NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Ein ny læreplan sin framvekst og resepsjon: Refleksjonar over nylesing av Geir Johansens doktoravhandling «Musikkfag, lærer og læreplan» (2003)
Get PDFFestskrift til Geir JohansenFor cirka tjue år sidan reiste eg rundt i Noreg for å informera lærarar og andre om den nye musikkplanen i læreplanverket av 1997 (L-97). Lite visste eg i 1997 at Geir Johansen nettopp hadde starta opp doktorgradsprosjektet sitt, eit prosjekt som m.a. hadde følgjande siktemål: «Hvordan oppfatter lærere som underviser musikk i grunnskolen det musikkfaget de underviser i», og «hvordan påvirker implementeringen av en ny læreplan denne oppfatningen de to første årene i implementeringsperioden». Når eg nå nyttar høvet til å reflektera litt over hendingar som fann stad for lenge sidan, så er intensjonen med det fleirsidig. For det første vil eg gjerne understreka at Geir Johansen sitt arbeid må sjåast på som et pionerarbeid innan norsk musikkpedagogisk forsking, og det fortener all den merksemd det kan få. Å undersøkja ein læreplan sin resepsjon hjå musikklærarar og deira tilhøyrande fagoppfatning er ikkje noko som skjer for ofte. Sjølv om den musikkpedagogiske forskinga Norden har gjort store framsteg dei siste tjue åra, er det relativt lite som er gjort innanfor det som Frede Nielsen omtala og drøfta som «musikkundervisnings rammefaktorer» (Nielsen, 1997). Kunnskap om tilhøvet mellom «bestemmelser» og «diskurser» burde vera heilt grunnleggjande for læreplanreformer, og sjølv om me har sett noko forsking i Noreg som har dette som tema, står framleis Geir Johansen sitt arbeid fram som unikt i ein nordisk samanheng
Den røde bussen
Get PDFDet jeg mener er det viktigste i denne historien, er hvordan vi beveget oss fra noe tilsynelatende isolert – et barn i sin egen verden – gjennom speiling og parallelt samspill, videre til turtaking, delt oppmerksomhet mot bussen, toget og musikkinstrumentene (ytre objekt), til felles oppmerksomhet og gjensidig interaksjon (ansikt til ansikt). Vi endte opp i et flott samspill på trommesettet, og dette var viktig i seg selv, spesielt fordi jeg som musikkterapeut enda tydeligere kunne underbygge barnets musikalske og kommunikative uttrykk og initiativ. Musikken er jo også en egen dimensjon i det hele. Men det mest betydningsfulle øyeblikket var da vi oppdaget en måte å samhandle på gjennom en rød buss.publishedVersio
I eitt og alt – om eit forsøk på komposisjon over lengre tidsstrekk
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonForord. - Som masterarbeid i komposisjon skal det leverast ein kompositorisk del, i mitt tilfelle verket Ly, og ein skriftlig del, som er den føreliggjande teksten. Det skal følgja med ei pensumliste over gjennomgått litteratur; denne følgjer etter litteraturlista for denne oppgåva, og er i nokon grad samanfallande. Den skriftlige oppgåva er å rekna som ein refleksjon over arbeidet med det 45 minutt lange stykket Ly, og er følgelig ein tekst som handlar om å jobba med form over større tidsflater. Relevante problemstillingar knytt til persepsjon av tid og form blir drøfta frå psykologiske og nevrologiske perspektiv, og vidare aktualisert gjennom eksempel på instrumentalverk etter 1945 som på ulike vis taklar utfordringa det er å jobba med musikk over lengre varigheter. I andre del viser eg koss studia av desse problemstillingane har påvirka og gitt næring til mitt eige arbeid med ei lengre musikalsk form, og gir eit innblikk i vegen fram til ferdig verk
En endret (tilnærming til) tid? - Om utviklingen i mitt formspråk
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonForord. - Denne oppgaven er et supplement til de tre verkene jeg leverer som del av mitt masterarbeide: Caeiros Poemas, (forthwith a change came over the waters) and the serenity became less brilliant but more profound og Il vento ti ha lasciata un’eco chiara, nei sensi, delle cose ch’ài vedute – confuse – il giorno. Musikken min har forandret seg stort i løpet av mitt masterstudium, og denne oppgaven tar hovedsakelig for seg utviklingen frem til mine siste verker. Derfor refererer jeg en hel del til tidligere verker jeg har skrevet. Eksempler fra disse verkene finnes som illustrasjoner i oppgaven*. De tre verkene jeg leverer som masterarbeid er først gjeldende i slutten av oppgaven (kapittel 7) og diskuteres kun i korthet. Her referer jeg til verkene som vedlegg 1, 2 og 3, da de følger som en del av masterinnleveringen.
Litteraturlisten inkluderer all litteratur som har vært relevant for mitt masterarbeide. De verkene som det ikke refereres til i teksten har jeg valgt å inkludere fordi de har hatt stor betydning for arbeidet, selv om disse ikke direkte relateres til teksten. Særlig gjelder dette On Longing: Narratives of the Miniature, the Gigantic, the Souvenir, the Collection (Stewart: 1993) og Lyrikkens Liv (Janss og Refusm: 2003). Dette er to verker som tar for seg narrativet i et annet perspektiv enn fra det musikalske. Øvrig litteratur det ikke refereres til i teksten bygger opp under min forståelse av tid eller av forståelsen av komponisten György Kurtág sin musikk.
Jeg retter til slutt en stor takk til Henrik Hellstenius som har veiledet meg i arbeidet med mitt masterprosjekt de to siste årene – hans tilbakemeldinger og gode råd har vært uvurderlig i min utvikling som komponist
Shared musical experiences. A qualitative study of group music therapy at a substance abuse treatment facility
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiENGLISH ABSTRACT ---
This master thesis explores the use of voluntary group music therapy at a non-profit and nongovernmental substance abuse treatment facility in Norway. The thesis is the written result of a fieldwork-based research project at the mentioned facility. Following the completion of the therapy sessions, four of the participants were interviewed regarding the project through semistructured interviews. The thesis focuses both on conveying the participants’ experiences of the project, and to connect their experiences to established theory on substance abuse treatment, recovery and music therapy. The research design being applied is qualitative method with hermeneutic and phenomenological approach, and interpretative phenomenological analysis was used for the interviews. Findings from the interview analysis have been divided into four main categories: community, well-being, challenge and mastery.
Results show that the music therapy has provided its participants with valuable experiences, where their acquired experiences were strongly influenced by the community in which the therapy was conducted. Whether the participants’ experiences can be linked to recovery in substance abuse treatment, is the central theme of discussion in this study.SAMMENDRAG ---
Denne masteroppgaven utforsker gruppemusikkterapi som frivillig tilbud ved et rusbehandlingssenter i regi av en ideell stiftelse i Norge. Oppgaven er det skriftlige resultatet av et forskningsprosjekt med røtter i feltarbeid gjennomført ved nevnte behandlingssenter. Etter endt terapiforløp har fire deltakere blitt intervjuet om prosjektet gjennom semistrukturerte intervju. Fokuset for oppgaven er både å formidle deltakernes opplevelser av prosjektet og å knytte disse til eksisterende teori om rusbehandling, recovery og musikkterapi. Som forskningsdesign benyttes kvalitativ metode med hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, og interpretativ fenomenologisk analyse har vært brukt som intervjuanalyse. Funn fra intervjuanalysen er delt inn i fire hovedkategorier: fellesskap, trivsel, utfordring og mestring.
Resultater viser at musikkterapien har gitt deltakerne verdifulle opplevelser, og at musikkterapigruppen i stor grad har medvirket til disse. Hvorvidt deltakernes opplevelser kan knyttes til bedring i rusbehandling er oppgavens sentrale diskusjonstema
Educational research in music – Perspectives from didaktik, sociology and philosophy
Get PDFInnhold. - Forord. - Peer-reviewed articles: Music, society and education in times of complexity / Ruth Wright. - Internationalizing music education and the role of individual researchers / Alexandra Kertz-Welzel. - Music teacher identity and professionalism / Sven-Erik Holgersen. - Fenomenologisk Musikdidaktik – ett möjligt angreppssätt på vägen mot en jämställd och likvärdig ensembleundervisning på gymnasiets estetiska program? / Cecilia Ferm Almqvist. - La oss snakke om kvalitet / Øivind Varkøy. - Musikklæreridentitet på rømmen? / Sidsel Karlsen. - Musikkfaget i grunnskolen / Signe Kalsnes. - Hva er legitim forskning ved norske musikkonservatorier? / Siw Graabræk Nielsen, Petter Dyndahl, Sidsel Karlsen og Odd Skårberg. - Challenging Music Teacher Education in Norway: Popular Music and Music Teacher Education / Catharina Christophersen. - Den profesjonelle kulturskolelæreren i et sammensatt yrkesfelt / Inger Anne Westby. - Genres, values, and music pedagogy students identity formation as music teachers in spe / Guro Gravem Johansen. - Hva slags fag er musikk – i barnehagen? / Torill Vist. - Ulike musikkfag? Et kritisk blikk på en god, gammel musikkdidaktisk øvelse / John Vinge og Jon Helge Sætre. - A dear child has many names: an investigation of ‘aural training’ as a subject in specialist higher music education / Aslaug Louise Slette. - Masterutdanning i musikkpedagogikk: en personlig refleksjon om relevans og faglig utvikling / Brit Ågot Brøske. - Non peer-reviewed articles: Kunsten å skrive en lærebok / Ingrid Maria Hanken. - Sangfaget i folkeskolen i 1930-årene: Mislikt og stagnert / Harald Jørgensen. - Handlemuligheter og musikalsk aktørskap. Om å avgrense musikkterapi fra musikkpedagogikk / Even Ruud. - Ein ny læreplan sin framvekst og resepsjon / Magne I. Espeland. - Forfatterne[Festskrift til Geir Johansen]Utdanningsforskning i musikk – didaktiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver (Educational Research in Music: Perspectives from didaktik, sociology and philosophy) er første volum i en ny skriftserie fra Senter for utdanningsforskning i musikk (CERM) ved Norges musikkhøgskole.
Dette første volumet er et Festskrift til Geir Johansen som har vært en av lederne av CERM (Center for Educational Research in Music) fra opprettelsen i 2013. Festskriftet inneholder bidrag fra Geir Johansens kolleger og tidligere kolleger, stipendiater og samarbeidspartnere, innenfor de fagfeltene som han har hatt stor betydning for både i Norge og internasjonalt; særlig musikkdidaktikk og musikkpedagogisk sosiologi
Musikkterapi i praksis [interaktiv pdf med lyd- og videoreferanser]
Get PDFInnhold. - Lyd og video. - Forord. - «Kan kråka komme?» / Marte Lie Noer. - Den røde bussen / Greta Aagre. - Vanjas sang / Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen. - Lek og samhandling med et barn med autisme / Lena Brennskag Nettum. - En etterlengtet klem – men kun fredager / Sigurd Bentsen. - Å være, sammen / Anne Torø Eggen. - Vinger mot frihet / Marit Elfström Larsen. - Musikkterapi som nærmiljøtiltak / Viggo Krüger. - The Bad Dream. Om låtskriving i computerstudio / Ian Kolstad. - «Eg har så vondt i dag, eg orkar ingenting!» / Solgunn E. Knardal. - Musikkterapi ved Huntingtons sykdom / Sunniva Ulstein Kayser. - Tre fortellinger / Jens Petter Grønnesby. - «A child is born» / Rita Strand Frisk. - Frå gymsal til Garage / Øystein Lydvo. - Musikkterapi med kroppens egne instrumenter / Sissel Holten. - Å synge er å være! / Kari Aftret. - Å gripe det ubegripelige / Kari Aftret. - Pauline spiller blues / Jarle Obrestad. - Therese – en videofortelling / Tom Næss. - Forfatterne og redaktøreneMusikkterapi i praksis. -
I denne samlingen av fortellinger fra musikkterapeuters praksishverdag får du spennende innsyn i betydningsfulle øyeblikk og meningsfylte musikalske opplevelser med barn, unge og voksne. Via lenker til lyd og video gir boken deg levende illustrasjoner av musikkterapien. Du kan blant annet lytte til musikk laget av mennesker med alvorlige og sammensatte psykiske og fysiske funksjonshemninger. I en videofortelling får du både innsikt og innsyn i et langvarig musikkterapeutisk arbeid med en person utsatt for alvorlige trafikkskader.
I boka møter vi musikkterapeuter i arbeid med barn på sykehus i palliativ omsorg og i spesialpedagogiske sammenhenger. Boka forteller om musikkterapeuters arbeid med innsatte i fengsel og med sårbar ungdom som får musikalsk omsorg og redskaper til å skape et bedre liv. Du kan for eksempel lese om hvordan barn og unge voksne i tilknytning til institusjoner for psykisk helsevern får utvikle musikalske interesser og ta opp igjen tidligere aktivitet som bandmusikere gjennom musikkterapi. Boka beskriver dessuten at musikken kan tilbys som en støtte for mange mennesker, ikke minst når fysisk sykdom og svekket hukommelse rammer den eldre.
Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) utgir antologier i en vitenskapelig skriftserie, men også frittstående utgivelser som denne boken om praksisfortellinger. Publikasjoner fra CREMAH er ledd i senterets målsetning om å utvikle og formidle ny kunnskap, forståelse, evidens og kritisk refleksjon om musikk som helseressurs for mennesker og samfunn
Professor Andersen og vi. Om musikk, eksistens og møtetenkning
Get PDFDenne teksten kretser omkring Otto Friedrich Bollnows eksistenspedagogiske tenkning. Møte-begrepet står sentralt. Det er tre grunner til dette. For det første kan begrepet være særlig aktuelt når troen på det saliggjørende i en absurd mengde kompetansemål dominerer utdanningstenkningen. For det andre kan møte-begrepet muligens være litt for enkelt å ty til blant motstandere nettopp av denne «tellekant»-pedagogikken. Det blir betimelig å minne om møte-tenkningens eksistensfilosofiske fundament. Og for det tredje kan møte-tenkningens fokus på at livet kun utfoldes i møter med et annet du, være et viktig apropos til vår tids ikke helt uproblematiske individualisme.
For dagens lesere kan Bollnows tenkning muligens fremstå som både pretensiøs og pompøs, «romantisk» og «utdatert». Kan ideer og begreper fra etterkrigstidens Tyskland allikevel si noe som helst inn i en musikkpedagogisk situasjon i Norge idag? Jeg mener det. Vi trenger å bli utfordret i det innerste av oss selv, like mye i 2017 som i 1959. For å bli eksistensielt rystet og utfordret trenger jeg å forholde meg til noe annet enn meg selv. Jeg trenger å møte kunstverket som et Du.
Vi trenger videre den eksistensfilosofiske bevisstheten om menneskets manglende kontinuitet, som kan lede tanken henimot «diskontinuitetens pedagogikk», dvs. former for påvirkning som kan gripe inn i det eksistensielle.
Nøkkelord: Eksistens, pedagogikk, musikkundervisning, diskontinuerlige virkemidler, Bollnow
Klang som medium for musikk
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonInnledning. - Hovedproblemstillingen i mitt prosjekt har vært et forsøk på å utvikle et uttrykk basert på klang, i motsetning til tonehøyder. Hva skiller det å komponere med lyd fra det å komponere med toner? Jeg har tidligere ansett klang som relatert til instrumentasjon. Det er i og for seg ikke feil, men ikke helt riktig heller. Instrumentasjon har vært viktig for meg for å oppnå en ønsket klang, og etter hvert har jeg innsett at klang er en grunnleggende del av min komponering. Det handler om mer enn bare å skape et klanglig bilde, det handler om å finne og bruke klangen som materiale. Denne teksten er todelt. På den ene siden er det en slags oppsummering av ulike historiske betraktninger og berøringspunkter og en del relevante musikalske eksempler knyttet til klang som musikalsk fenomen og som råstoff. Denne delen omsluttes av en oppsummering av noen estetiske betraktninger jeg har gjort meg i forbindelse med både skrivingen og komponeringen, flettet sammen i en noen lunde symmetrisk form. Målet er å presentere noen estetiske problemstillinger som har vært viktige i mitt kreative arbeid
Ulike musikkfag? Et kritisk blikk på en god, gammel musikkdidaktisk øvelse
Get PDFFestskrift til Geir JohansenÅ kategorisere og fremstille ulike «musikkfag», «musikkundervisningsfag» eller «musikkdidaktiske konsepsjoner» er en analytisk øvelse som lenge har engasjert musikkdidaktiske forskere og forfattere (se f.eks. Jank, 2005). Øvelsen synes å ha som mål å beskrive hvordan musikk som undervisningsfag har fremstått eller kan fremstå alt ettersom lærere i praksis betoner ulike sider ved undervisningsfagets basis, eller hvordan de ulike «fagene» har fremstått eller kan fremstå i lys av ulike pedagogiske ideer og musikkulturelle strømninger. Således får vi eksempelvis musikk som sangfag, musisk fag eller lydfag i Frede V. Nielsens fremstilling av «noen vesentlige didaktiske posisjoner og konsepsjoner i musikkfaget» (Nielsen, 1994: 163). Vi får musikk som estetisk fag, kunnskapsfag eller trivselsfag i Ingrid M. Hanken og Geir Johansens «ulike syn på musikk som undervisningsfag» (Hanken & Johansen, 1998: 168). Petter Dyndahl viser tilsvarende hvordan ulike musikkteknologier setter sitt preg på, eller vil kunne sette sitt preg på, mulige musikkfag i det han skriver frem IKT-relaterte fagidentiteter som akkompagnert musisering, det skapende musikkfaget og nettverksfaget musikk (Dyndahl, 2004: 76). I denne artikkelen ønsker vi å se nærmere på hvilke gevinster slike analytiske øvelser tilfører det musikkpedagogiske forsknings- og praksisfeltet, og hvilke problemer de kan skape. Problemene kommer særlig til syne når man legger en vitenskapsteoretisk realisme til grunn for diskusjonen (Bhaskar, 1998; Maxwell & Mittapalli, 2010). Det gir oss for det første mulighet til å skjelne mellom ontologi og epistemologi, og for det andre å betrakte begreper som reelle og virksomme, når de først er utviklet og presentert for feltet. Fordelene med den analytiske fremstillingen av ulike musikkfag finnes særlig i det epistemologiske domenet. Blant annet kan kategoriene (musikk som sangfag, etc.), med sine underliggende teorier og perspektiver, tilby en form for forståelse av praksis. Ulempene finnes derimot i det ontologiske domenet. Kategoriene (musikk som trivselsfag, etc.) blir sosiale, reelle og virksomme begreper. Begrepene kan skape forvirring siden de ikke klarer å yte reelle undervisningspraksiser full rettferdighet, og man kan til og med bli forledet til å tro at slike undervisningsfag finnes i rendyrket form i praksis (til tross for forfatternes forbehold)