NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Musikkpedagogen Even Ruud
No full textDenne teksten ser nærmere på feltet musikkterapi i barn og unges oppvekst. Jeg vil spesielt se nærmere på perspektivet som omhandler teorier om sammenhenger mellom musikk og identitet. Tanken om at musikk kan være lydsporet til livene våre kan tilbakeføres til Even Ruud. For mange barn og unge er musikken nært knyttet til egen oppvekst, og dermed til opplevelser av å skaffe seg rollemodeller, etablere rom for personlig frihet og ikke minst, skaffe seg nødvendig avstand til voksne. Musikken er medvirkende på måten barn og unge skaffer seg tilhørighet til jevnalderfellesskapet, og dermed danner musikken viktige referanserammer for oppvekst i sitt nærmiljø. Ruuds teori om musikk og identitet kan brukes som en innfallsvinkel til å forstå de individualiserings- og sosialiseringsprosesser som preger vårt moderne samfunn. Gjennom en teoretisk refleksjon trekker teksten veksler på begreper hentet fra teoretikere som Ruud, Giddens og Winnicott. Jeg vil se på hvordan musikkterapi kan forstås som en måte å tilnærme seg barn og unges oppvekstmiljøer på en helhetlig måte for å styrke inkluderings-, lærings-, og felleskapsprosesser.
Nøkkelord: Barn, barnevern, barnekonvensjonen, fritid, Inkludering, læring,
musikkterapi, oppvekst, samfunnsmusikkterapi, skole, utdannin
"Kan kråka komme?" Musikkterapi i møte med livstruende sykdom og palliativ omsorg
No full textNår et barn kommer til avdelingen, er det barnet som et medlem i familien som kommer. Familien blir mitt arbeidsfelt. Intensjonen er å bringe det inn i samspillet som kan styrke familiens resiliens og skape et kreativt rom dem imellom. Jeg forstår relasjonen til de nærmeste som det mest En familie i krise kan få nye muligheter for å utvikle noe sammen med meg og musikken. Mitt bidrag er å skape unike øyeblikk hvor familien kan møtes i samhandling, følelser, bilder eller ord for det som er av betydning for hver enkelt. Dette skjer gjennom barnets språk.publishedVersio
The Logos in the Music. A hermeneutical investigation of Wilhelm Furtwängler’s art of musical interpretation.
No full textDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2017 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2017Norsk sammendrag. -
Den tyske dirigenten Wilhelm Furtwängler (1886–1954) er en av de mest berømte dirigenter fra det forrige århundret. Gjennom plateopptak fascinerer han mange også i dag. Plateopptakene gir lytteren en sjelden estetisk erfaring. Forskningsspørsmålet i denne avhandlingen er: Hvordan skal man tenke om det som skjer musikalsk i Furtwänglers interpretasjonskunst?
Målet med avhandlingen er å utvikle en hermeneutisk-filosofisk forståelse av Furtwänglers væren i musikken. Hvordan formidler Furtwängler virkeligheten i musikken? Hva er den filosofiske bakgrunnen i hans fortolkninger av Beethoven og Brahms? Etter min mening egner Furtwängler seg som eksempel på hvordan man kan utvikle et språk om musikalsk interpretasjon.
Min tese er at Furtwängler gir lytteren muligheten til å ta del i hvordan musikken følger sin iboende ekspressive Logos: Den estetiske erfaringen av Furtwänglers interpretasjonskunst, slik den blir gitt gjennom opptakene, har med hvordan Furtwängler følger musikkens meningssammenheng å gjøre.
I sine skrifter redegjør Furtwängler blant annet for sitt syn på musikalsk interpretasjon og for sin forståelse av Beethoven og Brahms. Furtwänglers skrifter gir et fabelaktig innblikk i nettopp hvordan Furtwängler tenker om musikk. For å kunne utvikle en hermeneutikk om Furtwänglers interpretasjonskunst er det nødvendig å trekke inn det Furtwängler skriver. Jeg ser på Furtwänglers skrifter og opptakene som en enhet. Furtwänglers tanker regulerer den musikalske utviklingen. Med en slik innfallsvinkel intenderer avhandlingen å komme på innsiden av hva som skjer i Furtwänglers interpretasjonskunst.
I innledningen legger jeg fundamentet i min tilnærmingsmåte til forskningsgjenstanden: Furtwänglers interpretasjonskunst slik den foreligger som skrift og fonogram. Jeg plasserer avhandlingen i en kunstfilosofisk og musikkfaglig kontekst. I denne sammenheng går jeg, i tilslutning til noen viktige modeller i Wittgensteins filosofi, særskilt inn på metodiske spørsmål omkring musikk og språk. I avhandlingens kapittel to setter jeg Furtwängler inn i en historisk kontekst. Her trekker jeg frem sider ved hans biografi, tenkning og historiske situasjon som jeg anser som viktige for å kunne forstå hans interpretasjonskunst. I kapittel tre presenterer og fordyper jeg Furtwänglers begrep om musikalsk interpretasjon. Kapittel fire prøver å komme på innsiden av Furtwänglers væren i musikken med hjelp av noen sentrale tanker fra Heideggers filosofi. I kapittel fem beskriver jeg hvordan Furtwänglers interpretasjonskunst formidler virkelighetsrelasjonen i Beethovens musikk. Kapittelet begynner med en drøfting av Furtwänglers Beethoven-forståelse, for så å presentere noen utvalgte eksempler fra opptakene. Deretter beskriver jeg, ved hjelp av Schellings kunstfilosofi, det jeg velger å kalle Furtwänglers idealrealistiske fortolkning av Beethoven. I kapittel seks tar jeg opp Furtwänglers Brahms-fortolkning. Det siste kapittelet, kapittel syv, setter avhandlingens tankegang inn i en bredere kontekst for å kunne muliggjøre et punktum hos leseren.
Resultatene i avhandlingen er selve tankegangen i avhandlingen. En slik form for musikkestetisk tenkning over en konkret skikkelse i musikkhistorien er en ny form for akademisk-hermeneutisk tilegnelse av musikalsk interpretasjonskunst. Avhandlingens intensjon er å åpne for en filosofisk forståelse og dialog om musikalsk interpretasjon. Furtwängler er en svært god begynnelse på en slik diskusjon.English Summary. -
The Logos in the Music. A hermeneutical investigation of Wilhelm Furtwängler’s art of musical interpretation.
The German conductor Wilhelm Furtwängler (1886–1954) was one of the most famous conductors in the last century. Even today, he fascinates through recordings and brings forth monumental listening experiences. These recordings offer the listener exceptional aesthetic experiences. My main research question is: How might we think about what happens musically when Furtwängler conducts?
My aim is to develop a hermeneutical-philosophical understanding of Furtwängler’s being in the music. On which concept of reality does Furtwängler’s art of interpretation rely, and how does he convey it? What is the philosophical background of his interpretations of Beethoven and Brahms? In my view, Furtwängler provides a suitable example of how we might develop a language to describe musical interpretations.
My thesis is that Furtwängler provides the listener with the possibility to take part in how the music follow its inherent expressive Logos: The aesthetic experience of Furtwängler’s art of interpretation, as we can grasp it through the recordings, has something to do with how he follows the relational meaning in the music.
In his writings, Furtwängler presents his view on musical performance and his understanding of Beethoven and Brahms. Furtwängler as a writer gives a remarkable insight into his thinking about music. In order to develop a hermeneutical approach of Furtwängler’s art of interpretation, it is necessary to take his writings into consideration. I see his writings and the recordings as a unity. His thinking regulates the musical development. With such a perspective, I intend to probe into what’s happening in Furtwängler’s art of interpretation.
In the introduction, I establish a foundation of my approximation to Furtwängler’s art of interpretation as it exists as texts and recordings. I also situate my monography more generally in a context of philosophy of art and musicology. In this context, I consider methodological questions about music and language in connection with essential patterns in the philosophy of Ludwig Wittgenstein. In chapter two, I look at the historical background of Furtwängler; thereby I present perspectives about his biography, thinking and historical situation, which I regard as crucial in order to understand his art of interpretation. In chapter three, I present and deepen Furtwängler’s concept about musical interpretation. Chapter four investigates Furtwängler’s being in the music with help from some essential thoughts in Heidegger’s philosophy. In chapter five, I describe how Furtwängler conveys reality conception in Beethoven’s music. The chapter starts with a discussion about Furtwängler’s understanding of Beethoven, and then presents some examples from the recordings. I proceed by describing, with concepts from Schelling’s philosophy of art, what I suggest calling Furtwängler’s ideal-realistic interpretation of Beethoven. In chapter six, I consider Furtwängler’s Brahms-interpretation. The last chapter, chapter seven, takes a broader perspective on the whole way of thinking in order to allow the reader to conclude.
The results of the monography are its ways of thinking. Such a form of aesthetic thinking about one concrete person in the history of music is a new kind of academic and hermeneutical understanding of the art of musical interpretation. My intention is to open up for a philosophical understanding and dialogue about musical interpretation. Furtwängler is an excellent starting point for such a discussion
Hva slags fag er musikk – i barnehagen?
Get PDFFestskrift til Geir JohansenI denne artikkelen setter forfatteren søkelyset på hva slags fag musikk kan være. Med utgangspunkt i læreboken Musikkundervisningens didaktikk (Hanken & Johansen, 1998, 2013). I dette temaet viser de til Nielsen (1994) som sin primære inspirasjon, og det preger også denne teksten, men det er først og fremst Hanken & Johansens inndeling som brukes her. Siden inndelingen stort sett er den samme i begge utgavene (1998; 2013), bruker jeg sitater og formuleringer fra Hanken & Johansen (1998) når jeg nå spør: Hva slags fag er musikk – i barnehagen?
Notatene i margen på mitt eksemplar av bokas førsteutgave avslører at det ikke er første gang jeg har bladd tilbake til disse læreboksidene, heller ikke i forskningsøyemed. Men det er første gangen jeg ser sidene i møte med barnehagediskursen, og når jeg velger det denne gangen, er det ikke bare fordi barnehagediskursen preger min arbeidsdag: Vi trenger å forankre barnehagens musikkaktivitet tydeligere i tradisjonell musikkpedagogisk grunnlagstenkning og kjerneteori – og å reflektere rundt faget innenfor en musikkpedagogisk diskurs, ikke bare barnehagediskursen
Masterutdanning i musikkpedagogikk: en personlig refleksjon om relevans og faglig utvikling
Get PDFFestskrift til Geir JohansenI dette bidraget rettes oppmerksomheten mot mastergradsstudiet i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole (NMH). Jeg var ferdig med min masterutdanning ved NMH våren 2009, med Geir Johansen som en sentral lærer, veileder og inspirator. I følge dagens studieplan, tar dette studiet sikte på å gi et «bredt grunnlag for å forstå og vurdere musikkundervisning og musikkformidling, samtidig som det vil gi den enkelte mulighet til å fordype seg i områder av særlig interesse». Studentene skal kunne koble masterstudiet til eget interessefelt, og ha mulighet til å gå inn i temaer som oppleves som relevante. I arbeidet med masteroppgaven vil dette være en selvsagt sak, ved at studentene selv velger tema for oppgaven. Man kan imidlertid se for seg at de øvrige delene av studiet, som ulike emner innen musikkpedagogisk teori eller avsluttende eksamen, i mindre grad er koblet til studenters eget interessefelt. Imidlertid opplevde jeg relevans både i store deler av den musikkpedagogiske teorien gjennom læreres tips og veiledning om litteratur og temaer særlig rettet mot mitt interessefelt, og også gjennom problemstillinger gitt til avsluttende eksamensforedrag
Nye handlemuligheter med musikkterapi for personer med demens
Get PDFI denne teksten blir Ruuds musikkterapidefinisjon knyttet til målgruppen personer med demens. Omsorgsfilosofien Personsentrert omsorg presenteres, og musikkterapi samt Ruuds forskning/teori om musikk og identitet knyttes til denne. Musikkterapi presenteres som en måte å gi personsentrert omsorg på der musikken både kan tilby rammer, regulering og relasjon. Musikkens potensial som oppmerksomhetsfanger, strukturskaper og følelsesregulerer vektlegges. Musikkterapeutens muligheter og ansvar for å begrense hindringer for handlemuligheter på samfunnsnivå og i nærmiljø blir deretter drøftet. Her blir forhold som respekt for enkeltindividet, arbeid for klientenes rettigheter og deres mulighet for størst mulig grad av selvbestemmelse samt varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten som er nedfelt i yrkesetiske retningslinjer, spesielt trukket fram. Oppsummert sies det at musikkterapi er en personorientert tilnærming som kan muliggjøre tilgang til minner, følelser og personlig identitet. Musikkterapi kan også tilby rammer for aktivitet og mestring, emosjonell regulering og meningsfull relasjon. Individuelt tilpasset musikkterapi kan på denne måten gi personer med demens nye handlemuligheter. Musikkterapeuten kan også bidra til nye handlemuligheter for personer med demens på en mer indirekte måte, ved å arbeide for endring av verdier i samfunn og pleiekultur slik at respekt, ivaretakelse av rettigheter og selvbestemmelse for den enkelte øker.
Nøkkelord: Demens, musikkterapi, handlemuligheter, personsentrert omsorg, kommunikasjo
Vanjas sang
Get PDFHistorien bak sangen "Vanjas sang" startet i 1991 og den utvikler seg fremdeles videre, selv om den kvinnen som er opphavet til historien døde i 2015. Historien handler om den kvinnen som ble utgangspunktet for det etter hvert landsomfattende musikktilbudet «Musikk i fengsel og frihet».publishedVersio
Arbeidslivskompetanse hos norske klassiske musikere i møte med et komplekst arbeidsmarked
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkHensikten med denne oppgaven er å belyse problemstillingen hvilke utfordringer står klassiske musikere overfor på arbeidsmarkedet, og hvordan forberedes de på å møte slike utfordringer under utdannelsen sin?
Ønsket er at resultatene og diskusjonen i oppgaven senere skal kunne gi andre innsikt i arbeidsmarkedets krav, og dermed gjøre det lettere for musikere å forberede seg på arbeidsmarkedet. Ønsket er også å skape refleksjoner over den nåværende musikeren, om et arbeidsmarked i forandring, og om utdanningsinstitusjonene er med på denne utviklingen.
Hva innebærer det å være musiker i dag?
Jeg har intervjuet elleve personer. Tre personer fra den regulerte delen av arbeidsmarkedet og fire personer fra den ikke-regulerte delen av arbeidsmarkedet. Senere intervjuet jeg fire nyutdannete musikere. Jeg har i tillegg sett på studieplanene ved musikkutdanningsinstitusjoner i Norge for å få innsikt i det faglige innholdet ved de ulike utdanningsinstitusjonene.
For å belyse tematikken, har jeg brukt Bauman og Giddens teorier om modernitet. Videre har jeg brukt teori om entreprenørskap for få innsikt i hva entreprenører trenger av ferdigheter og ulike motiver en musiker har for å bli entreprenør. Employability-teori hjelper meg å avdekke hva som gjør deg ansettelsesbar. Mesterlæreteori brukes for å belyse hvordan mesterlære som undervisningsform påvirker studentene under deres utdannelse.
I resultatkapittelet viser jeg til de mange utfordringene musikere har på arbeidsmarkedet. Jeg viser også til hvordan nyutdannete musikere opplevde at de ble forberedt på utfordringene i arbeidsmarkedet.
I diskusjonskapittelet vil jeg drøfte utfordringene musikere har på arbeidsmarkedet, og hvordan de forberedes på disse utfordringene under studietiden. Deretter vil jeg oppsummere og komme med en avsluttende kommentar
Musikkterapi og like handlemuligheter. Med rettighetsperspektiv på agendaen
Get PDFI denne teksten tar jeg utgangspunkt i Ruuds definisjon av musikkterapi. Jeg utdyper betydningen av rettighetsperspektivet som jeg mener er implisitt, og drøfter rettighetsproblematikk som denne definisjonen aktualiserer. Min motivasjon for dette er todelt. For det første har Ruuds tekster gjennom årene vært en stor inspirasjon for min egen kritiske forskningsaktivitet. Jeg ønsker derfor å løfte fram den kritiske tenkningen i hans forfatterskap. For det andre mener jeg at dagens politiske situasjon aktualiserer rettighetsperspektiver. Dette knytter jeg til globale utfordringer som migrasjon og helse, kombinert med neoliberalistiske strømninger og individualistisk ideologi som ser ut til å føre til større ulikhet mellom mennesker i samfunnet. Jeg mener dette fordrer en økende grad av kritisk bevissthet knyttet til musikkterapeutisk praksis, der rettighetsperspektiver må bli grunnleggende i musikkterapeutisk praksis og forskning. Med utgangspunkt i kritiske perspektiver beskriver jeg handlemuligheter i en politisk diskurs, der spørsmål om handlemuligheter fordrer refleksjon omkring likestilling og like rettigheter.
Nøkkelord: Handlemuligheter, kritiske perspektiv, likestilling, musikkterapi, rettighete
Kunsten å skrive en lærebok
Get PDFFestskrift til Geir JohansenMange musikkpedagoger i Skandinavia kjenner nok professor Geir Johansen først og fremst som lærebokforfatter. Musikkundervisningens didaktikk (Hanken og Johansen, 1998/2013) har stått på pensumlistene ved mange musikkutdanningsinstitusjoner helt siden den kom ut. Da vi skrev boken for snart 20 år siden, følte vi sterkt på ansvaret det innebar å formulere noe som skulle fungere som en introduksjon til et stort fagfelt. Det resulterte blant annet i at jeg skrev en artikkel, «Læreboken som kunnskapsformidler», (Hanken, 1998), fordi jeg følte behov for å diskuterte lærebokforfatterens ansvar i lys av de utfordringer man står overfor når man skal skrive en slik pedagogisk tekst. Artikkelen, og ikke minst litteraturhenvisningene, bærer naturligvis preg av at det snart har gått 20 år siden den ble publisert, men mye av det jeg skrev den gangen, mener jeg fortsatt kan ha relevans når man skal se nærmere på forholdet lærebokforfatter – lærebok– leser. Jeg gjengir derfor deler av denne teksten som en hilsen til min medforfatter, med takk for mange gode diskusjoner om det å skrive en lærebok