NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Med musikk i transitt : Ein studie om einslege mindreårige asylsøkjarar si oppleving av fast deltaking i ei musikkgruppe
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSummary
This study focuses on music in asylum centres. The topic of the study is about how unaccompanied minor asylum seekers experience participating in a music group. Six adolescents who have lived at the current asylum center forms the informants of this study. With a qualitative research design through semi-structured interviews, the study seeks to shed light on the adolescents experiences of participation in a music group at the asylum center where they live. The findings of the study can be summarized in a few main categories: change in mood, a space of freedom, structure and relations. These findings are discussed in relation to theories of living conditions for unaccompanied minor asylum seekers and against music therapy theory. Music therapeutic fields that will be discussed in relation to the current context are a humanistic perspective on music therapy, resource-oriented music therapy and community music therapy. Important topics to the findings and discussion are, music and its influence on cognitive effects and bodily reactions, sense of coherence, resources and development of skills and recognition.
Samandrag
Denne studien rettar søkjelyset mot musikk i mottak. Temaet er einslege mindreårige asylsøkjarar si oppleving av deltaking i ei musikkgruppe. Seks ungdommar som har vore innom mottaket det siste året dannar informantgrunnlaget. Informantane er mellom 15 og 18 år, begge kjønn er representert og etnisk opphav variert. Med eit kvalitativt forskingsdesign gjennom semistrukturerte livsverdintervju søkjer studien å belyse ungdommane sine opplevingar av deltaking i ei fast musikkgruppe ved transittmottaket dei bur i. Funna i studien kan oppsummerast i nokre hovudkategoriar: endring i sinnsstemning, eit frirom, struktur og relasjon. Desse funna vert drøfta opp mot teori om levekår for einslege mindreårige asylsøkjarar og opp mot musikkterapeutisk teori. Sentrale musikkterapeutiske felt som her vert drøfta opp mot nemnte mottakskontekst er eit humanistisk perspektiv på musikkterapi, ressursorientert musikkterapi og samfunnsmusikkterapi. Tema som er framtredande i funn og drøfting er , musikk si tilknyting til kognitive verknader og kroppslege reaksjonar, oppleving av samanheng, ressursar og utvikling av ferdigheiter og anerkjenning
Kulehull i pianoet. Et essay om musikken på Utøya - om fellesskap - og om nye farger
Get PDFMine minner fra Utøya er sentrert rundt musikk. Det var musikken som dro meg ut dit, år etter år. Musikken som tonsatte alt som skjedde der. Vi visste ikke alltid hvem som skulle tale, ei heller hva som skulle debatteres, men vi visste at det kom til å bli sang og allsang.
På Utøya står det et piano. Jeg husker godt da det kom ut dit. Vi hadde ønsket oss et piano lenge, men det fantes ikke økonomi til det. Det viste seg vel at vi som maste ikke var høyt nok oppe i hierarkiet, for det var først da noen av de tilreisende musikkjendisene spurte om det samme, at pianoet ble fløyet ut til øya. I april 2012 reiste jeg til Utøya igjen. I kafébygget sto det ennå, og jeg prøvde et par stille akkorder på instrumentet. En ting var at det låt forferdelig ustemt. Noe helt annet var at instrumentet nå var preget av en rekke kulehull. Klangene jeg la var de samme som for 25 år siden, men det låt annerledes. Som Til ungdommen hadde pianoet nå en annen farge, en ny dybde og en annen mening.
Musikken på Utøya har vært uhyre viktig for veldig mange mennesker. Den har vært bindemiddel for de mange tusener av ungdommer som har besøkt øya, den har løftet fram et fellesskap og en kollektivitet som har lange tradisjoner i arbeiderbevegelsen. Den har virket som stemningsskaper og historieforteller. Musikken på Utøya og den rollen noen av disse sangene har fått i ettertid, sier noe om musikkens betydning for oss mennesker. Den sier noe om hvordan musikk og kanskje spesielt sang, er så nærliggende å gripe til når vi ønsker å komme nærmere hverandre, oppleve fellesskap og skape nye farger og dypere samspill mellom oss
Technology and clinical improvisation – from production and playback to analysis and interpretation
Get PDFThis article illustrates some of the ways in which music technology can be utilised in everyday clinical practice. Presently, digital devices work relatively well together regardless of manufacturer, and there are useful and generally shared standards for digital formats and memory solutions as well. Thus music technology has introduced new possibilities to both clinical practice and music therapy research. Computational improvisation analysis, a key concept in this chapter, is one such relatively new approach in music therapy, and we will present the principles and possibilities of the music therapy toolbox, a computational tool for music therapy improvisation analysis. The chief benefits of computational tools are precision, effectiveness and objectivity. Still, computers cannot produce interpretations, and human-centred qualitative analysis remains an essential part of any successful improvisation analysis process. The last part of the chapter, then, focuses on the clinical model perspective. The effective exploitation of computational improvisation analysis requires relatively consistent data and large sample sizes, which can represent more of a challenge than the securing of appropriate technology for data analysis
Sangene som samlet oss
Get PDFDet hender at sanger samler og manifesterer felles forståelser av verden hos en gruppe mennesker. Det hender at sanger trøster. Og det hender at sanger virker dannende. I det følgende vil jeg drøfte sangene Til ungdommen og Mitt lille land1 i forhold til disse tre perspektivene; det fellesskapsbyggende, det trøstende og det dannende — etter terrortragedien 22. juli 2011. Det er et sentralt poeng at disse tre perspektivene bør ses i lys av hverandre
Nasjonal traumebearbeiding i sanglyrikk for barn og unge etter 22/7
Get PDF22. juli 2011 ble Norge utsatt for to terrorangrep som drepte 77 og skadet flere hundre mennesker, de fleste av dem barn og unge. Dette er det verste angrepet som har rammet Norge siden andre verdenskrig, og det fikk en massiv mediedekning både nasjonalt og internasjonalt. Det er blitt fortalt mange fortellinger om da terroren rammet Norge. Fortellingene om traumet fortelles og gjenfortelles på ulike måter, i ulike medier og til ulike målgrupper. Traumet har for noen vært personlig. Mange fortellinger er øyenvitneskildringer fra de overlevende, og de forteller nettopp om personlige traumeopplevelser. Men mange av fortellingene forteller også om det kollektive traumet. Fokus i denne artikkelen er på traumet slik det er erfart kollektivt og bearbeides som et nasjonalt kollektivt minne i sanglyrikken for barn og unge.
Med begreper utviklet av minneforskerne Jan og Aleida Assman, kan vi si at sanglyrikken etter 22. juli bidrar til å flytte terrorangrepene 22. juli ut fra en kommunikativt, og inn i et kollektivt minne. Et kommunikativt minne består av individuelle og subjektive erfaringer som kommuniseres i et erfarings-, erindrings- og fortellingsfelleskap, det er samfunnets kortidsshukommelse.
Minnet blir kollektivt når det flyttes fra de som selv var til stede, som kunne fortelle hva de opplevde, til et felleskap, et kollektiv. Når øyenvitnene er døde, så de ikke lenger selv kan fortelle, kan et kollektiv, som nasjonen eller folket bære minnet videre. Dermed får minnet en ideologisk og politisk karakter, og blir samtidig redusert til noen ganske få elementer og symboler. Som Helge Jordheim påpeker i sin artikkel om minnesmerkene etter 22. juli, er arbeidet med minnesmerkene en «leting etter gode symboler og ideologiske rammeverk alle berørte kan være enige om»). Det samme kan vi si om sanglyrikken og andre estetiske uttrykk som bearbeider det kollektive traumet, de bidrar til å flytte 22. juli inn i nasjonens kollektive minne. Sanglyrikken for barn og unge som drøftes i denne artikkelen, er brukt bevisst som traumebearbeiding ved nasjonale minnemarkeringer. Minnemarkeringene er i seg selv en form for terapi, og sangene støtter opp om følelsene i felleskapet. Fellesskapsfølelsen etablerer seg som en ny fortelling i nasjonens kollektive minne, en fortelling som virker angstdempende på fremtidsfrykten. Felles sanger styrker felleskapet, og bidrar til å bearbeide traumet. Sangene får en plass i befolkningens kollektive minne, som trøst, protest, og som katalysatorer for følelser. Det nye budskapet som går igjen og er i ferd med å etablere seg i den norske mentaliteten, er at alle skal føle seg hjemme i gatene, alle skal stå sammen, holde ut, «we shall overcome ». Sanglyrikken fremføres i spesielle kontekster som rosetog og minnemarkeringer. Ungdom med innvandrerbakgrunn har ikke bare kommet på banen, men dominerer scenen. Fortellingen om Norge endret seg over natten til å bli fortellingen om et flerkulturelt samfunn. Oslo endret status fra byen folk hater til I love Oslo, plutselig ble Oslo et hjem, ikke bare en mellomstasjon på vei hjem til bygda
Health affordances of the RHYME artefacts
Get PDFThe author presents a theoretical exploration of the health affordances of the RHYME artefacts in response to the following questions in the following article: To what extent can the RHYME project be seen within the theoretical framework of cultural psychology? How might concepts like ‘artefact’ and ‘affordance’ prove helpful to our understanding of the health benefits of the musical co-creative tangibles? He concludes that if we regard the CCTs in RHYME as artefacts, whether material or ideal, we come to appreciate the ways in which the aesthetic aspects of their design features, as well as the programming code of their interactive music, are novel scripts that inform our existing schemas for such ‘musical objects’. Another question that derives from his discussion is as follows: Can interactive and musical media such as those in RHYME broaden our understanding of how we can promote health through music
Nye muligheter. En eksplorativ studie av deltakeres opplevelse i musikkterapigruppe innen rusbehandling
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiThis study explores music therapy in addiction treatment. The research was done in relation to a master’s project that established a music therapy program at a residential rehabilitation center, which relates to the concept of the therapeutic community, and offers long term therapeutic care for the chemically dependent. The focus is on how eight informants describe their experience of and participation in ten weekly group music therapy sessions. The study has a qualitative, exploratory and flexible research design, and uses an instrumental singlecase study with four units of analysis. The methods for collecting data are participant observation and interviews, and use an interpretative and phenomenological procedure for analyzing the data. The results can be summarized in five core subjects: motivation, recreation, self-mastery, self-awareness and meaning. The discussion deals with topics such as motivation for change and treatment, endurance in treatment and relapse prevention. Resource oriented music therapy, song sharing, and aspects of drugs and musical identity will be discussed and reflected upon. The study relates the findings to new possibilities of action, and suggests how music therapy can offer new opportunities for the addicted. The study makes a political statement on the development in the field of music therapy and addiction in Norway
Music, Health, Technology and Design
Get PDFContents ------ Foreword / Natasha Barrett. - Editor’s foreword. - Designing four generations of ‘Musicking Tangibles’ / Birgitta Cappelen and Anders-Petter Andersson. - Vocal and tangible interaction in RHYME / Anders-Petter Andersson and Birgitta Cappelen. - An interactive technology for health: New possibilities for the field of music and health and for music therapy? A case study of two children with disabilities playing with ‘ORFI’ / Karette Stensæth and Even Ruud. - Potentials and challenges in interactive and musical collaborations involving children with disparate disabilities. A comparison study of how Petronella, with Down syndrome, and Dylan, with autism, interact with the musical and interactive tangible ‘WAVE’ / Karette Stensæth. - ‘Come sing, dance and relax with me!’. Exploring interactive ‘health musicking’ between a girl with disabilities and her family playing with ‘REFLECT’ (A case study) / Karette Stensæth. - ‘FIELD AND AGENT’: Health and characteristic dualities in the co-creative, interactive and musical tangibles in the RHYME project / Ingelill Eide. - Health affordances of the RHYME artefacts / Even Ruud. - PARTICIPATION: A combined perspective on the concept from the fields of informatics and music and health / Karette Stensæth, Harald Holone, and Jo Herstad. - From experimental music technology to clinical tool / Alexander Refsum Jensenius. - Technology and clinical improvisation – from production and playback to analysis and interpretation / Jaakko Erkkilä, Esa Ala-Ruona, and Olivier Lartillot. - Using electronic and digital technologies in music therapy: the implications of gender and age for therapists and the people with whom they work / Wendy L. Magee. - Author informationImagine that objects in your home environment – let us say a pillow, a carpet or a toy – became musical and interactive. Do you think that they could offer new ways of playing and being together? Could they even have the potential to reduce isolation and passivity and promote health and well-being for some of us?
This anthology, the eighth in the Series from the Centre for Music and Health, presents a compilation of articles that explore the many intersections of music, health, technology and design. The first and largest part of the book includes articles deriving from the multidisciplinary research project called RHYME (www.rhyme.no). They engage with the study of the design, development, and use of digital and musical ‘co-creative tangibles’ for the potential health benefit of families with a child having physical or mental needs.
Well-known international researchers broaden the picture on the book’s topic in the second part. They ask: How can video-based visualisation techniques of music-related body motion diagnose health problems? How can music therapy practice profit by digitalised improvisation analysis? What are the implications of gender and age in music technology for therapists and the people with whom they work? All together, this book supplies a broad perspective on its topic, which should be of interest to a wider audience. The Centre for Music and Health at the Norwegian Academy of Music was established in 2008. The centre conducts research and dissemination. Its goal is to develop knowledge about the connections between music and healt
Empowerment og ansvarsutvikling - Musikkterapi i fengsel : En single-case studie med en innsatt på Bastøy fengsel. Kartlegging av ti timers deltagelse i musikkaktiviteter og betydningen av dette.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSummary
This study examines the topic of music therapy in prison, and the focus has been whether music therapy is of any importance in a rehabilitation perspective. The study was done in conjunction with a master project, where I have completed 10 hours of music therapy with a prisoner on Bastøy prison. The method used is a qualitative single-case study with some action research aspects. The data collection is based on retrospective unstructured observation and unstructured log in addition to audio recordings. The procedure for analysing the data is hermeneutic - phenomenological. There are four categories, which have been prominent themes in the data collection. These have been analysed through relevant literature and theory. The categories are: intoxication abuse and crime, coping, music as/in therapy and rehabilitation - with a focus on change and/or development. Apart from these analytical categories, health and quality of life have been prominent themes, both in theory and empiricism. The findings are described under one category only: Rehabilitation - with a focus on change and/or development, where the other analysis categories also are included. The study concludes that music therapy can help in several areas in a rehabilitation process with an inmate in an open prison institution. This can be achieved through coping experience, wish for musical activities after release, new relationships with noncriminals, strengthening of identity and quality of life. Break from prison life and a supplement for intoxication abuse.
Key words: music therapy, rehabilitation, intoxication abuse and crime, change and development , coping, health , quality of life and identity.
Sammendrag
Studien undersøker temaet musikkterapi i fengsel. Fokuset har vært betydningen av musikkterapi i et rehabiliteringsperspektiv innenfor kriminalomsorgen. Studien er gjort i forbindelse med et masterprosjekt, hvor jeg har gjennomført 10 musikkterapitimer med en innsatt på Bastøy fengsel. Forskningsdesignet er kvalitativt, og studien er en singel-case studie med noen aksjonsforskningsaspekter. Metoden for innsamling av data er retrospektiv ustrukturert observasjon og ustrukturert logg, i tillegg til lydopptak. Fremgangsmåten for analysering av dataene er hermeneutisk-fenomenologisk. Det er fire analysekategorier som har vært fremtredende temaer i datainnsamlingen. Relevant litteratur og teori har beskrevet kategoriene. Kategoriene er: rus og kriminalitet, mestring, musikk som/i terapi og rehabilitering – med fokus på endring og/eller utvikling. Foruten om disse analysekategoriene har helse og livskvalitet, både i teori og empiri, vært fremtredende temaer. Funnene er beskrevet under kategorien: rehabilitering – med fokus på endring og/eller utvikling, der de andre analysekategoriene er flettet inn. Studien konkluderer med at musikkterapi kan bidra på flere områder i en rehabiliteringsprosess med en innsatt i åpen anstalt, gjennom blant annet mestringsopplevelser, ønske om musikalsk aktivisering etter løslatelse, relasjoner til andre lovlydige, styrking av identitet og livskvalitet, avbrekk fra fengselstilværelsen og supplement for rus.
Emneord: musikkterapi, rehabilitering, rus og kriminalitet, endring og utvikling, mestring, helse, livskvalitet, og identitet
Den livsviktige musikken. En kvalitativ undersøkelse om musikk, ungdom og helse
Get PDFDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2014 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2014The last decade’s technological advances have increased the availability of music. With portable stereos like MP3-players, iPods and smartphones, and music libraries such as Spotify, WiMP og iTunes, we have access to all music whenever we want. Adolescents are, more than most, up to date on technical innovations, and many young people are surrounded by music in their daily activities (Vaage, 2013). In the words of Swedish music researcher Carin Öblad (2000, s. 41), music exists in young people’s lives ‘like the air they breathe’. Also, music can, in many ways, be described as a ‘soundtrack’ to life in general (Ruud, 2013b). Music is no longer just a leisure activity. It also has an important symbolic function. Further, music has more influence on several social and psychosocial fields than before. Resent publications within youth research indicates that a large number of current adolescents struggle with physical or mental health issues (Mykletun et al., 2009; Samdal et al., 2009). There is a variety of explanations for this, but most frequently the causes are connected to non-material threats to health, such as a lack of fellowship, faith, meaning and hope (Fløttum, 2013; Fugelli, 1998). Even if present adolescents perform better and are more forwardlooking than before, scientist are concerned about their mental health (Frøyland et al., 2013). On the basis of the outlined topic area, the present thesis will examine the connections between adolescents’ daily use of music and their understanding of its affect upon their quality of life or in a broad sense, their experience of health. This explorative study is based on eighteen qualitative interviews with young people between the ages of sixteen and nineteen, who were recruited from upper secondary schools and from the Department of Child and Adolescent Mental Health Care (ABUP) at Sørlandet Hospital (South Norway). The interviews can be described as ‘semi-structured’ (Kvale & Brinkmann, 2009). For the analysis I have used systematic text condensation, as modified by Kirsti Malterud (2003). The analysis is based on a theoretical framework where perspectives from music sociology, music psychology and music and health help form a unified theoretical platform. My interest lies in with how adolescents use music, and how they experience musical meaning and sense, not so much what kind of music they listen too. Following Small (1998), I hold that music is something we take an active role in, something we do. Music carries certain affordances that offers its listeners various possibilities for action (DeNora, 2000). The experience of musical meaning, then, is determined by the sounding material, the person who performs or listen to it, and the context within which it is encountered (Ruud, 2006a, 2011b). Health is interpreted as pluralistic and holistic concept (Barbosa da Silva, 2013; Duncan, 2007; Nordenfelt, 1991, 2007). The analysis indicates that music is part of young people's everyday lives as a resource on individual, social and existential levels alike. On an individual level, the adolescents’ statements show that they have a clear understanding of the music they listen to. Music is described as an “everyday good”, something that ”raises me up” and ”makes me feel good”. Music functions as a strategy for emotion regulation. It has the ability to amplify and change emotions, and it contributes to their ability to vent and process their emotions. In this way, music can contribute to emotional competence. Furthermore, the adolescents' statements show how music can function as a coping strategy. Music is used to relax, to gear up, to concentrate on homework, to sleep, and music activity can thus be described as a resource when facing everyday demands. Linked to a social level, the adolescents’ statements show how music use constitutes an important resource in their socialization process. Music forms a large part of their leisure time, and several of the adolescents describe music as a central and necessary ambience in social contexts. The adolescents categorize music into what it fits, and by playing the "right" music; the music can contribute to social basic skills. Furthermore, music contributes in different ways to regulate relationships. Through discussing music, exchanging sound files and identifying with or disparaging certain artists, the adolescents signal something about values and social positions. Music can thus also in different ways reflect their identity. The adolescents are concerned with authenticity and genuine musical expressions, which in turn can be linked to a desire to appear in the social community with a strong sense of individuality. Because music activities influence many and important parts of the adolescents’ everyday life, the adolescents refer to music as something they are dependent on, something that makes life meaningful. One of them puts it this way: ”Music's vital to me, for my life to be anything”. Another says: ” ”If a day goes by without music, it's like I haven't lived that day”. These kinds of statements speak to young people’s experience of music as a prerequisite for leading a good life, suggesting its positioning and potential as not only an individual and social resource but also an existential one that affects human existence in the deepest sense. Music can in this perspective be described as a recourse on an existential level. It became apparent through this project that the adolescents’ daily use of music involves more than the music itself. They use music, in various situations, as a deliberate strategy for coping with a host of challenges. Thanks to music’s multifaceted individual, social, and existential application, I conclude that music, as used by the adolescents in this project, ought to be viewed as a resource in their experience and cultivation of health. Technological developments continue to make access to music increasingly straightforward, and musical activity will impact young people’s lives for the foreseeable future. In this sense, we have only scratched the surface of this topic, which demands further exploration along the lines of the work presented here.
- - - - Norsk sammendrag - - - -
Temaet i Hege Bjørnestøl Beckmanns studie er ungdoms bruk av musikk som helseressurs. Beckmanns analyse viser at ungdom har et svært bevisst forhold til musikken de hører på. Musikk hjelper ungdommene å reflektere over hverdagslige hendelser. Gjennom ulike sanger og selvkomponerte spillelister finner ungdommene trøst, og musikk fungerer som egenomsorg og en ressurs på et individuelt plan. Musikk står også sentralt i ungdommenes sosialiseringsprosess. Ved å gi sin tilslutning til noen musikalske sjangere og ta avstand fra andre, fungerer musikk som et redskap til å innordne seg et sosialt miljø, og musikk blir en viktig brikke i ungdommenes arbeid med å skape sin egen identitet. Musikk fungerer derfor også som en ressurs på et sosialt plan. Siden musikk inngår i så mange og viktige deler av ungdommenes liv, kan musikken i tillegg beskrives som en ressurs på et eksistensielt plan. Ungdommene forteller at musikkaktivitet gjør hverdagen meningsfull. En av dem sier for eksempel at «musikken er viktig for meg, for at livet mitt skal være fylt med noe». En annen sier: «Hvis det går en dag uten at jeg har hørt på musikk, så føler jeg liksom at jeg ikke har levd den dagen».
Disse utsagnene forteller noe om ungdommenes opplevelse av musikk som svært viktig i hverdagen, noe som oppleves essensielt og nødvendig. I helsefremmende arbeid er man opptatt av hvilke aktiviteter som kan påvirke helse og livskvalitet. Hensikten med Beckmanns studie er å synliggjøre hvordan ungdoms musikkbruk kan inngå som ressurs for å forebygge og fremme opplevelse av helse, en selvvalgt strategi som ungdommene bruker i møte med livets mange utfordringer. Det empiriske materialet til studien er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer med 18 ungdommer i alderen 16-19 år. Beckmann har benyttet en tverrfaglig tolkningsramme basert på sosiologiske, psykologiske og helsefaglige teorier for å diskutere hvorvidt ungdoms musikkbruk kan forstås som en ressurs som på ulike måter kan ses i sammenheng med deres opplevelse av helse og livskvalitet