NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Guided imagery and music for voksne med komplekse kroniske smerter. Musikkterapi ved smerte. En undersøkelse av om musikk kan hjelpe mennesker med kroniske smerter og hvordan terapien best kan tilrettelegges.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiABSTRACT ---
30% of the adult population have chronic pain. The purpose of this study is to investigate the usefulness of receptive individual music therapy for adults with complex chronic pain. The method is the Bonny Method of Guided Imagery and Music. Based on literature review the method is modified and possible procedure are described. Research methodology is mixed method with embedded designs.
Data consists of notes and transcripts from 31 sessions and measured pain level (VAS scale). The quantitative results show a marked sustained pain reduction for two participants, also 3 months after termination. There is no effect for the other two. The qualitative results show that in sessions with greatest pain reduction, the therapy style is resource focused and client-centered. The focus is on the body. Pain reduction is described by many as a bubble sensation. Music pieces with both major and minor modes accommodate different emotions and support the therapeutic process. In hours with minimum or no pain reduction there is no dialogue or verbal interventions during the music listening and the choice of music does not fit. When the therapist is in doubt, the participant may choose music from a list suggested by the therapist.SAMMENDRAG ---
30 % av den voksne befolkningen har langvarige smerter. Formålet med dette studiet er å undersøke anvendeligheten av reseptiv individuell musikkterapi for voksne med komplekse kroniske smerter. Metoden er The Bonny Method of Guided Imagery and Music. Ut fra litteraturgjennomgang modifiseres metoden og mulige prosedyrer beskrives. Rekruttering av 4 informanter var en langvarig prosess. Forskningsmetoden er "mixed method" med "embedded design."
Datamaterialet består av notater og transkripsjoner fra 31 sesjoner og måling av smertenivå (VAS-skala) hos deltakerne. De kvantitative dataene brukes til å finne frem til datasettet. De kvantitative resultatene viser en markant vedvarende smertereduksjon for 2 deltakere, også 3 måneder etter avslutning. Det er ingen effekt for de to andre. De kvalitative resultater viser at i timer med størst smertereduksjon er terapeutstilen ressursfokusert og klientsentrert. Det er fokus på kroppen. Smertereduksjonen beskrives av flere som en boblefornemmelse. Musikk med både dur og moll gir plass til ulike følelser og hjelper i den terapeutiske prosessen. I timer med minst eller ingen smertereduksjon er det ikke dialog eller verbale intervensjoner under musikklyttingen og musikkvalget passer ikke. Når terapeuten er i tvil, er det nyttig om deltakeren eventuelt selv velger musikk ut fra forslag fra terapeuten
Pauline spiller blues. Musikkterapi som pedagogisk metode i skolen
No full textJeg overtok timene med Pauline høsten 2015. Som musikkterapeut er jeg utdannet innen en faglig tradisjon som baserte seg på Nordoff og Robbins sin improvisatoriske metode Creative music therapy (1977) og Tom Næss sin variant av denne (1989). Parallelt er jeg som musiker inspirert av improvisatorisk musikk som blues og jazz, samt påvirket av folkemusikk, populærmusikk og viser. Med dette caset ønsker jeg å vise hvordan improvisatorisk musikkterapi kan fungere som pedagogisk metode for elever med særskilt tilrettelagt opplæring i skolen. Ettersom lytting, musisering og komponering blir beskrevet som tre likeverdige sider ved musikk som fag i skolen i Kunnskapsløftet, baserer jeg meg på dette også som musikkterapeutpublishedVersio
Musikkterapi i en flerkulturell eldreomsorg. En kvalitativ casestudie av musikkterapi med to flerkulturelle personer med demens.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract ------- The subject for this master thesis is music therapy with multicultural people with dementia. My topic of research is: What kind of value could music therapy have in communication with multicultural people with dementia? The research for this study is completed as practice in a nursing home in the eastern part of Norway in the autumn of 2016. The research consisted of eight individual music therapy lessons with two multicultural people from different cultural backgrounds with dementia. The methods used in this master thesis are a qualitative and exploratory case study and participatory observations. The data material for this study are recordings of the music therapy lessons and conversations with the clients dependents before and after the music therapy project. In the analysis three units were discovered: communication, identity and relation. In the discussion part it was discovered that music therapy could be a starter for communication with multicultural people with dementia, and contribute to take care of the clients cultural and musical identity.Masteroppgaven omhandler temaet musikkterapi med flerkulturelle personer med demens. Problemstillingen for oppgaven er: Hvilken verdi kan musikkterapi ha i kommunikasjonen med flerkulturelle personer med demens? Forskning til studien ble gjennomført som egenpraksis ved et sykehjem på Østlandet høsten 2016. I den forbindelse ble det gjennomført åtte individuelle musikkterapitimer med to flerkulturelle personer med demens med ulik kulturell bakgrunn. Anvendt metode er en kvalitativ og eksplorativ casestudie, samt deltagende observasjon. Datamaterialet består av lydopptak av musikkterapitimene, samt samtaler med pårørende i for- og etterkant av prosjektet. Resultatet av analysen er tre enheter: kommunikasjon, identitet og relasjon. Studien oppsummerer med at musikkterapi kan være en igangsetter for kommunikasjon med flerkulturelle personer med demens, og bidra til å ivareta deres kulturelle og musikalske identitet
Timbre, texture and spiritual symbolism in Gubaidulina's two works, De profundis and Et expecto. Aural sonology as a tool to explore sonic and structural aspects of interpretation in contemporary accordion music
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriAbstract
This thesis concerns multiple aural analyses of the pieces for accordion by Sofia Gubaidulina; De Profundis and Et Exspecto. Through aural sonology, this research focuses on the exploration of emerging gestalts through performance and interpretation. Unlike a traditional analysis of the music manifested in the score, this approach concerns sonic and structural elements that are heard through the recorded performance.
Gubaidulina is considered as one of the leading avant-garde personalities that entered the creative scene in the early 1960s, during the isolation of the «Iron Curtain» in the Soviet Union. As a professed orthodox Christian, Gubaidulina is recognized for using religious symbolism in her music.
The goal of this thesis is to ascertain which timbral musical objects are heard, illuminate the structural forms of the music and make an interpretation of the symbolic meaning in the chosen works.
If the reader is interested in seeing the aural analyses, they can use the following link:
http://bit.ly/2prw7y4NB! Dette er en språkvasket versjon (skrivefeil rettet) av innlevert masteroppgave
Å ta gleden på alvor. En studie av sammenhenger mellom musikk, positive emosjoner og helse i musikkterapi
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSUMMARY -----
This study takes a closer look at the connection between music, positive emotions and music therapy practice. With a qualitative design, and an abductive and hermeneutical approach, it seeks to answer the research question How can music cultivate different positive emotions in a music therapy context, and what implications does this have for music therapy practice. The study uses a reflective synthesis of theory’s about underlying psychological mechanisms which leads to musical activation of emotions, and appraisal-theory, about factors that cultivates different positive emotions. With this theoretic synthesis, empiric data from music therapy practice is analyzed and the results discussed against the issue. The study shows that music in a music therapy context can cultivate both positive and negative emotions. The positive emotions appear were the music promotes appraisal factors, which gives the participants a positive evaluation of the situation. These positive emotions promote recourses, participation and relations, as well as undoing negative emotions who limits the client’s thought-action repertoire and health. Through music, music therapy can cultivate health-beneficial positive emotions without requiring effort from the client. This gives unique opportunities for work with a broad specter of clients and fields of practice.Denne studien ser nærmere på sammenhenger mellom musikk, positive emosjoner og musikkterapeutisk praksis. Med kvalitativt design, og en abduktiv og hermeneutisk tilnærming, søker den å besvare problemstillingen: Hvordan kan musikk kultivere forskjellige positive emosjoner i en musikkterapeutisk kontekst, og hvilke implikasjoner har dette for musikkterapeutisk praksis. Studien bruker en refleksiv syntese av teori om underliggende psykologiske mekanismer som fører til musikkens aktivering av emosjoner, og verdivurderingsteori, om faktorer som kultiverer forskjellige positive emosjoner. Med denne teoretiske syntesen analyseres data fra musikkterapeutisk praksis, og resultatene drøftes inn mot problemstillingen.
Studien viser at musikken i en musikkterapeutisk kontekst kan kultivere både positive og negative emosjoner. De positive emosjonene oppstår der musikken fremmer faktorer som gir deltakerne en positiv verdivurdering av situasjonen. De ulike mekanismene viser bredden av muligheter for aktivering av ulike verdivurderingsfaktorer, og da også muligheter til å kultivere et spekter av positive emosjoner. Dette spekteret av positive emosjonene fremmer ressurser, deltakelse og relasjoner, samt slår av negative emosjoner som begrenser klientenes handlemuligheter og helse. Musikkterapien kan gjennom musikken kultivere helsebringende positive emosjoner, uten krav til klienten. Musikkterapiens unike muligheter til å kultivere forskjellige positive emosjoner gjør den derfor til en ressurs i arbeid med et bredt spekter av klienter og praksisområder
Musikeren i musikkterapeutrollen. En kvalitativ case-studie av Paul Nordoff og fire utvalgte musikkterapeutiske improvisasjoner
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSummary. -
This study examines how music therapists can use their musician skills in their music therapeutic work. The research question of this study is: How can music therapists use their musician skills in music therapeutic work?
This study is a case study of a qualitative character with a hermeneutical approach. To answer the research question I have looked at four choosen clinical improvisations with Paul Nordoff and his clients. There are two videorecordings and two audiorecordings, that have been transcribed in the form of music scores. The videorecordings have also been transcribed in form of text. The analysis resulted in four main categories: the improvisations structure, inspiration from different genre, improvisations form and the therapists role in the interaction. These have also their own subcategories. The findings are discussed in the light of theory about clinical improvisation, different music therapeutical approaches and interaction- and identitytheory.
Keywords: Paul Nordoff, identity, musician, music therapists roles, Creative Music Therapy, clinical improvisation, relation, interactionSammendrag. -
Denne studien tar for seg hvordan musikkterapeuter kan bruke musikerferdighetene sine i musikkterapeutisk arbeid. Problemstillingen for studien er: På hvilke måter kan musikkterapeuter anvende sine musikerferdigheter i musikkterapeutisk arbeid?
Studien er en case-studie av kvalitativ art med en hermeneutisk tilnærming. For å svare på problemstillingen har jeg tatt for meg fire utvalgte kliniske improvisasjoner av Paul Nordoff og hans klienter. Dette er to videoopptak og to lydopptak. Disse har blitt transkribert i form av noter. Videoopptakene har også blitt transkribert i form av tekst. Analysen resulterte i fire hovedkategorier: improvisasjonens struktur, inspirasjon fra ulike stilarter, improvisasjonenes form og terapeutens rolle i samspillet. Disse har også fått egne underkategorier. Funnene drøftes i lys av teori om klinisk improvisasjons, ulike musikkterapeutiske tilnærminger samt interaksjon- og identitetsteori.
Nøkkelord: Paul Nordoff, identitet, musiker, musikkterapeutens roller, Creative Music Therapy, klinisk improvisasjon, relasjon, interaksjo
Facing bereavement with music. A study on music therapy and grief processes
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSUMMARY ---
This master thesis is about music therapy and grief. It explores how music therapy can facilitate the grief or bereavement process of human beings. The study has a qualitative design with semi-structured interview as method. The focus of the study is close to the informants´ reflections, with a theoretical basis in grief and bereavement processes and empirical studies in the music therapy field. Hermeneutic inquiry is used in interpretation, and analysis of the empirical data is inspired by thematic analysis, and systematic text condensation in the last phase. Five categories emerged from the analysis: grief, door-opener, community, acceptance and experience. These were put in relation to theories and music therapeutic empirical data, and discussed in a separate chapter. Music therapy facilitates connectedness to memories and experiences, by making emotions understandable individually and in community, which makes conciliation easier by oscillate between conflict orientation and resource orientation. The music therapist must have satisfactory experience. The thesis suggests that music therapy can facilitate the grief or bereavement process of human beings, and ends with encouraging the Norwegian music therapy field to make more research and interest in the field of grief and bereavement.SAMANDRAG ---
Denne masteroppgåva handlar om korleis musikkterapi kan hjelpe menneske som er i sorg. Studien har eit kvalitativt design, med semistrukturert intervju som metode. Fokuset i studien ligg nært informantane sine refleksjonar, i tillegg til vekt på teoriar om sorg og empiriske studiar om musikkterapi i sorgfeltet. Hermeneutikk har blitt nytta i tolkingsprosessen, og analyse av empirisk data er inspirert av tematisk analyse og systematisk tekstkondensering i siste fase. Analysen førte til fem kategoriar: sorg, døropnar, fellesskap, aksept og erfaring. Desse vart sett i samanheng med tema frå teori og musikkterapeutisk empiri og litteratur, og drøfta i eit eige kapittel. Studien viser at musikkterapi mogleggjer ei kontakt til minner og opplevingar, utløyser og gjer kjensler forståelege individuelt og i fellesskap. Dette gjer det lettare å forsone seg med sorga i ei pendling mellom problemorientering og ressursorientering. Musikkterapeuten må ha tilfredsstillande erfaring. Studien konkluderer med at musikkterapi er hensiktsmessig i sorg, og avsluttar med å oppmode norsk musikkterapi til meir forsking og interesse for feltet
Sangfaget i folkeskolen i 1930-årene: Mislikt og stagnert
Get PDFFestskrift til Geir JohansenDenne artikkelen skal gå inn i sangfagets historie i 1930-årene for å se på fagets anseelse blant elevene, og på noen tapte muligheter for utvikling i disse årene.
I årene fram til 1930 hadde faget fått en fast plass i undervisningsplaner for folkeskolen. Da kirkedepartementet fikk utarbeidet nye planer både for landsfolkeskolen (1922) og byfolkeskolen (1925), var målet for faget slik det hadde etablert seg fra 1880-årene: «Barna skal få stemme og øre opøvd og utviklet – de skal lære å synge de mest kjente sangene og salmene våre riktig, rent og vakkert, og de skal få kjennskap til notelæren og øving i sang efter noter, så de kan støtte sig til notene når de skal lære nye melodier.»
Fagets formelle posisjon var ikke truet, og i mange sammenhenger ble det framhevet at det viktigste var å vekke barnets lyst til sang. Var det slik det ble? Fra lærere hadde det kommet mange kritiske uttalelser om sangundervisningen helt fra den ble fastere etablert i 1850-årene. Vi må imidlertid fram til 1930-tallet for å få høre elevers oppfatninger av sangfaget. Det vil si: Byskoleelever
Determinants of motivation and self-regulation in aspiring musicians. The mental edge of musicianship
Get PDFDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2017 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2017Musikk berører oss på utallige måter. Vi kan bli berørt gjennom konsertopplevelser der vi opplever at musikeren er i ett med musikken. I tillegg kan vi som musikere tidvis oppleve en total symbiose med musikken i det vi presterer på vårt absolutt beste. Med andre ord kan vi gjennom genuin innlevelse både som tilhørere og formidlere av musikk oppleve å komme i en flyttilstand der musikken geleider oss.
Hva er det som setter oss i kontakt med disse opplevelsene? Foreliggende doktorgradsprosjekt har som formål å undersøke hvordan vi kan motivere studenter til selvregulert øving. Gjennom dette undersøker jeg hva slags rolle motivasjon og selvregulert læring har i musikkstudenters øving og fremføring av musikk.
Foreliggende doktorgradsarbeid består av tre empiriske studier der de overordnede formål er å undersøke, prøve ut ulike verktøy og forbedre musikkstudenters rutiner rundt egenøving og fremføring. Gjennom veiledning fra en erfaren idrettspsykolog ble ulike teknikker fra idrettens mental treningslære prøvd ut blant utøvende musikkstudenter. Per dags dato finnes det ikke noe velutviklet teoretisk rammeverk for implementering av mentale ferdigheter blant musikere. Som et resultat av dette ble de mentale teknikkene (målsetting, spenningsregulering, konsentrasjon, indre dialog/aksept trening og forestilling) organisert gjennom en teoretisk modell basert på Zimmermans (1989; 2002) teoretiske rammeverk rundt selvregulert læring (Figur 2). Denne modellen inkorporerte teoretiske konsepter fra både sosialkognitiv læringsteori (målsettingsteori, selveffektivitetsforventingsteori og attribusjonsteori) samt motivasjonsteori forankret i grunnleggende psykologiske behov (Selvbestemmelsesteori) (Bandura, 1997; Deci & Ryan, 2000; Lock & Latham, 2002; Weiner, 1985).
Det er oppsiktsvekkende få vitenskapelige studier som har prøvd ut mentale ferdigheter fra idrettspsykologi blant musikkstudenter. Med unntak av en studie (Clark & Williamon, 2011), er alle disse studiene korttidsstudier (Hoffman & Hanrahan, 2012; Osborne et al., 2014). Dette indikerer således et behov for langtidsstudier på området.
Foreliggende doktorgradsarbeid ble organisert i fire analytiske snitt. Det første analytiske snittet bestod i å presentere, diskutere samt aktualisere målsettingsteori og selvbestemmelsesteori hyppig brukt i forbindelse med forbedring av ytelse i det private næringsliv og innen idretten. Det andre analytiske snittet besto i å undersøke hvordan musikkstudenter øver i lys av det anvendte teoretiske rammeverket. Det tredje analytiske snittet besto i å adaptere, evaluere og optimalisere implementeringen av mentale ferdigheter fra idretten til musikkontekst (pilotstudie). Det siste og fjerde analytiske snittet besto i å aktivt prøve ut det evaluerte mentale treningsopplegget over tid blant musikere. De fire stegene ble dokumentert i form av fire fagfellevurderte artikler.
Den første artikkelens (teoretisk) formål var å introdusere, aktualisere og diskutere sentrale motivasjonsteorier (målsettingsteori og selvbestemmelsesteori) i lys av instrumentaløving og musikkundervisning. Teoriene ble både diskutert isolert og i relasjon til hverandre. Den teoretiske diskusjonen ender opp i en syntese av de to teoriene. Den teoretiske syntesen er videre bearbeidet gjennom fiktive kasus (situert i høyere musikkutdanning). Måletmed denne kontekstualiseringen var å gi en pekepinn på hvordan teoriene hypotetisk sett kan fungere i forhold til instrumentaløving og i undervisningspraksis. Det teoretiske materialet diskutert i den første artikkelen er videre empirisk operasjonalisert i resten av avhandlingen.
Formålet med den første empiriske studien (Artikkel 2 -spørreundersøkelse) var å prøve ut det teoretiske rammeverket (selvregulert læringsmodell) opp mot musikkstudenters øvingsvaner. Modellen ble testet ved bruk av strukturell ligningsmodellering. Kort oppsummert viste resultatene at bevisst bruk av målsetting i planlegging av instrumental øving korrelerte sterkt med høy selveffektivitetsforventing. Videre viste stianalysen at det var sterke signifikante direkte bånd mellom forberedelsesfasen (målsetting og selveffektivitetsforventing) og bruk av ulike mental og métakognitive strategier (Selvobservasjon, spenningsregulering, forestilling, konsentrasjon og selvkontroll). Analysen fant videre indirekte statistisk signifikante bånd fra forberedelsesfasen (målsetting og selveffektivitetsforventing) til selvrefleksjonsfasen (Takling/håndtering, opplevd progresjon). Bruk av mentalferdigheter viste seg å delvis predikere konstruktene i selvrefleksjonsfasen. Sist men ikke minst viste konstruktene i selvreguleringsfasen å signifikant predikere forberedelsesfasens konstrukt. Kort forklart indikerte resultatene at musikkstudenter som er involvert i selvregulert læring også er involvert i en positiv syklisk læringsprosess basert på nøye planlegging, bruk av mental strategier og realistisk hensiktsmessig evaluering. Til tross for oppklarende statistiske funn, viste den deskriptive statistikken at det bare var en mindre prosent av utvalget/musikkstudentene som benyttet seg av selvregulert læring og mentale øvingsstrategier. Disse funnene indikerer et behov for veiledning, bevisstgjøring og implementering av mentale ferdigheter blant musikkstudenter.
Formålet med den andre empiriske studien (Artikkel 3) var å evaluere, adaptere og implementere idrettspsykologiske strategier i musikkøvingskontekst. Denne pilotstudien var teoretisk forankret i selvreguleringsteori samt selvbestemmelsesteori (Zimmerman, 1989; Deci & Ryan, 2000). I tillegg til å evaluere kombinert bruk av gruppe og individuell veiledning, ble intervensjonsverktøy som spørreskjema, selvevalueringsprofil, elektronisk øvingsdagbok evaluert. Intervensjonen la i tillegg stor vekt på tilrettelegging av et læringsmiljø basert på grunnleggende psykologiske behov (autonomi, kompetanse, og tilhørighet) (Deci & Ryan, 2000). Studien ga verdifull informasjon rundt hvordan de ulike verktøyene fungerte i praksis. Dette tilrettela for videre optimalisering av et øvingsintervensjonsprogram for musikkstudenter (se artikkel 3 for mer informasjon).
Den siste empiriske studien (Artikkel 4) var basert på foregående pilotstudie og hadde som formål å undersøke effekten og musikkstudenters erfaringer rundt applisering av mental trening. Både kvantitative og kvalitative funn viste at musikkstudenter hadde liten erfaring med det å planlegge og sette klare mål for egenøvingen. Denne intuitive/tilfeldige måten å øve på ble videre forbundet med et overdrevet fokus mot det å nå det endelige resultat fortest mulig. Dette resultatfokus viste seg å gå på bekostning av identifisering av de mindre byggeklossene i øvingsprosesser. Denne resultatsorienteringenen viste seg videre å være forbundet med fysisk smerte, liten forutsigbarhet i forhold til mestring i fremføringssituasjoner samt tilfeldige øvingsrutiner. Empiriske funn basert på gjennomført øvingsintervensjon viste at studentene ble generelt mer involvert i selvregulerte læringsrutiner. En grunnleggende kilde til selvregulert læring var planlegging og bruk av målsettingsstrategier. Denne evalueringen og organiseringen av øvingen hadde videre positive innvirkning på studentenes selveffektivitetsforventning, bruk av øvingsstrategier, fornemmelse av fremgang, samt evnen til å takle motstand i øvingen. Videre viste studien at bruk av mental strategier som aksepttrening, forestilling, spenningsregulering samt konsentrasjonstrening gjorde studentene mer robuste og trygge ved fremføring. Oppfølgingsintervju gjennomført åtte måneder etter intervensjonsslutt viste at studentene fortsatt aktivt anvendte de ulike mentale strategiene.
Det teoretiske rammeverket bidro inn i interpretasjonen av funn samt i struktureringen av det praktiske på intervensjonsnivå. Denne praktiskteoretiske forankringen viste seg å bidra positivt i forhold til deltakernes motivasjon for øving og fremføring. Med andre ord bidro denne nære forbindelsen mellom teori og praksis til å utvide forståelsen av ulike kimer til kvalitativ god motivasjon i musikkøving og utøving.Summary. -
Music touches us in manifold ways. We go to concerts and are blown away by incredible performances during which the musical message is poetically communicated through free expression. As musicians we sometimes experience total symbiosis with music while performing, enabling what is known as peak performance. What is it that enables such experiences? The present thesis aims to better understand the determinants of such musical experiences highlighting motivation and self-regulation as key tenets. Three empirical studies were conducted with the aim of investigating and enhancing music students’ routines of practice and performance. Under the supervision of a senior consultant in coaching and psychology at the Norwegian School of Sport Sciences, techniques deriving from sport psychology were implemented and examined from an interventional and inventorial standpoint. Currently, there are no well-developed motivational frameworks for implementing and interpreting the efficacy of psychological skills training (PST) in music. Accordingly, psychological skills training techniques (i.e., goal setting, arousal regulation, concentration/attentional focus, internal dialogue/acceptance training and imagery) were organized into an adapted theoretical model based on Zimmerman’s (1989; 2002) cyclical model of selfregulated learning (Figure 2). In essence, the adapted model incorporates theoretical concepts from both social cognitive theory (goal setting, self-efficacy, attribution theories) and from a motivational theory embedded in basic psychological needs (self-determination theory) (Bandura, 1997; Deci & Ryan, 2000; Lock & Latham, 2002; Weiner, 1985). This model served as both a practical and theoretical basis for the current research project.
The few studies that have tried to use psychological skills training with musicians have, with one exception (Clark & Williamon, 2011), been shortterm interventions (e.g., Hoffman & Hanrahan, 2012; Osborne, Greene, & Immel, 2014). Therefore, an in-depth understanding of how music students’ practice may evolve due to use of psychological skills is needed. In addition, an appropriate conceptual framework for such work in the context of music is needed. The present research aims to investigate and, in turn, suggest new directions for enhancing musicians’ instrumental practice and performance.
The present thesis is organized in four analytical incisions. The first analytical incision (Paper 1) actualizes motivational concepts (i.e., goal setting and self-determination) commonly applied for performance enhancement within organizational settings and sports. The second incision provides an overview of music students’ current patterns of instrumental practice in relation to the main motivational framework of the thesis. The third incision tries out, adapts, evaluates and optimizes the tailoring of psychological skills training from sports to the context of music (Paper 3, pilot study). The final incision attempts to apply psychological skills training used in sports among music students (Paper 4, intervention study). These four steps are covered in four peer-reviewed articles, which have been published or are under review in international journals of music education and psychology.
The first paper is a theoretical article presenting key theoretical concepts on which the research is based. The aim of this paper is to actualize motivational perspectives such as goal setting and self-determination in relation to the practice, teaching and performance of music. Goal setting and self-determination are introduced separately and subsequently discussed in relation to one another. Strengths and limitations of each theory are discussed and conclusively tied to a model synthesizing the two theoretical approaches. Instead of chronologically summing up the key-concepts discussed, the conclusion of the article gives hypothetical case examples of how principles of goal setting and self-determination are applied to teaching and instrumental practice in the conservatoire context. Moreover, Paper 1 presents key theoretical hypotheses that have been subsequently empirically operationalized in the present research studies.
By applying structural equation modeling (SEM), the first empirical study (Paper 2) tests an adapted model of self-regulated learning (Zimmerman, 1989) among 204 music conservatoire students. Study results revealed that forethought phase constructs (i.e., goal setting and self-efficacy) positively predicted use of psychological skills (self-observation, arousal regulation, imagery, concentration and self-control), and, indirectly, self-reflection phase constructs (i.e., coping and perceptions of progress). Students’ use of psychological skills partly predicted adaptive coping in the face of failure and perceptions of progress. Finally, self-reflection phase constructs positively predicted forethought phase constructs. Adaptive cyclical patterns of learning were thus found in music students who were considered self-regulated learners. However, the descriptive findings revealed that only a minority of the students were applying psychological skills training techniques. This confirmed a need for implementing PST to the context of music.
The purpose of the second study (Paper 3) was to evaluate, implement, and adapt psychological skills applied in sports to the context of music acquisition and performance. This pilot intervention study was practically and theoretically based on principles from self-regulated learning and self-determination theories (Zimmerman, 2002; Deci & Ryan, 2000). Multiple intervention tools were evaluated (i.e., use of questionnaires, performance profiling, iPads, electronic practice journals, and the perceived value of individual and combined work). Generally the results revealed that the intervention tools were of imperative value to the overall intervention. Results also showed that an emphasis on constituting basic psychological needs (Deci & Ryan, 2000) in regard to both environmental and interpersonal factors during training facilitated the participants’ motivation. Finally, the evaluation study found that the practical application of psychological skills training significantly increased the effect of the overall intervention.
In the last study, a mixed method approach (Creswell, 2009) was applied in investigating personal benefits, perceptions and the effect of a 15-week sport psychological skills training intervention for music conservatory students. Pre-intervention findings indicated that music students had little experience with planning and goal setting for instrumental practice. Further, thematicanalysis (Braun & Clark, 2006) revealed that this was tied to perceived lack of concentration, outcome fixation, volition and physical pain. Results based on the completed intervention showed that use of psychological skills facilitated cyclical self-regulated learning in the participants (goal setting/ planning, self-observation, self-efficacy, and coping in the face of failure). In addition, the intervention found that the appliance of psychological skills (i.e., goal setting, arousal regulation, concentration/attentional focus, internal dialogue/acceptance training and imagery) enabled the participants to cope with worry in more adaptive ways than they had done prior to the program. The results thus revealed a quantitative and qualitative reduction in participants’ worry and perfectionistic concerns. Finally, an eight-month follow up interview found that the participants were still actively applying the psychological skills.
The motivational frameworks applied in the abovementioned studies turned out to inform patterns of instrumental practice theoretically and practically. In essence, the use of theory informed the structure of the interventional part of the research, which in turn facilitated participants’ motivation for instrumental practice and performance. Moreover, this embedding of theory into practice contributed to a wider understanding of the determinants of motivation
Genres, values, and music pedagogy students identity formation as music teachers in spe
Get PDFFestskrift til Geir JohansenIn this essay, I want to highlight dimensions of identity formation as instrumental teachers among music pedagogy students, from the perspective of musical genres, understood as musical cultures. Further, I will discuss how cultural value systems in respective genres afford different kinds of musical learning and potentials for performer identity formation, and different kinds of didactical learning and thus potentials for teacher identity formation. The overall aim with this review is to contribute to the discussion of content in the subject Musikdidaktik (Ferm & Johansen, 2008) when taking genre, cultural values and performer/teacher identities into account. As a point of departure, I will present a narrative from my own teaching practice as jazz vocal teacher