NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Gehørfaget i vederegående skole. En kvalitativ studie av læreres undervisningspraksis i hovedområde Gehørtrening musikk fordypning 2
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkAbstract. - In this study, my aim has been to map how teachers teach ear training, from a selection of upper secondary schools with a music programme. As basis for this mapping, I have asked myself the following question: How is the main subject area of ear training taught under the LK06 National Curriculum, and what central elements contribute to the shaping of this teaching? Through this question, I seek new and more profound knowledge about the subject of ear training in upper secondary education. To answer this question, and to focus on relevant aspects of the eartraining subject, my starting point has been previous research, the subject’s history, curriculum theory and didactic theory. This basis of theory, together with the collected data, forms the background and point of reference for this study. As method for collecting data, I have chosen qualitative interviews. The origin for this choice was that as a scientist, I wanted to be in close contact with the objects of this study, and their descriptions of their teaching practice in ear training. The interview is, like an ordinary, everyday talk, a situation that makes dialogue, interaction and the development of knowledge possible. I collected the empirical data by interviewing eight teachers at music programme schools from various counties in Norway. These interviews were transcribed, and then analysed. As tools for the analysis, I used pedagogical categories. For further structure and analysis classification, I have made tables and codes. This study is based on hermeneutical scientific theory, understood in this context as a scientific method to gain deeper understanding. This understanding is sought by the interpretation and knowledge of how the teachers of ear training teach their subject, based on their opinions, thoughts and reflections. The results of this study reveals that the current teaching of ear training in upper secondary schools is done in a traditional way. The traditional teaching of ear training is based on a threepart body of melody, rhythm and harmonics. As teaching activities dictate, rhythm reading and prima vista singing is frequently used. Development and innovation in this subject is seen in the use of traditional ear training and digital tools. Of the elements contributing to the shaping of this teaching, the results show that the demand for evaluation in upper secondary schools affects the form and content of the teaching considerably. The teaching is also affected by the competence of the teachers, and by the access to teaching resources. Teaching is shaped by how the teachers view their subject, and ear training as a subject appears as a practical subject, a theoretical subject, a subject of skill and as a subject of maturation.Sammendrag. - I denne studien har jeg tatt sikte på å kartlegge læreres undervisningspraksis i gehør fra et utvalg av videregående skoler med musikklinje. Som utgangspunkt for kartleggingen har jeg følgende problemstilling: Hvordan foregår undervisningen i hovedområdet gehør under LK06, og hvilke sentrale faktorer bidrar til undervisningspraksisens utforming? Gjennom problemstillingen søker jeg ny og dypere kunnskap om gehørfaget i videregående skole. For å besvare problemstillingen og belyse relevante aspekter rundt gehørfaget tar jeg utgangspunkt i tidligere forskning, historikk, læreplanteori og didaktisk teori. Dette teorigrunnlaget danner sammen med innsamlede data bakgrunn og forståelsesramme for studien. Som metode for datainnsamling valgte jeg kvalitative intervjuer. Metodevalget tok utgangspunkt i at jeg som forsker ønsket nær kontakt med forskningsobjektene og deres beskrivelser av undervisningspraksisen i gehør. Intervju er på samme måte som vanlige dagligdagse samtaler en situasjon som tilrettelegger for dialog, samhandling og kunnskapsutvikling. Gjennom intervjuer av 8 lærere fra forskjellige musikklinjer fylkesvis innhentet jeg datagrunnlaget. Intervjuene ble transkribert, og deretter analysert. Som analyseverktøy brukte jeg didaktiske kategorier. For ytterligere struktur og sortering i analysen utarbeidet jeg tabeller og koder. Studien er vitenskapsteoretisk forankret i hermeneutikken, her forstått som forskningsmetodisk fremgangsmåte for å oppnå økt innsikt. Innsikten søkes gjennom å fortolke og forstå hvordan faglærerne i gehør underviser, med utgangspunkt i faglærernes meninger, tanker og refleksjoner. Resultatene av studien viser at dagens gehørundervisning i videregående skole foregår på tradisjonelt vis. I den tradisjonelle gehørundervisningen vektlegges et tredelt innhold og en basis som tar utgangspunkt i melodi, rytmikk og harmonikk. Som læringsaktiviteter er diktatskriving, rytmelesing og primavista sang mye brukt. En tendens til faglig utvikling og fornyelse ses gjennom bruk av gehørtraderte metoder og digitale verktøy. Av faktorer som bidrar til undervisningens utforming viser resultatet at kravet til vurdering i VGS i stor grad påvirker undervisningens utforming og innhold. Undervisningens utforming påvirkes også av lærernes kompetanse, det samme med tilgangen til læremidler. Lærernes fagsyn er med å forme undervisningen, og undervisningsfaget gehør framstår som et praktisk fag, teoretisk fag, et ferdighetsfag og et modningsfag
Musicship: didactic considerations of music activity in preschool
Get PDFABSTRACT --
This article, which is based on my thesis research, aims to describe and analyse the didactics of music activity in early childhood education and, through empirical research, to test concepts that can capture and denote the figuration of music activity. The overall research question was “What characterizes music activity and its possible figuration in preschool practices?” “Possible figuration” refers to an interwoven presentation, a didactics-based concept (‘musicship’) that describes the transformation of the significance of music activity within interwoven empirical and theoretical threads of references. The empirical material comprises of video observations and reflections with teachers conducted one day a week for eight months at three preschools. As a theoretical resource, various concepts were tested within the framework of didactic theory, music didactics, and the theory of musicking. The concept of musicship arose when conducting the research. It is being introduced and developed as a resource for both critical and creative reflection on music activity. It is constantly recreated via music-related processes, moving between the actual and the possible, and facilitating the analysis and understanding of music activity. --
Keywords: music, didactics, preschool, musicship, music activit
Samfunnsmusikkterapi i barnehagen – en anledning til utvidet omsorg?
Get PDFSelv om Norge er et godt land å bo i er det mange barn i Norge som ikke har det godt. En betydelig andel av barnebefolkningen lever utsatt: de lever med belastende erfaringer som vold og omsorgssvikt i nære relasjoner, og de strever med å delta i fellesskapet på grunn av dårlige sosiale, økonomiske, relasjonelle og politiske betingelser. En musikkterapeutisk tilnærming har vist seg nyttig for å kartlegge samspill, forbedre dialogen mellom barn og voksne, og gi barn anledning til å delta i fellesskapet. I en samfunnsmusikkterapeutisk tilnærming ønsker man å støtte og vise frem barnets deltakelse og ressurser i en utvidet økologisk kontekst. Dette kan forstås som en politisk handling der man legger vekt på refleksjon og etiske problemstillinger. I denne teksten møter vi ’Live’ som deltok i et samfunnsmusikkterapiprosjekt i barnehagen. Prosjektet ble en anledning til å se Live i ulike musikalske kontekster og få et inntrykk av hennes opplevelser og relasjoner utover barnehagekonteksten. Det ble også en inngang til å reflektere rundt samfunnsmessige, terapeutiske og etiske problemstillinger ved å se samfunnsmusikkterapi som en anledning til utvidet omsorg for utsatte barn.
Nøkkelord: Samfunnsmusikkterapi, barnehage, omsorg, refleksjo
Facets of experience — Interviews on music and emotion in encounter with Frede Nielsen’s theory on multifaceted meanings in music experience
Get PDFABSTRACT --
This article investigates music experience using interview data in an encounter with Frede V. Nielsen’s model and theory on a multifaceted universe of musical meaning. Originally, the data was conducted to gather knowledge on music and emotion, but as it turned out, the 10 qualitative interviews also revealed interesting aspects about the many ways we experience music. Nielsen’s model is used to analyse the empirical material further in relation to different layers or facets of experience, providing the research question(s): How can interview data on music and emotion contribute to our understanding of music experience, and how can Frede Nielsen’s model on a multifaceted universe of musical meanings contribute in such knowledge development? The interviews, as well as Nielsen’s model, was primarily defined within a hermeneutic and phenomenological frame. To some extent, the article is also inspired by postmodern (e.g. relational and interstitial) thinking and a scientific tradition encouraging subject–subject encounters. The results reveal that all the interview data on music and emotion can contribute to our understanding of music experience, and that all the layers of Nielsen’s model are relevant. However, the model seems to lack an explicit relational or intersubjective layer of meaning, which clearly appears in the interviews.
Keywords: music experience, musical meaning, emotion, interview, Frede V. Nielse
The HyPer(sonal) Piano Project : towards a (per)sonal topography of grand piano and electronics [interactive pdf]
Get PDFThe Norwegian Artistic Research Programme - The Norwegian Academy of Music - (2012–2016)Towards a (per)sonal topography of grand piano and electronics
How can I develop a grand piano with live electronics through iterated development loops in the cognitive technological environment of instrument, music, performance and my poetics?
The instrument I am developing, a grand piano with electronic augmentations, are adapted to cater my poetics. This adaptation of the instrument will change the way I compose. The change of composition will change the music. The change of music will change my performances. The change in performative needs will change the instrument, because it needs to do different things. This change in the instrument will show me other poetic perspectives and change my ideas. The change of ideas demands another music and another instrument, because the instrument should cater to my poetics. And so it goes… These are the development loops I am talking about.
I have made an augmented grand piano using various music technologies. I call the instrument the HyPer(sonal) Piano, a name derived from the suspected interagency between the extended instrument (HyPer), the personal (my poetics) and the sonal result (music and sound). I use old analogue guitar pedals and my own computer programming side by side, processing the original piano sound. I also take out control signals from the piano keys to drive different sound processes. The sound output of the instrument is deciding colors, patterns and density on a 1x3 meter LED light carpet attached to the grand piano. I sing, yet the sound of my voice is heavily processed, a processing who´s decided by what I am playing on the keys. All sound sources and control signal sources are interconnected, allowing for complex and sometimes incomprehensible situations in the instrument´s mechanisms
The different types of knowledge included in the professional practice of instrumental teachers in the School of arts
Get PDFABSTRACT --
The different types of knowledge included in the professional practice of instrumental teachers in the School of arts.
This essay will shed light on how different types of knowledge are included in the professional practice of teachers in a Norwegian school of arts. This basis of knowledge will be illuminated with support from selected theorists, who bring into perspective the multidimensionality of knowledge in this profession. The Aristotelian categories of episteme, techne and fronesis are central to this discussion. Considering the fact that the main part of pupils’ training in the school of arts is within the music teaching area, the teacher in the text is represented and labeled as an instrumental teacher.
The empirical material is a result from close analysis of instrumental teachers in horn, violin, and clarinet in a community arts school in a Norwegian city. Eight categories that appear in the teachers practice form the basis for the observations. In sum they illustrate procedures and forms of action that are significant in the profession. It is my hope that they are included in future discussions of professionalism.
Keywords: practice of teaching, basis of knowledge, instrumental teacher
Nordic Research in Music Education. Yearbook Vol. 17
Get PDFContents. - Introduction. - The musical present: A polyphonic philosophical investigation / Sven Bjerstedt, Hanne Fossum, Susanna Leijonhufvud & Lia Lonnert. - Ricoeurs teori om fortellingens trefoldige mimesis og narrativ tilnærming til musikkpedagogisk forskningspraksis / Anna-Lena Østern & Elin Angelo. - The construction of social inclusion through music education: Two Swedish ethnographic studies of the El Sistema programme / Monica Lindgren, Åsa Bergman & Eva Sæther. - Musicship: didactic considerations of music activity in preschool / Ylva Holmberg. - Rethinking music activities in preschool. Exploring links between conceptions of the child and conceptions of music / Maria Wassrin. - “It’s you—not the music”: musical skills in group interventions in multicultural kindergartens / Nora Bilalovic Kulset. - Kroppsliga representationer för musikaliskt meningsskapande i sångundervisning / Ragnhild Sandberg Jurström. - The birth of a Denkstil: Transformations of Swedish music teachers’ conceptions of quality when assessing students’ compositions against new grading criteria / Olle Zandén. - Kulturskolelæreres kunnskapsgrunnlag, illustrert ved instrumentallærerne / Wenche Waagen. - Facets of experience—Interviews on music and emotion in encounter with Frede Nielsen’s theory on multifaceted meanings in music experience / Torill Vist. - Research notes --- Dissertation review: Johan Nyberg’s Music Education as an Adventure of Knowledge: Student and Teacher Experience as Conceptualizations of Musical Knowledge, Learning, and Teaching / Randall Everett Allsup. - Artist or researcher? Tradition or innovation? Challenges for performing musician and arts education in Europe / Eva Georgii-Hemming, Elin Angelo, Stefan Gies, Karin Johansson, Christian Rolle, Øivind Varkøy. - Dissertations 2015–16. - Editor group. - Review panelVolume 17 of Nordic Research in Music Education Yearbook includes ten articles and two research notes. The themes of the contributions represent a wide variety of interests within the Nordic music education community, including philosophy of music education, research methodology, social inclusion, music education in cultural schools, music education in early childhood, musical meaning and experience, and music teacher’s conceptualizations of quality.
Nordic Research in Music Education Yearbook has been published since 1997 by the Norwegian Academy of Music, and with an editorial group from member institutions of the Nordic Network for Research in Music Education. Earlier volumes have open access at the archive Brage (brage.bibsys.no). As any other scholarly journal, Nordic Research in Music Education Yearbook depends on the work of peer reviewers. A list of scholars who are currently contributing to the Yearbook as peer reviewers can be found at the end of the volume. The last section of the Yearbook provides an updated list of doctoral dissertations from 2015–16 in music education and related areas
Å lære sammen. Forsøk med gruppeundervisning som supplement til individuell hovedinstrumentundervisning
Get PDFInnhold. - Å lære i et team / Julius Pranevicius. - Gruppeundervisning i improvisasjon for klassiske sangere / Mona Julsrud. - Å spille hverandre gode / Jens Harald Bratlie. - Å undervise sangteknikk i grupper / Svein Bjørkøy og Bjørg Julsrud Bjøntegaard. - I samme båt / Morten Carlsen. - Samarbeidslæring i en gruppe sangstudenter / Kristin Kjølberg. - Oppsummering: Hva har vi lært? / Ingrid Maria HankenHovedinstrumentundervisningen foregår som regel en-til-en i høyere musikkutdanning. I denne rapporten presenteres resultatene av forsøk seks lærere ved Norges musikkhøgskole har gjort med å undervise hovedinstrument i grupper. Målsettingen har vært å undersøke om det at studentene får anledning til å lære sammen og av hverandre, kan bidra til deres utvikling som musikere. Prosjektet er et av syv i Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE
It´s about time. Om sangere og øving på rytmiske områder
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkJeg har i denne masteravhandlingen søkt å finne svar på hvordan en som sanger kan øve på Time og bedre sin rytmiske feel, og komme nærmere en opplevelse av og forståelse for hva det er som får rytmer til å swinge. Utgangspunktet har vært en forståelse av at mange sangere mangler et fokus på øving på Time og rytmiske aspekter (jamfør Svela, 2014, Johansen, 2013, og Halvorsen, 2007), og kanskje fortsatt kan sees på som “the Chirp” i et band. Eller sagt med andre ord: en som ikke har god Time. For å komme nærmere et svar på min problemstilling, har jeg intervjuet åtte svært kompetente musikere. Deres ulike kunnskap om og innfallsvinkler til øving på Time har jeg forsøkt å fremstille systematisk og forståelig i det foregående kapittelet. Å jobbe med Time og andre rytmiske områder i musikk, er noe som innbefatter ganske ulike læringsprosesser. Det har derfor vært viktig å presentere det rytmiske feltet på en oversiktlig måte, og gi en innføring i ulike rytmiske begreper og områder. Videre har det vært viktig for studien å ha med ulike teorier om hvordan en persiperer, hvordan hukommelsen vår fungerer for å eventuelt kunne se om det er noe en kan gjøre når en øver som kan forsterke ulike prosesser så en lettere kan huske og kunne noe nytt. Sosiokulturelle læringsteorier har kunnet belyse andre prosesser ved det å øve på Time
Musikkarbeid med palestinske flyktningebarn i Libanon. Et community music perspektiv
No full textMed utgangspunkt i et musikkprosjekt for palestinske flyktningbarn i flyktningleiren Rashedieh i Sør-Libanon ønsker vi i denne teksten å rette fokus mot det musikalske fellesskapet som er utviklet i Rashedieh, med særlig vekt på et musikalsk materiale og metodisk konsept vi har utviklet, som vi kaller for flerbruksarrangement. Teksten tar utgangspunkt i følgende problemstilling: På hvilke måter kan konseptet flerbruksarrangement bidra til å inkludere flyktningbarn i et musikalsk fellesskap? Et flerbruksarrangement består av mange musikalske stemmer, i ulike vanskelighetsgrader og selvstendige deler, som sammen bidrar til at alle deltakerne, uansett ferdighetsnivå, kan oppleve mestring på sitt eget instrument og å inngå i en meningsfull musikalsk del av et større samspill. Problemstillingen diskuteres i lys av teori om community music. Utviklingen og utprøvingen av flerbruksarrangement har tatt form etter prinsipper innen aksjonsforskning ved at vi bl.a. har undersøkt egen praksis. For å gi fyldige beskrivelser av arbeidet presenteres et narrativ som skildrer en samspillsøkt i flyktningleiren Rashedieh. I teksten diskuteres flerbruksarrangement med særlig fokus på konseptets betydning som verktøy for å inkludere flyktningbarn i et musikalsk fellesskap, der de får mulighet til å oppleve tilhørighet og anerkjennelse, og stolthet og glede over egne musikalske ferdigheter. Prosjektet knytter an til Barnekonvensjonens artikkel 31, der det bl.a. heter at barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. Slike tilbud kan være spesielt utsatte i en flyktningetilværelse, og man kan argumentere for at et musikkprosjekt som dette gir flyktningbarna nødvendig og vitaliserende pusterom i en krevende hverdag.
Nøkkelord: Palestinske flyktningbarn, flerbruksarrangement, community music, aktiv musiserin