NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Fenomenologisk Musikdidaktik – ett möjligt angreppssätt på vägen mot en jämställd och likvärdig ensembleundervisning på gymnasiets estetiska program?
Get PDFFestskrift til Geir JohansenI en vid tiden för skrivandet av föreliggande kapitel pågående studie av kvinnliga elgitarristers upplevelse av ensembleundervisning, har vikten av lärarens roll framträtt tydligt vad gäller möjligheter för en jämlik och jämställd undervisning. I den följande texten vill jag därför, med inspiration av Johansen, elaborera kring vad fenomenologisk didaktik skulle kunna bidra med när det gäller att öka ensemblelärares medvetenhet om hur de kan bidra till att ge alla elever samma möjlighet att transcendera sina musikaliska kroppar och driva musikaliska projekt, oavsett kön och oavsett val av instrument
Music teacher identity and professionalism
Get PDFFestskrift til Geir JohansenIn Scandinavia, parts of Europe, and North America it has become increasingly common for BAs from various areas (e.g. music teachers) to attend a MA programme in order to acquire research skills – and then apply these skills to their work as practitioners (Jarvis, 1999). This educational trend forms an important way to further professional development in the field of music education.
The present article is concerned with transformative learning and identity formation in student music teachers acting as researchers of a music education practice as part of their MA study programme. More specific, the aim is to discuss how engaging in a research perspective may serve as an eye-opener for student music teachers and widen their perspective on subject didactics, teaching/learning issues and professional practice.
First, concepts and theories framing the following discussion will be outlined. Then follows a discussion of two mandatory courses in the MA programme in music education at The Danish School of Education, Aarhus University (DPU) both emphasizing a research perspective on music education
The client as acting subject in the music therapy relationship. A theoretical study of how the client may access possibilities for action and self-expression in the music therapy situation from a humanistic perspective
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract
The purpose of this thesis has been to work out a notion to describe «when the client get to show her 'true self', 'behind the diagnosis'». My pre-understanding of this phenomenon implied that the selfexpression of the client is related to the client as an acting subject in the music therapy relationship.
With this as a starting point, I have explored how humanistic music therapists describe the client as an acting subject and what the relationship is characterized by. The descriptions consist of a literature review of published texts and written qualitative interviews with seven music therapists from different fields of practice where the participants differ in age, geographical affiliation, educational institution and gender. I have used thematic analysis in a hermeneutical interpretation process for the interviews.
Through discussion of the findings against the articles, I have attained the notion «music therapeutic self-subject» and made a diagram to illustrate it. Music therapeutic self-subject consists of four main components: self, relation, action and music, and crossing points between these. Intersubjectivity, musicking, self-agency and interplay are nuances between the main components. The notion gives possibilities for expression on various levels: inner and outer levels, on one's own initiative and
through interaction, through a musical scope, action scope, relational scope and a playing scope. Music therapeutic self-subject is one possible understanding of how the «self» of the client may appear in the music therapy situation through a wide understanding of action.
Key words: self, subject, humanistic music therapy, client, therapist, relation, behind the diagnosis, music therapeutic self-subject, action, intersubjectivity, musicking, self-agency, interplay, relational
scope, musical scope, acting scope, playing scopeSammendrag --
Formålet med denne oppgaven har vært å finne et begrep som kan beskrive «når klienten får vist noe av sitt 'sanne jeg', 'bak diagnosen'». Min forforståelse av dette fenomenet innebar at klientens selvuttrykk henger sammen med klienten som subjekt i musikkterapirelasjonen. Med dette som utgangspunkt har jeg sett på hvordan humanistiske musikkterapeuter beskriver klienten som subjekt og hva som preger relasjonen mellom musikkterapeuten og klienten. Beskrivelsene har bestått av en litteraturgjennomgang med publiserte tekster og skriftlige kvalitative intervjuer med syv musikkterapeuter i ulike praksisfelter der deltagerne er spredt i alder, geografisk tilhørighet, utdanningsinstitusjon og kjønn. Intervjuanalysen har bestått i tematisk analyse i en hermeneutisk fortolkningsprosess. Gjennom drøfting av intervjubesvarelsene opp mot artiklene har jeg kommet fram til begrepet «musikkterapeutisk selvsubjekt» og laget et diagram for å illustrere begrepet. Musikkterapeutisk selvsubjekt består av fire hovedbestanddeler: selvet, relasjon, handling og musikk, og krysningspunkter mellom disse. Mellom hovedbestanddelene ligger nyansene intersubjektivitet, musicking, self-agency og samspill. Begrepet rommer muligheter for utfoldelse på ulike plan: indre og ytre, på eget initiativ eller i samhandling; og består av spillerom, handlingsrom, relasjonsrom og lekerom. Musikkterapeutisk selvsubjekt er en mulig humanistisk forståelse av hvordan klientens «selv» kan komme til syne i musikkterapisituasjonen gjennom en vid forståelse av handling.
Nøkkelord: selv, subjekt, humanistisk musikkterapi, klient, terapeut, relasjon, bak diagnosen, musikkterapeutisk selvsubjekt, handling, intersubjektivitet, musicking, self-agency, samspill, handlingsrom, lekerom, spillerom, relasjonsrom
Vinger mot frihet
Get PDFHenrik kom til vår skole da han var tolv år. Han hadde autismediagnose og atferdsvansker. Ved skolestart viste han alvorlig sinne mot seg selv og andre. Som syvåring ble han testet, og man registrerte at Henrik hadde trekk som var typiske for barn med autisme. Han var ved vår skole i to og et halvt år før han ble overført til en annen skole med internat. Henrik hadde ikke funksjonelt verbalt språk. Stemmen hans var lys, og han snakket bare i enstavelsesord og med få ord om gangen. I mitt arbeid med ham la jeg derfor blant annet vekt på å bruke sang for at han kunne øke ordforrådet sitt, og om mulig, få et bedre fungerende språk. Jeg ville derfor finne sanger som kunne bli viktige for ham, sanger med tekster som kunne uttrykke hans frustrasjoner, sinne, følelse av avmakt, ønsker og glede.publishedVersio
Musik og menneske. Om en teoretisk musikforståelsesmodel i Even Ruuds tænkning og om dens forhold til musikvidenskaben
Get PDFEven Ruuds musikforståelse har lige siden forfatterskabets begyndelse i 1970erne været humanistisk funderet, kulturelt orienteret, socialt bevidst og videnskabsteoretisk reflekteret. I denne artikel præsenteres og diskuteres en teoretisk musikforståelsesmodel, som kan findes formuleret i Ruuds tekster fra de seneste 15 år, omend enkelte af dens fire aspekter (niveauer) går langt tilbage. De fire aspekter eller niveauer er (1) Lydens materialitet, (2) Musikalsk struktur, (3) Semantiske aspekter og (4) Pragmatiske aspekter. Modellen og de fire aspekter er udfoldet i stort format i lærebogen Musik og menneske. Introduktion til musikpsykologi (Bonde, 2009). I artiklen præsenteres modellen, dens forudsætninger og bredere perspektiver, og dens erkendelsesmæssige
status og potentiale for moderne musikvidenskab diskuteres.
Søgeord: Musikpsykologi, musikvidenskab, musikforståelse, musikteori, pragmati
Med orkesteret som læringsarena. En kvalitativ studie om den skjulte læreplanen i faget orkester ved Norges musikkhøgskole, med blikk på gruppelederrollen
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag. -
Temaet i denne masteroppgaven er gruppelederrollen slik den fremstår i den skjulte læreplanen i faget orkester ved Norges musikkhøgskole. Jeg har lagt frem ulike artikler der skjult læreplan er brukt som analysegrunnlag. Jeg har også skrevet om ulike former for ledelse, og ledelse som en lært ferdighet.
De empiriske dataene har jeg fått gjennom observasjon og 9 kvalitative intervjuer. Jeg observerte et helt orkesterprosjekt, og intervjuet gruppeledere på dette prosjektet. Jeg har kategorisert og analysert kunnskap som tidligere har vært tilslørt. Ved å konsentrere meg om gruppelederrollen søker jeg å belyse hvordan lederopplæring inngår i den skjulte læreplanen for derigjennom å utvikle et grunnlag for å endre eller videreutvikle den skriftlige læreplanen.
I analysen kommer det frem at orkesteret er en viktig undervisningsarena. Lederopplæringen på gruppeledernivå viste seg å være tilfeldig og noe studentene etterspør. Orkesterfaget har nær tilknytning til hovedinstrumentundervisningen, siden faget er knyttet til studiepoengene i hovedinstrument. Analysen avdekker flere aspekter ved den skjulte læreplan. Lærernes tause tilstedeværelse, ønsket og uønsket læringsutbytte, nonverbal kommunikasjon er kategorier som peker på en skjult læreplan, ikke den skrevne læreplanen. Analysen peker også i retning av at studentenes kulturelle kapital har betydning for tilegnelse av gruppelederkompetanse når den er lite eller ikke formalisert gjennom undervisningen.
Ved hjelp av teori om skjult læreplan avdekkes ulike sider ved undervisningen i orkester på
Norges musikkhøgskole. Studien peker også på mulige utviklingsområder som kan bidra til å
gjøre at orkesterfaget tar likestilling mellom kjønnene på alvor. Studien peker også på områder innen orkesterfaget hvor likestillingen mellom kjønnene kan økes.Abstract. -
The subject of this master thesis is “The orchestra as a learning arena, the hidden curriculum in the subject orchestra at The Norwegian music academy, with a view on the group leader”. I have investigated how the group leader appears in the hidden curriculum. I have showed different articles where hidden curriculum is used as a tool for analysis. I have also written about different types of leadership and leadership as a learned skill.
This thesis is based on a qualitative method. The empirical data consists of 9 semi-structured interviews with group leaders in an orchestra project at the Norwegian Academy of Music and observations of the whole orchestra project from start until the end of the concert. I have also investigated changes in the written curriculum through document analysis.
The findings show how hegemonic structures still can be represented in the selection of group leaders and in the orchestra hierarchy. The findings show how the group leadership training is randomized between the students. The findings tell us also about teacher presence/absence. The analysis also points out how different cultural capital among the students can have an influence on the group leader competence when it’s not formalized through schooling.
The findings show sides of the hidden curriculum in the subject orchestra. The study also points out strategies to handle the equality differences in the field. The study gives perspectives about new thinking of why teaching group leadership in higher music education is importan
…med andre ord. ”10 stadier i oversettelse av sangtekst”. Oversettelse av Stevie Wonder og Stephen Sondheim til norsk
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneSAMMENDRAG AV OPPGAVEN ---
Denne masteroppgaven er en del av en utøvende master og inneholder en analytisk og en praktisk del. Formålet er å finne en metode, et verktøy, for oversettelse av sangtekst, og å identifisere faktorer i språket som må tas hensyn til i oversettelse. Samlet viser den ulike språklige egenskaper som er med på å prege arbeidet med oversettelser av sangtekster. Med utgangspunkt i teorier om tolkning av tekst, koder og språk, oversettelsesteori og eksisterende studier innenfor oversettelse av poesi og sangtekst, utvikler jeg en metode kalt ”10 stadier i oversettelse av sangtekst”. I tillegg til en teoretisk innfallsvinkel til oversettelse inkluderer også metoden erfaringen fra å synge en sang som et vesentlig element i ferdigstillelsen av en ny tekst. Metoden er et anvendbart verktøy for oversettelser innenfor alle musikksjangre og ivaretar innhold, sangbarhet og musikalske kvaliteter gjennom foreslåtte systematiske steg.
Videre i oppgaven anvendes denne metoden for å oversette sanger av Stevie Wonder og Stephen Sondheim. Oppgaven gir eksempler på oversettelser basert på metoden og refleksjoner rundt prosessen gjennom anvendt teori og erfart praksis. Dette er en utøverbasert studie der min kunstneriske stemme, musikkfaglig bakgrunn samt erfaring som artist, frilanssanger, låtskriver, tekstforfatter, pedagog og oversetter av sangtekster former oppgavens tekst, konklusjon og resultater. Kortfattet har arbeidet bekreftet oversettelse av sangtekster som en sammensatt oppgave innenfor et tverrfaglig felt. Samlet har dette ledet til konklusjonen at en innsikt i ulike teoretiske innfallsvinklinger kan sammen med utøvererfaring, tekstlig og vokalt, gi økt kompetanse og inspirasjon til et oversettelsesarbeid
"Eg har så vondt i dag, eg orkar ingenting!"
Get PDFBritt på 70 har nettopp vorte innlagt på alderspsykiatrisk avdeling. Ho har KOLS, ein mild kognitiv svikt – i tillegg til angst og depresjon. Ein anar også konturane av ei medikamentavhengighet. Ho er lidande, og heimetilværet har gått over stokk og stein, både i høve til kosthald, sosial omgang med både vener og familie, og ikkje minst eigenomsorg. Ho stumpa røyken i fjor, på grunn av KOLS, men har erstatta denne med eit omfattande medikamentforbruk. Britt snakkar tungt og pustar dårleg – ho er livredd for å overanstrenge seg. Sjekkar surstoffkolben mange gonger i timen. På eit nivå ser ho sjølv at dette ikkje kan gå i lengden, og går difor med på å bli lagt inn til eit utrednings- og behandlingsopphald. På avdelinga vert det sett mål for opphaldet saman med Britt, og ho får eit tverrfagleg og heilskapleg tilbod som skal fylgje henne gjennom kognitiv utredning, ADL-vurdering, medikamentavvenning og behandling av angst og depresjon. Ein skal også jobbe framover, med tanke på livet i etterkant av sjukehusinnleggjinga.publishedVersio
Sammenfallende linjer
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonI denne oppgaven skal jeg gi en redegjørelse for flersjiktighet i musikalsk komposisjon. Jeg kommer til å gi en kort historikk med eksempler fra det 20. århundres musikkhistorie og vår egen samtid, og deretter presentere egne komposisjoner i lys av denne komposisjonstekniske strategien. Drøftingene kommer til å være fokusert på muligheter og utfordringer, både fra en håndverksmessig synsvinkel, og i et større estetisk perspektiv.
Polyfoni er utgangspunktet for flersjiktighet, men det som skiller disse to kategoriene er at i den klassiske polyfonien er linjene i harmoni med hverandre; de er delvis frie, men lander på konsonanser og går opp i en enhet. Men i flersjiktigheten er polyfonien ikke lenger en ordnende faktor, men derimot noe som sprenger rammene. Prosesser man ikke har oversikt over settes i gang, og man blir tatt med inn i nye, hemmelighetsfulle verdener
