NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Demens i ung kropp. Et forskningsprosjekt med yngre personer med demens
Get PDFSammendrag
Dette forskingsprosjektet beskriver et musikktilbud gjennomført i et musikkterapeutisk perspektiv med yngre personer med demens. Problemstillingen er: ”Hvordan kan jeg som musikkterapistudent utvikle et musikktilbud som kan fremme livskvalitet hos yngre personer med demens?”. Resultatene og funnene i studiet kan oppsummeres i fire kjernekategorier: Identitet, mestring, emosjoner og relasjon. Det fokuseres på sitater og deltagende observasjon fra to informanter. Etableringen og gjennomføringen av musikktilbudet er også beskrevet i oppgaven, og det fokuseres på informantenes opplevelser av musikktilbudet. Forskningsdesignet er kvalitativt og metodene som ble brukt er deltagende observasjon, loggnotater og lydopptak. Studien er en casestudie og studien bruker en hermeneutiskfenomenologisk inspirert analyseprosedyre. Funnene og den teoretiske drøftingen i studien konkluderer med at jeg som musikkterapistudent kan utvikle et musikktilbud som kan fremme livskvalitet hos yngre personer med demens.Summary:
This research project suggests a music program from a music therapeutic perspective with young people with dementia. The thesis says: "How can I as a student in music therapy develop and offer a music program that may promote the quality of life for young people with dementia? ". The results and findings of the study can be summarized in four core categories: Identity, mastery, emotions and relationships. It focuses on quotes from the informants. The process of establishing the music project is also described. The research design is qualitative and the methods used are participatory observation, log notes and audio recordings. The study is a case study and it uses a hermeneutic-phenomenological inspired analysis procedure. The findings and the theoretical discussion of the study concludes that I, as a music therapy student, indeed can create a music program that may promote the quality of life for young people with dementia.Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterap
Let the Harp Sound! Updating the understanding of the sound and artistic role of the harp in Norwegian contemporary music
Get PDFStipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid har finansiert prosjektet. - The Norwegian Artistic Research Programme has funded the project. - This is a slightly revised version. The language has been somewhat improved, but the content has not been changed from the Disputation. - Dette er en lettere revidert versjon. Språket er blitt finpusset litt, men innholdet er uforandret fra disputasen.ABSTRACT: Sunniva Rødland's artistic research project Let the Harp Sound - Updating the understanding of the sound and artistic role of the harp in Norwegian contemporary music makes its inquiries through artistic activity such as performances or creative processes. In this project, Rødland aims to broaden the position of the harp as an instrument in contemporary music. Through multiple performances of modern repertoire, composer collaborations, and new works specifically commissioned for the project, Rødland seeks to challenge pre-supposed ideas of the harp, thereby encouraging a new look at the instrument. As a result, Let the Harp Sound! reflects upon the musician's role in composer-musician collaborations. The project also involves explorations of the concert format, use of electronics, multimedia concerts, interdisciplinary performances, and improvisation. The artistic result of Let the Harp Sound! consists of over 40 performances by Rødland throughout the project period. These performances include nine world premieres and collaborations with ensembles such as the Norwegian Wind Ensemble, Ensemble Ernst, and Nidaros Girls Choir. The main artistic result was presented at a final concert in Kulturkirken Jakob in 2012, and through two recordings. Video and recordings of performances can be found at www.sunnivawettre.com. The critical reflection contains Rødland's own reflections on the processes, performances and composer collaborations. The appendix consists of Rødland's conversations with the harpists Judy Loman, Godelieve Schrama, Elisabeth Sønstevold and Willy Postma, about their experiences and views on playing contemporary music and working with composers. Rødland's reference lists include 170 compositions and 90 published recordings of modern/contemporary music for harp. - The Norwegian Artistic Research Programme has funded the project. - Further information is available at www.sunnivawettre.com. - . - . - . - .
NORSK SAMMENDRAG: Let the Harp Sound er Sunniva Rødlands stipendiatprosjekt, med undertittelen Updating the understanding of the sound and artistic role of the harp in Norwegian contemporary music. Rødlands mål med dette prosjektet er å utvide harpens posisjon som et virkemiddel i samtidsmusikken. Ved hjelp av et mangfold av framføringer av moderne repertoar, komponistsamarbeid og nye bestillingsverker for prosjektet, søker Rødland å utfordre gjengse forestillinger om harpe og dermed oppmuntre til et nytt blikk på instrumentet. Som et resultat reflekterer prosjektet over musikerens rolle i komponist-musikersamarbeid. Prosjektet omfatter også undersøkelser av konsertformatet, bruk av elektronikk, multimediakonserter, tverrfaglige forestillinger og improvisasjon. Det kunstneriske resultat av Rødlands prosjekt består av over 40 forestillinger holdt gjennom hele prosjektperioden. Inkludert blant disse er blant annet ni verdenspremierer og samarbeid med ensembler som Det Norske Blåseensemble, Ensemble Ernst og Nidaros Jentekor. Hovedresultatene av prosjektet ble presentert på en avslutningskonsert i Kulturkirken Jakob i 2012, og gjennom to innspillinger. Video og opptak av forestillinger foreligger på www.sunnivawettre.com. Prosjektets "Critical Reflection" inneholder Rødlands egne vurderinger vedrørende prosesser, forestillinger og komponistsamarbeid. Vedlegget til denne teksten inneholder Rødlands samtaler med harpistene Judy Loman, Godelieve Schrama, Elisabeth Sønstevold og Willy Postma, om deres syn på å spille samtidsmusikk og samarbeide med komponister. Rødlands referanselister omfatter 170 komposisjoner og 90 publiserte opptak av moderne musikk / samtidsmusikk for harpe. Du kan finne mer informasjon på Sunnivas egne nettsider www.sunnivawettre.com. - Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid har finansiert prosjektet
”Til alle som har falt… en gang”. Erfaringar frå rusførebyggjande konsertføredrag for konfirmantungdomar
Get PDFTemaet for denne teksten er ungdom sitt forhold til rus og førebygging. Teksten tar for seg refleksjonar hjå fem humanistiske konfirmantungdomar som deltok i eit fokusgruppeintervju i etterkant av eit rusførebyggjande konsertføredrag med rockebandet Gatens Evangelium. Problemformuleringa er: Korleis kan konsertføredrag nyttast som rusførebyggjande tiltak for konfirmantungdom? I følgje konfirmantungdomane fungerte konsertføredraget til Gatens Evangelium rusførebyggjande fordi musikk i kombinasjon med føredrag utgjorde ein unik funksjon, som romma det å vera eit sterkt ekspressivt uttrykk som samtidig skjerpa konsentrasjonen til tilhøyrarane. Dessutan understrekte ungdomane kor viktig det var å få eit innblikk i rusverda, og at dette vart formidla av brukarar med erfaringskompetanse på feltet. Refleksjonane til konfirmasjonsungdomane vert drøfta i lys av teori om konsertføredrag som musikkterapeutisk metode, samfunnsmusikkterapi og narrative perspektiv. I tillegg vert nokre relevante sider ved førebygging diskutert. Blant anna påpeikar teksten at om førebygging skal fungere, må den komme inn tidleg for å motverke marginalisering og utanforskap. Sett i lys av dette konkluderer teksten med at Gatens Evangelium sitt rusførebyggjande konsertføredrag kan vere eit veleigna førebyggjande tiltak for risikoutsette ungdomar.
Nøkkelord: Ungdom, rus, førebygging, konsertføredrag, brukarperspekti
Å lære sammen. Forsøk med gruppeundervisning som supplement til individuell hovedinstrumentundervisning
No full textContents. - Learning in a team / Julius Pranevicius. - Group tuition in improvisation for classical singers / Mona Julsrud. - Playing each other better / Jens Harald Bratlie. - Teaching singing technique in groups / Svein Bjørkøy og Bjørg Julsrud Bjøntegaard. - In the same boat / Morten Carlsen. - Peer learning in a group of voice students / Kristin Kjølberg. - Summary: What have we learnt? / Ingrid Maria HankenPrincipal instrument tuition in higher music education usually takes place in a one-to-one setting. This report presents the outcomes of trials conducted by six teachers at the Norwegian Academy of Music involving principal instrument tuition in groups. The aim was to establish whether allowing the students to learn together and from each other can aid their musical development. The project is one of seven schemes run by the Centre of Excellence in Music Performance Education (CEMPE)
Metalmusikk, ungdom og emosjoner. Musikkterapeutiske perspektiver. En kvalitativ intervjustudie med fire unge metalfans og to musikkterapeuter
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiABSTRACT. - This thesis is based on literature review and interviews with four young metal fans and two music therapists. The focus lies on metal music, adolescence, emotions and music therapy practice. The issues to be answered is:
1. Can metal music influence emotions in adolescents? If so, in which ways?
2. What can the informants stories contribute in music therapy practice?
The research is qualitative and has a phenomenological and hermeneutical approach. The method of data collection is semi-structured interviews. These can be seen further in the context of research and theory from including music therapy, music psychology, neuropsychology and musicological literature. The text indicates that metal music can meet and influence emotions in adolescents in different ways. It concludes that metal music can affect the emotions on the basis of social, mental and psychological abilities and not at least what taste in music the individual listener has. The data is viewed in the context of music therapy literature and practice, and especially music therapeutic perspectives and reflection on the use of metal music with adolescents in music therapy. Keywords: Metal, heavy metal, emotions, feelings, adolescence, youth, music therapy, resource orientedSAMMENDRAG. - Denne masteroppgaven er gjort på grunnlag av litteraturstudie og intervjuer med fire unge metalfans og to musikkterapeuter. Fokuset er på metalmusikk, ungdom, emosjoner og musikkterapeutisk praksis. Problemstillingene som besvares er:
1. Kan metalmusikk påvirke emosjoner hos ungdom? I så fall på hvilke måter?
2. Hva kan informantenes historier bidra med i musikkterapeutisk praksis?
Forskningen er kvalitativ og har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Metoden for datainnsamling er semistrukturerte intervjuer. Disse sees videre i sammenheng med forskning og teori fra blant annet musikkterapeutisk, musikkpsykologisk, nevropsykologisk og musikkvitenskapelig litteratur. Teksten viser til at metalmusikk kan møte og påvirke emosjoner hos ungdommer på forskjellige måter. Det konkluderes med at metalmusikk kan påvirke emosjoner på bakgrunn av sosiale, mentale og psykiske forutsetninger, og ikke minst hvilken musikksmak den enkelte lytteren har. Intervjudataene blir sett i sammenheng med musikkterapeutisk litteratur og praksis, og særlig opp imot musikkterapeutiske perspektiver og refleksjon om bruk av metalmusikk med ungdommer i musikkterapi. - Emneord: Metal, heavy metal, emosjoner, følelser, ungdom, musikkterapi, ressursorienter
Det er jo bare støy og lyder! - En studie av musikalsk utbytte ved bruk av digitale verktøy i komposisjonsundervisning på ungdomstrinnet
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkI 2006 ble det nye læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet (LK06), innført i skolen. Sentralt i dette dokumentet er innføringen av bruk av digitale verktøy, altså datamaskiner for det meste, noe som både er knyttet spesielt til faget musikk, men også er en av fem grunnleggende ferdigheter som går på tvers av alle fag (LK06 s. 4). I denne masteravhandlingen ønsker jeg å belyse ulike sider ved elevenes musikalske utbytte ved å bruke digitale verktøy i komponeringen i musikkfaget. Jeg har tidligere erfart at bruk av digitale verktøy i musikkundervisningen bidrar til aktivitet, læring og at det endrer elevenes omgang med musikk (se kapittel 5 for en nærmere beskrivelse). Samtidig har jeg en oppfatning av at bruk av digitale verktøy kan bidra til å nå andre mål enn det som er formulert i læreplanen i musikk. Tema for oppgaven er altså musikalsk utbytte ved bruk av digitale verktøy i komposisjonsundervisningen på ungdomstrinnet. I min studie har jeg brukt både bærbare og stasjonære datamaskiner, og programvaren DSP02 som er utviklet hos NOTAM (Norsk senter for teknologi i musikk og kunst). Som empiri i oppgaven loggførte jeg observasjoner av elevene under arbeid med digitale verktøy, samlet inn ferdige komposisjoner og intervjuet en gruppe på seks elever i etterkant. I kapittel 5 kommer jeg nærmere inn på forskningsmetodene og skriver om gjennomføring av intervjuene. På grunnlag av min egen interesse for feltet og de generelle utfordringene knyttet til elevenes digitale kompetanse har jeg formulert følgende problemstilling for masterarbeidet: Hvilket musikalsk utbytte har elevene ved å bruke digitale verktøy til å komponere med i musikkundervisningen? Jeg ønsker å få vite noe mer om elevenes oppfatninger og tanker om sitt eget musikalske utbytte av undervisningen; hvilke forutsetninger elevene hadde for å gjennomføre en slik aktivitet, og hva som ligger til grunn for forskjellige typer utbytte; hva de innleverte komposisjonene kunne fortelle meg om elevenes digitale kompetanse. Det var derfor naturlig å velge en kvalitativ tilnærming til studien basert på tre deler: observasjon av elevene, dokumentanalyse av innleverte komposisjoner og intervju med utvalgte elever. I intervjuene benyttet jeg meg av semistrukturert gruppeintervju og kvalitative personintervju. Jeg ønsket på denne måten å ta hensyn til at informantene skulle få uttale seg både i en gruppe der felles opplevelser og refleksjoner kommer frem, samt i en personlig intervjusituasjon der egne erfaringer og refleksjoner kommer mer til sin rett. Materialet ble behandlet og tolket gjennom en hermeneutisk erkjennelsestradisjon hvor jeg forsøkte å avdekke bakenforliggende sammenhenger og underliggende meninger. Hermeneutikk er ikke en metode som sådan, men en forståelsestradisjon som baserer seg på å fortolke et utsagn ved å fokusere på et dypere meningsinnhold enn det som umiddelbart oppfattes (Dalen 2008 s. 20)
Musikkteater som barneverntiltak. Identitet, fritid og kvalifisering til videre deltagelse
Get PDFDenne teksten bygger på nærmere 15 års erfaring med ledelse av et musikkteater for ungdom under barnevernets omsorg. Det empiriske datamaterialet er intervjuer med ungdom som har deltatt samt observasjoner fra øvinger og forestillinger. I teksten beskrives musikkteaterets opprinnelse, og faser i musikkteaterets arbeidsprosesser. Fokus rettes mot musikkteateret som identitetsverksted hvor ungdom får støtte fra jevnaldrende, musikkterapeuter og tekstforfatteren i prosessen med å bearbeide og formidle historien om seg selv til et publikum. Musikkteater som barneverntiltak kan styrke ungdoms rettigheter når det gjelder deltagelse, identitet og fritid. Vi gir eksempler på hvordan deltagelse i musikkteateret kan fungere kvalifiserende for videre deltagelse i fritid, skole og utdanning. I Norge i dag er det få barn og unge som får et musikkterapeutisk tilbud i regi av barnevernet. Stabile voksne som er der over tid er et av musikkteaterets suksesskriterier, men samtidig også en mulig begrensning når det gjelder spredning av tiltaket.
Nøkkelord: Musikkteater, barnevern, identitet, fritid, deltagels
Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. En randomisert kontrollert pilotstudie
Get PDFDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2016 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2016Her følger korte sammendrag av studiens bakgrunn, metode og resultater.
Den mest vanlige utviklingsforstyrrelsen hos barn er språk- og talevansker (Law, Garret og Nye, 2004; O´Hare og Bremner, 2015), hvor en typisk vanske er fonologiske talevansker (Moløkken, 2014).
Målet med denne pilotstudien er å undersøke om musikkterapi, via tilpassede komponerte sanger og vokalimprovisasjon, kan bedre taletydeligheten til barn med fonologiske talevansker. Barn med fonologiske talevansker har en fonologisk prosesseringssvikt, og de har derfor vansker med å lære seg språkets lydsystem og uttale ord riktig (Leonard, 2014).
Dette er en pilotstudie, fordi det ikke er gjennomført tidligere studier med et tilsvarende forskningsdesign, utvalg, intervensjon og målemetoder. Resultatene og erfaringene fra denne pilotstudien skal legge rammene for en større følgestudie. Dette inkluderer erfaringer fra musikkterapien som fremkommer i tre intervensjonsbeskrivelser.
Forskningsspørsmålet i avhandlingen er:
Kan musikkterapi med tilpasset sang bedre taletydeligheten til førskolebarn med fonologiske talevansker? Hvilke rammer legger denne pilotstudien for en følgestudie?
Studien er en randomisert kontrollert studie (RCT), hvor utvalget består av 23 barn mellom 4 og 5 år med fonologiske talevansker. Utvalget ble tilfeldig fordelt til to grupper bestående av testgruppe (n=11) og kontrollgruppe (n=12). Jeg hadde en samtale med foreldrene i forkant av den empiriske testperioden, inkludert utfylling av et spørreskjema, for å få kjennskap til barnas psykomotoriske utvikling og familiehistorie. Jeg gjennomførte også en kartleggingstest av barnas psykomotoriske utvikling i forkant av randomiseringen (tildelingen til gruppene). Hensikten var at testresultatene fra kartleggingstesten skulle brukes i randomiseringen for å sikre sammenlignbare grupper (Jf. Prickett, 2005; Mokkink, et al., 2010).
Statistikeren Christian Gold som utførte randomiseringen ønsket imidlertid å gjennomføre den uten forbehold som kjønn eller poengsum fra kartleggingstesten, fordi en randomisering med forbehold fører til en mindre tilfeldig fordeling (Jf. Altman et al., 2001; Mokkink et al., 2010). Det ble gjennomført en delvis blokkrandomisering, fordi det var nødvendig at to av barna kom i samme gruppe.1 Gruppenes sumskår og kjønnsbalanse ble sammenlignet etter randomiseringen, og gruppene var ikke signifikant forskjellige med hensyn til sumskår og kjønn. Dette skyldes til dels lavt antall deltagere, og at kjønnsfordelingen i gruppene var svært forskjellig. Det var 8 gutter og 3 jenter i testgruppen, 4 gutter og 8 jenter i kontrollgruppen.
Barna i testgruppen hadde 4 timer med musikkterapi per uke over en periode på 6 uker. Barna i kontrollgruppen fikk ikke delta i musikkterapien og hadde ingen endringer i sin hverdag med hensyn til behandlingstilbud (såkalt «business as usual»). En logoped testet barna før og etter testperioden med språklydprøven Norsk fonemtest (Tingleff, 1996), hvor testresultatene skulle vise om barna fikk en bedre taletydelighet etter 6 uker med musikkterapi. Logopeden var en blindet tester og hadde derfor ikke kjennskap til hvilke barn som fikk musikkterapi (testgruppen) og hvilke barn som ikke deltok i musikkterapien (kontrollgruppen). I testgruppen var 2 av 11 barn ikke testbare med Norsk fonemtest, og i kontrollgruppen var 1 av 12 barn ikke testbart på grunn av et svært begrenset talespråk. De statistiske analysene ble derfor gjennomført med 9 barn fra testgruppen og 11 barn fra kontrollgruppen.
Logopeden testet samtlige barn umiddelbart før og etter musikkterapiperioden med den psykomotoriske testen. Dette for å kunne vurdere om en eventuell bedring ved Norsk fonemtest kunne skyldes en naturlig modningsprosess, og således ikke være et resultat av musikkterapiintervensjonen. Jeg har valgt å utforme intervensjonsbeskrivelser på bakgrunn av musikkterapien med 3 av barna i testgruppen. Disse barna skåret under 450 poeng på pretesten ved Norsk fonemtest og hadde faktiske fonologiske talevansker. De øvrige 6 barna i testgruppen gjennomførte pretesten med over 80 % korrekte fonemer og hadde av den grunn mindre taleproblematikk.
Jeg er musikkterapeut og har praksiserfaring med målgruppen i denne studien. Jeg komponerte 19 sanger i forkant av den empiriske testperioden hvor 12 av disse 19 sangene tar utgangspunkt i uttalen av 11 ord (ordet skrive benyttes i 2 sanger). Noen av sangene krever spesielt uttale av bakre lyder, mens andre i større grad er rettet mot uttalen av fremre lyder, leppelyder eller rulle-r. De resterende 5 sangene inkluderer en velkommensang, en avslutningssang, en sang med vekt på stemmeomfang (ambitus), en hermesang hvor vi synger korte lydkombinasjoner, og en «motivasjonssang» hvor barna skal lage dyrelyder. Det har i tillegg blitt utviklet en rekke sanger i løpet av musikkterapi-perioden gjennom vokalimprovisasjon med barna.
Analysen av testresultatene til Norsk fonemtest pretest gav en p-verdi som viste at det var signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til taletydelighet. Barna i testgruppen skåret betydelig høyere enn kontrollgruppen og gruppene var således ikke sammenlignbare med hensyn til avhengig variabel (taletydelighet). Kontrollgruppen hadde derfor et større forbedringspotensial i testperioden med hensyn til mulig progresjon ved Norsk fonemtest. Det var ikke en signifikant forskjell mellom gruppene med hensyn til effekt på taletydelighet (målt med Norsk fonemtest). Barna i testgruppen fikk en gjennomsnittlig bedring på 14 fonemer, og barna i kontrollgruppen fikk en gjennomsnittlig bedring på 2 fonemer i testperioden. Analysen av ord uttalt nærmest en normaluttale2 og uttale av /r/3 viste derimot signifi kante forskjeller mellom gruppenes utvikling i favør av testgruppen.
Det ble gjennomført en subanalyse av de barna som hadde faktiske fonologiske talevansker (testgruppe n=3, kontrollgruppe n=10) ved å analysere endringen mellom pre- og posttest ved Norsk fonemtest totalsum, samt uttale av ord nærmest en normaluttale og uttale av /r/. Resultatene fra subgruppe-analysene viste at gruppene hadde en signifikant forskjellig utvikling i testgruppens favør, både ved Norsk fonemtest sumskår, ord uttalt nærmest en normaluttale, og uttale av /r/.English summary. -
The most common developmental disorders in children are language delay (O’Hare and Bremner, 2015). The aim of this pilot study is to research whether music therapy, through singing pre-composed articulation songs and vocal improvisation, can stimulate and improve speech abilities in children with phonological speech disorders. Children with phonological speech disorders have difficulties in learning the sound system of speech and pronouncing words correctly (Leonard, 2014).
This is a pilot study. No previous studies have a similar research design, selection, intervention and measurement methods. The results from this study may set the framework (provide guidelines) for further work.
The research question is:
Can music therapy with customized singing improve speech intelligibility for preschool children with phonological speech difficulties? What directions for further development for a follow up study does this pilot study suggest?
The study is a randomized controlled trial (RCT). The 23 children participating in the survey are randomly allocated into two groups; 11 in a test group and 12 in a control group. The children in the study are between 4 and 5 years of age. Common for them all, is that they have phonological disorders. Before the randomization I asked the parents about the children’s psychomotor development and family history, and undertook a psychomotor test. In a randomized controlled trial, it is important to have two comparable groups, and the intention was to use these test results to ensure comparable groups in the randomization process (Prickett, 2005; Mokkink et al., 2010). The statistician (Christian Gold) wanted to conduct the randomization without considering gender or the score from the psychomotor test, because selectivity leads to a more fixed distribution (Altman et al., 2001; Mokkink et al., 2010). The randomization in this study is a partial block randomization, because two of the children needed to be in the same group.4 The two groups were compared after the randomization, using score and gender, and the groups were not significantly different with regard to these variables. This is partly due to the low number of participants, and because the gender distribution was very different in the groups; with 8 boys and 3 girls in the test group, and 4 boys and 8 girls in the control group.
The children in the test group participated in four sessions of music therapy each week, over a period of six weeks. The children in the control group did not participate in the music therapy, and had no other changes in their daily lives regarding treatment options (known as “business as usual”). A speech therapist tested the children before and after the test period with “Norsk fonemtest”. The test results indicate whether the music therapy had an effect on speech intelligibility over the 6 weeks. The speech therapist was a blind tester and did not know whether a child was in the test group or the control group. 2 of the 11 children in the test group, and 1 of the 12 in the control group, could not be tested with “Norsk fonemtest” due to their very limited verbal language. The statistical analysis included, therefore, 9 children from the test group and 11 children from the control group.
The speech therapist tested every child immediately before and after the music therapy period, with the psychomotor test mentioned above. This was in order to judge whether any improved score in “Norsk fonemtest” could be due to a natural maturing process, and not a result of the music therapy intervention.
The intervention (music therapy) is described carefully. I have chosen to explain the music therapy process for the three children in the test group who had less than 450 points on “Norsk fonemtest” (pretest). The other six children in the test group pronounced over 80% correct syllables on the pretest, and didn’t have actual speech disorders. I composed 19 songs whose purpose was to stimulate oral motor skills in different ways. 12 of these 19 songs play mainly on just a single word; 11 in total because the Norwegian word skrive is used in two songs. The intention is that some songs help to improve the pronunciation of phonemes at the back of the mouth, while others focus on the pronunciation of frontal sounds, lip sounds, tongue motor skills or vocal span (ambitus). The music therapist also collaborated with the children in the development of a variety of songs during the music therapy period, through vocal improvisation.
The results from “Norsk fonemtest” illustrate significant differences between the groups at the start of the study. The test group had a significant higher score than the control group at the pretest. The development between preand post- test did not show a significant difference between the groups, but the children in the test group acquired an average improvement of 14 syllables, and the children in the control group acquired an average improvement of 2 syllables in the test period. However, the analysis of words pronounced closest to a normal pronunciation and the pronunciation of /r/, displayed significant differences between the groups in favor of the test group.
Only three out of nine children in the test group had confirmed speech delays, while 10 out of 11 children in the control group scored under 450 points in “Norsk fonemtest” (pretest). A subgroup analysis of the children with confirmed speech difficulties (test group n=3, control group n=10) was conducted by analyzing changes between pre- and post-test in the “Norsk fonemtest” total score, pronunciation of words closest to a normal pronunciation, and pronunciation of /r/. The analyzes displayed significant differences between the groups, in favor of the test group, both in “Norsk fonemtest” total score, words pronounced closest to a normal pronunciation, and the pronunciation of /r/. This development is not due to psychomotor maturing as the results from the psychomotor test showed the performance of groups was not significantly different, and the change between pre- and post-test was marginal for all the children in both groups. Subgroup analysis showed the children in the test group acquired an average improvement of 38 syllables, while the children in the control group acquired an average improvement of 2 syllables in “Norsk fonemtest”
Organisering av norsk musikkterapi i pediatri. En kvalitativ intervjuundersøkelse
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag. - Denne oppgaven er en kvalitativ undersøkelse som beskriver og undersøker forholdene for norsk musikkterapi i pediatri i et organisasjonsperspektiv. Gjennom intervjuer med musikkterapeuter og ledere ved fem sykehus i Norge, beskrives varierte erfaringer knyttet til organisatorisk tilknytning, klinisk praksis og fagutvikling. Kunnskap fra organisasjonsteori brukes som utgangspunkt for å forstå musikkterapiens utfordringer og muligheter på dette fagfeltet. I oppgaven antydes en sammenheng mellom organisatoriske forhold, faglig rolle og mulighet for fagutvikling, hvor elementer som lederstruktur, målarbeid og kommunikasjon fremstår som sentrale. I oppgavens siste del legges det frem forslag til konkrete tiltak for god integrering av musikkterapi i pediatri i fremtiden.Abstract. - This thesis is a qualitative study describing and exploring the conditions of Norwegian music therapists in pediatrics within the perspective of organization theory. It describes various experiences concerning organizational affiliation, clinical practice and professional development. The data collection includes interviews with music therapists and their leaders in five Norwegian hospitals. Knowledge from organization theory is used to understand challenges and possibilities within this area of the music therapy practice in the hospitals. The thesis suggests that there is a close connection between organizational structure, professional role and possibilities for professional development that affects the working conditions for the music therapists. The structure of the leadership, the institution´s goals with the music therapy, and structures of communication emerge as important elements to provide a fruitful practice. In the end, the thesis suggests measures that could enhance the integration of music therapy in pediatrics
Eufonium i Norge : tradisjon og innovasjon. En undersøkelse av norsk utøverpraksis på eufonium belyst gjennom Forsvarets musikk og fire kvalitative intervjuer.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneSummary. - This thesis deals with Norwegian performance practice on euphonium, illuminated through military music. The thesis purpose is to examine the instrument's history and use in Norway, together with the context of modern performance practice. Traditions linked to Norwegian military music is a central part of the task, because it is the only professional workplace for the euphonium player. The work is of hermeneutical and phenomenological character, and theoretical perspectives are sourced from philosophers as Hans-Georg Gadamer and Michael Polanyi. The thesis combines methods of historical research, qualitative interviews, informant correspondence and personal reflections as a performer. The main research informants are Bjørn Bogetvedt, Hans Andreas Kjølberg, Sverre Olsrud and Geir Davidsen, all key performers in the current professional environment. The thesis also contains a list with historical repertoire used in Norway, and a CD with recording of several Norwegian euphonium players.Sammendrag. Denne oppgaven omhandler norsk utøverpraksis på eufonium, belyst gjennom militærmusikk. Oppgavens formål er å undersøke instrumentets historikk og bruk her til lands, og se dette i sammenheng med dagens utøverpraksis. Tradisjoner knyttet til norsk militærmusikk utgjør en sentral del av oppgaven, da dette er eufonistens eneste profesjonelle arbeidsplass. Arbeidet er av hermeneutisk og fenomenologisk karakter, og teoretiske perspektiver er hentet fra filosofer som Hans-Georg Gadamer og Michael Polanyi. Kombinasjoner av historiske undersøkelser, kvalitative forskningsintervju, informantsamtaler og egne refleksjoner som utøver utgjør den metodiske tilnærmingen. Oppgavens hovedinformanter er Bjørn Bogetvedt, Hans Andreas Kjølberg, Sverre Olsrud og Geir Davidsen, som alle er sentrale utøvere i dagens profesjonelle miljø. Oppgaven inneholder også en liste med historisk repertoar brukt i Norge, samt en CD med opptak av flere norske utøvere på instrumente