NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Synthesised Sound & Synthesised Composition : Composing electronic music with computer assisted composition
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriThis is a master’s thesis concentrated around the construction of a suite of digital signal processing routines programmed in Max, with the purpose of composing, or aiding composition of electronic music. The routines are synthesis models operated by arbitrary generated numbers. Sounds produced are used in composition of acousmatic (fixed media) electronic pieces. Further, the processes is evaluated to see if, how and why the composition of electronic music can benefit from being crossed with computer assisted composition. The project is set in an academic context using artistic research as a method to overview, document, and reflect over the project
Musikk – Min personlighet, min beste venn og min verste fiende : En spørreskjemaundersøkelse om profesjonelle orkestermusikeres forhold til musikklytting på fritiden i perspektiv av musikkterapi for musikere.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract: The purpose of this investigation is to provide music therapists and other interested parties an insight into a culture specific context; professional orchestral musicians' relationship to music listening. The relationship to music listening in this context means what kind of music, how much / often and how orchestral musicians are listening to music in the face of their emotions, beyond the professional context. It also attempts to capture something of orchestral musicians' interests, that will be analyzed in a more theoretical and pragmatic perspective considering mainly receptive music therapy for musicians. 105 Norwegian professional orchestra musicians have participated in a questionnaire survey. In addition to pregiven answers, it contains open-ended questions where respondents have answered with their own words. It is mainly the open answers that have contributed to the determination of what kind of theory drawn into - "Music and identity among musicians" and "The Inner Critic." The findings showed primarily an overwhelming joy in being a musician, and that the music and the instrument for many is a large and important part of their identity. Several of orchestral musicians were concerned that their critical / analytical ability may prevent them from having good listening experiences. Some never listened to music in their spare time meanwhile some reported that they listened for several hours each day beyond the professional context. The most preferred music genres were classical music, pop / rock and jazz music. The survey also showed that there is a need for more research on the theme of music therapy for musicians. Several other countries have accessible music therapy offers specified for performers and artists; this is possibly also a need in Norway.
Sammendrag: Undersøkelsens formål var å gi musikkterapeuter og andre interesserte innsikt i en kulturbestemt kontekst; profesjonelle orkestermusikeres forhold til musikklytting på fritiden. Forholdet til musikklytting betyr i denne sammenhengen hva slags musikk, hvor mye/ofte, og hvordan orkestermusikerne lytter til musikk i møte med sine følelser. I tillegg forsøker den å fange opp noe av orkestermusikeres interesser, som løftes frem i et mer teoretisk, pragmatisk perspektiv med tanke på hovedsakelig reseptiv musikkterapi for musikere. 105 profesjonelle orkestermusikere rundt i landet har deltatt i en spørreskjema-undersøkelse. I tillegg til forhåndsgitte svar, er det benyttet åpne spørsmål hvor respondentene har svart med egne ord. Det er hovedsakelig sistnevnte tekster som har bidratt til bestemmelsen av hva slags teori som trekkes inn – ”Musikk og identitet hos musikere” og ”Den indre kritiker”. Funnene viste først og fremst en overveldende glede knyttet til det å være musiker, og at musikken og instrumentet for mange er en stor og viktig del av deres identitet. Flere av orkestermusikerne var opptatte av at deres kritiske/analytiske evne kunne hindre dem i gode lytteopplevelser. Noen lyttet aldri til musikk på fritiden, imens noen fortalte at de lyttet flere timer hver dag utover yrkessammenheng. De mest prefererte musikksjangrene var klassisk musikk, pop/rock og jazzmusikk. Undersøkelsen viste også at det er behov for mer forskning innen temaet musikkterapi for musikere. Flere andre land har godt synlige musikkterapitilbud spesifisert for artister og kunstnere, dette er muligens også et behov i Norge
"Stemmene vil alltid leve": Låtskriving som helseressurs etter 22. juli
Get PDFDenne teksten tar for seg låtskriving som helseressurs. Teksten presenterer intervjuer med tre kvinner som skrev egne låter som en respons på den mørke fredagen i Norges historie, 22. juli 2011. Mennesker trøstes, æres og minnes gjennom sangene, idet verdier som samhold og demokrati målbæres. Denne teksten viser hvordan låtskriving kan ha en svært viktig funksjon med tanke på å integrere og bearbeide traumatiske hendelser. Innenfor et forebyggende og helsefremmende tenkesett kan bruk av musikk — og i denne sammenheng låtskriving — forstås som en kreativ ressurs innenfor en kulturell helsepraksis. En slik musikalsk helseatferd kan motvirke stress og traumereaksjoner, og bidra til håp og fremtidstro
Fra "en håndfull fred" til "den jævel'n tok med grå kuler": Om den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret etter 22. juli 2011
Get PDFI de første dagene og ukene etter tragedien 22. juli 2011 fikk musikk og sang en sentral rolle i bearbeidelsen av sjokk og sorg. Noen sanger ble sunget og referert til igjen og igjen, og har i ettertid fått en egen posisjon i forhold til 22. juli. «Mitt lille land», «Til ungdommen» og «Barn av regnbuen» er sanger som ble brukt så ofte at de nærmest er blitt symbol på den første tiden etter 22. juli1. Felles for disse sangene er at de ikke fokuserer på hat og hevn, men har tekster som underbygger håp og fred. Disse verdiene ble lagt særlig vekt på i den første bearbeidelsen av tragedien, og bruken av sangene underbygget at dette var verdier det norske folk ønsket å fokusere på og verne om.
På ettårsmarkeringen på Rådhusplassen i Oslo 22. juli 2012, ble også disse sangene sunget eller spilt. Men i tillegg ble det nå fremført låter som var skrevet i tiden etter tragedien og som refererte direkte til den. «Påfugl» av Karpe Diem og «Vi ser dere nå» av Lars Lillo-Stenberg var to av disse. Det som skiller disse sangene fra det repertoaret som var fremtredende i den første tiden etter 22. juli 2011 er at de er mer direkte og uttrykker mer sinne og sorg. Fordi sanger som «Mitt lille land» og «Til ungdommen» så tydelig fokuserer på fredelige verdier, ble kontrasten til disse sangene spesielt synlig. En rekke andre sanger ble også spilt og sunget i tiden etter tragedien, på minneseremonier, gudstjenester og markeringer. I denne teksten velger jeg likevel å konsentrere meg om de nevnte sangene og bruke dem som eksempler på den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret som ble brukt i den første tiden etter 22. juli 2011 og i musikken som ble fremført ett år etter. Samtidig vil jeg se på musikkens funksjon i bearbeidelse av sorg, og musikkens relasjon til følelser og følelsesregulering. Sangtekstene kommer til å bli viet mye plass, men jeg vil senere i artikkelen også si noe om musikkens rolle i opplevelsen av sangene. Jeg vil bruke medieoppslag med reaksjoner på sangene som ble sunget og fremført for å belyse musikkens funksjon. Tekstens teoretiske fundament er basert på teorier om musikk og følelser. Jeg vil først gjøre kort greie for hvordan musikk kan bli brukt i kriser og sorgarbeid, før jeg ser nærmere på de nevnte sangene som ble fremtredende i tiden etter 22. juli 2011. Deretter vil jeg utforske musikkens emosjonelle funksjon før jeg til slutt vil oppsummere og avruende
Musikk etter 22. juli
Get PDFInnhold: Forord. - Kulehull i pianoet / Frank Havrøy. - Mitt lille land: Sørgemusikk og sosiale strømmer / Arnt Maasø & Ragnhild Toldnes. - Den nasjonale minneseremonien etter 22. juli 2011 / Jan Sverre Knudsen. - Fra «en håndfull fred» til «den jævel’n tok med grå kuler»: Om den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret etter 22. juli 2011 / Marie Strand Skånland. - «Stemmene vil alltid leve»: Låtskriving som helseressurs etter 22. juli / Gro Trondalen. - “The Path of Dreams”: Breivik, Music, and Neo-Nazi Skinheadism / Benjamin Teitelbaum. - “When light turns into darkness”: Inscriptions of music and terror in Oslo 22 July 2011 / Karl-Magnus Bjorøy & Stan Hawkins. - Nasjonal traumebearbeiding i sanglyrikk for barn og unge etter 22/7 / Åse Marie Ommundsen. - Død, oppstandelse og himmelfart: Bruce Springsteens religiøse billedbruk på The Rising / Robert W. Kvalvaag. - Sangene som samlet oss / Øivind Varkøy. - Sangtekster. - ForfatteromtalerI boka "Musikk etter 22. juli" skriver ulike forskere om sterke opplevelser knyttet til musikk, som griper oss og gir livet vårt næring, som samler eller forstyrrer oss. Det handler om musikk som overlevelse, og i noen tilfeller i helt bokstavelig forstand, som da flyktende ungdommer fra Utøya sang sammen for å makte å svømme videre.
Boka tar også opp musikkens plass innenfor de destruktive ideologiske forestillingene som lå til grunn for angrepene denne mørke fredagen i Norges historie. Felles for alle bidragene i boka er at de løfter fram erfaringer og hendelser der musikk har en avgjørende betydning, og hvordan musikk formidler allmenne verdier og idealer i samfunnet. Slik sett kan de fleste kapitlene leses som fortellinger om Norge, om norsk historie og om norske verdier. I boken tematiseres opplevelser som tillegger musikk et spesielt potensial eller en kraft. Gjennom musikkopplevelser får mennesker tilgang til egen styrke, de forteller om håp og helbredelse, og om å føle seg møtt og anerkjent i en vanskelig tid. Dette dreier seg ikke kun om sosiale eller emosjonelle dimensjoner, men knytter an til dypere lag i oss, både på et individuelt og kollektivt nivå. Slik sett vil musikken også kunne utvide vår selvopplevelse og eksistensielle erfaring. Kapitlene er skrevet av forskere fra en rekke ulike felter: musikk og helse /musikkterapi, populærmusikkstudier, litteraturvitenskap, religionsvitenskap og medievitenskap. Redaktører er Gro Trondalen, Marie Strand Skånland og Jan Sverre Knudsen. - . - . - . - . - . - What significance can music have for the individual and for a community? What functions can music have concerning peoples motivation, their grief processing, for social interaction - for a nation? These are subjects in the book Musikk etter 22.juli (Music after July 22. 2011). Two chapters are written in English. Music after July 22. are written by researchers from different disciplines: music and health/music therapy, studies in popular music, science of literature,science of religion and science of media. Editors are Jan Sverre Knudsen, Marie Strand Skånland og Gro Trondalen
"When light turns into darkness": Inscriptions of music and terror in Oslo 22 July 2011
Get PDFThe objective of this article is to examine the links between music, terror and gender through the politics of right extremism. Six hours before the bombing of Oslo’s centre and the massacre on the island of Utøya on 22 July 2011, a sinister YouTube video was released. This would be the precursor for the dispatchment of the manifesto of the Norwegian terrorist Anders Behring Breivik. Music would contribute significantly to his chilling message. An interpretation of the role of music in this attack on Norway addresses critical questions of white masculinity, ethnicity, nationalism, and the function of music in war games
Assessment in music education – a descriptive, analytic study of music teachers’ assessment practice in lower secondary school
No full textAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2014Abstract - English:
In Norway, as in the rest of the Scandinavian countries, we have experienced an increased emphasis on student assessment in all levels of schooling since the beginning of the 21th century. International educational research influences national educational and political discourses, and new assessment procedures, principles and techniques are being implemented in all school subjects, including music. Yet, assessment in music is traditional seen as a difficult endeavour, in many cases also as something incompatible with the fun and joyful aspects of engaging with music. Furthermore, assessment in music education has received little attention in Nordic literature of and research into music didactics. As a result, there is little research‐based knowledge about the kinds of assessment practices and strategies in use; how the teachers experience them; and how the enhanced focus on assessment, in all its forms and shapes, influences the subject’s content and teaching methods.
This presentation will cover the main aspects and findings of a Ph.D. research project carried out in the period 2009-‐2013. The research aimed to describe and understand assessment practices within the compulsory subject of music in lower secondary schools in Norway (age 13-‐16). In this project the concept of assessment was investigated explorative and in a broad context, covering both formative and summative assessment, and also the relationship between these two concepts. The empirical data were collected from in-‐depth interviews and document analyses of 14 music teachers, all working within the same school district in the eastern part of Norway and representing different educational backgrounds and work experiences. Using theoretical insights from general assessment theory (Sadler; Eisner, Black & Wiliam; Hattie), didactical theory (Heimann, Schulz & Otto; Lundgren; Jank & Meyer) and practice theory (Bourdieu), the analysis has pursued to answer the following research questions:
• How is assessment carried out within the compulsory subject of music in lower secondary school?
• What are the teachers’ attitudes towards, and main challenges of assessment?
• What seems to be the central factors regulating and constraining the assessment practices?
• How do various assessment regulations influence the music teachers’ choices of musical content and learning activities?
The main findings from the research suggest that there has been a clear tendency of moving towards systematic criterion based assessment practices in Norway since the implementation of the latest curriculum reform (LK06, The Knowledge Reform). The teachers welcome, and put to use, new assessment principles and techniques for enhancing student learning, the so-‐called assessment for learning concept. Still, the analysis indicates that these principles and techniques become most relevant when they are used in grading procedures – assessment of learning. The teachers report challenges regarding the formulation of adequate assessment criteria for the different learning activities and to communicate these to the students. But having done this, the teachers find the enhanced use of rubrics and quality descriptors as empowering in the summative manner. The main challenge for music teachers has always been to address assessment in a transparent, objective manner and to include all aspects of musical learning (e.g. the aesthetic, creative, emotional, musical) in the assessment practice. The findings of the current study suggest that different kinds of ideological, economic and juridical structures surrounding the music subject, in combination with the teachers’ musical and pedagogical competencies, constitute the construction of different kinds of didactical self defence strategies used by the teachers to negation between the students, the subject and their own needs and intentions. - * - * - * - * -
Sammendrag:
Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter. Nye ideer, prinsipper og verktøy for vurdering tas i bruk i samtlige skolefag, inkludert musikkfaget. John Vinge redegjør i denne avhandlingen for hvordan 14 lærere i ungdomsskolen praktiserer, begrunner og opplever elevvurdering i sine musikkfag. Han beskriver hvordan ulike vurderingsutfordringer skapes i relasjonene mellom strukturer rundt musikkfaget og strukturer innvevd i de musikkfaglige læringsaktivitetene som utøves i klasserommet. Vurdering i musikkfaget i skolen er tradisjonelt forbundet med mange utfordringer. Faget har et bredt kunnskapsgrunnlag med både kunstneriske, håndverksmessige og vitenskapelige dimensjoner. Undervisningen søker å kultivere elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praktiske, skapende og teoretiske aktiviteter. Hvilke vurderingsformer brukes for å måle elevenes læring i et slikt fag? Hvordan klarer læreren å gi individuelle tilbakemeldinger i et fag med få timer, mange elever og flere klasser? Hvordan takler musikklæreren krav til likebehandling av elevene i et fag preget av mangfold i instrumenter og musikerroller? Hvordan begrunner læreren elevvurderinger i skapende aktiviteter hvis målet er å stimulere elevenes kreativitet? Og hvordan kan den enkelte musikklærer på den enkelte skole være sikker på at han eller hun ikke stiller for strenge eller for milde krav? Vinge beskriver hvordan lærerne forholder seg til slike utfordringer og hvilke løsninger de velger. Gjennom ulike strategier forhandler lærerne mellom elevenes, fagets og sine egne behov og intensjoner. Avhandlingens resultater tyder på at et økt generelt fokus på vurdering i skolen preger skolens musikkfag og på ulike måter regulerer lærernes valg av innhold og aktivitetsformer. Avhandlingen gir viktige bidrag til forståelsen av et sentralt problemfelt i musikkfaglig praksis som er lite undersøkt i musikkpedagogisk forskning
Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom klassisk sangopplæring og jazzsangopplæring, og hvordan kan de to opplæringstradisjonene dra nytte av gjensidig kompetanseutveksling? En intervjuundersøkelse med sangpedagoger i høyere musikkutdanning
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkThis thesis examines the educational traditions within classical singing and jazz singing, with emphasis on similarities, differences and mutual exchange of competence. Four singing teachers in higher music education have been observed and interviewed, regarding the distinguishing features of their vocal tradition, as well as what they emphasize in their education. Important themes that appear in the survey concern apprenticeship, formal and informal learning, vocal technique, technical work with body, breath and support, improvisation, interpretation and pedagogic and didactic competence. The survey leans on theory that deals with apprenticeship and one-to-one vocal tuition in higher music education, as well as theory that concern important aspects of the educational traditions, in areas such as vocal technique, improvisation and pedagogical and didactic skills. The study points out important differences and similarities between the vocal traditions, and show that singers and singing educators can benefit from mutual exchange of expertise. The study also shows that both educational traditions emphasize work on singing technique and expression, but while the classical educators emphasize technical work, the jazz educators are more concerned with expression and improvisation. The jazz educators believe that jazz singers can benefit from knowledge of classical singing technique, and they also assume that it may be fruitful for classical singers to learn about improvisation. The classical educators believe that they might learn from jazz musicians in the area of rhythm. The study shows that even though apprenticeship learning characterizes the educational traditions, all four educators emphasize the students' personal, musical development. Both the classical pedagogues and the jazz pedagogues stress the importance of pedagogical insight, and notions such as trust, communication and motivation have great value. This study is particularly interesting for educators who teach classical singing and jazz singing, or across genres, as well as for singers and singing educators who want to add width to their expertise.2014-04-3
Valdresspel in North America: Illuminating an emigrant Hardanger fiddle tradition
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneThis paper will attempt to examine and interpret the music and activities of five of the foremost emigrant Hardanger fiddlers from the Valdres district in Norway: Arne Steinsrud (1799-‐1878), Bendik i Nø’n (1827-‐1882), Knut Sjåheim (1849-‐1908), Trond Eltun (1823-‐1896), and Oscar Hamrey (1884-‐1943). All five fiddlers emigrated to North America during the Norwegian migration period, an era spanning from approximately 1825 to 1925. In my bachelor’s thesis, I concluded that approximately 60 Hardanger fiddle players emigrated to North America from Valdres during the main period of Norwegian emigration to North America.1 The five aforementioned fiddlers were all important bearers of the Hardanger fiddle tradition from Valdres (a tradition I have chosen to call valdresspel), and each of them found unique and innovative ways to share their music in their new homeland. By examining their music and activities in America, I hope to gain an understanding of their repertoires, playing styles, and musical lives, and further to interpret and present this folk music tradition through performance practice. Relevant historical background information is introduced in chapter two, including short discussions about Norwegian emigration to North America, the folk music milieu among Norwegian immigrants, and the Hardanger fiddle tradition in Valdres. Chapters three to eight present comprehensive investigations of the five fiddlers, with one chapter devoted to each fiddler. Since the date of each fiddler’s arrival in North America seems to have been the strongest factor in determining the kinds of performance opportunities that were available, the chapters have been arranged chronologically according to the year of the fiddlers’ emigration. The same structure is employed in each chapter: first, a biographical sketch is given, followed by a review of the fiddler’s teachers, students, and playing style, and an examination of the fiddler’s lifestyle and activities in North America. This is succeeded by an investigation of the fiddler’s repertoire, in which relevant source materials, known repertoire, and selected tunes are discussed. Finally, my own reflections from the process of interpreting repertoire connected to each fiddler are presented. At the ends of chapters four and five, I also present details from my interviews with Håkon Asheim and Vidar Lande. Repertoire lists, “tradition maps,” and transcriptions connected to each fiddler are included in chapter 10 (Appendix). A CD recording of my interpretations of 14 tunes from this project can be found at the end of the paper
Gruppeundervisning i instrumentalopplæringen på høyskolenivå
Get PDFInstrumentalundervisning i høyere musikkutdanning har tradisjonelt vært organisert som individuell undervisning i en mesterlærertradisjon der studenten stiller spørsmålene og læreren har svaret. Gruppeundervisning som en fast del av hovedinstrumentopplæringen med større grad av meningsutveksling mellom studenter og lærere, er i liten grad prøvet ut i høyere musikkutdanning. -
Denne rapporten gir en beskrivelse av et prosjekt blant hovedinstrumentlærere ved Norges musikkhøgskole der kombinasjonen individuell undervisning og smågruppeundervisning på ukentlig basis, ble prøvet ut som en fast del av organiseringen av hovedinstrumentopplæringen. Prosjektet ble gjennomført med lærere og studenter på horn, klaver, sang og klarinett. I tillegg hadde flere strykerlærere innspill til gruppeundervisningsformen. -
Målet med prosjektet var å vurdere om en variert organisering av hovedinstrumentundervisningen der studentene tillegges ulike typer ansvar, kan påvirke studentenes opplevelse av egen faglig utvikling. -
Erfaringene fra prosjektet er beskrevet i denne rapporten, etter observasjon av gruppetimer og individuelle timer og intervjuer med lærere og studenter