NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
"Getting into the groove" : en diskusjon om groove og musikkterapi
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiI denne oppgaven ønsker jeg å belyse et bestemt aspekt ved opplevelsen av å musisere – opplevelsen av ”å groove” sammen. Jeg vil se nærmere på fenomenet ”groove” og drøfte hvordan groove og groove-opplevelser kan knyttes til musikkterapeutisk praksis. Jeg vil diskutere hvordan ”groove” og det ”å groove” er et relasjonelt fenomen, hvordan «groove” og det ”å groove» kan ses som mulighet for kroppslig opplevelse og videre hvordan groove som struktur kan tilby trygge rammer i terapeutisk improvisasjon.
Implisitt i tematikken av denne masteroppgaven ligger det en overbevisning om at det å musisere, enten ved en instrumentaktivitet eller sang, innebærer mer enn opplevelsen av det auditive eller det klanglige resultatet av hva vi spiller eller synger. Ved siden av å produsere lyd på instrumenter og oppleve den spilte musikken som lyd, er det å musisere, eller som jeg vil fokusere på i denne oppgaven – ”å groove”, også en kroppslig opplevelse. Innenfor oppgavens faglige fokus, musikkterapi, ser jeg det ”å groove” som et relasjonelt fenomen. Slik jeg ser det innebærer opplevelsen av «å groove» et intersubjektivt møte mellom musikerne, eksempelvis mellom terapeut og klient. Slik ser jeg det ”å groove” som noe vi kan oppleve sammen og som kan bidra til å knytte bånd mellom mennesker.
På bakgrunn av hvordan jeg ser det ”å groove” som et kroppslig- og relasjonelt fenomen, har jeg formulert følgende problemstilling:
Hvordan kan jeg, på bakgrunn av utvalgte teorier og litteratur, forstå ”groove” som mulighet for endring innen musikkterapien
Liturgisk vokalmusikk i den katolske kirke i Norge 1843-2011
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneDen liturgiske vokalmusikken i Den katolske kirke i Norge er et meget stort tema – både fordi det foreligger mye musikalsk materiale å ta hensyn til, og fordi det er snakk om en lokal utvikling i et verdensomspennende kirkesamfunn. Alt som skjer i en norsk menighet vil alltid på en eller annen måte være knyttet til verdenskirken, og må også sees i lys av dette. Det kan derfor virke som en umulig oppgave å gi en dekkende fremstilling av den liturgiske sang fra de siste 168 år i én masteroppgave. Det er viktig å ha for øye de sentrale spørsmålene denne oppgaven skal forsøke å besvare. Hovedmålet er å redegjøre for den liturgiske sang i Den katolske kirke i Norge i et historisk perspektiv, og å vurdere denne utviklingen i lys av Kirkens retningslinjer for kirkemusikk og liturgiske regler. Utgangspunktet for denne problemstillingen er nok en erfaringsbasert forhåndsviten om at spesielt perioden rundt og etter Det annet Vatikankonsil (kirkemøtet i 1962- 1965) har vært preget av et stort sjangersprik og varierende kvalitet i den musikalske praksis rundt omkring i katolske menigheter i hele verden. Oppgaven søker i stor grad en forklaring på dette fenomenet. Et historisk tilbakeblikk er også det første skrittet mot et mer reflektert forhold til den liturgiske musikkens situasjon i dag, og hvordan samtidens kirkemusikere påvirker denne utviklingens retning med sine valg
Vær åpen! : om å inkludere barn med spesielle behov i kor
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiHvilke erfaringer har barnekorledere med å inkludere barn som har spesielle behov i sitt kor?
Dette er en eksplorerende problemstilling. Jeg har altså ingen hypoteser jeg skal teste, siden jeg stiller et åpent spørsmål som jeg ikke vet svaret på. Jeg har selv noen erfaringer som barnekorleder, men jeg er interessert i hva andre har opplevd. Jeg velger derfor å intervjue dem. Problemstillingen er åpen, men samtidig har jeg noen bestemte temaer jeg ønsker å snakke med barnekorledere om. Jeg lurer på hvordan barna med spesielle behov deltar i koret, og om det trengs å tilrettelegges noe spesielt. Jeg er også nysgjerrig på hvordan barna med spesielle behov fungerer sosialt i koret, og om barnekorlederne møter på noen utfordringer. Refleksjoner rundt kompetanse og inntrykk av et større kormiljø når det gjelder inkludering, er jeg også interessert i å få høre om. Jeg lurer dessuten på om musikkterapeuter kan ha en yrkesrolle i denne forbindelsen, og hvilken. Når jeg har fått svar på dette, vil jeg så se hvordan dette kan utgjøre et grunnlag for videre arbeid på feltet.
Siden det er barnekorledernes erfaringer jeg er interessert i, utelates andre perspektiver som barnas eller de foresattes i denne omgang. Siden jeg vil undersøke barnekor, betyr det at jeg utelater andre deler av fritidsmusikklivet, som korps og kulturskoler. Jeg antar likevel at resultatene jeg kommer fram til kan være overførbare dit. Videre skal jeg ikke sammenlikne inkluderende og segregerte kortilbud. Jeg skal ikke ta stilling til en normalitetsdiskusjon, og kommer heller ikke til å ta beskrive ulike diagnoser eller spesielle behov inngående. Jeg ser på det som nødvendig å avklare sentrale begreper jeg bruker i problemstillingen. Imidlertid vil begrepet inkludering diskuteres i kapittel 2.2, siden jeg opplever dette som mer komplekst å avklare
An epistemological view on gender in music pedagogy
Get PDFGender as an object for research in music education is a rare occurrence, especially in Nordic music pedagogical research. This article I suggests a theoretical perspective on gender in secondary school related musical practices. The suggested theoretical approach is a discursive and performative perspective inspired by Michel Foucault and Judith Butler. This perspective is placed within a broader feminist epistemological context to stress the fact that there are several ways to understand, assess and produce knowledge about gender. Finally, challenges of operationalizing such theories to empirical data in music education are discussed. Post-structural theories, and especially Butler’s theory of performativity, have been criticized for being too philosophical to be applied on empirical data. Still, many studies on gender meanings in musical practices have shown successful use of these theoretical approaches, and there is still need for more research to uncover gendered influence on musical practices.
Keywords: music education, power/knowledge, epistemology, gender discourses,
gender performativit
Musikk, helse, identitet
Get PDFInnholdsliste:
Udgivernes forord. - Förord / Alf Gabrielsson. - Musikk, identitet og helse – hva er sammenhengen? /Even Ruud. - “Sangen har gitt meg et nytt liv”: Kor, identitet og helse / Anne Haugland Balsnes. - Det musikaliska rummets betydelse (for identitet og helse) / Thomas Bossius. - Musikterapi med demensramte : hukommelse, identitet og musikreminiscens / Hanne Mette O. Ridder. - Kan stemmeskam overvinnes? Om helsefremmende aspekter ved profesjonelle sangers identitetsarbeid / Tiri Bergesen Schei. - Musikere, identitet og helse: Musikklytting som identitetsstyrkende handling / Gro Trondalen. - Gjøgler og behandler: Musikkterapeutens arbeidsoppgaver og profesjonelle roller ved en sykehusavdeling for barn. - Stine C. Blichfeldt Ærø og Trygve Aasgaard. - ”Å skape sin eigen veg heim”. Ein tekst om identitetsbygging gjennom musikk hos eit barn på ein spesialskole / Karette Stensæth. - Følelseskunnskap og helse - musikk og identitet i et kunnskapsperspektiv / Torill Vist. - Om forfatterneFor mange mennesker spiller musik en hovedrolle i den proces, der kaldes individets identitetsdannelse. Musikkens bidrag til udviklingen af menneskers selv- eller identitetsfølelse er i løbet af det seneste tiår blevet et hovedtema indenfor musikpsykologi, musiksociologi, musikpædagogik og musikterapi. En række empiriske undersøgelser har dokumenteret, hvordan musiklytning og musikudøvelse fungerer identitetsskabende for såvel individer som i grupper. Alf Gabrielsson, der har givet vigtige bidrag til vores viden om disse processer, giver i forordet til denne antologi en bred introduktion til de mange teorier og forskningsprojekter, som er artiklernes bredere kontekst. Helseaspektet af disse processer er imidlertid ikke særlig belyst i den eksisterende forskning. Formålet med denne antologi er derfor at beskrive, dokumentere og diskutere, hvordan musik både kan være et medium for identitetsdannelse og til at forebygge, styrke, vedligeholde og genskabe helse i denne proces. Kodeordene i disse processer er oplevelsen af mening, sammenhæng og vitalitet, samt oplevelsen af at have indflydelse på og kontrol over egen helse gennem musikoplevelser. - Det er Senter for musikk og helses håb, at antologien med sine originale bidrag og sin brede tilgang til et spændende og meget ungt forskningsfelt kan være med til at inspirere og igangsætte nye aktiviteter (klinisk, pædagogisk og social praksis samt forskning) og refleksioner over musikoplevelsers mange muligheder for at virke identitetsskabende og helsefremmende. (Fra forordet
En inkluderende musikkpedagogikk? : diskursanalytiske betraktninger rundt musikkpedagogikkens forhold til musikkundervisning med elever med spesielle behov
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkProblemstilling for oppgaven er: Hva slags forståelse konstrueres om musikkundervisning med elever med spesielle behov innen det musikkpedagogiske feltet i Norge? Selv om det her dreier seg om et relativt smalt og lite utforsket område innen det musikkpedagogiske feltet, relaterer det seg til feltet som helhet, noe som gir et utall muligheter når det gjelder tilnærming og metoder. Ved at jeg har vektlagt forståelse har jeg innsnevret tilnærmingen til å dreie seg om kunnskapskonstruksjon. Dette gir imidlertid også et vell av muligheter, da det musikkpedagogiske feltet består av en rekke aktører som på ulike måter konstruerer sin kunnskap. Dette foregår også på mange ulike arenaer og gjennom mange ulike relasjoner, og alt fra musikkpedagogiske forelesninger til elevenes måte å snakke om seg selv på kunne være fruktbare ”veier inn” til å finne ut noe om dette. Jeg valgte å bli ved skrivebordet og å benytte tekst, i ordets mest tradisjonelle forstand, som kilde. Gjennom litteraturstudier har jeg dannet meg en forståelse av feltets historie i forbindelse med elever med spesielle behov. Dette har fungert som en ramme i undersøkelsen av det som kan kalles mine empiriske data i denne oppgaven: tekster fra to lærebøker i musikkdidaktikk. Tekstene jeg har valgt å analysere er hentet fra bøkene Musikkdidaktikk for grunnskolen av Odd-Magne Bøe (2005) og Sanger, septimer og triangler - Musikk i skolen av Randi Margrethe Eidsaa og Gro A. Kamsvåg (2004). Jeg har valgt å bruke disse tekstene som eksempler på musikkpedagogisk diskurs, for å finne ut noe om den forståelsen som konstrueres i feltet. Jeg vil også sette dette inn i en større sammenheng, med mer generelle betraktninger av feltet når det gjelder min tematikk
The music classroom in focus. Everyday culture, identity, governance and knowledge formation
Get PDFThis article is based on a larger research project with the purpose to study how market aesthetics and student’s music culture are expressed in the Swedish music classroom. The empirical material consists of video observations of classroom activities in secondary school settings in Sweden. The theoretical framework consists of poststructuralist and social constructionist theory combined with theories of late modernity, while our methodological point of departure is discourse analysis. Some important analytical concepts are identity, dominance, governance and knowledge formation. Three different strategies for incorporating market aesthetics and students’ music culture into music education were identified: learning about, reflecting on and applying. An ideological dilemma occurred when the fostering mission of school was confronted with the will to meet the students’ demands for freedom of expression. The results of the project also suggest that standardised and regulated forms of activity were counterproductive to creativity in music making. Six different strategies of gentle governance in the music classroom were identified. Popular music was presented by the teachers in a way analogous to the canon of art music that is predominant in the teaching of music history at school.
Keywords: Music classroom, market aesthetics, everyday culture, discourse, identity,
music educatio
Professionalise or perish. A case for heightened educational quality through collegiate cooperation
Get PDFThis article argues for the necessity of developing a professional jargon among music teachers; a collegiate discourse in which musically and artistically relevant aspects of music-making and music education are continuously addressed and cultivated in order to improve the quality of music education on all educational levels. As a point of departure, the author presents findings from his doctoral thesis which suggest that music teachers may be unaccustomed to discussing the sounding aspects of music and that they have low confidence in their didactical efficacy. Drawing from different fields of research, some prerequisites for a reform of music teachers’ collegiate discourse are sketched out. However difficult it may be to talk about music in a musically relevant way, it is contended that a living, evolving professional collegiate discourse on musical and music-didactical issues is a prerequisite for general progress within music education, for fair and equal assessment and marking in schools and for the establishment of a strong music teacher profession with the capacity to argue successfully for music as an essential part of public education.
Keywords: collegiate discourse, professionalisation, conceptions of quality, criteri
Effekt av musikk og musikkterapi med barn på sykehus
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiPå verdensbasis har det blitt gjort musikk- og musikkterapiforskning både innenfor den kvantitative og den kvalitative arena. I Norge, derimot, kan man ved søk se at det er gjort lite kvantitativ forskning, men mange kvalitative casestudier. Når det gjelder forskning som omhandler musikk med barn på sykehus er det gjort noe forskning i Norge2. Denne forskningen er så langt jeg vet innenfor den kvalitative forskningstradisjon. Dette utgjør ett problem i forhold til et helsesystem som ønsker kvantitative data. Brynjulf Stige skriver at det er et økende press for evidens innen helsevesenet (2008). Dette vil si at det i større og større grad stilles krav til at det praktiske arbeid i helsevesenet skal underbygges av forskning som viser effekt. Dette gjelder særlig medisinsk behandling, men også komplementære funksjoner som musikkterapi og annet kulturelt helsearbeid. Denne studiens mål var å finne hvilke effekter av musikk og musikkterapi med barn på sykehus som er rapportert i empiriske studier publisert i engelskspråklig faglitteratur, og om mulig fremvise en evidensbase for musikkterapeutisk virksomhet med barn på sykehus. Ved å synliggjøre empirisk forskning om emnet, kan denne studien være med å høyne musikkterapiens status i medisinske miljøer og dermed føre til at flere pasienter kan få tilbud om musikkterapi. Disse mål og tema ledet frem til den konkrete problemstillingen: Hva viser empiriske studier om effekt av musikk og musikkterapi med barn på sykehus? For å svare på denne problemstillingen må det først finnes empiriske studier. Siden må man finne hva disse samlet sier om effekt av musikk og musikkterapi med barn på sykehus. Jeg har valgt å søke etter empiriske studier fordi jeg ønsker data som er basert på erfaring og observasjon, ikke teori eller filosofi
Musikkterapi versus musikkpedagogikk i et musikkteknologisk undervisningsprosjekt
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiFordi jeg selv er utdannet både som musikkpedagog og musikkterapeut, har det alltid vært relevant for meg å se nærmere på forholdet mellom musikkterapi og musikkpedagogikk. Ikke bare har musikkterapi de siste årene utviklet sitt fagfelt, men også musikkpedagogene driver utvikling gjennom blant annet praktisk arbeid. Ettersom jeg selv har jobbet de siste åtte årene som pedagog, musikkterapeut og leder finner jeg musikkpedagogens tilnærminger til tilpasset musikkopplæring interessant. Jeg har ved flere anledninger drøftet ulike undervisningsopplegg med musikkpedagoger og også gitt musikkpedagoger i oppgave å videreføre arbeid som jeg som musikkterapeut har satt i gang. Tilpasset musikkopplæring er en fin samlebetegnelse hvor det arbeides med musikk på ulike nivå, og her kan både terapeuten og pedagogen møtes for å gi tilbud til mennesker med ulike behov. I disse tilbudene vokser det stadig frem ny kunnskap hvor man kan se kunnskapen ut fra det pedagogiske perspektiv eller det musikkterapeutiske perspektiv. Det jeg er opptatt av, er grensegangen og forholdet mellom det musikkpedagogiske og det musikkterapeutiske arbeidet.
Her finnes mange ulike fokusområder. Jeg ønsker her å trekke frem musikkpedagogens tanker i et spesialpedagogisk arbeidsfelt og hvordan den musikkpedagogiske rollen uttrykkes i et slikt prosjekt. Ved å studere musikkpedagogens refleksjoner om eget arbeid i dette prosjektet, ønsker jeg å undersøke om det finnes karakteristiske trekk ved pedagogens arbeidsmåter som igjen kan gi økt kunnskap om forholdet mellom musikkpedagogikk og musikkterapi