NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Kreativ musikkverkstad – ein arena for profesjonell utvikling i barnevernspedagogutdanninga?
Get PDFI denne teksten vil eg diskutera valfaget Kreativ musikkverkstad i barnevernspedagogutdanninga ved Høgskulen i Oslo og Akershus. Med utgangspunkt i nokre teoretiske perspektiv og ei studentundersøking gjort hausten 2014 vil eg drøfta korleis faget og måten det blei jobba på kan bidra til å utvida studentane sin kompetanse i eit vidare og meir generelt danningsperspektiv. Studentane fortel at dei gjennom faget opplevde at dei blei betre kjende med seg sjølv, fekk meir mot, utforska eigne grenser og blei meir medvitne om betydinga av fleksibilitet, humor, respekt og meistring. Eg diskuterer teoretiske aspekt om m.a. danning og leik, og definerer omgrep som ‘profesjonell utvikling’ og ‘personleg kompetanse’. I tillegg vil teksten relaterast til rapportar både frå regjeringsoppnemnde utval og frå ungdommar med erfaring frå barnevernet. Eg foreslår at erfaringane frå deltaking i Kreativ musikkverkstad kan gjera barnevernspedagogen betre rusta til å tåla det komplekse og uføreseielege som pregar arbeidet med utsette barn og unge, og argumenterer for at undervisning som kan fremja utvikling av den personlege kompetansen bør styrkjast i (ut)danninga av framtidige barnevernspedagogar. Problemstillinga er: Korleis kan ein forstå valfaget Kreativ musikkverkstad som ein arena for å styrka og fremja profesjonell utvikling mot eit framtidig arbeid med utsette barn og unge?
Nøkkelord: Profesjonell utvikling, personleg kompetanse, aktivitetsfag, barnevernspedagogutdanninga,
kreative metodar i sosialt arbei
”Deltagelse” – en diskusjon av begrepet
Get PDFI denne teksten vil vi se nærmere på begrepet deltagelse. Vi vil ikke avgrense våre refleksjoner til barnevern og musikk, men også løfte fram noen filosofiske sider ved begrepet i et hverdagslig og samfunnsmessig perspektiv. Med dette håper vi at deltagelsesmomentet som inngår sentralt i musikkterapi, kan forstås som del av noe mer allment.
Vi vil først definere begrepet deltagelse. Her er vi innom deltagelsens tvetydighet i den forstand at den åpner for individet, men den kan også viske det ut og være uttrykk for manipulasjon. Vi nevner også deltagelse som helse og som ideal i en type forskning, før vi går over til deltagelse slik det ytrer seg i politisk teori. Her er overskriftene: kontraktsmodeller, kommunikasjon og capability. Deretter reflekterer vi over deltagelse i relasjon til marginalitet og dialog, før vi til slutt nærmer oss det vi kaller for musikkdeltagelse, slik det kan forstås innenfor musikkterapi. Vi tar i størst grad for oss deltagelse som ’individet sammen med andre’, og den positive verdien som følger av denne. Deltagelse der individet viskes ut, beskrives kun i mindre grad. Teksten er strukturert som et essay, der vi diskuterer åpent og søkende, mens vi syntetiserer våre tanker med refleksjoner om kunnskap og teorier om deltagelse fra flere fagfelt (jf. Alvesson & Sköldberg, 2000; Bruscia, 2005).
Nøkkelord: Deltagelse, musikk, musikkterapi, barnevern, capability, dialo
"Snakk og prat om musikk med Torstein". En casestudie omkring konseptet "radioprogram" i musikkterapien i møte med en elev med Asperger syndrom
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSummary. - In this thesis I take a closer look at the concept ”radio program” in music teraphy when faced with a client diagnosed with Asperger´s syndrome. The thesis is formed as a case study based on participant observation, as well as qualitative interviews with two music therapists. One of the respondents has experience from the concept of a ”radio program” in music therapy. The other respondent has background from exploring the use of drama in music terapy, which I find relevant, due to the fact that I consider the radio program as role playing. On this basis I have reached the following research question: What does the concept ”radio program” afford music therapy when faced with a client diagnosed with Aspergers syndrome? Through the use of different qualitative approaches and by taking a closer look at the radio program, I have found that the concept ”radio program” offers a clear structure in music therapy when faced with a client diagnosed with Asperger´s syndrome; a structure which facilitates the use of drama in music therapy. The findings of this study are discussed in the light of theory on structure and drama. In addition, I discuss the radio program with regards to core criteria of autism and what Bruscia defines as the four main methods in music therapy.Sammendrag. - I denne studien ser jeg nærmere på konseptet ”radioprogram” i musikkterapi i møte med en elev med Asperger syndrom. Studien er en casestudie basert på deltagende observasjon så vel som kvalitative intervjuer med to musikkterapeuter. En av informantene har erfaring med bruk av konseptet ”radioprogram” i musikkterapi. Den andre informanten har bakgrunn fra bruk av drama i musikkterapi, hvilket jeg finner relevant i tråd med min oppfatning av radioprogrammet som et rollespill. Med dette som bakgrunn har jeg kommet frem til følgende problemstilling: Hva kan konseptet ”radioprogram” tilby musikkterapien i møte med en elev med Asperger syndrom? Gjennom bruk av ulike kvalitative forskningsmetoder, og ved å gå i dybden på selve radioprogrammet, har jeg funnet at konseptet ”radioprogram” tilbyr en klar struktur i musikkterapien i møte med en elev med Asperger syndrom. En struktur som legger til rette for bruk av drama i musikkterapi. Studiens funn drøftes inn mot teori omkring struktur og drama. I tillegg diskuteres konseptet ”radioprogram” opp mot kjernekriterier ved autisme og det Bruscia omtaler som de fire hovedmetodene i musikkterapi
Musikk som avleiing og kjelde til positive emosjonar. Om deltaking i musikkgruppe for einslege mindreårige flyktningar
Get PDFVi er i dag vitne til ein enorm flyktningstraum til Europa. I denne straumen av menneske er det òg mange barn som er åleine på flukt. I 2015 opplyste 5297 av dei som søkte asyl i Noreg at dei var einslege mindreårige flyktningar. 92 % av dei som søkte på dette grunnlaget fekk opphaldsløyve. Barn og unge med bakgrunn som einslege mindreårige flyktningnar er både sårbare og ressurssterke. Dei er i ei risikogruppe med tanke på utvikling av psykiske helseproblem og treng gode og tilpassa omsorgstilbod. Kan musikkgruppe vere ein del av dette omsorgstilbodet? Tekstens problemstilling er: Kva kan deltaking i ei musikkgruppe bidra positivt til for ungdommar som har bakgrunn som einslege mindreårige flyktningar? Problemstillinga er utforska gjennom kvalitative forskingsintervju kor ei gruppe ungdommar deler sine erfaringar om deltaking i ei musikkgruppa leia av to musikkterapeutar. Resultata viser at ungdommane opplevde ei emosjonell endring ved å delta i musikkgruppa. Dei kjende seg betre under og etter musikkgruppa enn dei gjorde før gruppesamlinga. Dei positive emosjonane musikkgruppa var kjelde til, kan mellom anna knytast til at ungdommane opplevde musikkgruppa som ein arena for avleiing frå negative tankar og emosjonar. Det var godt for ungdommane å få eit avbrekk frå negative tankar og emosjonar knytt til deira fortid, kvardag og framtid. Teksten diskuterer desse aspekta i relasjon til kunnskap frå positiv psykologi, nærare bestemt dei positive emosjonanes funksjon (Fredrickson, 1998, 2000). Den drar også linjer til teoretiske perspektiv som hevar fram menneskets ressursar og menneskets rett til involvering og eigarskap i høve terapi- og omsorgstilbod (Rolvsjord, 2010; Watters, 2008, 2012). Diskusjonen dreier også inn på medråderett for einslege mindreårige flyktningar, ein rett som kan knytast til Barnekonvensjonens artikkel 12, der det heiter at alle barn har rett til å seie meininga si, og at deira meining skal bli tatt på alvor.
Nøkkelord: Einslege mindreårige flyktningar, musikkgruppe, musikk som avleiing, positive emosjonar, medråderet
Møteplasser for deltagelse, egenutvikling... og musikk, i ettervern
Get PDFUngdom som bor i barneverntiltak har det til felles at de har erfart vanskelige oppvekster. Posisjonen som barnevernsbarn er potensielt marginaliserende. Derfor er det sentralt at barneverntiltaket bidrar til inklusjon i samfunnet når de etter hvert når voksen alder. Jeg vil ta utgangspunkt i temaet ettervern og se på musikkprosjekters potensiale for å bistå de unge i overgangsfasen til en selvstendig tilværelse. Ettervernstiltak kan gis opp til den unge fyller 23 år. Ettervern kan drives på mange måter, for eksempel ved å bistå med ungdommenes fritid. Jeg vil behandle temaet i lys av barnevernungdommenes ønske om å leve normale voksenliv. Min problemstilling er: Er det mulig å arbeide inklusjonsfremmende via segregerte tiltak, og kan musikkprosjekter fungere som en alternativ inklusjonsarena i ungdommenes overgang til voksenlivet? Jeg bruker begreper som arena, sosial kapital og normalitet for å belyse denne diskusjonen.
Nøkkelord: Ettervern, inklusjon, marginalisering, ungdom, sosial kapital, musik
Et rom for handling. Musikkterapi som en del av opplæringsprogrammet i S.T.O.L.T.; et kriminalitetsforebyggende sysselsettings- og integreringsprosjekt
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSUMMARY
The thesis examines the establishment of a music therapy practice as part of S.T.O.L.T., a crime prevention, employment and integration project developed by the District of Alna. S.T.O.L.T. is a resource-oriented training program targeting NEET youth (Not in Education, Employment or Training), so music therapy is in this case a part of an already established program with predefined goals. The study follows an action research model, where the participants’ evaluations are used in the planning of the practice, and the changes the student makes based on the evaluations are given special attention. The results shows several shifts in the student’s methodological and theoretical perspective, leading to a discussion about terms as participation, freedom and relation, in addition to focusing on the consequences of having a practice with mandatory attendance. In order to understand the practice and its development, several theories are used, including Hannah Arendt’s definition of human action, the Bildung tradition, sociomusicology and music therapy theory. The thesis concludes with reflections about whether music therapy should be targeted towards the especially interested, or if the discipline should look towards areas of practice where the clients are not necessarily gathered because of their interest in music.SAMMENDRAG
Masteroppgaven undersøker etableringen av en musikkterapeutisk praksis som del av S.T.O.L.T., et kriminalitetsforebyggende sysselsettings- og integreringsprosjekt utviklet av Bydel Alna. Prosjektet består blant annet av et seks måneders opplæringsprogram med fokus på kompetanseheving og styrking av ressurser blant eldre ungdom som står utenfor arbeid, skole og opplæring, så musikkterapi blir i dette tilfelle en del av et allerede etablert program med klare målsettinger. Studien følger en aksjonsforskningsmodell, hvor deltakernes evalueringer blir brukt for å planlegge og tilrettelegge praksisen, og det rettes spesielt fokus mot endringene som ble gjort underveis fra studentens side med utgangspunkt i evalueringene. Resultatene viser flere metodiske og teoretiske endringer hos studenten, og danner grunnlaget for en diskusjon rundt begrep som deltakelse, frihet og relasjon, i tillegg til at det fokuseres på konsekvensene av å ha en musikkterapeutisk praksis med obligatorisk oppmøte. For å forstå musikkterapipraksisen og dens utviklingen blir det vist til Hannah Arendts handlingsbegrep, dannelsesfilosofi, og musikkterapeutisk og -sosiologisk teori. Oppgaven avsluttes med refleksjoner rundt hvor vidt musikkterapi bør være et tilbud for spesielt interesserte, eller om vi også bør rette oss mot praksisområder hvor klienter ikke samles utfra musikalsk interesse
Å dele av seg selv. Om sangdeling som musikkterapeutisk metode i arbeid med rusmiddelavhengighet
Get PDFDenne teksten handler om musikkpreferanser som ressurs. Videre handler teksten om hvordan musikklytting og samtale i gruppe kan være nyttig i musikkterapeutisk arbeid med mennesker med rusmiddelavhengighet. Teksten presenterer erfaringer med metoden sangdeling fra egen musikkterapipraksis ved en behandlingsinstitusjon for langtids rusbehandling. Denne praksisen ble etablert gjennom et prosjekt på masterstudiet i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. Følgende problemstilling utforskes: Hva kan sangdeling bety i musikkterapeutisk arbeid med rusmiddelavhengighet? For å gi et levende bilde av musikkterapipraksisen og metoden i bruk, presenteres et narrativ som skildrer en typisk økt med sangdeling blant pasientene ved denne behandlingsinstitusjonen. Deretter presenteres teori om musikk og rusmiddelavhengighet, mens det også vises til litteratur om musikkterapi i rusbehandling . I drøftingen reflekteres det rundt erfaringer med metoden i lys av presentert teori og eksempler fra narrativet. Teksten konkluderer med at sangdeling kan ha en positiv betydning i arbeid med rusmiddelavhengighet når den tilbyr følgende: en uformell gruppesituasjon som tilrettelegger for emosjonell tilgjengelighet; økt deltakelse og behandlingsmotivasjon; fremmer ressurser og friske sider; givende identitetsarbeid; forebygging av tilbakefall gjennom bevisstgjøring av rusrelaterte musikkpreferanser. Teksten argumenter for hvorfor sangdeling og musikkterapi har nytteverdi som en annerledes ramme for gruppeterapi og som supplerende behandling innen rusfeltet, fordi den bl.a. viser hvordan musikk for ruspasienter kan være et verktøy og en hjelp for å kunne dele av seg selv.
Nøkkelord: Musikkpreferanser, rus, sangdeling, gruppe, identite
En mulig tilnærming til musikkterapi i møte med personer med multippel sklerose. Et utprøvende eksempel fra MS-rehabilitering
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag: Formålet med denne oppgaven er å undersøke musikkterapi som et nytt tilbud i MS-rehabilitering og basert på undersøkelsens resultater komme med forslag til hva musikkterapiens funksjon kan være i denne konteksten. Undersøkelsen presenteres som en casestudie av musikkterapi som et alternativt terapitilbud ved MS-Senteret i Hakadal høst 2015. I oppgaven innleder jeg en diskusjon om hva slags epistemologi som kan være beskrivende for casen og i forbindelse med dette presenterer jeg også hvilke tanker som har stått sentralt i utvikling av praksis. Denne diskusjonen ender med presentasjonen av en forskningsmetode som brukes til å undersøke 18 deltakeres opplevelser av musikkterapi som en del av sitt rehabiliteringstilbud. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at deltakerne opplevde musikkterapien som styrkende for kontakten med de friske sidene av seg selv. Denne effekten av musikkterapi blir gjenkjent som en bevegelse mot en positiv selv-identitet. Musikkterapi foreslås å kunne ha en funksjon som følelsesmessig støtte innen MS-rehabilitering.Abstract: The purpose of this study is to explore music therapy as a new therapy service in MS rehabilitation and based on the study results make suggestions for what music therapy can offer in this context. The study is presented as a case study of music therapy as an alternative form of therapy at the MS Centre in Hakadal during autumn 2015. The thesis begins as a discussion about what kind of epistemology which may describe the case. The central thoughts fueling the development of the music therapy practice is presented in that part of the thesis. The discussion culminates in a presentation of a research method used to investigate how 18 participants experience music therapy as part of their rehabilitation. The study results show that the participants experienced music therapy as a way of staying on touch with the healthy sides of themselves. This effect of music therapy is described as a movement toward a positive self-identity. Music therapy is proposed to have a function as emotional support within MS-rehabilitation.NB! Dette er en språkvasket versjon av innlevert masteroppgav
Artist or researcher? Tradition or innovation? Challenges for performing musician and arts education in Europe
Get PDFResearch noteThis research note presents an overview of Discourses of Academization and the music Profession in Higher Music Education (DAPHME). DAPHME is a three-year research project, commencing in January 2016 and ending in December 2018. The project is funded by The Swedish foundation for Humanities and Social Sciences (Riksbankens Jubileumsfond). Eva Georgii-Hemming (Örebro University) is the project leader and team members are Karin Johansson (Lund University), Elin Angelo (Norwegian University of Science and Technology), Øivind Varkøy (Norwegian Academy of Music), Christian Rolle (University of Cologne), and Stefan Gies (University of Music, Dresden and CEO of AEC—Association Européenne des Conservatoires, Académies de Musique et Musikhochschulen, Brussels)
Er det sammenheng mellom metode og opplevd mestring i gehørtreningsfaget? En sammenlikning av tradisjonell undervisning og samarbeidslæring brukt i gehørtreningsfaget i videregående skole med henblikk på elevdeltakelse, prestasjonsmotivasjon og mestringsfølelse hos elevene.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriOppgaven er delt i fem kapitler og starter med innledning i kapittel 1. I kapittel 2 tar jeg for meg den teorien som ligger til grunn for de refleksjoner og analyser jeg knytter opp mot studien. I første del av kapitlet ser jeg på sentrale sider ved gehørtreningsfaget. Jeg kommer noe inn på begrepene gehør og musikalitet, fordi disse er grunnbegreper i faget. Siden min studie er knyttet opp mot metodikk, vil jeg også se noe på ulike metoder og tradisjoner innen gehørtreningsfaget. Deretter ser jeg på gjeldende læreplan i faget, Kunnskapsløftet 2006. Hvilken plass har gehørtrening her, og hva sier læreplanen om innhold og læringsmål i faget? I andre del av dette kapitlet presenterer jeg to kognitive læringsteorier knyttet til teoretikerne Piaget (1896 - 1980) og Vygotsky (1896 - 1934). Deres tanker om hvordan vi tilegner oss ny kunnskap, står sentralt i den metoden jeg skal prøve ut. Videre vil jeg si noe om motivasjon, hva som påvirker den og hvordan den virker inn på både prestasjoner og læringsutbytte. Sentrale navn her er McClelland (1917 - 1998), Atkinson (1923 - 2003) og Bandura (1925-) samt de norske forskerne Skaalvik og Skaalvik. Til slutt i kapitlet vil jeg gjøre rede for prinsippene i den pedagogiske metoden samarbeidslæring og si noe om hvorfor jeg tror den vil være hensiktsmessig å bruke i gehørtreningsfaget. Her er Johnson og Johnson grunnleggere av metoden, mens Hjertaker og Aakervik er de som har aktualisert og forsket på metoden her til lands. Kapittel 3 er et metodekapittel hvor jeg gjør rede for hva jeg ønsket å belyse gjennom studien, valg og avgrensninger jeg tok i forberedelsesperioden knyttet til skoler og deltakere og valg av metode knyttet til de to spørreskjemaene. Videre presenterer jeg opplegget for studien, med undervisningsmateriell, forhåndsskjema og etterskjema. Til slutt gjør jeg rede for prosessen med å bearbeide og analysere materialet i etterkant og kommenterer mulige svakheter ved studien. I kapittel 4 presenterer jeg funn knyttet til mine observasjoner av timene, samt tallmateriale og elevrefleksjoner fra de to spørreskjemaene elevene fylte ut i forkant og etterkant. Jeg vil foreta en fortløpende drøfting underveis og vil hele veien knytte dette opp til teori i kapittel to. I det siste kapitlet, kapittel 5, sammenfatter jeg de funnene jeg har gjort. Deretter presenterer jeg faglærers refleksjoner rundt gehørtreningsfaget og studien, samt elevenes sluttvurdering av prosjeketet de deltok i. Til slutt kommenterer hva jeg mener er relevant å ta med videre fra dette. Jeg reflekterer også noe rundt hvilke begrensninger en slik studie har, og gjør meg noen tanker om hvordan en kan jobbe videre med disse spørsmålene, for å få et bredere erfaringsgrunnlag og data for hvorvidt denne metoden vil gi økt læringsutbytte for elevene