjør først en analyse av folkemelodien ”Kesaria balam”, der jeg gir en beskrivelse av det musikalske forløpet. Jeg har valgt å analysere melodien frem til 4 minutter 10 sekunder. I det strekket får jeg med meg de viktigste delene som refreng, mellomspill og et vers osv. I tillegg bruker jeg egne noteeksempler og transkriberinger til hjelp i analysen. Den samme prosedyren følges i folkemelodien ”Balam mora re”, bortsett fra at jeg i dette tilfelle analyserer hele melodien. I transkriberingene bruker jeg både det vestlige notasjonssystemet og det nordindiske notasjonssystemet, innført av Vishnu Narayan Bhatkhande1. Etter å ha gjort en ren analyse av begge melodiene, går jeg i større grad inn på de forskjellige elementene i melodiene. Her gjør jeg rede for resultatet i henhold til min problemstilling. Jeg ønsker å gjøre leseren oppmerksom på at alle fremmede ord og begreper i denne masteroppgaven står i kursiv første gang de nevnes. Disse forklares umiddelbart i teksten, parentes eller i en fotnote, i tillegg til en ordliste bakerst i masteroppgaven
Belcanto as a community of practice. Researching a local amateur choir practice from a situated learning perspective
Get PDFThis article focuses on the use of theories of situated learning, and more specifically, theory of communities of practice in research on a local amateur choir practice. Jean Lave and Etienne Wenger’s ideas (Lave & Wenger 1991, Wenger 1998) inspire researchers to work with concepts such as community, belonging, meaning and identity work to explore processes of learning involved in communities of practices. Within a situated learning perspective, processes of learning and identity formation are integrated. Learning transforms who we are and what we can do. These ideas are illustrated by examples from a case study of Belcanto, a mixed amateur choir situated in a small community in Southern Norway. The discussion points to a positive outcome of using these theories when researching learning processes of such a choir practice, but also that the theories need to be both supplemented and adjusted when meeting the empirical material.
Keywords: Choir, situated learning, community of practic
Bevegelse i det tradisjonelle grenselandskap
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneKlangen er et stort og viktig tema i en sangers hverdag. Det handler faktisk mye om klang, og det skal handle en del om klang de kommende skrevne sider også. For det er i våre høyst personlige resonansrom i kroppen vi som sangere foredler vår særegne og personlige klang; ikke rart vi bryr oss om hvordan det klinger. Men hvordan utnytter vi disse rommene på best mulig måte? Hvordan kan vi anvende klangen som et kommuniserende virkemiddel? Og hvordan er forholdet mellom klang og tekst, - to sider av samme sak, eller konkurrerende faktorer? Er klangbehandlingen såpass knyttet til den musikalske tradisjonen, at det ikke er mulig å utvide repertoaret av klang innenfor en stilart? Som tittelen sier, og som kjolen på forsiden fra min side er tenkt å illustrere, beveger jeg meg i et grenselandskap. Jeg ønsker med denne oppgaven, å forene to ulike sangtradisjoner i ett og samme verk, og i en og samme konsert. Det klingende resultatet av denne masteroppgaven er tenkt å høres gjennom historien om ”Haugtussa”. Noteoppskriften er laget av Edvard Grieg, og lyrikken av Arne Garborg. Og fortolkningen er min. Problemstillingen blir derfor: Hvordan kan jeg, en klassisk utdannet sanger, tilegne meg kunnskap om, og anvende den folkemusikalske klangbehandlingen? Hvilke forhold ved det å synge blir forandret når jeg ønsker å synge stilriktig i to ulike musikalske tradisjoner?
Mål som utøver: Utvikle mitt eget klangrepertoar, og dermed min ”fortolkningspalett”. Bevisstgjøre anvendelsen av klang og bruken av den, og anvende ulike klangbehandlinger i formidlingssituasjonen.
Målet for den skriftlige oppgaven: Begrunne mine klanglige og musikalske valg. Herunder ligger å fortolke noteoppskriften Å lage musikk av skrevne noter innebærer å fortolke notebildet. Hva forteller notene? Hva forteller ikke notene? Hvilke konsekvenser får dette for arbeidsmåter og fortolkningsmåter
Vurdering i hovedinstrument : hvordan begrunner lærere karakterer de setter for hovedinstrumentfremføringer?
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkI grunn- og videregående skole i Norge brukes karakterer som uttrykk for vurdering. Det har vært satt utallige karakterer i musikkfag – også i fag som hovedinstrument og biinstrument ved musikklinjene i videregående skole. Min erfaring etter å ha deltatt i mange musikklærerfora som har diskutert kunnskapsløftets læreplaner, er at formulering av evalueringskriterier og begrunnelse av karakterer ofte oppleves som en stor utfordring. Utfordringen for lærerne blir ikke mindre av kravet om at kriteriene skal være relatert til læreplanenes kompetansemål og ikke bare til en slags erfaringsbasert felles standard for hva som er gode eller mindre gode prestasjoner. Denne oppgaven dreier seg om begrunnelse av karakterer og hvilke vurderingskriterier som brukes når lærere i videregående skole skal sette karakterer på hovedinstrumentfremføringer. - - - Jeg ønsker med undersøkelsen å kartlegge hvordan hovedinstrumentlærere formulerer seg når de skal løse oppgavene knyttet til veiledning og begrunnelser. Dette innebærer å undersøke hva lærerne omtaler og hvilke begreper som inngår i begrunnelsene deltagerne har skrevet for karakterer de har satt på fremføringer, om det finnes et felles og entydig ordforråd/språk hos hovedinstrumentlærere, og om det eksisterer ulike diskurser i vurderingstekstene som kan knyttes til læreridentitet, utdanning eller andre forhold. Instrumentalpedagogene møter daglig utfordringer knyttet til å beskrive elevenes fremføringer med verbalspråklig og å forklare elever hvordan deres musisering kan bli bedre. Dette er på mange måter en del av instrumentalpedagogens handlingstvang som de utfører samtidig som de er inneforstått med at musikkens vesen har aspekter som mange vil si hører hjemme i en mer ”intuitiv” del av menneskets kommunikasjon og persepsjon. Undersøkelsen vil også ha som siktemål å avdekke om forskjellige hovedinstrumentlærere anvender begreper som brukes i den kvalitative beskrivelsen av hovedinstrumentfremføringene på samme måte, og om lærere som har nesten likelydende begrunnelser trekker de samme konklusjonene i forhold til karakter. Gjennom dette arbeidet håper jeg å kunne bidra til bedre innsikt i språket som brukes i vurderingen av ferdigheter vist gjennom hovedinstrumentfremføringer. Dette arbeidet kan være med på å skape et bedre grunnlag for pedagoger i videregående skole i deres arbeid med å utvikle gode vurderingskriterier. Jeg håper også at innsikten kan danne grunnlag for en videre utvikling av lærernes begrepsanvendelse og språkbruk slik at den profesjonelle hovedinstrumentlæreren kan gi de begrunnelsene som forskriftene krever, og kan kommunisere bedre med sine elever og kollegaer
Music teacher competences between theory and practice
Get PDFEstablishing coherence between general pedagogics, subject matter and teaching practice is a well-known and recognized problem in Danish teacher education. The question raised is the relation between theory and practice and how to understand the professional knowledge and competences of the teacher in this relation. Based on an earlier analysis of the constitution of teacher competences in a relational field between different knowledge -bases, different models of levels and types of knowledge are discussed. A major problem is the distinction between research knowledge and professional knowledge, which is developed by use of a praxeological approach leading to a reconstruction of the levels of professional knowledge and competences. The consequence is to describe the relation between theory and practice in this context as indirect and complex, at the same time separated and related which can be understood through a number of analytical levels. This has been found useful in analysis of music teacher knowledge and competences of music teachers in teaching general music in primary schools and in instrumental teaching in music schools.
Keywords: music teacher education, teacher education, theory-practice, types of knowledge, types of practice, praxeolog
Historia mellom linjene : ein studie av musikalske forteljemåtar i ny norsk opera, representert ved Den fjerde nattevakt av Gisle Kverndokk, Ophelias : death by water singing av Henrik Hellstenius og No title performance and sparkling water av Maja S. K. Ratkje
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriI denne oppgåva studerer eg tre norske operaer, tilkomne i perioden 2003-2005, med det som mål å få eit inntrykk av forteljarstrategiar som er i spel. Oppgåva tek utgangspunkt i Joseph Kerman sitt arbeid «Opera as drama» (1988), der Kerman framhevar komponisten som den fremste historieforteljaren i opera, eksemplifisert gjennom verk skrivne før 1950.
Gjennom inngåande analyser av dei tre nyare verka, ynskjer eg å få eit innblikk i somme av dei forteljarstrategiane som er i spel i dag. Kva forteljemåtar har tre nolevande norske komponistar nytta seg av når dei skal skildra operaen sine karakterar gjennom musikalske verkemiddel? Kva sentrale strategiar tek dei i bruk når dei går inn i rolla som dramatikarar? Og kan Kerman sine skildringar av operaen sine musikalske verkemiddel vera relevante for å forstå moderne, norske verk?
Fokuset på forteljemåtar spring ut av ei forståing av opera som eit formidlande uttrykk, der eit narrativ i ei eller anna form er tenkt formidla til eit publikum. Ei slik haldning kan i første omgang synast grunnleggjande, men innan ein del nyare dramaformer er ikkje den aristoteliske forteljarmåten like sjølvsagt som før. Innan teateret finn ein døme på framsyningar som utfordrar det tradisjonelle tilhøvet mellom utøvarar og publikum og som stiller spørsmål ved måten me normalt har presentert eit meiningsinnhald på. Eit anna delmål i oppgåva vert dermed å belysa kor vidt komponistane i val av libretto og handsaminga av denne er inspirert av utviklinga mot fleire former for forteljing i teateret, eller om dei heller innrettar seg mot den aristoteliske forma for forteljing som har dominert store deler av operatradisjonen sitt repertoar
The Beats from Your Heart is the Rhythm of Your Soul
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiNorwegian Academy of Music. Master thesis. Music Therapy; 2010This master thesis is about a research project that was carried out at the Norwegian Academy of Music, autumn 2008, under the title The Beats from Your Heart is the Rhythm of Your Soul. In the project a small group of pregnant women gathered to experience drumming together with music therapist and initiator of the project. The introduction chapter introduce the research project: theme, background, goals and the presentation of a problem. In the following chapter the music therapeutic approach is presented: the group, what was actually done and clinical goals. Thereafter the method chapter shows the way to an answer to the research question. I give an account of how I found, gathered and worked the knowledge to access a result. Further I describe why I chose the ways I did together with scientific thoughts that lies behind the survey. The next chapter, the theory chapter, presents the literature that was the foundation for the research. Here, the use of the drum as a therapeutic medium, the place of the drum in music therapeutic and shamanistic thinking, the use of the drum in therapy together with the function of music in groups is concentrated. A section about motherhood and the entrance into “motherhood constellation” (Stern 1996) follows before the body is focused, e.g. with a description of the definition ”interbodilyness” (Eckhoff 1996) and ”affect attunement” (Stern 1985/ 2000). Finally, the now is focused, “the only time of subjective reality” (Stern 2004 s. 3) together with the originally buddhistic concept that have awaken such an interest among many clinicians and to a certain degree in empirical psychology: mindfulness (Bishop, Lau, Shapiro et al. 2004). The development of a result that follows is put through in a way that is common in the use of Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), with the help of participant’s statements. The discussion investigates the findings in relation to the literature, the importance of music therapy for this group and the possible importance of this study for music therapeutic clinical method. The conclusion describes the process, questions that remains and thoughts for further research.Denna masteruppsats handlar om ett forskningsprojekt som genomfördes på Norges Musikkhøgskole hösten 2008 under namnet Slagen från ditt hjärta är rytmen av din själ1. I projektet samlas en liten grupp gravida kvinnor för att uppleva trumning tillsammans med musikterapeut och initiativtagare till projektet. I det inledande kapitlet introduceras forskningsprojektet: tema, bakgrund, mål och problemställning. I följande kapitel presenteras det musikterapeutiska närmandet: hur gruppen såg ut, vad vi faktiskt gjorde samt kliniska mål. Därefter visas i metodkapitlet vägen till att svara på forskningsfrågan. Jag redogör för hur jag funnit, samlat och bearbetat kunskapen för att komma fram till ett resultat. Vidare redogör jag för varför jag valde de vägar jag gjorde samt vilka vetenskapliga tankar som ligger bakom undersökningen.
I nästa kapitel, teorikapitlet, presenteras litteraturen som ligger till grund för forskningen. Här koncentreras bruket av trumman som terapeutiskt medium, trummans plats i musikterapeutisk och shamanistisk tänkning, trummans bruk i terapi samt musikens funktioner i grupper. Vidare följer ett avsnitt om moderskap och inträdet i ”moderskapskonstellationen” (Stern 1996). Därefter fokuseras kroppen, med bl.a. en beskrivning av begreppet interkroppslighet (”interbodilyness”, Eckhoff 1996) och affektintoning (”affect attunement”, Stern 1985/ 2000). Avslutningsvis fokuseras nuet, ”den enda subjektiva verkligheten” (Stern 2004 s. 3) samt det ursprungligen buddhistiska begreppet som väckt så stort intresse hos många kliniker, och till en viss grad i empirisk psykologi: mindfulness (Bishop, Lau, Shapiro et al. 2004).
Resultatutvecklingen som följer läggs fram på ett sätt som är vanligt vid bruk av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) som analysprocedur, med hjälp av utsagor från deltagarna. Diskussionen undersöker fynden i förhållande till litteratur, vilken betydelse musikterapi kan ha för denna målgrupp samt vad studien kan ha för innebörd för musikterapeutisk klinisk metod. Avslutningsvis redogörs processen, frågor som står kvar och tankar för vidare forskning
Musikk, identitet og helse – hva er sammenhengen?
Get PDFLa oss gå ut i fra at det er en sammenheng mellom musikk, identitet og helse – og at vi trenger både teoretiske argumenter og empiri for å synliggjøre hva en slik forbindelse skulle bestå i. I denne artikkelen skal jeg drøfte nærmere de tre hovedbegrepene “musikk”, “identitet” og “helse” for å vise noen teoretiske forutsetninger som kan ligge til grunn for en nærmere empirisk utforsking av musikkens mulige innvirkninger på vår helse. Parallelt med en slik teoretisk drøfting foregår intervjuer og innhenting av empirisk materiale for å undersøke hvordan musikk kan brukes til å fremme helse, men slike historier skal vi ta opp i en annen sammenheng. Når vi søker å forstå hvordan musikk kan ha en helseeffekt, blir det viktige å identifisere de “genererende faktorer” som i vårt møte med musikk kan utløse helsegevinster. Om vi klarer å omsette slik kunnskap til en musikalsk levelære, har vi gitt et bidrag til forståelse av musikk som et “kulturelt immunogen”, som en motstandsressurs overfor stress og helsetruende tilstander, som en forebyggende helsefaktor
The pleasurable passage of time : a description, discussion, and musical presentation of music from 18th century Norwegian music books as seen in light of performance practice
No full textAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2011. - Den trykte versjonen har vedlagt lydfiler (CD) som det jobbes med å få lagt ut på nettet.“The pleasurable passage of time”: A description, discussion, and musical presentation of music from 18th century Norwegian music books as seen in light of performance practice. - - This dissertation presents, in text and music, a repertoire widely disseminated and appreciated in 18th century Norway. Hand‐written music books or tune‐books contain melodies that were well known and popular in the 18th century; perhaps we could call these tunes the “hits” of the day? For a variety of reasons they are relatively unknown to modern audiences.
Part 1 introduces the reader to the aim and structure of the thesis and the selection of sources (sections 1.3‐5), starting out with an account of the original recording‐project that led to my interest in this music (1.1). In
1990 the renowned fiddler Ånon Egeland and I set out to examine and present the roots of Norwegian traditional music, remnants of which we believed were to be found in hand‐written music books. My personal hope was also to find material that could be included in concert programs along
with “regular” baroque music. Some of the music from the resulting CD For Borger og Bønder (For Citizens and Peasants) is included in the enclosed CDs.
My intention is to develop a deeper understanding of a nearly forgotten
repertoire as it appears in 6 manuscripts associated with the Norwegian part of the kingdom of Denmark‐Norway. My contention is that this understanding will enhance the interpretation of other 18th century music, and my ambition is that this repertoire again can function as a “pleasurable passage of time”. - - Part 2 discusses a selection of earlier writings on the subject, mainly
focussing on historiography, the origin and diffusion of cultural impulses, and the attempt to assign melodies, manuscripts, scribes, and collectors to various categories. - - Part 3 deals with methods and theory. While it has been profitable to draw on traditional text‐critical methods and hermeneutics (3.1‐2), the practical nature of presenting this music to the public in the form of recordings and concerts entails combining the relatively new discipline of historical performance practice with the trial‐and‐error “methodology” of a pragmatic working process. Although studies in historical performance practice can tell us something (but never enough) about how music was performed, the choice of using this information in a musical context still lies with the performer. He/she can choose between various ideological positions:
Historically Informed Practice (HIP), Historically Inspired Practice, and the
even more open Historically Informed Intuition (3.4 and 3.5).
This last approach is based on my personal experience as a musician: Even after painstaking studies and preparations, something unforeseen and creative always happens in "sannhetens øyeblikk" ("the moment of truth"), when the performer is left to his own devices and must present a finished performance before an audience. What actually happens when there for the
most part is no composer to rely on and no polished “work of art” to refer to, but rather unfinished sketches to assist the memory? Who constructs the missing pieces of the puzzle game? Michael Polanyi's notion of “tacit knowledge” is explored and applied together with the Dreyfus‐brothers' theory
of “expert knowledge” to describe how we somehow seem to be able to feel
comfortable in musical styles and genres more than 200 years old (3.5.2‐3). When facing uncertainty, which for all scientific purposes always must be there, it is necessary to hold the truth “by an unceasing mental effort” (Polanyi). A similar view is to be found in the writings of Søren Kierkegaard, who holds no respect for objective truths, but maintains that the genuine believer throws himself into “70 000 fathoms of water”: the “leap of faith”.
This is arguably analogous to the performer’s “moment of truth”, where, in
the act of creation, there is no time for considering alternative interpretations.
All his faith must be in the moment and in himself (3.5.9). Belief in one's choices generates the indispensable authority needed to present a personal interpretation.
Part 4 describes the main sources. Music historians dealing with the 18th century have found few important and original works that can be ascribed to composers working in the northern part in the double monarchy
of Denmark–Norway. Only the names of Johan Daniel Berlin, Johan Henrik Freithoff, Georg von Bertouch, and perhaps Peter Høeg, are familiar to a few specialists, and in most of these cases it is easy to point to foreign origin, mostly Germany, for family ties as well education and cultural background. In Denmark‐Norway, most public music‐making was part of a strictly regulated system of town musicians, holding on to the monopoly given to them by the king. Assisted by their apprentices and deputy musicians, they had not only the right, but also the duty to provide the necessary music in their town and in the surrounding region. The town musicians struggled to preserve these rights against “beer fiddlers” and out‐of‐work military musicians. Numerous court records provide valuable insight into this other, unauthorized
music‐making perhaps more widespread in Norwegian society than the urban culture originating in Denmark and Germany.
For this reason it is wise to look for evidence of musical activity in the numerous hand‐written music books circulating in diverse layers of society. Along with the inevitable unknown owners, they belonged to merchants, government officials, farmers and deputy musicians from the southern part
of Norway. For the most part, the melodies appear to have been collected haphazardly, and there seems to be evidence of both oral and written transmission. Six music books with altogether 1094 melodies, some of them
duets, adapted for keyboard, violin, recorder, bass viol and oboe, make up the main sources (section 4.1). Other similar music books have been consulted and are referred to when necessary. The musical repertoire in these manuscripts gives us fascinating insights into the changing fashions and styles of informal music making, both in the cities and in rural areas. As discussed in section 4.2, most of the tunes are probably of foreign origin.
However, two previously unknown minuets that can be ascribed to the Norwegian composer and violinist Johan Henrik Freithoff were found in one of the main sources, and are transcribed and edited as appendix 3.
In his book Impuls og tradisjon (Impulse and tradition), Asbjørn Hernes discusses the dissemination of culture from the leading centres to the periphery. He asserts that the royally appointed town musicians introduced many of the tunes that later became traditional folk music of Norway, as
well as its main instrument the fiddle, to the population. He was not able to present sufficient facts supporting his theory. In this dissertation, largely thanks to the expertise of Ånon Egeland, the missing evidence is revealed, especially in the examination of the five melodies singled out for a closer
look (4.4). The general characteristics of fashionable dances such as the minuet and various country‐dances have indeed influenced Norwegian traditional music, and, in fact, even entire melodies have been assimilated by our musical culture and are today regarded as genuinely Norwegian. A
handful of melodies appear in several sources, often in different versions and arranged for different instruments. Used for a variety of purposes and associated with both secular and religious texts, they testify to the exceptional power of a good tune.
Part 5 deals with the practical side of performance practice, here considered a useful and necessary tool when revitalizing ancient and unknown music. Reflections on the nature of this discipline and its partly ideological nature are presented in Part 3, and function as a connection between the
theoretical and practical aspects of the dissertation, just as they lead to specific, personal and artistic choices in the performance of this repertoire. Since the methodical approach combines theory and practice, the writer's personal views are made explicit. Advice on performance matters was derived from the working process behind performing this music, and it is observed that new insights into musical practice are also applicable to the more conventional repertoire of the 18th century, including music by wellknown composers such as Bach, Händel and Telemann. Topics of musical notation, tempo, time signatures and form are discussed, and the results
point to a certain similarity between "art" and "folk" music, although it should be emphasized that both concepts were almost certainly unfamiliar to the scribes and users of the 18th century music books.
Do we need to develop a special style of performance in order to recreate this music (5.3)? The study of the theoretical writings of the town musicians of Trondheim, Johan Daniel Berlin (1744), and Kristiansand,
Lorents Nicolaj Berg (1782), reveal no significant differences when compared to similar literature by contemporary German writers such as J.J. Quantz, L. Mozart, and C.Ph.E. Bach, but there is always something that cannot easily be described in words. Musicologists have suggested that 18th
century "art" music practices have been preserved in other genres (5.4).
Although it may be tempting to be inspired by folk musicians and jazz musicians of our own time, adopting their ornamentation and sense of rhythmical subtleties to the minuets and marches in the music books of the 18th century is risky. Carried too far, this can easily make all music sound alike. It is argued here that there is more to learn from the general attitude and spirit of leading artists in other genres than from their actual performances. Part 6 explores these attitudes and relates them to the attached recordings. Some of this music (see the list in section 6.4.7) has been previously released on commercially available CDs (6.4.1‐4), but there are also melodies especially arranged and recorded as part of this dissertation. Most of the music is performed on historically appropriate instruments and has been recorded and edited in professional surroundings; but spontaneous takes with almost no editing are included as well. In addition, a handful of
recordings by other performers serve as illustrations to the text. Comments on the recordings describe the arrangements and examine the relationship between the sources and the musical results (6.5).
These recordings, as presented on the CDs, must be regarded as an important part of the work and appreciated as a persuasive argument leading to the conclusion that this repertoire still functions as a “pleasurable passage of time". This is also proven by the success of the commercial recordings (6.3).
Appendix 1 lists the manuscript used in this study. Appendix 2 is a table of concordances with information on title, attribution, genre, tonality, and time signature for the melodies found in the main sources and references
to dissemination, listed by countries. As previously mentioned, Appendix 3 is an edition of 2 minuets by Freithoff.Innholdet i håndskrevne notebøker fra 1700-tallet skildrer skiftende tider og stiler innen «selskapsmusikk» og «bruksmusikk», og avspeiler et aktivt musikkmiljø i by og bygd, for borgere og bønder. De fleste melodiene er av utenlandsk opprinnelse, men en del av dem har slått rot i Norge og blir i dag betraktet som folkemusikk. De dukker opp i ulike former og danner konturene av et felles «populær-repertoar». Avhandlingen beskriver et utvalg notebøker og deres innhold. Av interesse er: Hvor kommer melodiene fra? Hvordan og hvorfor forandres de underveis, slik de er nedskrevet i ulike kilder? Kan 1700-tallets «landeplager» appellere til dagens publikum? Trengs det spesielle kunnskaper og ferdigheter for å gjenskape denne musikken, som stort sett er overlevert i form av huskelapper og skisser? Og hva skjer når vi i «sannhetens øyeblikk» står foran publikum og må rekonstruere de manglede bitene i puslespillet?
For å revitalisere gammel og ukjent musikk trengs det et verktøy: oppføringspraksis. Refleksjoner omkring dette verktøyets (og fagets) egenart og ideologi danner utgangspunkt for konkrete og personlige kunstneriske valg. Samtidig utgjør disse refleksjonene et bindeledd mellom det teoretiske og det praktiske resultatet, som består av vedlagte innspillinger på tidstypiske instrumenter av et utvalg melodier fra seks hovedkilder. Enkelte opptak er hentet fra allerede utgitte CD-er, andre er laget for anledningen.
Et mål med både teori og praksis er å utvikle en dypere forståelse for et nesten glemt repertoar for å se om ny innsikt også kan berike interpretasjon av annen musikk fra 1700-tallet. Håpet er at disse en gang så populære melodiene igjen kan bli «Fornøyelig Tiids-fordriv»