NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Interests, proximity and breaks. On researching your own music pedagogical culture
Get PDFThe purpose of this article is to discuss issues concerning the study of the researcher’s own culture. Researching familiar music pedagogical areas and settings – people you know, topics you have interests in and experience with – is a challenging situation for the researcher. She has to spend considerable effort trying to deal with these challenges through reflection on the researcher’s choice of topic, and issues of proximity and distance that may arise from this choice. In particular, the notions of interest and epistemological and social breaks in research are discussed. The theoretical basis of the discussion is Pierre Bourdieus reflexive sociology. Keywords: music education, research, the researcher, proximity, distance, agency, structure, epistemological brea
Sangen har gitt meg et nytt liv : kor, identitet og helse
Get PDFI denne artikkelen utforskes sammenhenger mellom korsang, identitetsarbeid og helse. I forbindelse med mitt musikkpedagogiske PhD-arbeid gjennomførte jeg en casestudie av amatørkoret Belcanto (Balsnes 2009). Resultatene fra undersøkelsen peker på koret som en mangefasettert institusjon med betydning for kormedlemmenes liv, identitet og tilhørighet. Samtidig er det tydelige indikasjoner i det empiriske materialet på at kormedlemmene opplever korsang som en helsefremmende aktivitet. Med basis i denne korstudien samt ulike teoretiske arbeider som er relevante for temaet, vil jeg drøfte hvilke sammenhenger det er mellom det lærings- og identitetsarbeidet som foregår i koret og opplevelsen av kordeltakelsen som helsefremmende. Artikkelen har følgende oppbygning: Innledningsvis drøftes sentrale begreper for temaet, som befinner seg i skjæringsfeltet musikkpedagogikk, identitetsarbeid og helse. Disse ideene blir deretter eksemplifisert med fortellingen om “Diana”, et av kormedlemmene i Belcanto, som forteller at ”etter at jeg begynte i koret har jeg blitt et nytt menneske. For meg betyr det alt!” Casestudien illustrerer dermed hvordan kordeltakelse kan virke identitetsskapende og helsefremmende, som drøftes i artikkelens siste hoveddel
Hvordan opplever elever på videregående musikklinje hørelærefaget, sett i lys av kognitive motivasjonsteorier og prestasjonsangst? En kvantitativ undersøkelse av hørelærefaget, med fokus på kjønnsforskjeller
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkJeg har lenge visst at jeg hadde lyst til å undervise i musikkteoretiske fag, deriblant hørelære. Derfor har jeg vært ekstra oppmerksom på hvordan undervisningen har foregått når jeg selv har vært elev. På denne måten har min egen erfaring som elev hatt betydning for hvordan jeg selv ønsker å undervise i faget. En av de tingene som jeg har lagt merke til, er at det svært ofte blir snakk om prestasjonsangst i tilknytning til hørelærefaget. Prestasjonsangst oppstår ikke i et vakuum, og derfor var jeg også interessert i å undersøke andre fenomener som kunne ha sammenheng med prestasjonsangst. Med bakgrunn i pedagogisk teori som jeg hadde lært om i bachelorgraden ved NMH, mente jeg at teorier om attribusjon, mestringsforventninger og selvoppfatning kunne være interessant i denne sammenhengen. Etter at jeg hadde begynt å lese litteratur i forbindelse med masteroppgaven, så jeg at oppgavens verdi også kunne være aktuell å inkludere for å forklare elevens motivasjon. - - - Hovedproblemstillingen ser slik ut: Hvordan opplever elever på videregående musikklinje hørelærefaget, sett i lys av kognitive motivasjonsteorier og prestasjonsangst? --Jeg vil også kommentere masteroppgavens undertittel fordi dette fører oss videre til delproblemstillingen. I undertittelen kommer det fram at undersøkelsen har fokus på kjønnsforskjeller. Grunnen til at dette fokuset kom inn i bildet, henger sammen med interessante funn i mitt datamateriale. Det viste seg at kjønn viste nokså tydelige tendenser, og dette fanget min oppmerksomhet. Derfor kom jeg fram til følgende delproblemstilling: Er det kjønnsforskjeller i opplevelsen av hørelærefaget
Music with health consequences
Get PDFRecent research and practice has pointed to possible health consequences of musical activities. This article investigates possible health consequences of participating in a community music project among Palestinian children and youth in a refugee camp in South Lebanon. Possible generative mechanisms are suggested, such as musical influences upon our emotions and vitality, increased social network and social capital, felt agency and empowerment, as well as a sense of meaning and coherence. The researcher interviewed Palestinian children and youth partaking in a community music project. Interviews were performed by a Lebanese Arab speaking teacher and further translated to the investigator by a native Lebanese translator to Norwegian. Six children with different age and gender were interviewed after some participant observation. Interview statements were found to support how participating in the project may influence the children’s sense of hope, feeling of recognition, mastery and self-esteem, to mention some of the health generative mechanisms identified. Results were discussed in relation to theories about health by van Hooft and Antonovsky.
Keywords: Community music, health consequences, refugee
"Tonen kom som en gave" : en kvalitativ studie av 5 kvinners opplevelse av å bruke stemmen aktivt under fødsel
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiKvinners kunnskap knyttet til fødsel tilegnes gjennom egen erfaring, litteratur skrevet om emnet, og de fortellingene vi kvinner forteller til hverandre angående egne erfaringer knyttet til fødselsopplevelsen. Positive erfaringer som ikke er nedskrevet i vår tids forskningsmessige rammer, blir fragmenter som mer tilfeldig blir delt med personer i det enkelte menneskets omgangskrets. Ny kunnskap om kvinners opplevelse knyttet til fødsel, må systematiseres for at det skal få betydning for allmennheten, og dermed kunne ha påvirkning i det enkelte menneskets liv. Hvis det er slik at aktiv stemmebruk faktisk kan være et positivt verktøy for kvinner under fødselsprosessen, synes jeg det er viktig å dokumentere dette. For å få stilnet min nysgjerrighet, har jeg valgt å fokusere på dette i min masteroppgave i musikkterapi. - - - Tema for denne oppgaven er aktiv bruk av stemme i fødselsarbeidet. Jeg ønsket å finne ut på hvilken måte stemmearbeidet har vært en del av fødselsopplevelsen for mødrene. Videre har jeg vært nysgjerrig på hvordan fødselsopplevelsen har blitt farget av et slikt stemmearbeid. Siden jeg selv har en positiv erfaring knyttet til å bruke stemmen under fødsel, ønsket jeg å kartlegge hvorvidt kvinnene i undersøkelsen hadde noen likhetstrekk i sine erfaringer. I tilfelle, hva dreide dette seg om, og var det mulig å trekke noen linjer som kan hjelpe andre kvinner som skal føde. For å beskrive dette, trengte jeg en deskriptiv problemstilling som gav rom for å se likheter og forskjeller i erfaringer.
Gjennom intervjuene, fokus på teoretisk materiale knyttet til smerteforskning og smertelindring, samt fokus på stemmens iboende ressurser, har problemstillingen endret seg fra å være smertefokusert til å bli opplevelsesfokusert. Jeg ønsket etter hvert å utforske hvordan aktiv bruk av stemmen under fødsel, påvirket totalopplevelsen som den fødende hadde. Dette har gitt følgende hoved- og underproblemstilling:
Hovedproblemstilling:
På hvilken måte har aktiv stemmebruk farget fødselsopplevelsen for 5 kvinner?
Underproblemstilling:
Kan aktiv stemmebruk redusere opplevelsen av smerte for den fødende kvinnen
Å bygge en basis : utfordringer i orgelimprovisasjonsundervisning
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkJeg er selv organist og improviserer i forbindelse med gudstjenester. Jeg opplever i denne sammenheng det å lære å improvisere som en uavsluttet prosess; en kontinuerlig utvikling som ideelt sett fortsetter gjennom hele yrkeslivet, med organisten som sin egen lærer.
Jeg er også musikkpedagog og ut fra dette perspektiv er jeg interessert i spørsmål omkring tilrettelegging av undervisning i improvisasjon slik at dette støtter både læring og kreativitetsutvikling. Ved å forske på undervisning i orgelimprovisasjon i kirkemusikkutdanningen ønsker jeg å knytte sammen begge interesser og håper å kunne dra nytte av erfaringene mine i begge fagfelt.
Forskningstemaet mitt er undervisning i orgelimprovisasjon, med en spesiell interesse for læreres erfaringer med en undervisning som prøver å ivareta både læring av konvensjonene som tilhører improvisasjonsstilen og rom til utvikling av kreativitet. Lærerens oppfattninger av faget og utfordringene i faget, lærernes fagsyn (Hanken&Johansen 2003), påvirker valg av innhold og metodene for undervisningen. I orgelimprovisasjonsundervisningen vil lærernes oppfatninger påvirke hvilke oppgaver blir gitt av lærerne og hva lærerne legger vekt på i sine tilbakemeldinger. Ved læring og kreativitetsutvikling er oppgavestillingen og tilbakemeldinger viktige faktorer (Hallam 2006). Jeg mener derfor at det er interessant å spørre lærerne i faget hva de opplever som utfordringer i faget og hvilke erfaringer de har gjort med disse utfordringer i undervisningen. Jeg har valgt derfor som hovedproblemstilling:
Hva oppfatter lærere som sentrale utfordringer i undervisningen i orgelimprovisasjon? Hva sier lærerne om tilretteleggingen av undervisningen i forhold til disse utfordringer? Å arbeide for å nå målene som er satt opp i studieplanen, oppfatter jeg som en sentral utfordring i undervisningen. Målene er slik at utfordringen gjelder læringsprosesser: Å tilegne seg innsikt i klassiske formtyper; og kreativitetsutvikling: Å utvikle evnen til musikalsk fantasi og kreativitet og å utvikle et personlig musikalsk språk
”Nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon : en utforskende teoretisk studie
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne studien ble til på bakgrunn av at jeg ble oppmerksom på et fenomen som i særlig grad berørte meg i musikkterapeutisk praksis. Jeg valgte å kalle fenomenet ”nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon, og denne studien er en teoretisk utforskende studie knyttet til dette fenomenet. Problemstillingen jeg har undersøkt er som følger: Hvordan kan jeg med utgangspunkt i et utvalg teorier forstå det jeg oppfatter som ”nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon?
- Hvilken betydning kan det ha at en musikkterapeut er åpen for denne ”nerven”?
Jeg har i studien valgt ut og gjort rede for teori fra musikkterapi, utviklingspsykologi og psykoterapi som omhandler tema som relasjon, selvutvikling, intersubjektivitet, og det ’noe mer’ som anses som nødvendig for å oppnå endring i terapi. Jeg har også skrevet om tidsaspektet i improvisasjon, og begrep som øyeblikk, møte, høydepunktsopplevelse, eksistensiell anerkjennelse, samt vitalitetsformer og affektinntoning. Jeg har også foretatt en leting etter beskrivelser av musikkterapeutisk improvisasjon, og benyttet to av disse i drøftingsdelen. I drøftingsdelen har jeg drøftet forståelsen av ”nerven”, relasjon og musikkens plass i denne, affektinntoning og eksistensiell anerkjennelse, samt betydningen av at en musikkterapeut er åpen for ”nerven”. Jeg har kommet fram til at ”nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon kan forstås som et opplevd meningsfellesskap mellom deltagerne, og jeg har foreslått en del faglige begrep som kan knyttes til denne forståelsen. Et av disse begrepene er intersubjektivt møte. Det understrekes at det opplevde meningsfellesskapet er ikke avhengig av et menneskes alder og funksjonsnivå, men at en subjekt-subjekt holdning fra terapeutens side er viktig for at et slikt meningsfellesskap skal finne sted i musikkterapeutisk improvisasjon. Det opplevde meningsfellesskapet er preverbalt og handler om hvordan man er sammen med hverandre. Til slutt har jeg knyttet denne forståelsen av ”nerven” til begrepet anerkjennelse både på filosofisk, teoretisk og praktisk nivå. På filosofisk nivå vil det si at terapeutens holdning er viktig, da et subjekt-subjekt forhold mellom klient og terapeut anses som en forutsetning for at ”nerven” skal fremtre. På teorinivå vil det si at intersubjektivitetsperspektivet fremheves, og på praksisnivå vil det si at væremåter som ”lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse” fremheves. Det understrekes at disse værmåtene fremtrer nonverbalt i musikkterapeutisk improvisasjon, for eksempel gjennom affektinnoning og eksistensiell anerkjennelse
Tredje time tirsdag: musikk : en pedagogisk-antropologisk studie av musikkaktivitet og sosial organisasjon i ungdomsskolen
Get PDFAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2011Dette er en studie av musikkaktivitet og sosial organisasjon i ungdomsskolen. Gjennom antropologiske analyser av etnografisk empirisk materiale, tolkes elevenes deltakelse i lys av et hverdagslivsperspektiv. Studien fokuserer på hvordan regelmessigheter og mønstre i musikkaktivitet og sosial samhandling blir til, hvor det er elevinteraksjoner som utgjør studiens primære gjenstandsfelt. Studiens siktemål er dermed ikke å vurdere hva som er god eller dårlig musikkundervisning i normativ forstand, men gjennom analyser av elevdeltakelse, forstå hva musikkaktivitet kan handle om for de unge.
Studiens empiri bygger på et seks måneders feltarbeid i ungdomsskolen. Gjennom dette halve året fulgte jeg en 9. klasse (20 elever, 14-15 år gamle) i deres musikkundervisningsrelaterte aktiviteter i skolen (obligatorisk musikkundervisning og elevenes øvetid). I tillegg var jeg til stede i friminutter, en hel skoleuke i alle fag og ved Ungdommens Kulturmønstring i kommunen. Jeg gjennomførte også intervjuer med et utvalg av elevene, samt deres musikklærer.
I feltarbeidet fikk jeg ta del i en praksis hvor elevene i stor grad arbeidet selvstendig med utøvende oppgaver. Elevene mottok en oppgave på starten av skoleåret, hvor de selv ble gitt mulighet til å velge samarbeidspartnere, musikalsk materiale og hvordan de for øvrig skulle løse oppgaven. Resultatet skulle deretter fremføres for resten av klassen etter et halvt år. Elevene arbeidet i små grupper, hvor musikklæreren gikk rundt og veiledet underveis. Dette empiriske materialet har dermed gitt gode muligheter til å studere de strategier som elevene selv tok i bruk, samt sosiale dynamikker som utspant seg i de ulike elevgruppene.
Analyser
Det er de sosiale prosessene innad i gruppene som utgjør analysenes omdreiningspunkt, og det er disse prosessene som musikkaktivitetenes betydninger defineres gjennom. Hovedgrepet i analysene er knyttet til benevnelsen sosial organisasjon, hvor den teoretiske forståelsen primært er hentet fra antropologen Fredrik Barth og sosiologen Irving Goffman. Barths arbeider står i en særstilling, hvor også hans teorier om kulturell kompleksitet og sosial handling er benyttet som analytisk grunnlag for å forstå relasjoner mellom ungdom og musikk. Videre brukes temaer og analytiske poenger fra både musikkpedagogisk forskning og barne- og ungdomsforskning, for eksempel fra forskere som Kirsten Drotner, Beverley Skeggs og Lucy Green.
Analysene har illustrert hvordan musikalske kunnskapstradisjoner kan utgjøre sosiale drivkrefter innad i blant elevene, hvordan mønstre av både aksept og annerledeshet ble konstruert i relasjon til oppfattelser av et musikalsk hierarki, at ungdom ikke er passive og ukritiske mediekonsumenter og ikke minst hvordan tid som sosial og kulturell kategori var en dominerende kraft for den sosiale organisasjonens tilblivelse. Men mest av alt har det empiriske materialet avtegnet et bilde av musikkaktivitet som kjønnet utfoldelse, hvor det var store kontraster mellom jenters og gutters aktiviteter. Dette er et sentralt poeng, og dette fremtredende empiriske forholdet har gjort at kjønn og relasjon mellom kategoriene kjønn og generasjon er viktige i studien. Jeg argumenterer derfor for at musikkaktivitet er en måte å utforske kjønnsroller på, og at musikkaktivitet og sosial samhandling i ungdomsskolen primært handler om å prøve ut og forhandle frem ”riktige og gale” måter for å ”gjøre ungdom”. Ungdoms aktørskap diskuteres også, hvor ungdom betraktes som aktører hvis handlinger både produserer og reproduserer kulturelle former
Style Brillante: Piano technique in Performance Practice of early 19th century. Critical reflection
Get PDFThe Norwegian Artistic Research Programme - The Norwegian Academy of Music (2006-2011). - Documentation of the project can be divided into three main groups: CDs, radio programmes, news-paper reviews, and written material. I regard the CDs as the most succesfull part of the artistic documentation. Concert and CDs were the form I could express myself pianistically, and I am quite pleased with the result. My intention was not to critizise the traditional way of playing and to demonstrate the right way, but rather to search for the alternative solutions and open the minds with the variety of choices. The audible result I achieved expressed my ideas as I planned it, and I regard these projects as a success. Radio programmes was an attempt to disseminate result of my research. I think I managed to convey my ideas and got a chance to exemplify them with some sound examples and pieces as a whole. The fact that NRK radio was so interested to follow up this project and made 3 radio programmes about different aspects of my project in 2 years, let me think that these programmes were successful. News-paper articles contented encouraging commentaries and some constructive critics, that as a whole made me more confident in my ideas. The part I am most concerned about is my written materials. The Artistic Programme does not allow a researcher to have a theoretician as a supervisor, this is why in the very start of my project, the goal was to concentrate on the performance display only. I think, absence of a theoretic specialist as one of supervisors, in my occasion, played an unfortunate role. My project was crossing the practical and the theoretical fields. Now, after completing my research, I have got quite a significant amount of written sketches and notes, that are asking for being transformed into the form of article of a conference paper, or even a separate PhD.The goal with my project was to investigate different piano traditions of early 1800s, and to find out how the development of technique 1800s interacted with,- and probably influenced - musical language (or style), in light of evolution of piano mechanics.
The project was based on the analysis of the pianistic principals employed by a number of performer-composers in the early 1800s, who used technical elements both methodically (as exercises collections and/or method books) and artistically (as elements of compositions and/or performance). They absorbed the predominant technical traditions of the previous stylistic period, and at the same time anticipated the next one, thereby creating a style that has been a binding links between two stylistic epochs (Classicism and High Romanticism).
Additional attention will be paid to the influence of European piano tradition on the development of Norwegian keyboard tradition, which will be centered around main presenters of Style brillante in Norway: German-Danish (Norwegian) performer-composer Friedrich Kuhlau (1786-1832), Liszt’s pupil Agathe Backer Grondahl (1847-1907),and Chopin’s pupil Thomas Tellefsen (1823-1874).
Research of the mechanical evolution will be realised in collaboration with national and international Instrument Museums.
The Western Classical Piano style did not generally undergo sudden change, but rather, developed gradually. As a result of my research, I made a conclusion that the concept of the Classical and Romantic styles is an artificial construct that has been adopted in later times to frame the music into neat historical patterns. There are various sub-genres (or styles) both within Classicism and Romanticism, with discernible periods of transition between them
Gjøgler og behandler : musikkterapeutens arbeidsoppgaver og profesjonelle roller ved en sykehusavdeling for barn
No full textI året 2010 kunne vi feire 15 års jubileum for et kontinuerlig musikkterapeutisk nærvær ved Barneklinikken ved Oslo universitessykehus – Rikshospitalet. Denne artikkelen beskriver musikkterapeutenes arbeidsoppgaver på sykehuset; enkelte av disse er primært knyttet til å redusere uønskede symptomer som smerter og angst for den enkelte pasient (noe vi vil gi eksempler på), men meget mer av musikkterapeutens arbeid handler om å fremme mestring, gode opplevelser og om å bidra til å skape et terapeutisk miljø. Et fellestrekk ved både de problem- og de ressursorienterte tilnærmingene, er at målet er å fremme helse, og dette gjelder om man arbeider med enkeltpasienter, med familier, grupper eller ulike sider av sykehusmiljøet.1 ”To promote health” er også et sentralt element i en meget anvendt definisjon av musikkterapi (Bruscia 1998:20) der ”health” defineres som ”[…] the process of becoming one’s fullest potential for individual and ecological wholeness” (ibid.:84) og der ”ecological wholeness” videre forklares som ”[…] usually conceived as consisting of society, culture, and environment […]” (ibid.: 87). Med et slikt utgangspunkt blir det meningsløst å snakke om å forholde seg til pasienten ”alene” på samme måte som ”musikken” ikke kan isoleres fra ulike kontekstuelle faktorer som alltid vil være tilstede. Et særskilt fokus på miljøfaktorer i musikkterapien har, siden slutten av 1990-årene, resultert i ulike fremstillinger og teoretiske innfallsvinkler (Bruscia 1998; Aasgaard 1998, 1999a, 2004; Ansdell 2002; Stige 2003, 2006; Ansdell og Pavlicevic (red.) 2004). - - Oppsummering: Helse på mange nivåer: I denne artikkelen har vi forsøkt å vise hvordan musikkterapien kan være av betydning på mange nivåer på én gang. ”Musikken” kan både få den enkelte til å glemme eller fokusere bort fra smerter og angstfylte situasjoner samtidig som den fremmer kommunikasjon, samhandling og positive identiteter. Det er i tillegg få bivirkninger knyttet til denne ”medisinen”. For veldig mange mennesker er musikkaktiviteter knyttet til det gode liv, enten ”deres musikk” primært handler om å lytte eller konsumere musikk eller om å synge eller spille instrumenter. Med tanke på det at musikk hører inn i manges normalsfære, blir det avgjørende at barn kan ha en alvorlig sykdom samtidig som de beholder eller utvikler aspekter av helse i livene sine. Praksiseksemplene i denne artikkelen forteller om syke barn som fremfører sosiale roller som viser deres ressurser og mestringsevne. Det å musisere og å kunne glede seg over musikk, kan være ett viktig helseelement; og slik kan musikkterapeuten arbeide salutogenetisk (med å utvikle helse) selv i miljøer der hvor patogenese (det som skaper sykdom) og det å behandle sykdom må vektlegges sterkt. I klinikken erfares og forstås musikkterapeutens virksomhet stadig fra ulike vinkler. Noen ganger kan kanskje det vi gjør være terapi, sosialt arbeide, underholdning og kunst – på én gang. Dette kan også være en av grunnene til at flere barneavdelinger ønsker at deler av musikkterapeutens praksis skal knyttes, ikke kun til direkte pasientarbeid, men til selve institusjonsmiljøet: En musisk tilstedeværelse som synliggjør barneklinikkens egen ønskede identitet som helseforetak og som fungerer som en humanistisk markør i en ellers høyteknologisk, effektorientert og spesialisert sykehushverdag