NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Et kollektiv av selvstendige kunstarter : Bertolt Brechts scenekunstmodell i lys av Weimarrepublikkens revolusjonære arbeidermusikkteater
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriI oppgaven har jeg behandlet mellomkrigstidens arbeidermusikkteater og Bertolt Brechts scenekunstmodell ut fra en tilnærming som ser på sammenhengene mellom politiske og kunstneriske aspekter. Jeg har forsøkt å undersøke hvordan ønske om politisk virkning eller funksjon har ført til en bestemt utforming av kunsten, og hvordan kunsten så har virket politisk. Metoden har vært nyttig for å få fram sammenhengene mellom kunstnernes politiske motivasjon og kunstneriske fornyelser. Det har vært mulig å se detaljert på hvordan de kunstneriske omveltningene i perioden kom som reaksjoner på store hendelser som første verdenskrig, revolusjonen og Weimarrepublikken ustabilitet. I det proletære teateret, talekoret, Piscators revyer og agitpropbevegelsen har tydelig grunnleggende politiske motivasjonene vært utslagsgivende for kulturuttrykkenes utforming. Det samme gjelder Brecht og Eislers samarbeid. Arbeiderbevegelsens sosiale og økonomiske betingelser har også hatt stor innflytelse. Dette gjelder stykkenes nye dramaturgi, de nye performative situasjonene og rommene, den nye funksjonelle kunstforståelsen og de nye temaene. Denne kunstneriske fornyelsen lar seg ikke forklare uten bevegelseskonteksten den oppstår i og kunstnernes politiske motivasjon
Mot en egalitær musikkform - frigjøringsprosesser i improvisasjonsmusikken
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemne. - På grunn av åndsverksloven er ikke lytteeksemplene vedlagt bibliotekeksemplaret. De fleste av sporene finnes lett tilgjengelig på nett eller i biblioeker. De lytteeksemplene som er spesielt innspilt for denne masteroppgaven, eller stykker som ikke er utgitte, kan sendes på oppfordring ved å ta kontakt med forfatteren på e-post: [email protected] har med analysen i forrige del og teoretiseringen av frigjøringsprosessene som ligger til grunn for den, vist hvordan frigjøringsprosessene bidrar til å strukturere musikken i praksis. Analysen har også vist oss hvordan musikerne fra dette frigjorte utgangspunktet, forhandler seg fram til et musikalsk verk. Jeg har sammenlignet MURAL med beslektede grupper for å få fram at man med improvisasjonens egalitære utgangspunkt, kan komme fram til svært spesifikke musikkformer. Å definere det estetiske materialet som brukes, og så forstå hvordan dette forhandles om når musikken materialiseres, har utgjort kjernen av min undersøkelse av improvisasjonsmusikken. Oppgaven kan tilslutt ses på som en respons på det sedvanlige spørsmålet friimprovisasjonsutøvere ofte får: hva er den «frie musikken» faktisk fri fra? Her blir improvisasjonsmusikken ofte sammenlignet med komponerte musikkformer, hvor musikerne frigjort fra et låsende partitur kan spille hva de vil. Jeg har framfor å undersøke denne frihetstilstanden, sett på friheten i forhold til frigjøringsprosesser i musikkens strukturering. Å knytte frihet til struktur kan i utgangspunktet høres motsetningsfylt ut. Det er i alle fall en annen definisjon av frihet enn den vi ser i den non-idiomatiske improvisasjonsmusikken: friheten til å selv bestemme hva musikken skal være, og hvilken plass en selv har i musikkens helhet, uavhengig av hvilket instrument man spiller
From experimental music technology to clinical tool
Get PDFHuman body motion is integral to all parts of musical experience, from performance to perception. But how is it possible to study body motion in a systematic manner? This article presents a set of video-based visualisation techniques developed for the analysis of music-related body motion, including motion images, motion-history images and motiongrams. It includes examples of how these techniques have been used in studies of music and dance performances, and how they, quite unexpectedly, have become useful in laboratory experiments on attentiondeficit/ hyperactivity disorder (ADHD) and clinical studies of cerebral palsy (CP). Finally, it includes reflections regarding what music researchers can contribute to the study of human motion and behaviour in general
Å kople seg på : Ein casestudie i musikkterapi om samanhengar mellom stemme og kontaktetablering
Get PDFThis study deals with correlations between focusing on the client's voice and the establishment of contact in music therapy. This is a qualitative case study with a child with multiple disabilities and a music therapist. The informants in the study, the client with multiple disabilities and the music therapist, knew each other from before the study and had experiences with music therapy sessions from over a longer period of time.
The thesis in the study is presented in the following way: What happens in the establishment of contact when the music therapist is in interplay with the client's initiatives through voice? The data is video observation collected from three different dates with music therapy sessions. This resulted in six different video clips. Out of the video clips it has been made transcriptions of different “events” - these “events” formed narratives with my own descriptions of the ongoing. The video analysis resulted in the following four overarching categories; intrinsic value, to be in interplay, shared experience and communication. The categories points out consistent correlations between focusing on the client's voice and the establishment of contact. The categories are presented with sub-categories. These are described through narratives from the video analysis. Both overarching categories and subcategories are discussed in accordance with theory about music therapy, voice, relations, communication, interplay and interaction. The discussion also includes personal reflections and perceptions on correlations between establishing of contact and voice
PARTICIPATION: A combined perspective on the concept from the fields of informatics and music and health
Get PDFWords and concepts are interpreted differently in different fields. In this article, Stensæth, together with Harald Holone and Jo Herstad, takes an interdisciplinary stance to elaborate upon the central project notion of participation. They address the following research questions: How is participation described in the disciplines of informatics and music and health, and what does participation imply in the RHYME project? To promote some common ground here, they also ask the following: How does the focus on user participation in the RHYME prototype evaluations differ for informatics researchers and for health and music researchers, and with regard to participation, what can the fields of music and health and informatics learn from one another? The last part of this article derives directly from empirical data generated through RHYME, and in the concluding discussion we will suggest future possibilities for exchange between informatics and the field of music and health
Mitt lille land. Sørgemusikk og sosiale strømmer
Get PDFDa terroren traff Norge den 22. juli 2011 gikk folk inn i en unntakstilstand på mange områder. Dette gjaldt også musikk- og mediebruken. Den hverdagslige mediebruken preget av rutiner ble satt til side og bruken gikk inn i en akutt fase. Folk samlet seg foran radio- og TV-apparatene og oppsøkte nettaviser for å få med seg nyheter, samtidig som samtaler og tekstmeldinger mellom nære venner og familiemedlemmer økte raskt og sterkt. Musikklytting både på radio og strømmetjenester gikk derimot kraftig tilbake de første dagene etter terroranslaget. Samtidig fikk musikk en viktig betydning i sorgbearbeidingen for mange. Enkelte sanger fikk en spesiell rolle og er senere blitt knyttet opp mot terrorhendelsen. En av disse sangene var Mitt lille land, som sammen med Til ungdommen ble stående som musikalske symboler som markerte et fellesskap og en samlende sorgprosess i de første dagene og ukene etter terrorangrepet.
Men hvorfor og hvordan kan musikk fungere som del av et sorgarbeid? I dette kapitlet søker vi å gi et mer detaljert kart over viktige aspekter ved den sosiale bruken av Mitt lille land etter 22. juli-terroren. Materialet vi har undersøkt gir et bilde av en unik og voldsom spredning av sangen blant folk i alle lag og over hele Norge. Opplysningene om bruksmønstret gir dermed for første gang en detaljert innsikt i spredning av musikk etter en katastrofe vi tidligere bare har kunnet gjette omfanget av basert på lytter- og seertall fra radio og fjernsyn knyttet til spillelister, enkeltprogrammer eller konserter — eller fra salgstall av cd-er eller singler i etterkant av en tilsvarende hendelse. Kan det være at musikk i kraft av å være lite konkret eller representerende som uttrykksform, egner seg spesielt godt som ressurs i en slik situasjon? Ved på den ene siden å være spesielt godt egnet til å uttrykke eller oppsummere emosjoner, samtidig som en sang som Mitt lille land var åpen for mange tolkninger, slik at mange individer dermed kunne søke sammen i sorg og enes om en felles opplevelse på tvers av andres meninger og holdninger. Strømming av sanger som Mitt lille land kunne dermed bli sosiale strømmer og en del av et felles, aktivt sorgarbeid etter 22. juli. Slik sett bandt Mitt lille land oss sammen som folk, og — som tittelen antyder — gjorde landet mindre
‘FIELD AND AGENT’: Health and characteristic dualities in the co-creative, interactive and musical tangibles in the RHYME project
Get PDFIn this article the author takes Umberto Eco’s aesthetic ideal of the Open work, as well as his concept of the Field of possibilities, as her operative analytical models. She explores how a group of users activates certain types of dualities inherent in the CCTs in their co-creation with the musical and interactive media, including object/agent, predictable/unpredictable, structured/unstructured, and field/ agent. The activation of these dualities is vitalizing for the users and can in turn be framed in relation to health. She draws upon a qualitative research design with structured analysis and five semi-structured interviews with the close others who assisted the children to answer her research question: Can Eco’s concept of a Field of possibilities explain the dualities found in the CCTs developed in the RHYME project, and if so, how does it affect our understanding of co-creation as vitalizing and health promoting? First of all the RHYME project is introduced and its core concepts defined: health, close others, CCTs, children with disabilities, and co-creation. Then Eco’s related notions of the open work and the field of possibilities are presented. With the help of a selection of quotations harvested from her master’s thesis, the author explores what kind of dualities the CCTs potentially create. In the concluding discussion, it is suggested that the CCTs possess a two-dimensionality in the co-creation event. The ways in which this new awareness might influence the field of music therapy are also elaborated upon
‘Come sing, dance and relax with me!’ Exploring interactive ‘health musicking’ between a girl with disabilities and her family playing with ‘REFLECT’ (A case study)
Get PDFThis empirical article, is a case study that looks at how a lively girl with Down syndrome, together with her mother, father and grandmother, experiences the CCTs known as REFLECT, which was developed for the RHYME tests in 2013. Different from its predecessors, ORFI and WAVE, REFLECT has RFID tags, a type of technology that requires that participants scan one CCT onto another to activate the music through the RFID reader. Data were recorded via video observations of the family while they explored REFLECT, and an interview was done with the family immediately following their second experience with the platform. The question Stensæth asks is as follows: How does one family experience REFLECT, and how might their musicking with REFLECT potentially enhance their quality of life? The empirical part of this study will elaborate upon the methods and results, while the discussion and conclusion will apply certain theoretical perspectives to the whole enterprise
Using electronic and digital technologies in music therapy: the implications of gender and age for therapists and the people with whom they work
Get PDFThis article is going to explore two important themes that have emerged in recent practice, theory and research relating to the use of digital and electronic music technologies in music therapy. Gender and age are of specific importance when introducing technology into both clinical settings involving music therapist and client, and training settings involving music therapy trainees and trainers. This chapter will explore each of these factors and the impact for music therapists and the people with whom they work in clinical settings, before making recommendations for music therapy practitioners and trainers. Given the limited published research and clinical description on this topic from music therapy literature, the discussion presented in this article draws from related fields such as music education and music production. It also considers the small body of research on music technology in music therapy practice. First, the relationship between age (or generation) and technology is examined drawing from informatics epistemology. Then, considering literature from informatics, music education and music production, I will examine gender /technology/music technology relations. Lastly, I explore all of this in the context of music therapy practice and education. As most of the inquiry to date is descriptive, qualitative or hypothetical, I have used a narrative style that compliments the existing style of inquiry and helps to illustrate some of the issues raised
Den nasjonale minneseremonien etter 22. juli 2011
Get PDFTerrorangrepene i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya ble etterfulgt av en lang rekke offentlige arrangementer, de fleste med musikalsk opptreden som en vesentlig uttrykksform. 21. august 2011 ble den offisielle statlige minneseremonien holdt i Oslo Spektrum med opptredener ved noen av Norges mest kjente og populære artister. Dette arrangementet, med 6000 inviterte tilskuere i salen og direkte fjernsynsoverføring til alle de nordiske landene, er tema for dette kapitlet. En statlig seremoni av dette slaget vil ofte ha et klart uttrykt formål definert av arrangøren — i dette tilfellet Kulturdepartementet og den norske regjering — men henspiller gjennom symboler og handlinger også på langt mer enn det som uttrykkes eksplisitt, og vil kunne bære i seg flere ulike og overlappende betydninger på en gang. Mens seremoniens grunnleggende idé dreide seg om å nå ut til sørgende mennesker, hadde arrangementet åpenbart også andre betydninger — nasjonal konsolidering, transnasjonal forståelse, og forsvar av politiske føringer om kulturelt mangfold og inkludering. Det var en anledning for alle nordmenn til å finne trøst og forsone seg med en traumatisk hendelse, men i en videre forstand dreide det seg også om utformingen av vår kulturelle identitet ved at seremonien produserte og formidlet forestillinger om nasjonal bevissthet.
Med utgangspunkt i de ulike, og til dels overlappende formålene med seremonien vil dette kapitlet ta for seg det musikalske programmet, utvalgte opptredener og reaksjoner i media. Minneseremonien undersøkes ut i fra tre beslektede men likevel ulike mål: 1.) å tilby trøst og støtte til de etterlatte, 2.) å markere og styrke «flerkulturelt» fellesskap, og 3.) å representere og forme nasjonen i en nasjonal og internasjonal sammenheng. En sentral tanke er at musikkbruken, samt publikums og medias reaksjoner, både kan fortelle noe vesentlig om norsk politikk og kulturliv og gi kunnskap om musikkens rolle i samfunnet. Avslutningsvis, med utgangspunkt i Philip Bohlmans (2011) tanker om en framvoksende New Europeanness kobles diskusjonen om musikkens rolle ved dette historiske arrangementet til forestillinger om nasjonen i lys av ideen om det postnasjonale «nye Norge». Kapitlet tar utgangspunkt i anerkjennelsen av at det er både legitimt og relevant å forstå utøvende musikk ved høyt profilerte nasjonale hendelser i lys av politiske formål og sosiale funksjoner, enten disse blir eksplisitt uttrykt eller fremmes på en mer subtil måte gjennom symboler og kunstneriske uttrykk. Musikk kan ikke oppfattes som et autonomt sosialt felt. Musikkens funksjoner, formål og betydninger er hverken iboende eller selvinnlysende, men sosialt konstruert og påvirket av sosialt konstruerte konvensjoner. Som jeg vil komme tilbake til senere i kapitlet utelukker likevel ikke denne forståelsen at den umiddelbare reaksjonen på musikalsk lyd også har et fysisk, eller rent kroppslig grunnlag