NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Internationalizing music education and the role of individual researchers
Get PDFFestskrift til Geir JohansenWhen we consider internationalizing music education, we usually refer to research explaining the benefits of transnational relations, collaboration, or cross-cultural research. Therefore, internationalizing music education seems to be a rather abstract or impersonal endeavor, mostly depending on publications. However, when taking a closer look at internationalizing music education, it becomes obvious, that it is not as abstract as it seems. Rather, there are individual researchers shaping the internationalization of music education through their work, and by engaging in various kinds of collaborations, including conferences, panels or extending invitations to colleagues. Then, internationalization loses its abstract character and becomes a rather personal endeavor, depending on individuals and their efforts to foster the formation of a global music education community. To recognize better how internationalizing music education works, we need to learn more about internationalization as a development particularly driven by individuals. This could support the further formation of the global music education community.
This chapter investigates the impact individual researchers have on the internationalization of music education. It starts with a short reflection of what internationalization is, in general and concerning music education. The second section explores the role individual researchers have played in internationalizing music education. The final part summarizes the findings and presents new perspectives for internationalizing music education concerning role models or mentors and how they can support the further formation of the global music education community
«Hot rhythms»: Rytmisk musikk som den vestlige rasjonalitetens andre
Get PDFArtikkelen problematiserer den rollen svart rytmisk musikk har spilt innenfor populærmusikkfeltet i etterkrigstiden. Den begynner med en gjennomgang av den historiske bakgrunnen for forestillingen om svart rytme som annerledes, umiddelbar og kroppslig. Deretter drøftes sammenhengen mellom den vestlige dualistiske tilnærmingen til kropp og sjel og den rytmiske musikkens «annerledeshet» og videre hvordan det gjennom å opprettholde bildet av det svarte som mer naturlig – enten i negativ forstand i form av noe vilt og barbarisk eller i positiv som noe mer egentlig – har vært mulig å bruke svart kultur til å negere kjerneverdier i hvit vestlig kultur.
Nøkkelord: Rytmisk musikk, annerledeshet, primitivism
Lek og samhandling med et barn med autisme
Get PDFOscar var to og et halvt år og gikk i barnehage. Han ble beskrevet som en glad og fornøyd gutt, aktiv og nysgjerrig, men som i liten grad var i samspill med de andre barna. Han var vandrende og søkende, med lite blikkontakt og uten funksjonelt språk. Han ble ofte sint og frustrert. Han tok lite initiativ til kontakt med andre barn, og barnehagelærerne reagerte på lite parallellek. Der de andre barna var opptatt av hverandre, imiterte hverandres lek eller ønsket å leke med den samme gjenstanden, var Oscar ofte for seg selv der han utforsket leker på egenhånd og på egne måter. Han så derimot ut til å kose seg på fanget til de voksne han var trygg på. Oscar brukte mye tid på å løpe frem og tilbake på avdelingen, eller snurre rundt i ring. Han mistet fort fokus på det han holdt på med. Han hadde også sine favorittleker som han gjerne gikk og holdt på, for eksempel biler eller duploklosser. Det måtte være to identiske, og han brukte mye krefter på å passe på disse, holde de mot hverandre, sammenlikne dem, studere dem. Det hindret ham i lek og deltakelse i andre aktiviteter. Det var også svært vanskelig for ham om de ble tatt fra ham. Foreldrene til Oscar var bekymret for språkutviklingen hans. Barnehagen så konturene av stereotyp atferd, flyktig kontakt og store raseriutbrudd. Barnet fikk etter hvert vedtak om spesialpedagogisk hjelp, han fikk støttepedagog noen timer om dagen, barnehagen fikk veiledning og hjelpetiltak ble satt i gang.publishedVersio
Musikkterapi som bidrag til hjelp til selvhjelp for personer som er utsatt for incest
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi - - Finnes kun i NMHs Arkiv. Forfatteren ønsker ikke tilgjengeliggjøring i NMHs åpne arkiv, NMH - BrageDenne masteroppgaven omhandler erfaringer fra gruppetilbudet "musikkterapi som hjelp til selvhjelp" ved et senter mot incest og seksuelle overgrep, et prosjekt initiert av en praksisstudent i musikkterapi. Fokuset for oppgaven er deltakernes beskrivelser av opplevelsen ved å delta i gruppemusikktilbudet. Det er brukt et kvalitativt og eksplorativt forskningsdesign. Datainnsamlingen ble gjort gjennom innsamlede skriftlige notater fra deltakerne etter hver musikkgruppesamling, samt gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer av deltakerne i etterkant av prosjektet. Analyseprosedyren er hermeneutisk-fenomenologisk. Funnene består av seks hovedtemaer: musikk som selvhjelp/ressurs, å bli møtt av og i musikken, tilstedeværelse/stabilisering, sosiale og relasjonelle faktorer, selvrepresentasjon og rammefaktorer. Disse temaene drøftes i lys av nyere traumeteori og teori om skam, samt teori om ressursorientert musikkterapi. Oppgaven reflekterer blant annet over om deltakelse i en musikkterapigruppe kan føre til bevissthet rundt egen bruk av musikk og legge til rette for gode erfaringer med å dele og samhandle med andre.Abstract - This master thesis deals with experiences from a group of "music therapy as selfhelp" at a center against incest and sexual abuse, a project initiated by a student in music therapy. The focus of the assignment is pa1iicipants' descriptions of the experience by participating in the group music therapy. A qualitative and exploratory research design has been used. Data collection was done through collected written notes from the participants after each group session, as well as through semistructured depth interviews of participants fol!owing the project. The analysis procedure is interpretative and phenomenological. The findings consist of six rna-in themes: music as self-help, being met by and in the music, presence/stabilization, social and relative factors, self-representation and framework factors. These topics are discussed in light of recent trauma theory and theory of shame, as well as theory of resource-oriented music therapy. The task reflects whether participation in a music therapy group can lead to awareness about own use of music and facilitate good experiences of sharing and interacting with others
Musikk som inngangsport. Musikk og musikkterapi i skolehverdagen til noen barn med multifunksjonshemming i utvalgte spesialskoler og spesialklasser
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag. -
Formålet med denne oppgaven er å finne ut om, og hvordan, musikk og musikkterapi blir brukt i arbeid med elever med multifunksjonshemming i barneskolen, og hvilke roller og oppgaver musikkterapeuten har i tilknytning til dette. Gjennom et spørreskjema sendt ut til et utvalg ledere og ansatte i barneskolen, beskrives bruken av musikk og erfaringer knyttet til dette. Spørreskjemaet består av avkrysningsspørsmål og åpne spørsmål hvor respondentene svarer med egne ord. Svarene fra respondentene sees i sammenheng med teorier om utvikling, kommunikasjon, musikkterapi innenfor det spesialpedagogiske feltet, og læreplaner, lover og rettigheter. Gjennom arbeidet med undersøkelsen har det kommet fram at musikk er et viktig verktøy i arbeidet med elever med multifunksjonshemming. Musikk gir glede, bidrar til å skape gode kommunikasjonsmuligheter, bygge gode relasjoner og forbedre samhandlingen. I tillegg kan musikk bidra til økt læring og utvikling, og fremme livskvalitet. Det kommer frem at musikkterapeuter kan ha flere roller og oppgaver tilknyttet stillingen sin, som lærer, kulturkontakt og musikkterapeut. De har også en viktig rolle med tanke på veiledning av kollegaer i bruk av musikk. Funnene som er gjort i denne oppgaven kan tydeliggjøre betydningen av å ha ansatt musikkterapeuter i spesialskoler og spesialklasser.Abstract. - The purpose of this thesis is to determine if, and how, music and music therapy is used today in working with elementary school students with multiple disabilities. It also examines the roles and tasks the music therapist may have in this respect. A questionnaire consisting of multiple choice-‐ and open-‐ended questions was sent to a selection of leaders and employees in elementary schools, asking them to describe their experiences relating to the subject. The replies have been analysed in conjunction with theories of development, communication, music therapy within the field of special education and curricula, legislation and rights. My analysis has demonstrated that music is an important tool when working with pupils with multiple disabilities. Music brings joy, facilitates communication and relationships and provides improved methods of collaboration. In addition, music contributes to increased learning and development, and promotes quality of life. Music therapists have multiple roles and tasks associated with their position as teachers, cultural contacts and therapists. They also have an important role in guiding colleagues in the use of music. The discoveries made in this study may clarify the importance of employing music therapists in special schools and classes
Musikk på timeplanen. En komparativ analyse av innhold i grunnskolens læreplaner for musikk i Norge, England og Bayern
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag.
Hva som skal være musikkfagets innhold er et av de helt sentrale spørsmålene som må stilles når musikkundervisning skal planlegges. Denne masteroppgaven er en deskriptiv og komparativ analyse av læreplanene for grunnskolefaget musikk i henholdsvis Norge, England og den tyske delstaten Bayern. Fokuset har vært rettet mot å finne likheter og forskjeller mellom bestemmelser om nettopp musikkfagets innhold slik de kommer til uttrykk i de tre læreplanene. Jeg har valgt en metode som består av både kvalitative og kvantitative tilnærminger til tekstmaterialet. Det har blitt utviklet et kategorisystem for musikkfagets innhold som både er teoretisk forankret, men også i stor grad springer ut av de tre analyserte læreplanene, og som derfor i seg selv kan sies å være en del av studiens resultat. Med utgangspunkt i kategorisystemet ble det generert kvantitative data som blir presentert i form av tabeller og diagrammer. Disse dataene dannet så grunnlaget for den komparative analysen. Fokus på musikalske aktiviteter, sjangerbredde, kunnskap om musikk og sang som innhold i musikkfaget var noen av likhetene som ble funnet mellom planene. Forskjeller som kom til syne var blant annet at planene opererer med ulike musikkbegrep (noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom dansens varierende rolle i de tre planene), samt at læreplanene i svært ulik grad omtaler lærestoff knyttet til den respektive nasjonale kulturarven. Komparative studier med et internasjonalt perspektiv er det ikke overveldende mye av på det musikkpedagogiske forskningsfeltet. Det å løfte blikket over egne grenser for å få kunnskap om forhold og praksiser i andre land kan danne grunnlaget for fruktbare diskusjoner, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Denne studien kan sees på som et bidrag til et slikt løftet blikk
Når musikk skaper nye bevegelsesmuligheter for traumatiserte barn
Get PDFDenne teksten handler om hvordan musikk kan skape nye bevegelsesmuligheter i kroppslige og mentale fastlåste reaksjonsmønstre hos barn og unge etter traumatiske hendelser. Den knytter an til Even Ruuds begrep handlemuligheter (1979). Hovedfokus vil være på behandling av dissosiasjon, som vil si at det skjer sammenbrudd i opplevelsen av kontinuitet, sammenheng og mening. Det refereres til forskning som viser til en nær forbindelse mellom emosjonell regulering og oppmerksomhet, samtidig som barnespesifikk kunnskap tilsier at barns utviklingsprosess innebærer muligheter for påvirkning og endring av fastlåste mønstre via nye kroppslige og mentale erfaringer. Slik sees etablering av indre bevegelsesmuligheter som en forutsetning for handlemuligheter. Musikk og musikalske uttrykksformer har vist seg å være spesielt velegnet til å ivareta generelle retningslinjer for vellykket traumebehandling, som arbeid med stabilisering, gjenoppretting av trygghet, følelsesregulering og arbeid med å eie sine egne følelser og traumehistorie. For behandling av barn er det derfor spesielt viktig å legge til rette for å være i aktivitet på egne premisser, erfare intersubjektiv deling av oppmerksomhet og følelser og gjenvinne kreativitet og vitalitet. Klinisk erfaring viser at barn av og til selv kommenterer opplevelsen av dissosiasjon i løpet av terapiprosessen. Et eksempel er en gutt på ni år som spontant utbrøt at «jeg kjenner meg helt stivnet». Hans terapihistorie vil bli brukt som eksempel for å vise hvordan musikk ble en sentral kilde til bevegelse ut av hans stivnete reaksjonsmønstre og dissosiasjon.
Nøkkelord: Barnespesifikk traumebehandling, dissosiasjon hos barn, affektiv kroppslig deling, intersubjektiv deling, improvisasjon, vitalite
The music therapist in the voluntary music life. About the inclusion of children with special needs in marching bands
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract ----
The purpose of this research project has been to investigate how music therapy can be used to include special-needs children in marching bands, based on the experiences and attitudes of directors. A sub-goal has been to survey whether there is need for music therapist’s competence in this part of the voluntary music life.
The theoretical foundation is based on literature on similar work, inclusion and participation, and how Community Music Therapy approach works to break down social barriers.
Being a qualitative study with an abductive approach to the research process, the project has developed continuously along the way. The empirical material is formed by a survey with a representative selection of Norwegian directors. The survey has shown clear tendencies that co-operation is called for across professions to strengthen inclusion in the marching bands. The directors point out that there is room for special-needs children in the marching bands, but the resources in the band and the directors’ competence are inadequate. A Community Music Therapist will not only be a resource for special-needs children, but also a professional partner with marching bands and directors, in the work of creating positive attitudes and facilitating inclusion in a marching band for everyone.Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan musikkterapi kan anvendes i arbeid med inkludering av barn med spesielle behov i skolekorps, med utgangspunkt i skolekorpsdirigenters erfaringer og innstillinger. Et av delmålene har vært å kartlegge om det finnes et behov for musikkterapeutens kompetanse i denne delen av det frivillige musikklivet.
Det teoretiske grunnlaget i dette prosjektet tar utgangspunkt i litteratur om liknende arbeid, inkludering og deltakelse, og hvordan retningen samfunnsmusikkterapi arbeider for å bryte ned samfunnsbarrierer. Prosjektet er en kvalitativ studie med en abduktiv tilnærming til forskningsprosessen, hvilket har ført til at prosjektet har utviklet seg underveis. Empirien blir dannet av en spørreundersøkelse med et representativt utvalg norske skolekorpsdirigenter.
Undersøkelsen har vist klare tendenser på at det etterspørres samarbeid på tvers av yrkesgrupper for å styrke inkludering i skolekorpsene. Skolekorpsdirigentene peker på at det er rom for barn med spesielle behov i skolekorpsene, men at deres kompetanse og korpsenes ressurser ikke strekker til. En musikkterapeut med en samfunnsmusikkterapeutisk tilnærming vil ikke bare være en ressurs for barn med spesielle behov, men også en faglig samarbeidspartner med skolekorps og skolekorpsdirigentene, i arbeidet med å skape gode holdninger og tilrettelegge for inkludering i et skolekorps for alle
Filosofiske perspektiver på Even Ruuds samhandlingsbegrep
Get PDFSAMMENDRAG. -
Artikkelen tar utgangspunkt i et utvalg sentrale tekster av Even Ruud fra 1970-årene til i dag, og fokuserer på noen gjennomgående temaer og linjer:
1. Ruuds individ-, relasjons-, kultur- og samfunnsorienterte musikkforståelse ser musikk innenfor en bredere kontekst enn både den struktur- og verkorienterte musikkforståelsen som rådet innen tradisjonell musikkvitenskap, og den biomedisinske og behavioristisk orienterte musikkforståelsen som rådet innen amerikansk musikkterapi da han tok sin musikkterapiutdannelse ved Florida State University tidlig på 1970-tallet.
2. Ruuds samhandlingsbegrep sees i lys av den filosofiske pragmatismen, og settes i perspektiv gjennom en sammenlikning med kognitiv semantikk, Hans-Georg Gadamers spillbegrep (1960), Martin Heideggers tenkning omkring fysisk omgang med verktøy (1927) og James J. Gibsons «affordance»-begrep (1977, 1986).
3. Ruuds handlings- og bruksorienterte musikksyn, med fokus på «affordances», drøftes både i forhold til klinisk improvisasjon og dens bruk av instrumenter, og i forhold til musikklytting og reseptiv musikkterapi (GIM). Ruud viser til at innenfor kulturkretsen vi er kjent med vil «visse musikkstrukturer, framført på en bestemt måte, tilby[r] oss en bestemt mening». Imidlertid er det opptil oss å bestemme om vi vil ta imot og bruke musikkens «affordances», beskrevet av Ruud som å appropriere meningen og leve den ut i praksis (Ruud, 2008: 14–15). Dette musikksynet innebærer at ikke bare musikkutøvelse, men også musikklytting ansees for å være aktivt handlende og ikke passivt mottakende.
Nøkkelord: Kommunikasjon vs. samhandling, filosofisk pragmatisme, James J. Gibson, musikalsk meningsdannelse, GI
Musikkterapi som nærmiljøtiltak. En casefortelling med inspirasjon fra Trieste-modellen
No full textI denne teksten vil jeg fortelle historien om en bruker av musikkterapi, heretter kalt Elisabeth. Fortellingen om Elisabeth, som for øvrig er satt sammen av ulike caseforløp for å sikre anonymitet, retter blikket mot forløpet av musikkterapien som en blanding av ressurs-, problem- og konfliktorienterte faktorer. Utviklingen forstås som en autentisk lærings- og utviklingsprosess, der både Elisabeth og musikkterapeuten kontinuerlig blir satt på prøve for å løse utfordringer som oppstår. Jeg knytter historien om Elisabeth opp til det som her vil bli kalt Trieste-modellen innen behandling av psykisk helse (Basaglia, Lovell & Scheper-Hughes, 1987). Trieste-modellen er etter manges mening et viktig supplement til en moderne sykehusvirkelighet, spesielt etter at sykehusreformen fra 2002 ble innført (Ot.prp. nr. 66, 2000-2001).publishedVersio