NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Mental trening innenfor øving på jazzsaksofon
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag. - Temaet for denne oppgaven er mental trening innenfor øving på jazzsaksofon. Min problemstilling er Hvordan bruker profesjonelle jazzsaksofonister mental trening i øving på instrumentet? Og underproblemstillingen er: I hvilke situasjoner opplever profesjonelle jazzsaksofonister at de har mest utbytte av å bruke mental trening? Jeg har valgt å gjennomføre en kvalitativ caseundersøkelse der det særegne ved hver musikers forståelse av fenomenet mental trening løftes frem. Dette er en instrumentell casestudie hvor fenomenet mental trening settes i fokus. Jeg har intervjuet seks jazzsaksofonister som alle bruker mental trening i sin øving på instrumentet. Denne mentale treningen varierer fra informant til informant og er derfor grunnlaget for å skrive denne masteroppgaven. Teorien presenterer jeg i kapittel 2, og den er delt inn i tre deler; selvregulert læring, mental trening i idrett og mental trening i musikk. Grunnen til at jeg har fokusert på mental trening i idrett er fordi det er og har vært svært utbredt for idrettsutøvere og benytte seg av mental trening. Den mentale treningen sammen med den fysiske treningen er derfor det beste utgangspunkt til å nå målene de har satt seg. Idrettsutøvere har ofte hatt tydeligere planer og mål i den mentale treningen enn musikere har og har hatt. I kapittel 4 presenterer jeg de resultatene jeg har funnet gjennom masterarbeidet. Mine hovedresultater var at den teknikken innenfor mental trening som ble mest brukt av jazzsaksofonistene var visualisering, både på instrumentet og ved å skulle forberede seg mentalt til en konsert. I kapittel 5 diskuterer jeg likheter og ulikheter mellom jazzsaksofonistene og den teorien jeg har fokusert på. De største likhetene mellom empirien og teorien er nok bruken av visualisering og meditasjon. I kapittel 6 finnes oppsummering og konklusjon for masteroppgaven
I transitt - mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern
Get PDFInnhold. - Små barn er også store mennesker / Trond-Viggo Torgersen. - Redaktørenes forord. - ”Deltagelse” – en diskusjon av begrepet / Karette Stensæth og Dag Jenssen. - Barn og unges medvirkning i barnevernet – hvorfor og hvordan? / Elisabeth Backe-Hansen. - Møteplasser for deltagelse, egenutvikling... og musikk, i ettervern / Jan Storø. - Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov – et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis / Viggo Krüger. - Kreativ musikkverkstad – ein arena for profesjonell utvikling i barnevernspedagogutdanninga? / Svein Fuglestad. - Musikkterapi som anerkjennelse. En mor-barn gruppe innenfor rammen av barnevernet / Gro Trondalen. - Samfunnsmusikkterapi i barnehagen – en anledning til utvidet omsorg? / Anna Helle-Valle. - Musikkterapi for å skape samanheng i fosterbarn sine nettverk / Ane Bergset Mandal og Liv-Jorun Bergset. - Musikk som avleiing og kjelde til positive emosjonar. Om deltaking i musikkgruppe for einslege mindreårige flyktningar / Merete Hoel Roaldsnes. - Musikkarbeid med palestinske flyktningbarn i Libanon. Et community music perspektiv / Brit Ågot Brøske-Danielsen og Vegar Richter Storsve. - ”Til alle som har falt… en gang”. Erfaringar frå rusførebyggjande konsertføredrag for konfirmantungdomar / Lars Tuastad. - Å dele av seg selv. Om sangdeling som musikkterapeutisk metode i arbeid med rusmiddelavhengighet / Daniel Løset Kristiansen. - Musikkteater som barneverntiltak. Identitet, fritid og kvalifisering til videre deltagelse / Astrid Strandbu, Viggo Krüger og Morten Lorentzen. - ForfatterbiografierKan musikk være en ressurs for barn og unge i barnevernet? Kan deres deltagelse gjennom musikk gi dem verdifulle livserfaringer? Bygges tillit og identitet gjennom musikk? Kan musikk være et medium for mestring og sunn samfunnsdeltakelse, ja, en øvelse i demokrati og medborgerskap? Slike spørsmål stilles i "I transitt – mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern".
Tittelen beskriver en følelse som er typisk for mange barn og unge i barnevernet, følelsen av å leve i overganger, mellom til og fra, enten det er geografisk, psykologisk eller emosjonelt. Tekstene i boken antyder hvorfor og hvordan musikk kan bli en vitaliserende ressurs som skaper trygge deltakelsesprosesser for de unge.
Boken er resultat av et samarbeid mellom Karette Stensæth ved Norges musikkhøgskole, Viggo Krüger ved Universitetet i Bergen og Aleris Ungplan & BOI, og Svein Fuglestad ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Redaktørene er alle aktive som forskere og undervisere og har lang praksiserfaring med musikkarbeid med barn og unge med livsutfordringer.
Alle som er interesserte i tematikken vil ha glede av denne boken, og særlig de som arbeider med barn og unge, enten det er pedagoger, terapeuter, eller studenter og lærere i musikk og/eller helse- og sosialfaglige utdanninger.
Dette er den niende antologien i Skriftserie fra Senter for musikk og helse siden 2008. Utgivelsen er et ledd i senterets mål om å bidra til at flere mennesker nyter godt av musikkens helsegivende verdi
Samspill, sang og trygge bånd. En gruppe førstegangsmødres opplevelser av et musikkterapitilbud på helsestasjonen sammen med barna sine
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag - - Denne masteroppgaven utforsker ni førstegangsmødres opplevelser av å delta i musikkterapigruppe på helsestasjonen sammen med spedbarna sine. Verken mødre eller spedbarn tilhørte risikogrupper. Hovedmålsetting var å få kunnskap om hva musikkterapi kan tilby målgruppa, og videre å utforske hvordan et tilbud kan gjennomføres i helsestasjonens
rammer med et helsefremmende fokus. Studien har et kvalitativt, eksplorativt forskningsdesign. Over en tomånedersperiode deltok mødrene på seks ukentlige musikkterapi-samlinger, etterfulgt av ett individuelt intervju. Innholdet i samlingene besto av enkle musikkaktiviteter med hovedvekt på sang, stemmebruk, berøring og bevegelse. I tillegg kom samtale og refleksjon om innholdet i samlingene, tidlige musikalske minner, samt mødrenes erfaringer av å bruke musikk i de daglige rutinene med barnet. Resultatene viser at mødrene opplevde gevinster av deltakelse i musikkterapigruppa på fire områder: personlige, dyadiske og sosiale gevinster, samt overføringsgevinst til hverdagslivet utenfor musikkterapigruppa. I diskusjonen utforskes temaer som mødrenes erfaring av å oppdage barnet sitt som unikt, sosialt og ressurssterkt, og av å bedre bli kjent, og tryggere på seg selv som mor. Et musikkterapeutisk gruppetilbud i rammene av helsestasjonen har vist betydelig potensiale for å støtte mor-barn samspill og trygge mødrene i sin nye rolle. Her ligger en helsegevinst som bør utforskes ytterligere. - - Emneord: Musikkterapi, førstegangsmødre, spedbarn, helsefremmende arbeid, tilknytning, samspill, kommunikativ musikalitet, helsemusisering, mentalisering, foreldrementalisering, moderskapskonstellasjonen, identitetSummary - - This master thesis explores the experience of nine first time mothers in their participation in a music therapy group at their local community health care centre together with their young infants. The mothers and infants were a non-clinical group. The main goal of the study was to gain knowledge about what music therapy can offer this population, and to explore how a music therapy group could be carried out at community health care centres. The study is designed as an explorative, qualitative interview based study. The mothers first participated in six weekly group sessions for the duration of 2 months. The content of the sessions was simple music activities, mainly focusing on song, touch and movement. In addition to this it was continuously talked and reflected upon the activities within the group, the mothers' early memories of music, and how they currently were using music in their daily routines with their child. Afterwards, they each completed one individual interview. Results show that the mothers experienced outcomes in four different areas: personal, dyadic, social and transferable outcomes. In the discussion topics from the results are explored such as the mothers' experience of discovering their child as a unique, social and resourceful being, and the mothers discovering themselves as mothers and gaining confidence in motherhood. Music therapy groups offered at the community health care centre has a shown potential to support mother-infant interaction and attachment, and to support and empower first time mothers in their new role. The health outcomes of this should be explored in further research. - - Keywords: Music therapy, first-time mothers, infant, health promotion, attachment, mother-infantinteraction, communicative musicality, health musicking, mentalization, parental reflective functioning, motherhood constellation, identit
Dissertation review: Johan Nyberg’s Music education as an adventure of knowledge.
Get PDFResearch note: Dissertation reviewHow does one generation of Swedish music teachers and students—inserted into this moment in time, and woven into the fabric of a particular context and its place—conceptualize the work they do? All research is animated by a hunch. And Nyberg’s hunch was that if we listened to teachers and students as they grapple with the problems of their day, we might be better poised to modify classroom spaces so that education may become a so-called ‘adventure of knowledge’. In three peer-reviewed studies, Nyberg asked a series of inter-related research questions, which I have paraphrase like this: (1) How do music students conceptualize music knowledge and learning? (2) Likewise, how do music teachers conceptualize music knowledge and learning? (3) How is the work of teaching and learning understood and experienced in an educational environment that is hostile to adventure and openness
Bodily representations of musical meaning making in singing lessons
Get PDFABSTRACT --
Bodily representations of musical meaning making in singing lessons.
This article concerns singing education in folk music, Western classical tradition, and improvised music in a music teacher education programme in Sweden. The study investigates how conditions for bodily learning and interpretation are semiotically designed and carried out by vocal teachers in one-to-one singing lessons. Video documentations of singing lessons with three vocal teachers and three students are transcribed and analysed with focus on how musical knowledge and practices of knowledge are bodily represented, designed and expressed, and how students respond to the teachers’ affordances. The theoretical point of view is based on a multimodal and social semiotic perspective. The result shows that all students have the possibility to learn the studied music through bodily understanding, expressions, associations, contextualisation, and interaction, yet the function and the meaning of these bodily learning aspects are varied in the studied lessons. The views of what is counted as musical knowledge, which norms and values are focused on, and which attitudes and methods the teachers work with thus vary depending on context and genre. New knowledge about bodily learning processes and bodily
musical meaning making is contributed by the study.
Keywords: music teacher education, singing lessons, bodily learning and expression,
multimodality, social semioti
Selvfølelse som livsfundament. Musikkterapeuters arbeid med barn og unges psykiske helse.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSummary - The aim of the present study is to explore themes related to music therapy, children and young people and mental health. A qualitative, hermeneutic-phenomenological approach and semi-structured interviews with four music therapists, seeks to answer the research question What kind of position does self-esteem and sense of self hold in music therapy practice promoting childrens and young people´s mental health? The procedure chosen for the analysis is Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). The results of the analysis shows that self-esteem and a sense of self can relate to music therapy, children and young people's mental helath in three main categories; Identity, Music therapy practice and Selfesteem/ sense of self, and seven ground categories: a place to feel free, mastery, social aspects, relationship, goals and working methods, change and coping. From a salutogenetic point of view, these categories have been discussed up against theories mostly from the field of music therapy and developmental psychology. - - Keywords: Self-esteem, sense of self, self-agency, mental health, children, adolescents, young people, music therapy, music.Sammendrag - Denne studien setter fokus på temaer knyttet til musikkterapi, barn og unge og psykisk helse. Gjennom en kvalitativ, hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming og halvstrukturerte intervjuer med fire musikkterapeuter søker den å besvare problemstillingen Hvilken plass har selvfølelse i musikkterapeuters arbeid med å styrke barn og unges psykiske helse? Analyseprosedyren som er brukt, har elementer fra hermeneutikk og fenomenologi, og kalles Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). Resultatene av denne analysen viste at selvfølelse kan knyttes til musikkterapi og barn og unges psykiske helse gjennom tre hovedkategorier og syv grunnkategorier. Hovedkategorien Identitet har grunnkategoriene fristed, mestring, sosiale aspekter, hovedkategorien Musikkterapi i praksis har relasjon, mål og arbeidsmåter som underkategorier, og Selvfølelse har grunnkategoriene endring og livsmestring. Ut i fra en salutogenetisk helseforståelse har kategoriene blitt drøftet opp i mot teorier hovedsakelig fra musikkterapi og utviklingspsykologi. - - Emneord: Selvfølelse, selvaktelse, selvfornemmelse, selv-agens, psykisk helse, barn,
ungdom, unge, musikkterapi, musikk
“It’s you—not the music”: musical skills in group interventions in multicultural kindergartens
Get PDFABSTRACT --
This article presents findings from a self-study inquiry conducted in multicultural kindergartens during music group interventions (MGI). The inquiry is based on theories within musicking and communicative musicality. It addresses the claim: “It’s you—not the music” in search for whether this statement might be true or not. My purpose is also to question what is ‘me’ and what is ‘the music’ in this statement. MGIs were conducted for 19 weeks in three different multicultural kindergartens with children aged 3–5 (n=30). All were videotaped. Findings are based on the video material, qualitative interviews, informal talks, and critical friends, and this research material points towards the necessity of musical confidence to be able to make use of musical skills. --
Keywords: teacher competence, didactical conditions, musical skills, musicking, communicative musicality, multicultural kindergarten, self-stud
The musical present: A polyphonic philosophical investigation
Get PDFABSTRACT --
How can music education be enriched by the concept of time? This article is based on the assumption that the present moment, the musical ‘now’, is of the utmost importance not only to the musical performer or listener but to the musical learner and teacher as well. It aims at a philosophical discussion and conceptual clarification of a number of issues of time that are considered to be crucial to music education through a presentation and discussion of thoughts and concepts put forward by four selected philosophers: Augustine, Edmund Husserl, Mikhail Bakhtin, and Paul Ricoeur. It is suggested that reflecting upon time may significantly challenge and develop students’ ways of thinking about music connected to different actions within several fields of music education. For instance, Augustine’s analysis of time offers important perspectives on practising, remembering, and performing music. Husserl’s philosophy of time constitutes the stream of consciousness, which leads to an understanding of the comprehension of tonality. Discussions of Bakhtin’s concepts of utterance and chronotope demonstrate that the need for experiencing and understanding music arguably poses a challenge for current music education in schools with regard to its predominant ways of dealing with time. With reference to Ricoeur’s analysis of time and narrative, it is suggested that musicians’ need for multidirectedness in the musical present calls for a rich learning ecology framework. In conclusion, it is argued that reflection on musical practice in general would benefit from taking the shape of polyphonic philosophical investigations.
Keywords: music education, philosophy of time, the musical present, time in musi
Musikkterapi for å skape samanheng i fosterbarn sine nettverk
Get PDFI denne teksten vil vi beskrive erfaringar frå musikkterapi som ein integrert del av eit oppfølgingstilbod for barn og unge i fosterheim. Mange ungdomar som bur i fosterfamilie kan oppleve å ha eit fragmentert nettverk. Vi som jobbar innanfor dette fagfeltet har ei viktig oppgåve i å finne metodar som kan vere med å skape samanheng i livet til desse utsette barna og ungdomane. Teksten omtalar ”Ida”, ein ungdom som har hatt musikkterapi som oppfølgingstilbod i fosterheim, og drøftar dette praksiseksempelet i lys av økologisk systemteoretisk perspektiv. Ida si historie er på mange måtar ikkje unik, samanlikna med mange andre fosterheimsbarn. Etter at Ida måtte flytte frå sine biologiske foreldre har ho skifta fosterfamiliar, skular og vennegjengar opp til fleire gongar. Mange av desse ulike gruppene kjenner ikkje til kvarandre. Vi hevdar i denne teksten at heimebesøk med musikkterapi i fosterfamiliar kan styrke nettverka kring ungdomen. Dette kan igjen vere fruktbart for å styrke kontinuiteten i livshistoria til den unge som har opplevd mange relasjonsbrot. På tross av begrensa forsking på temaet, argumenterer vi for at musikkterapi i fosterheimar er relevant. Vi ønsker å bidra til bevisstgjering kring den betydning og det potensial musikkterapi i fosterheimar kan ha for dei ungdomane det gjeld.
Nøkkelord: Musikkterapi, barnevern, fosterbarn, fosterheim, økologisk
utviklingsteori, nettverk, Bronfenbrenner
"This is not a drum". Towards a Post-Instrumental Practice
Get PDFCritical Reflection - The Norwegian Artistic Research Programme - The Norwegian Academy of Music - 2010–2014Abstract. - This is Not a Drum: Towards a Post-Instrumental Practice thematizes the role of the performer in contemporary music. - One of the oldest crafts in musical arts, percussion playing, especially within the Western contemporary music tradition, has developed rapidly and been subject to significant change over the last 60 years. The growing presence of percussion as an autonomous source in classical music was primarily linked to avant-garde movements flourishing in the first decades of the twentieth century. Along with extra-musical objects such as household implements, and electronic devices such as radios, tape recorders, and turntables, percussion emerged as a fresh medium for expansion and alteration of Western music’s building blocks, perfectly suiting an escalating quest, characteristic of the period, to break new musical ground and move beyond the romantic tradition and mainstream conformism. This movement also fostered a new breed of performers. Emerging first as multi-tasking percussionists within the classical orchestra, these performers developed in the works of European and American experimentalists of the 1950s and 1960s into co-creators of a new genre. In the process, they developed skills that were unparalleled in classical music: using all imaginable sound-producing objects as instruments. My project takes as its starting point the notion that percussionists have so many instruments that, in effect, they have none to with which the can genuinely identify. The ambition of the project has thus been to liberate or decouple the intent of percussion from the materials of percussion, and to influence new developments in our field by investigating an expanded area of practice. The idea has been to try to understand how the genre and the role of its performers have evolved and to offer what I consider to be relevant and necessary responses to its current state. I have reflected on recent tendencies emerging in contemporary music that pursue the experimental spirit of percussion music from the midtwentieth century onwards, but that are not directly connected to percussive techniques or instruments. My investigations have been centered on nine case studies in two parallel lines of research, the first developing five new works employing unconventional techniques and instruments, the second investigating interpretational potential in works that already existed when I began the project. Most of these compositions do not fit the common definitions of percussion works, since they do not involve instruments or techniques associated with general percussion. The fact that I and other percussionists perform them and works of similar nature poses fundamental questions about what performing percussion might imply today. My claim is that we see emerging the contours of a new practice, which I tentatively would like to label post-instrumental. I have drawn on my own artistic practice as tool and method in the generation of this text. Through reflecting on the various processes posed by my case studies, I have examined my research questions, hoping to contribute to the ongoing discourse among performers, composers, and musicologists in the field of New Music. The written reflection is to be understood as a complementary side product to the artistic portfolio that accompanies the project