NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Frå gymsal til Garage. Samfunnsmusikkterapi på DPS
No full textDette er historia om bandet Funny Hearts, som var eit musikkterapitilbod på eit distriktspsykiatrisk senter (DPS) i tre år. Det som skil Funny Hearts frå andre musikkterapiband eg har jobba med i psykisk helsevern, er at pasientane etter ei tid ynskte å ta steget ut for å spele på vanlege konsertscener – heretter kalla for «regulære spelejobbar». Dei hadde også ein draum om å gje ut plate. Med desse målsetjingane i sikte, var det naturleg å setje i gong samfunnsmusikkterapiprosjektet Funny Hearts. I denne forteljinga får du følgje Funny Hearts frå fyrste øving inne på DPS, til konsertar, plateinnspeling og avslutning av prosjektet. Eg ynskjer å fokusere på tilfriskinga pasientane hadde i musikkterapien, samt utfordringar med det å jobbe med samfunnsmusikkterapi på DPS-nivå. Band- og pasientnamn er anonymisert.publishedVersio
«Musikkterapedikk» – Barnehagefeltet og humanistiske handlemuligheter i musikkpedagogikk
Get PDFDenne teksten er en essayistisk drøfting av noen teoretiske elementer i grenselandet mellom musikkpedagogikk og musikkterapi (derav ‘musikkterapedikk’). Sett fra undertegnedes ståsted i barnehagelærerutdanningen, er ønsket primært å synliggjøre om og hvordan Even Ruuds menneske-, musikk- og musikkterapisyn preger dette området av musikkpedagogikken. Sekundært er håpet også å gi noen hint om hvordan norsk musikkpedagogikk mer generelt kan se ut hvis vi til fulle tar inn over oss Even Ruuds virke. Potensialet for å la seg utfordre av Ruuds tenkning er nok større andre steder i musikkpedagogikken enn i et randområde som barnehagen. Ruuds tekster sprer seg på mange musikkfaglige områder. I denne artikkelen er det først og fremst tekster og sitater knyttet til musikkterapi og samlingen Fra musikkterapi til musikk og helse som blir studert og «lekt med» – for å løfte fram eventuelle nye handlemuligheter – og læremuligheter – i musikkpedagogikk.
Nøkkelord: Musikkpedagogikk, musikkterapi, musikk i barnehagen, musikksyn, menneskesy
La oss snakke om kvalitet. Et forsøk
Get PDFFestskrift til Geir JohansenJeg har alltid hatt problemer med forestillinger om at kvalitet kun er noe hver enkelt av oss tillegger fenomenene i verden, at «kunstnerisk kvalitet» er noe som noen tillegger musikk fordi de har makt til å gjøre det (jf. Ruud, 1996; Vinge, 2017). Dette er et sosialkonstruksjonistisk standpunkt, hvor den enkeltes opplevelse av musikalsk mening først og fremst ses i relasjon til forskjellige sosiale grupper eller klassers interesser. En fenomenologisk tilnærming, blant annet inspirert av Frede V. Nielsens musikkpedagogiske forfatterskap, forekommer meg mer perspektivrik. I sine drøftinger av musikken som mangespektret meningsunivers, vektlegger Nielsen (1994) hvordan det musikken tilbyr av meninger først aktualiseres i møtet med den opplevendes bevissthet. Dette betyr på den ene siden at musikken ikke er «tom», og på den andre siden at meningen først blir en realitet i det jeg kommer den i møte. Dette er kanskje en ikke særlig provoserende tanke. Men – om vi trekker denne tenkemåten ett lite skritt videre, ser vi at den også innebærer en idé om at det tilbudet som finnes, de meningslag som eksisterer i et musikalsk uttrykk, finnes der – om jeg kommer dem i møte eller ei. Da blir det ikke lenger bare slik at all erfaring er subjektiv, siden den oppstår i møtet mellom kunstverket og mottageren. Også all ikke-erfaring blir subjektiv. Dermed blir det vanskelig å tenke seg at det at jeg ikke opplever visse kvaliteter i det musikalske uttrykket, skulle bety at dette ikke finnes der
Hva er selvkritisk musikkpedagogikk, og hvordan skal vi forholde oss til den?
Get PDFDet er en økende tendens i musikkpedagogisk forskning og teoriutvikling til å se mer kritisk på vår egen virksomhet enn tidligere. Kritikk rettes mot så vel tradisjonell instrumentalopplæring i vestlig klassisk tradisjon som mot opplæring innenfor andre kontekster og musikkulturelle rammer. Felles er at det romantiske bildet av hvor bra det er å lære musikk, blir gjort til gjenstand for kritisk analyse. Skyggesidene ved blant annet orkesteropplæring, talentopplæring og community music får ny og uvant belysning, sammen med negative sider ved musikkopplæring generelt. De kritiske beskrivelsene knyttes i økende grad til funn i empiriske studier, og til ønsket om å forbedre virksomheten og vise at musikk er viktigere for mennesket enn den tradisjonelle, romantiske posisjonen evner å demonstrere. I dette kapittelet vil jeg argumentere for at framveksten av den selvkritiske musikkpedagogikken viser at musikkpedagogikk som vitenskapsfag har nådd et nytt modningsnivå. Jeg vil prøve å posisjonere den selvkritiske musikkpedagogikken i forhold til andre former for kritisk musikkpedagogikk, og i forhold til dominerende tankesystemer i samfunnet og deres motkrefter. Deretter vil jeg diskutere hvordan vi kan forholde oss til den, dersom vi tar den på alvor og ser det konstruktive potensialet i de kritiske perspektivene.
Nøkkelord: Selvkritisk musikkpedagogikk, konstruktiv kritikk, konservativ
modernisering
Min stemme, min kropp, mitt liv. En kvalitativ studie om hvordan et utvalg personer som lider av en spiseforstyrrelse beskriver sine erfaringer med musikkterapi i gruppe
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract --
This master thesis explores people with eating disorders and their experiences on music therapy. It’s a qualitative study where the informants have taken part in a music therapy group at The Eating Disorder Association. The problem formulation is presented in the following way: How does a selection of people suffering from an eating disorder describe their experiences of participating in a music therapy group offered by a self-support organization? The data material is derived from a semistructured group-interview, besides my participatory observations from the music therapy-sessions. The interview analysis resulted in three main categories; contact with oneself, control and focus on resources. The categories are presented with associated subordinate categories with quotes from the informants. The findings are discussed in relation to established theory on therapeutic voicework, body subject, resource-oriented music therapy and control.
Keywords: Music therapy, eating disorders, experiences, therapeutic voicework, resource oriented, control.Sammendrag --
Denne masteroppgaven utforsker personer som lider av en spiseforstyrrelse og deres erfaringer med musikkterapi. Dette er en kvalitativ studie hvor et utvalg personer har deltatt i en musikkterapigruppe ved Spiseforstyrrelsesforeningen. Problemstillingen lyder: Hvordan beskriver et utvalg personer som lider av en spiseforstyrrelse sine erfaringer med å delta i en musikkterapigruppe i regi av en selvhjelpsorganisasjon? Datamaterialet er hentet fra et semistrukturert gruppeintervju, tillegg til min deltakende observasjon fra musikkterapisamlingene. Intervjuanalysen resulterte i tre overordnede kategorier; kontakt med seg selv, kontroll og fokus på ressurser. Kategoriene er presentert med tilhørende underordna kategorier med sitater fra informantene. Funnene er drøftet i sammenheng med etablert teori om terapeutisk stemmearbeid, kroppsselv, ressursorientert musikkterapi og kontroll.
Nøkkelord: Musikkterapi, spiseforstyrrelser, erfaringer, terapeutisk stemmearbeid, ressursorientert, kontroll
Musikkfaget i grunnskolen – fra salmesang til musikkopplevelse som eksistensiell erfaring
Get PDFFestskrift til Geir JohansenFra å være et sangfag hvor målet var å bibringe «Christelig oplysning» til elevene, har vi sett at vi i norsk skole har utviklet et musikkfag som har fått stadig flere begrunnelser og blitt utformet på stadig mer mangfoldig vis. Både Normalplanen av 1939 og Forsøksplanen fra 1960 hadde hovedfokus på oppdragelse til varig musikkglede og på musikkens oppdragende og dannende verdi, samtidig som de sosiale sidene ved musikken og dens nytteverdi også var tydelig understreket. Etter navneskiftet fra «sang» til «musikk» i 1960, har vi sett en utvikling der faget både skulle legge grunnlaget for elevenes innlevelse i musikken som kunstform, og for deres skapende og kunstnerisk utfoldelse. Samtidig har faget skullet bidra til trivsel og sosialisering, til at musikkaktiviteter og musikalsk innhold ble integrert i skolens øvrige fag, og til at ungdommen utviklet så gode musikalske ferdigheter at de også kunne delta i musisering utenfor skolen. I M74 så vi tydelig hvordan musikk fremsto som et musisk fag der dramatisering og bevegelse til musikk bidro til utvidelse av det faglige innholdet, og med M87 møter vi musikk som kritisk fag der musikken ses i en sosiologisk kontekst, og der den også tillegges en identitetsdannende funksjon. Diskusjonene på 80-tallet – om hvorvidt musikk burde opphøre som eget fag i grunnskolen og isteden inngå som aktivitet i alle skolens fag, eller beholde sin fagstatus og utvikle seg på musikkens egne premisser – forteller oss hvordan musikkfaget har utgjort et spenningsfelt mellom ulike legitimeringer og begrunnelser. Med L97 ble elevenes egen komponering et eget hovedområde i faget, og planen utvidet forståelsen av hva som kunne betraktes som musikk. I K06 knyttes både lyttingen, musiseringen og komponeringen tett opp til elevenes evne til musikkopplevelse. Til tross for musikkens mange og til dels motstridende funksjoner, er musikkfaget i K06 tuftet på en forståelse om at det å utvikle elevenes opplevelsesevne, følelseskunnskap og musikalske stemthet handler om å øve seg i å lytte, utøve og skape, og at målet for øvingen er musikkopplevelsen som eksistensiell erfaring
Prosjektuka, en annerledes uke. En studie av et musikkprosjekt på en ungdomsskole sett i lys av sosiokulturelt perspektiv
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSAMMENDRAG --
Ulike musikkprosjekter er mye brukt i musikkpedagogisk sammenheng. Dette masterarbeidet utforsker en konkret prosjektuke som finner sted på en ungdomsskole. Problemstillingen knytter seg til kjennetegn ved undervisningen i gruppene kor, dans og band og lærernes tilrettelegging for elevenes læring. Undersøkelsen ble gjennomført ved observasjon av prosjektuka og intervju med to lærere ved skolen. Funnene fra undersøkelsen er belyst og drøftet i et sosiokulturelt perspektiv.
Prosjektuka kjennetegnes blant annet ved nye fellesskap, muligheten for fordypning i grupper som kor, band og dans, mangel på karakterer og ulike perspektiver på identitet. Lærerne var særlig opptatt av at de elevene som vanligvis ikke får vist seg frem på skolen skulle få muligheten denne uka. Lærernes tilrettelegging viser seg blant annet i form av planlegging, bruk av ulike verktøy og støtte underveis i øvingen og frem mot forestilling.ABSTRACT --
Different kinds of music projects are common in music educational settings. This work explores a music project in a lower secondary school in Norway. The issue of this paper relates to features of the teaching in the groups band, choir and dance and how the teachers facilitate for the students learning. The survey was done through interviews with two teachers and through observation of the music project. The results where related to a sociocultural perspective.
This music project is featured by its communities of practise, that differs from a regular school week. In addition, the students have the possibility to immerse themselves into subjects like singing, playing an instrument or dancing. The students' efforts this week were not assessed with grades, a great relief to the teachers. Finally, identity turned out to be a subject of significance in this project. consists of five days of rehearsing that ends up in a performance played to an audience. Identity turned out to be significant in this project. The teachers want to give the students who do not normally stand in the spotlight a chance to shine this week. The teachers facilitate through planning, use of different tools and support of the students
A dear child has many names: an investigation of ‘aural training’ as a subject in specialist higher music education
Get PDFFestskrift til Geir JohansenIn this article, I argue that there may be a dichotomy between the conception of a ‘separate aural training subject’ and the conception of a ‘complementary aural training subject’ in classical specialist higher music education. By ‘separate aural training subject’ I mean an independent – and perhaps isolated – educational subject, specifically addressing the development of aural skills and aural awareness. By ‘complementary aural training subject’ I mean an independent – but perhaps integrated – educational subject supporting musicianship. In such an understanding, the separate subject is meaningful in itself, and the complementary subject is meaningful beyond itself. This distinction may be understood as a dichotomy between ‘intrinsic value’ and ‘utility value’, and this dichotomy may be present within the same aural training subject
"Real time planking". En fenomenologisk undersøkelse av representasjonsformer og assosiasjon i jazzmusikeres harmoniske gehør
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriSummary. - This thesis deals with the perceptual and cognitive aspects of harmonic hearing, and contains qualitative research interviews with nine Norwegian jazz musicians of international standing. Through a phenomenological approach, the thesis seeks to investigate how these musicians experience and represent harmony on a personal level. Its research goal is to shed light on the practical performance of expert-level harmonic hearing—a subject rarely examined in earlier studies. A particular area of interest is the use of associative listening: forms of listening that connect perceived musical structures to exo-musical qualities, e.g. association, metaphor or affect. The results of the research interviews are explored and analyzed using theoretical perspectives predominantly sourced from cognitive psychology, such as perceptual psychology, cognitive metaphor theory and gestalt psychology, in addition to more traditional literature on aural training. Finally, the thesis offers a taxonomy of associative listening modes, to facilitate further examination and research.Sammendrag. - Denne masteroppgaven omhandler de perseptuelle og kognitive sidene ved harmonisk gehør. Den består av kvalitative forskningsintervjuer med ni norske jazzmusikere av internasjonalt format, og forsøker gjennom en fenomenologisk tilnærming å utforske disse musikernes personlige opplevelser og representasjonsformer av harmonikk. Formålet er å belyse hvordan profesjonelle utøveres harmoniske gehør opererer i praksis – et tema som er lite undersøkt i eksisterende forskning. Spesielt blir det lagt vekt på forekomsten av assosiative lytteformer: former for lytting som knytter persiperte musikkstrukturer til en utenommusikalsk kvalitet, slik som assosiasjoner, metaforer, affekt eller lignende. Funnene fra forskningsintervjuene blir videre undersøkt og analysert mot et teorigrunnlag hovedsakelig bygget på perspektiver fra den kognitive psykologien, slik som persepsjonspsykologi, kognitiv metaforteori og gestaltpsykologi, foruten mer tradisjonell gehørlitteratur. Avslutningsvis blir de assosiative lytteformene kategorisert i et taksonomisk system, med tanke på videre drøfting og forskning
Challenging music teacher education in Norway: popular music and music teacher education
Get PDFFestskrift til Geir JohansenWhile there are ongoing debates about popular music education’s legitimacy in some parts of the world (Ho, 2014; Mantie, 2013; Feichas, 2010), popular music repertoire has been a part of Nordic music education curricula over the last four or five decades (Dyndahl & Nielsen, 2014; Karlsen & Väkevä, 2012; Lembcke, 2010). Nevertheless, it seems that the full potential of popular music in Norwegian education has not been realized, among other things because of dominant traditions and discourses within music teacher education (Sætre, 2014).
In this paper, I examine a common rationale for popular music in education, that of popular music being the students’ own music. Further, I argue that even if popular music has been well integrated into Nordic music education, it is still not an integral part of music teacher education in Norway. Looking for ways ahead I contend that popular music could challenge existing music teacher education in several ways: It could challenge dominant notions of repertoire and musicianship, structures of music teacher education, the role of the teacher/educator, as well as inherent perceptions of musical values and hierarchies in our institutions. Finally, I examine how popular music can contribute to a music teacher education for the future