NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud
Get PDFInnhold: Forord. - Even Ruud 70 år / Gro Trondalen. - En nestor i musikkterapi fyller år: Even Ruud 60 år / Gro Trondalen. - Mannen som visste å svare på hundreogfemtitusenkronersspørsmålet. Om Even Ruud som fagstrateg og fagperson / Brynjulf Stige. - Musikkpedagogen Even Ruud / Harald Jørgensen. - Hilsen / Bente Almås, Rita Strand Frisk og Tom Næss. - Kva kan musikkterapi vere? / Brynjulf Stige. - «Nye handlemuligheter» gjennom handling? / Karette Stensæth. - Musik og menneske. Om en teoretisk musikforståelsesmodel i Even Ruuds tænkning og om dens forhold til musikvidenskaben / Lars Ole Bonde. - Musikkterapi og like handlemuligheter: Med rettighetsperspektiv på agendaen / Randi Rolvsjord. - Musikkterapien som lydspor i livet. Even Ruuds tekster som inspirasjon til feltet musikkterapi for barn og unge / Viggo Krüger. - Når musikk skaper nye bevegelsesmuligheter for traumatiserte barn / Unni Tanum Johns. - Doing, being, becoming – Profesjonelle musikere i musikkterapiens grenseland / Trygve Aasgaard. - Nye handlemuligheter med musikkterapi for personer med demens / Tone Sæther Kvamme. - Soundscapes. Et norsk musikkprogram i musikkklyttemetoden The Bonny Method of Guided Imagery and Music / Gro Trondalen. - Filosofiske perspektiver på Even Ruuds samhandlingsbegrep / Hallgjerd Aksnes. - Even Ruuds musikkbegrep anno 1986 / Odd Skårberg. - «Hot rhythms»: Rytmisk musikk som den vestlige rasjonalitetens andre / Anne Danielsen. - Musikk, identitet og geografi / Tellef Kvifte. - «Musikkterapedikk» – Barnehagefeltet og humanistiske handlemuligheter i musikkpedagogikk / Torill Vist. - Professor Andersen og vi. Om musikk, eksistens og møtetenkning / Øivind Varkøy. - Musikkundervisning som de gode intensjoners tyranni? / Petter Dyndahl og Siw Graabræk Nielsen. - Hva er selvkritisk musikkpedagogikk, og hvordan skal vi forholde oss til den? / Geir JohansenProfessor Even Ruud er musikkforsker med et bredt nedslagsfelt innenfor musikkterapi, musikk og helse, musikkpsykologi, musikkpedagogikk og musikk og kulturforståelse. Ruuds innsats ruver, og et festskrift som dette i anledning hans 70-årsdag kunne neppe vært mer fortjent.
Gjennom hele sin yrkeskarriere har Ruud tatt ansvar, både på politisk og strategisk nivå. Han har vært helt sentral i oppbyggingen av musikkterapien som studium og fagdisiplin i Norge. Ruud har også hatt stor betydning for utviklingen av musikkpedagogikken og musikkvitenskapen i Norge. Med sin tverrfaglighet og evne til å skape gode forbindelser på tvers av disipliner har han preget norsk musikkforskning gjennom mange tiår.
De inviterte forfattere i dette festskriftet, enten de befinner seg i musikkterapien, musikkvitenskapen eller musikkpedagogikken, har på forskjellig vis en relasjon til Ruud og hans lange virke innenfor musikkforskningen. Alle tar utgangpunkt i Ruuds teorier og ideer, og sammen danner festskriftet en unik samling tekster om musikkens positive kraft for individ og samfunn.
Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) utgir antologier i en vitenskapelig skriftserie. Dette er den 10. antologien i denne serien. CREMAH utgir også frittstående utgivelser. Publikasjoner fra CREMAH er ledd i senterets målsetning om å utvikle og formidle ny kunnskap, forståelse, evidens og kritisk refleksjon om musikk som helseressurs for mennesker og samfunn.
Denne utgivelsen er et samarbeid mellom CREMAH, Senter for utdanningsforskning i musikk (CERM) ved Norges musikkhøgskole og Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Redaktørene, Karette Stensæth, Gro Trondalen og Øivind Varkøy, er seniorforskere ved Musikkhøgskolen
Music of the margins. Radically idiomatic instrumental practice in solo guitar works by Richard Barrett, Brian Ferneyhough and Klaus K. Hübler
Get PDFDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2017 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2017Sammendrag. - Studien er en undersøkelse av hvilken rolle instrumentalpraksis har i verk for solo gitar av Brian Ferneyhough, Richard Barrett og Klaus K. Hübler. I disse verkene er det musikalske materialet fundert i instrumentalpraksisen og instrumentets og den spillende kroppens fysiske og materielle egenskaper og betingelser. Dermed omdefineres forholdet mellom musikalsk materiale og praksis ut fra sine minste bestanddeler gjennom det Richard Barrett omtaler som en radikalt idiomatisk innfallsvinkel til å komponere. Selv om det radikalt idiomatiske elementet er et sentralt aspekt ved de aktuelle komponistenes verk, er dette aspektet i stor grad oversett av resepsjonen. Undersøkelsens analytiske ramme tar utgangspunkt i Foucault begrep om diskursive praksiser for å kunne diskutere verkenes materielle kroppslighet. Med referanse til Derrida forstås den komposisjonstekniske inkluderingen av de fysiske betingelsene som ligger i musikalsk fremføring som en dekonstruksjon av dikotomien verk/fremføring. Referansen til Foucault muliggjør dessuten etableringen av en teori om instrumentalpraksis som middel til subjektivering. Den dekonstruksjonen av instrumentalpraksis som finnes i verkene kan dermed også betraktes som en konkretisert kritikk av den maktens mikrofysikk som gjennomsyrer vår musikalske tradisjon. Dekonstruksjonen av praksisen kan videre forstås som en kritikk av forestillingen om utøver-subjektet, som er en sentral kategori i vestlig estetisk tenkning.Abstract. - The project seeks to assess the role of instrumental practice in works for guitar solo by Brian Ferneyhough, Richard Barrett and Klaus K. Hübler. In these works, the composers have extracted the musical material directly from the instrumental practice and the concrete physical properties of the instrument and the performing body, restructuring the relationship between musical material and practice from its most minute details in what Richard Barrett terms a radically idiomatic approach to composition. Although clearly central to the interests of the composers in question, the radically idiomatic has been largely ignored by the reception of their works. The analytic framework of the study takes Foucault’s notion of discursive practices as a point of departure in order to grasp the corporeal materiality of the compositions. Drawing heavily on the writings of Jacques Derrida, the inclusion of the physical conditions of musical realisation within compositional technique is understood as a deconstruction of the work/ realisation-dichotomy. Extending the Foucauldian perspective, the project also establishes a theory of instrumental practice as a means of subjectivation. The deconstruction of instrumental practice found in the radically idiomatic works is thus viewed as a critique of the concrete microphysics of power invested in the instrumental tradition, and as a critique of the notion of performer subjectivity so central to Western aesthetic thought
The Bad Dream. Om låtskriving i computerstudio
Get PDFGuro og jeg møttes til musikkterapi i drøye to og et halvt år. Dette er fortellingen om Guro og hennes bruk av computerstudio som verktøy i sin egen sangskriving. Den handler om egenutvikling og styrking av kompetanse i musikkteknologi som byggestein for et mer tydelig selvbilde, og i trygge omgivelser få utvikle og tydeliggjøre sin egen stemme i sin historie gjennom egenkomponert musikk. Guro er under omsorg av barnevernet. Hun bor på institusjon som er tilrettelagt og eksklusiv for unge kvinner. Alle beboerne har svært komplekse livssituasjoner. Guro har en historikk med omfattende selvskading og sliter med angst.publishedVersio
Hva er legitim forskning ved norske musikkonservatorier? Teoretiske, empiriske og historiske perspektiver
Get PDFFestskrift til Geir JohansenI kapitlets tittel spør vi hva som er legitim forskning ved norske musikkonservatorier. Ut fra våre funn synes det som om den dominerende tendensen innen akademisering eller gentrifisering av populærmusikk i konservatoriesektoren har likhetstrekk med hva Bennett et al. (2009) beskriver som en preferanse for beslektede (cognate) musikkformer. I denne sammenheng brukes begrepet «cognate musical forms» (s. 77) om musikkformer som ikke nødvendigvis har sjangermessig eller stilistisk slektskap, men som likevel er «quite close to each other in cultural space» (s. 89). For eksempel kan opera, klassisk musikk og jazz oppvise slikt slektskap, på den måten at de forbindes med hverandre idet de innehar noenlunde tilsvarende status innen sine respektive felt, som igjen opererer innenfor et sosialt rom av livsstiler som regulerer og blir regulert av hierarkier for høy og lav kultur. Selv om vi har sett at de generelle tendensene til kulturelt alteterskap og musikalsk gentrifisering som preger samfunnet, kulturen og utdanningssektoren ellers også er synlig på konservatoriefeltet, har den stilistiske ekspansjonen vært mindre og mer begrenset her enn i høyere musikkutdanning for øvrig. Mange populærmusikalske stiler er nesten eller totalt fraværende. Dermed kan vi antyde at de mønstrene for kulturelt slektskap som kommer til uttrykk i konservatorieverdenen, langt på veg bidrar til å legitimere etablerte sosiale og kulturelle hierarkier som har bakgrunn i deler av utdanningsklassen, for hvem «cognate musical forms» materialiseres i klassisk musikk, jazz og i noen grad «rytmisk musikk», mens noe egentlig kulturelt alteterskap ikke kan sies å være særlig utbredt
The soloist in contemporary piano concerti
Get PDF"About the project" ligger som fil i NMH - Brage, men hele disposisjonen ligger i Research Catalogue. Se URL https://www.researchcatalogue.net/view/31172/306688The project grew out of a need to improve my ability to tackle challenges I had faced playing contemporary piano concerti. The embodying of new aesthetics is a great challenge in premieres of new works. While the soloist has great potential for expressing personal artistic ideas within a large-scale concert-hall environment, the classical pianist education just does not cover all challenges of performing brand new concerti. The new music suffers. The general lack of contemporary music in educational repertoires has consequences for how the field of classical music develops, what kind of music we value, how we work and what kind of music we play and listen to in a musical society.
I wanted to explore the potential of my role and investigate how I could behave and play to help to improve the sounding result of new piano concerti. I created this project with the overarching research question: Which abilities do I need to develop further, and to enable a progressive soloist role when faced with challenges in entirely new music, and what are the extended effects of such an expanded role awareness?
As the project moved forward, this progressive role awareness, I discovered, was useful to me by giving me greater flexibility and confidence about the massive collective apparatus surrounding the new piano concerti.
The project is based around five new piano concerti I have premiered at national and international venues: Diamond Dust by D. Fujikura, Konsertstykke i tre deler by M. Hegdal, at the tips of my fingers / on the tip of my tongue by B.L. Thorsen, Wowen Fingerprints by T.B. Ulvo and Theory of the Subject by T. Reinholdtsen. Through the evolution of these works, I examine the role of the soloist in all the processes of musical creation, from initialization to realisation in performance.
The research material provides insights into how new music is dealt with in the standard classical music world. I provide rare awareness of the role of the soloist and suggest several improvements of how we lay the foundations for premiering new music. A central outcome of my project is a ‘toolbox’ of proposed techniques and approaches for pianists encountering new works. The toolbox, I argue, is also valuable when applied to older music and to how we approach any musical situation on a general level
Hva hørte du nå? En kvalitativ studie av hvordan elever ved en musikklinje lytter til og benytter seg av musikk i hverdagen.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriSammendrag. -
Denne masterstudien handler om kognitive og perseptuelle sider ved lytting til innspilt musikk, slik den oppleves hos elever ved en musikklinje. Studien består av kvalitative intervjuer med 9 elever fra alle tre klassetrinn ved en musikklinje. Gjennom intervjuer med elevene vil jeg undersøke hvordan de lytter til og benytter seg av musikk i sin hverdag. Oppgaven tar utgangspunkt i elevens forhold og tilnærming til musikk som fenomen, og hva musikken tilbyr dem tilbake. Funnene fra intervjuene analyseres mot et teoretisk grunnlag bygget på en økologisk tilnærming til kognitiv musikkpsykologi.Abstract. -
This master thesis deals with cognitive and perceptual aspects of musical listening, as experienced by students at an upper secondary school with a music program. The study contains qualitative research interviews with 9 students from all 3 grades. By interviewing the students, the thesis seek to investigate how the students listen to and make use of recorded music in their everyday life. The thesis investigates their relationship with and approach to music as a phenomenon, and what the music affords them. The results of the research will be analyzed using theories based on an ecological approach to music psychology
Intonasjon i kor. - En kasusstudie av tre dirigenters tilnærming og refleksjoner
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteori. - Dette er en bearbeidet versjon. Originalen finnes kun i NMHs Arkiv, unntatt offentlighet.Tema for denne oppgaven er kor-intonasjon. Formålet er å belyse ulike tilnærminger og syn på intonasjon og intonasjonsarbeid i korsang. Problemstillingen er: Hvilke likheter og forskjeller finner vi i tre anerkjente dirigenters tilnærming til arbeidet med kor-intonasjon?
Studien er en kvalitativ undersøkelse, og data er hentet inn gjennom intervju med tre anerkjente dirigenter, som er godt etablerte i kormiljøet i Norge. Gjennom analyse av intervjumaterialet belyser jeg hvordan disse tre dirigentene forstår intonasjon i korsammenheng, og hvordan de tilnærmer seg intonasjonsarbeidet i sine respektive kor. Funnene fra forskningsintervjuene blir sett i lys av studiens teoretiske rammeverk, som hovedsakelig er forskning og faglitteratur om intonasjon. Studien viser at dirigentene er samstemte i hvilke typer utfordringer som et kor står ovenfor i forhold til intonasjon, men ut ifra det de forteller så er det en tydelig forskjell i hvordan de velger å gripe an disse utfordringene, og hvordan de beskriver og vektlegger begrepene.Summary - The subject of this thesis is choral intonation. The purpose is to shed light on different approaches and thoughts about intonation and intonation work in choirs. My research question is this:
What similarities and differences do we find between three acknowledged conductors approach to intonation work in choirs? The thesis is a qualitative examination, and data is collected through interviews of three acknowledged conductors, whom is well established in the choral community of Norway. Through analysis of the interview material I illustrate how these conductors understand choral intonation, and how they approach the intonation work in their choirs. The findings from the research interviews are seen in light of the theoretical framework, which is mainly research and literature about intonation. The study shows that the conductors agrees upon what challenges a choir is up against in relation to intonation, but from what they say there is a clear difference in how they choose to address these challenges, and how they describe and emphasize the concepts.Oppdatert versjo
Å synge er å være
Get PDF... blir med ett til en sangstund for hele avdelingen. Jeg tar utfordringen på strak arm og finner fram noen vårsanger jeg tror alle kjenner. Alle fugler, Lille måltrost og Jeg gikk en tur på stien. Det er da det skjer: Midt i refrenget til Jeg gikk en tur på stien, løfter en av damene i rullestol hodet og synger med: ko-ko, ko-ko. Etter at sangen er ferdig sier hun: Nå vil jeg spille òg! Personalet tror nesten ikke det de hører. Denne damen snakker jo ikke. De har aldri hørt en lyd fra henne. Hun sitter stum i rullestolen sin og ser tomt på dem som går forbi. Dag ut og dag inn. Det er et lite under som skjer i spisesalen på sykehjemmet denne dagen, og selv om overraskelsen utløste en spontan latter hos personalet, ble vi også minnet om hva som kan bo i enkeltmennesker bare de får mulighet til å vise det. Sangen aktiverte noe hos henne og gav henne lyst til å musisere mer!publishedVersio
Den profesjonelle kulturskolelæreren i et sammensatt yrkesfelt
Get PDFBakgrunnen for denne teksten er interesse for hva slags kompetanse nyutdannede musikkpedagoger trenger i møte med et sammensatt yrkesfelt. Fokus i yrkesfeltet er kulturskolelærerollen, og her avgrenset til kulturskolelæreren som underviser i musikk. Musikkopplæring og -undervisning i norske kommuner foregår i dag både i grunnskole, kulturskole, videregående skole og i fritidskulturlivet, og musikk er i stor grad også innhold i uformelle aktiviteter i sosiale og kulturelle kontekster blant barn og unge. En kulturskolelærer kan derfor gjerne ha undervisningsoppgaver knyttet til en eller flere av opplæringsarenaene med ulike krav og forventninger lærerens kompetanse (Kulturskoleutvalget, 2010). Utgangspunktet for drøftingen er den nye rammeplanen for kulturskolene som ble utgitt høsten 2016. Selv om det kun er en veiledende rammeplan, og ikke en juridisk forskrift slik grunnskolens læreplanverk er, blir planen gjennom politiske vedtak i kommunene i større grad et forpliktende styringsdokument enn tidligere. Det har konsekvenser for forventningene til kulturskolelærerrollen, og teksten drøfter balansen mellom tilpassing til yrkeslivets forventninger og kravet til profesjonalitet. Problemstillingen for artikkelen er: Hvilken kompetanse trenger den profesjonelle kulturskolelæreren i framtidas arbeidsmarked
Therese - en videofortelling
Get PDFFra å være gitt opp av leger som mente det var best at Therese skulle få dø, til å opptre og musisere sammen med familiemedlemmer er det en lang vei. Musikkterapien har hatt en stor betydning på denne veien. Men dette hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen som familien kjempende har gjennomført i alle år. De har kjempet for at Therese skulle få et verdig liv. De har kjempet for at hun skulle få andre tilbud enn oppbevaring. Hun har i økende grad fått flere tilbud ved Oslo Voksenopplæring Nydalen, der dyktige spesialpedagoger styrker henne i hennes utvikling. Foreldrene har også kjempet for at Therese har fått sin egen bolig. Her lever hun med dyktige assistenter som tar henne med på konserter og friluftsaktiviteter, og deler hverdagen med henne, i tillegg til den omfattende kontakten hun har med familie og venner. Therese elsker å høre at hun legges ut på YouTube og Facebook. På sosiale media ser vi at Therese er meget sosial med sine smittende smil og sin livsglade utstråling sammen med forskjellige mennesker i mange ulike situasjoner.Therese, som har god språkforståelse og nå kan uttrykke hva hun liker og ikke liker, er selv gang på gang spurt om hun vil at video og materiale om henne skal legges ut på Facebook, YouTube og offentliggjøres på annen måte. I et nylig videoopptak smiler og viser hun som vanlig stor begeistring for dette.publishedVersio