NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Electric violin in digital space
No full textThe Norwegian Artistic Research Programme - The Norwegian Academy of Music (2007-2011). - Kritisk refleksjon over kunstnerisk utviklingsarbeid. Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole, Oslo 2011 -- Prosjektet “Electric violin in Digital space” bestod av fire hovedemner, og hvert område har sine spesifikke problemstillinger: 1. Utforskning av kunstnerisk potensiale i el‐fiolinen 2. Kunstnerisk bruk av musikkteknologi, særlig arbeid med elektronisk lydbehandling og live styring 3. Utvidelse av utøverrollen med vekt på medskapning 4. Formidling og utvidelse av konsertformatetDenne teksten ledsager mine kunstneriske resultater og er et refleksjonsnotat til et kunstnerisk stipendiatprosjekt ved Norges musikkhøgskole. Refleksjonsteksten utdyper og gir bakgrunn for de kunstneriske resultatene og valgene, og er i stor grad basert på min praktiske erfaring i disse tre årene. Den er nøktern, analytisk i formen, men personlig og skrevet ut fra et utøverperspektiv. Utøverperspektivet preger alle praktiske og kunstneriske valg, styrer bruken av teknologi, og vinklingen av de teoretiske problemstillingene.
Mitt arbeid med elektrisk fiolin har utviklet seg til en sammensatt kunstnerisk praksis, hvor jeg er i kontakt med mange ulike felt og problemstillinger. Hovedfokuset i prosjektet har vært å skape ny musikk og improvisasjoner i samarbeid med ulike komponister. I disse arbeidene har jeg utforsket uttrykksmulighetene i instrumentet, og opparbeidet kunnskap og erfaring med elektronisk bearbeiding av lyd og styring av elektronisk prosessering i live fremføring. Tett dialog med komponistene gjør at skillet mellom komponist og den tradisjonelle utøverrollen delvis viskes ut. Jeg har arbeidet mye i spenningsfeltet mellom improvisasjon, komposisjon og elektronikk, sammen med komponister som selv har ønsket å jobbe prosessuelt og inkluderende. Det har også vært naturlig å eksperimentere med framføringssituasjonen, gjennom samarbeid med bl.a. videokunstnere, og ved å presentere arbeidene ikke bare i tradisjonelle konserter, men også på andre scener og arenaer. Prosjektet består følgelig av fire hovedemner, og hvert område har sine spesifikke problemstillinger:
• Utforskning av kunstnerisk potensiale i el--‐fiolinen
• Kunstnerisk bruk av musikkteknologi, særlig arbeid med elektronisk lydbehandling og live styring
• Utvidelse av utøverrollen med vekt på medskapning
• Formidling og utvidelse av konsertformatet
Hovedemnene ovenfor representerer ulike dimensjoner i en sammensatt og kompleks kunstnerisk praksis som jeg hele tiden manøvrerer som musiker. Det digitale rom er metaforen jeg har valgt som betegnelse for dette sammensatte rommet av muligheter og utfordringer. Bruken av elektrisk fiolin gjør at jeg står i et spenningsfelt mellom etablert praksis og nye muligheter som høyaktualiserer mange av disse spørsmålene. Elektrisk fiolin i det digitale rom berører digitale handlingsrom, og abstrakte rom hvor alle kunstprosessene foregår, konkret representert gjennom utøveren, elektrisk fiolin og teknologi. Det digitale rom omfatter også spenningsfeltet mellom utøver, komponist og publikum, og hvordan disse gjensidig påvirker og er avhengige av hverandre
Musikere, identitet og helse: Musikklytting som identitetsstyrkende handling
Get PDFMusikere har mange og varierte oppgaver i samfunnet i dag, og musikkinstitusjoner har et særlig ansvar for å utdanne musikere rustet for disse arbeidsoppgavene. Dagens virkelighet for musikere er krevende både på et faglig og personlig plan, og musikeridentiteten utfordres i møte med alle kravene. Denne teksten fokuserer musikere, identitet og helse; nærmere bestemt musikklytting som identitetsstyrkende handling. Jeg ønsker å se nærmere på instrumentalisters identitet og helsedimensjoner, slik de kommer til uttrykk gjennom profesjonelle musikere og musikkstudenters musikklytting, samtale, tegning og intervju. Musikklyttingen er den individualiserte lyttemetoden The Bonny Method of Guided Imagery and Music (heretter GIM). Jeg søker først og fremst en kollektiv forståelse av musikklytting som identitetsstyrkende handling for ”Musikeren”, mer enn kasusbeskrivelser fra hver og en musikers opplevelse av GIM. På bakgrunn av et slikt oppsummerende fokus (kollektive kategorier) har jeg valgt å gi mye plass til musikernes egne uttalelser, siden det er nettopp disse individuelle utsagnene som utgjør empirien i studien. Det teoretiske fundamentet i teksten er knyttet til nyere utviklingspsykologi, der relasjonen er sett som grunnleggende kategori for utvikling, det vil si et intersubjektivt perspektiv der kommunikasjon blir forstått som en prosess (Benjamin 2004; Trondalen 2008). I tillegg bringer jeg inn kontekstsensitiv teori knyttet til utvikling av identitet og helse (Ruud 1997a; Sigurdson 2008). På bakgrunn av resultatene fra studien, foreslår jeg å opprette kurset ”Musikere i balanse”, der målet er å styrke en musikeridentitet og bidra til utvikling av personlig kunstnerisk kompetanse gjennom bevegelse og åpen lytting til musikk
Master-apprentice relation in music teaching. From a secret garden to a transparent modelling
Get PDFThis article aims to consider a master-apprentice relation in music teaching, especially in piano teaching. The article focuses on the teaching of a well known Finnish music pedagogue and artist, Matti Raekallio. Most of the data was collected by observing his piano lessons and by interviewing both Raekallio and his students. It has been analysed using both content analysis and narrative analysis. The results confirmed a typical ‘master teacher’ model in which the focus is on the musical score. In contrast to some views of the master teacher model, the teacher in this research seems ’in the same boat’ as his students rather than taking a master’s ‘authoritative role.’ The teacher adjusts his teaching to suit the needs of different students and their different stages of competence. The students are taught knowledge and skills but also guided into the culture and practice of the field.
Keywords: master-apprentice relationship, music teaching, narrative inquiry, teacher-student relationshi
Musikk, helse, identitet
Get PDFInnholdsliste:
Udgivernes forord. - Förord / Alf Gabrielsson. - Musikk, identitet og helse – hva er sammenhengen? /Even Ruud. - “Sangen har gitt meg et nytt liv”: Kor, identitet og helse / Anne Haugland Balsnes. - Det musikaliska rummets betydelse (for identitet og helse) / Thomas Bossius. - Musikterapi med demensramte : hukommelse, identitet og musikreminiscens / Hanne Mette O. Ridder. - Kan stemmeskam overvinnes? Om helsefremmende aspekter ved profesjonelle sangers identitetsarbeid / Tiri Bergesen Schei. - Musikere, identitet og helse: Musikklytting som identitetsstyrkende handling / Gro Trondalen. - Gjøgler og behandler: Musikkterapeutens arbeidsoppgaver og profesjonelle roller ved en sykehusavdeling for barn. - Stine C. Blichfeldt Ærø og Trygve Aasgaard. - ”Å skape sin eigen veg heim”. Ein tekst om identitetsbygging gjennom musikk hos eit barn på ein spesialskole / Karette Stensæth. - Følelseskunnskap og helse - musikk og identitet i et kunnskapsperspektiv / Torill Vist. - Om forfatterneFor mange mennesker spiller musik en hovedrolle i den proces, der kaldes individets identitetsdannelse. Musikkens bidrag til udviklingen af menneskers selv- eller identitetsfølelse er i løbet af det seneste tiår blevet et hovedtema indenfor musikpsykologi, musiksociologi, musikpædagogik og musikterapi. En række empiriske undersøgelser har dokumenteret, hvordan musiklytning og musikudøvelse fungerer identitetsskabende for såvel individer som i grupper. Alf Gabrielsson, der har givet vigtige bidrag til vores viden om disse processer, giver i forordet til denne antologi en bred introduktion til de mange teorier og forskningsprojekter, som er artiklernes bredere kontekst. Helseaspektet af disse processer er imidlertid ikke særlig belyst i den eksisterende forskning. Formålet med denne antologi er derfor at beskrive, dokumentere og diskutere, hvordan musik både kan være et medium for identitetsdannelse og til at forebygge, styrke, vedligeholde og genskabe helse i denne proces. Kodeordene i disse processer er oplevelsen af mening, sammenhæng og vitalitet, samt oplevelsen af at have indflydelse på og kontrol over egen helse gennem musikoplevelser. - Det er Senter for musikk og helses håb, at antologien med sine originale bidrag og sin brede tilgang til et spændende og meget ungt forskningsfelt kan være med til at inspirere og igangsætte nye aktiviteter (klinisk, pædagogisk og social praksis samt forskning) og refleksioner over musikoplevelsers mange muligheder for at virke identitetsskabende og helsefremmende. (Fra forordet
Nordic Research in Music Education. Yearbook Vol. 12
Get PDFInnhold - Contents: Introduction. - On pluralism, inclusion, and musical citizenship / Randall Everett Allsup. - Interesser, nærhet og brudd. Om å forske på egen musikkpedagogisk kultur / Catharina Christophersen. - Et epistemologisk blikk på kjønn i musikkpedagogikken / Silje Valde Onsrud. - Musikk med helsekonsekvenser. Et musikkpedagogisk prosjekt for ungdommer i en palestinsk flyktningleir / Even Ruud. - Musikkbegrepet som sort boks. Et forsøk på en dekonstruksjon av begrepet musikk i vestlig tenkning, med utgangspunkt i en lærebok i musikk for ungdomsskolen / Anders Rønningen. - The music classroom in focus. Everyday culture, identity, governance and knowledge formation / Claes Ericsson, Monica Lindgren, Bo Nilsson. - Professionalise or perish. A case for heightened educational quality through collegiate cooperation / Olle Zandén. - Musiklærerkompetence mellem teori og praksis / Finn Holst. - The benefits of the master class. The masters’ perspective / Ingrid Maria Hanken. - Master-apprentice relation in music teaching. From a secret garden to a transparent modelling / Eeva Kaisa Hyry-Beihammer. - Belcanto som praksisfellesskap . Å forske på læreprosesser i kor fra et situert læringsperspektiv / Anne Haugland Balsnes. - Forskningsnote Research note. Stockholms Musikpedagogiska Institut 50 år – en tillbakablick / Maria Calissendorff, Ronny Lindeborg. - Doktoravhandlinger i Norden 2010. - Bidragytere og adresser. - OpplysningerThe present Volume 12 of the Nordic Research in Music Education Yearbook includes 11 articles and a research note reflecting the broad variety of interests in current research of music education in the Nordic countries. The themes of the articles include musical citizenship, epistemological perspectives on music education research and practice, health outcomes of music teaching, music in school classes and in students own culture, musical teaching and learning from a master and apprenticeship perspective, and finally a historical and institutional perspective
On pluralism, inclusion, and musical citizenship
Get PDFIn an age of international wealth insecurity, countries around the world are putting increasing pressure on public schools to prepare young people to compete in the new global marketplace. Using quantifiable measures as indictors of societal well-being, a kind of PISA panic has resulted, in which discourses of crisis have replaced long held beliefs about the purpose of education and public schooling. In this climate, we have forgotten the language we once used that linked education to values broader and richer than economic competitiveness alone. What if educators reconnected the idea of public schooling to citizenship and personal well-being? Music education is particularly well-suited to cultivate citizenship, defined in this article as a cooperative engagement between teachers and students, where sites of learning are communal, public-spirited, experimental, historically engaged, socially responsible, multicultural, and forward-looking. Using philosophical method to examine a notion of musical citizenship, the author shares a series of observations and analyses that link this call to conflicting facets of multicultural life in North America and Northern Europe. James Bank’s conception of multicultural education may serve as a guide to the difficult, painful, but mutually enriching process of reconnecting education, especially music education, to citizenship and the public good.
Keywords: multicultural music education, citizenship, inclusion, democrac
Spill på kroppen : om bruk av berøring i musikkterpeutisk arbeid med barn med multifunksjonshemming
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDet overordnede temaet for denne masteroppgaven er kroppslig samhandling i musikkterapi.
Den mer avgrensede problemstillingen jeg skal utforske videre er: Hvordan bruker musikkterapeuter berøring i samhandling med barn med multifunksjonshemming?
Denne problemstillingen skal jeg belyse ved bruk av videoanalyse. Jeg har gjort videoopptak av enetimer i musikkterapi. Opptakene er av tre forskjellige musikkterapeuter og barn med multifunksjonshemming som har blitt filmet én gang hver. Videoopptakene og en begynnende bearbeiding av disse, ble gjort parallelt med problemutviklingsprosessen og det teoretiske arbeidet, og har vært med å forme den endelige problemformuleringen. Det er særlig tre aspekter jeg retter søkelyset mot. For det første ønsker jeg å kategorisere ulike typer berøring musikkterapeuter bruker. Når bruker musikkterapeuter berøring? Hvilken funksjon kan de ulike berøringene ha? For det andre er det i en samhandling med et barn med multifunksjonshemming at musikkterapeuten eventuelt bruker berøring. I bearbeidingen og analysen av videoene vil jeg derfor også fokusere på hva som skjer mellom barnet og musikkterapeuten. For å fange opp samhandlingsaspektet er det viktig å ikke bare se på hva musikkterapeuten gjør, men også på barnets responser og uttrykk før, under og etter berøring.
For det tredje foregår denne samhandlingen innenfor en musikkterapeutisk kontekst. Forholdet mellom berøring og musikk eller musikalske elementer er derfor også sentralt
Å skape sin eigen veg heim : om identitetsbygging gjennom musikk hos eit barn på ein spesialskole
Get PDF"Petter" er 10 år og går i 5. klasse på ein godt etablert spesialskole i Austlandsområdet. Denne skolen har kor for alle kvar måndag, og som vi skal sjå utviklar Petter eit spesielt forhold til skolekoret. Det er særleg ei hending på ein bestemt måndag ein vårdag for eit par år tilbake som verkar å vere grensesprengjande i så måte. Denne teksten handlar om denne hendinga og om Petters historie spesielt. Eg vil reflektere generelt over kva slags rolle skolekoret som del av ein kontekst kan spele for ein gut som han. Dette vil eg så sjå i forhold til utvalde perspektiv på helse og identitet. Eg vil presisere at min presentasjon av Petter og hans historie ikkje byggjer direkte på fakta, men at det dreiar seg om mine tolkingar og framstillingar. Desse igjen er basert på beskrivingar slik dei blei formidla til meg i eit intervju med ein av dei tilsette ved skolen (heretter kalla informanten). Intervjuet er ein pilot som er i starten på eit forskingsprosjekt som tar for seg samanhangen mellom musikk, helse og identitetsbygging hos barn.2 I tittelen ”Å skape sin eigen veg heim”, refererer ”heim” til identitet, medan ”veg” peikar på identitet som prosess. Og med verbet ”skape” forstår eg prosessen som nært forbunde med kreativ-estetisk utfalding. Musikalsk utfalding vil da få særleg interesse her. Først vil eg presentere Petter nærmare. Så vil eg kome tilbake til overskrifta og ei utdjuping av denne. Deretter diskuterer eg korleis mine tolkingar og perspektiv kan fungere som ei forklaring på forholdet mellom Petters historie og musikk, helse og identitet. Eg har funne det meiningsfylt å knyte mine forståingar til ein filosof eg etterkvart kjenner godt til gjennom mitt doktorgradsarbeid (Stensæth 2008), nemleg Mikhail Bakhtin (1895-1975). Her vil Bakhtins omgrep ”karneval” få ein særskilt sentral plass som metafor for å forstå kontekstens rolle. Det blir også tyngdepunktet i denne framstillinga. Andre perspektiv er tatt med også, dvs nokre filosofiske aspekt frå leikteori og noko frå utviklingspsykologi og – sosiologi samt musikkterapiteori
Mesterklassen : læringspotensial og funksjon i musikerutdanningen : en kvalitativ intervjuundersøkelse utført blant klaverstudenter ved Norges musikkhøgskole
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkDenne oppgaven omhandler studenters opplevelser og erfaringer med å delta på mesterklasser, og det læringspotensialet studentene opplever ligger i den. Mesterklasse er en form for instrumentalundervisning, der musikkstudenter/-elever blir undervist av en mester foran en gruppe tilhørere, som normalt består av andre studenter/elever og lærere. Undervisningsformen er mye brukt i musikeropplæringen på alle nivåer, både i og utenfor institusjoner. Masteroppgavens empiriske materiale er en intervjuundersøkelse utført blant klaverstudenter ved Norges musikkhøgskole. For å belyse feltet er det brukt teori om mesterlære (Nielsen og Kvale, 1999), situert læring (Lave & Wenger, 1991) og observasjonslæring (Bandura, 1977). Oppgaven viser at studentene mener det ligger et stort læringspotensiale også i å delta som tilhører på mesterklassen, ved at man lærer noe om verk, komponister, øvemetoder, interpretasjon og lignende. Studentene gir uttrykk for at mesterklassen fyller flere ulike funksjoner på veien mot å bli musiker. Den er både arena for læring i vid forstand og for nettverksbygging, ved at det å spille for anerkjente musikere på mesterklassen kan åpne andre dører inn til konkurranser, lærere eller andre arenaer
Musikken som det Andre : en filosofisk refleksjon over den klassiske musikkens kritisk frigjørende funksjoner
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkI det følgende vil jeg gjøre et forsøk på å undersøke hvilke funksjoner undervisning i klassisk musikk kan ha i skolen i dag, på bakgrunn av perspektiver knyttet til kritisk teori og dannelsesteori. Problemstillingen har fått følgende formulering: Hvilke funksjoner kan undervisning i klassisk musikk ha i skolen i dag, i lys av kritisk teori og dannelsesteoretiske perspektiver? Jeg antyder her en idé om at undervisning i klassisk musikk kan ha funksjoner som er kritisk frigjørende, på bakgrunn av et dannelsesteoretisk perspektiv. Dette skal jeg forsøke å drøfte på bakgrunn av ulike typer faglig litteratur som jeg i forhold til temaet har funnet relevant. Med undervisning i klassisk musikk mener jeg i hovedsak møtet mellom elev og musikk i en pedagogisk sammenheng slik den kan fortone seg i en gjennomsnittlig grunnskole i dag. Her ser jeg undervisningssituasjonen som et potensielt ”åsted” for tanke- og holdningsskapning, stedet der jeg som pedagog har en prinsipiell mulighet til å presentere individer for ulike tanker og holdninger. Med dette som generelt utgangspunkt har jeg valgt å ta sikte på en teoretisk diskusjon omkring perspektiver på musikk, og disses eventuelle relasjon til kritisk frigjøring. - - - Oppgaven har en ”filosofisk natur”; Dette innebærer blant annet at påstander og konklusjoner gjerne skiftes ut med åpne spørsmål. Veien går ikke strakt mot et mål, men kan preges av debatt, diskusjon og enkelte krokete veier. Samlende fokus for oppgaven er likevel ideen om at klassisk musikk ”hører hjemme” på timeplanen i skolen i dag fordi den med sin autonome karakter har et kritisk potensial. Nærmere bestemt dreier dette seg om synet på musikk som et autonomt fenomen, og jeg argumenterer for at klassisk musikk i særlig grad understøtter en slik forholdsmåte. Den type ”kritisk potensial” jeg forfekter dreier seg om en kritisk frigjørende funksjon, der frihet forstås som bevaring av medmenneskets frihet