NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Using socio-digital technology to enhance participation and creative engagement in a lower secondary music classroom
Get PDFABSTRACT -
This article examines a case study in which a music teacher experimented with the potential for fostering student participation and creative engagement through the use of tablets in a Finnish lower secondary school (grade 7, age 13). The project consisted of 15 weekly music lessons, and included music-andmovement (preparatory) exercises, improvisation and music composition, the recording of a video, and its subsequent editing to match the composed music. This paper examines the pedagogical principles and processes involved in this effort, as well as the teacher’s pedagogical thinking. The data included classroom observations, field notes, and teacher and student interviews. The study focuses on the notion of teachers’ pedagogical thinking, and on the paradigm of teaching as a reflective practice.
The examined case offers one practical example of a teacher’s effort to find new pedagogical solutions for applying technology in a music classroom. I have identified five pedagogical principles that guided the process: (1) Everyone is creative; (2) Gaining musical knowledge through embodied learning; (3) Enhancing social cohesion and inclusion through group music-and-movement activities; (4) Composing as a collaborative and self-regulated process; and (5) Empowering agency and ownership through making a (music video) product. The participating students enjoyed most a diverse range of (creative) activities and autonomous working in small groups. The study supports earlier findings that the use of technology in teaching motivates student participation (e.g., Salmela-Aro, 2015; Karsenti & Fievez, 2013; Ruippo & Salavuo, 2006), and that creative tasks can provide a clear focus for their use (Savage & Challis, 2002). Moreover, it argues that social aspects play an important role in learning, as positive learning experiences were strongly interconnected with social inclusion. By examining the pedagogical processes and reasoning behind the practice, the study contributes to the construction of the technological pedagogical and content knowledge (Bauer, 2014) in music teaching and learning
Edvard Grieg’s studies in music theory
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteori.Notat om publisering: Deler av denne masteroppgaven er publisert som del av den fagfellevurderte artikkelen «Edvard Griegs øvelser i harmonilære og kontrapunkt» (Studia Musicologica Norvegica, 2018). -----
Sammendrag. -
Oppgaven stiller sentrale spørsmål knyttet til vår forståelse av Edvard Griegs (1843-1907) utdannelse, og hvilken innvirkning denne kan ha hatt på hans stil. Helt spesifikt er formålet å redegjøre for Griegs studier i musikkteori (harmonilære og kontrapunkt) ved konservatoriet i Leipzig i perioden 1858-62, samt undersøke i hvilken grad disse studiene kan ha vært med på å forme grunnlaget for hans harmoniske stil. Alle øvelser i Griegs arbeidsbøker i musikkteori er studert. I tillegg til opptelling og kategorisering disse, gis det eksempel som kommenteres og analyseres for å kartlegge hva Grieg lærte. Undersøkelsen viser at Grieg skrev 967 øvelser. Mengden øvelser alene viser hans flittighet og dedikasjon til faget. Studien av arbeidsbøkene viser tydelig at kontrapunkt, i større grad enn harmonilære, var i fokus i opplæringen. Siste del av oppgaven klargjør hvordan Grieg kan ha dratt nytte av denne opplæringen i «linjens kunst». Først vises eksempel på polyfone passasjer i Griegs musikk, før det argumenteres for en lineær forståelse av grunnlaget for Griegs innovative harmonikk. Ved å anse linjenes kraft som et grunnelement i Griegs harmonikk, blir det tydelig at kontrapunktundervisningen i Leipzig kan ha vært svært viktig for hans utforming av en egen stil
Nordic Research in Music Education. Yearbook Vol. 18
Get PDFContents. - Introduction. - Music, media and technological creativity in the digital age / Anne Danielsen. - Soundscaping the world with digital tools: The future in retrospect / Göran Folkestad. - Using socio-digital technology to enhance participation and creative engagement in a lower secondary music classroom / Marja-Leena Juntunen. - Kreativitet som glidande diskurs: Berättelser om Biophilia Educational Project / Cecilia Björck. - Performing gender when music is, or is not, at stake – a meta-analysis on students’ adaption to discourse / Carina Borgström Källén & Monica Lindgren. - Crossing affordances: Hybrid music as a tool in intercultural music practices / Camilla Kvaal. - “I feel that too”: Musical problem-solving and mediation through cultural tools in year-nine pop-ensemble practice / Cecilia Wallerstedt & Niklas Pramling. - Barns musikaliska interaktion – syskon, smak och identitet / Johan Söderman & Ylva Ågren. - The Becomings of Satanist Musicianship. A study of how black metal musicians describe their learning processes / Ketil Thorgersen & Thomas von Wachenfeldt. - «And the Melody still lingers on»: Om danningspotensiale i ein discolåt / Silje Valde Onsrud. - Form and Order – Dimensions in Musical Meaning Making / Peter Falthin. - Challenges of assessing music performance: teachers’ perceptions / Elizabeth Oltedal. - Goal setting and self-determination in music making: Tenets of becoming a deliberate and motivated music practitioner / Johannes Lunde Hatfield. - Sustaining the assemblage: How migrant musicians cultivate and negotiate their musicianship / Mariko Hara. - “A new educational situation” – perspectives on jazz musical learning in the Swedish jazz journal OrkesterJournalen 1980–2010 / Sven Bjerstedt. - The Body, to make and to be in music. A phenomenological study / Johanna Österling Brunström. - Entreprenørskap i høyere norsk musikkutdanning / Åshild Watne & Kristian Nymoen. - Nordic ph.d.-dissertations 2016–2017. - Editor group. - Review panelNordic Research in Music Education Yearbook has been published since 1997 by the Norwegian Academy of Music. This Volume 18 includes seventeen articles. The themes of the contributions represent a wide variety of interests within the Nordic music education community. The articles “Music, media and technological creativity in the digital age” by Anne Danielsen, and ”Soundscaping the world with digital tools: The future in retrospect” by Göran Folkestad, first were presented as keynotes at the 20th conference of the Nordic Network for Research in Music Education, March 8-10 2016 at Hedmark University College (now: Inland Norway University College of Applied Sciences). The theme for this conference was “Technology and creativity in music education”. The other contributions represent different interests within the community including for instance gender studies, intercultural music practices, musical meaning making, music and body, assessment, practicing, and entrepreneurship. The last section of the Yearbook provides information about Nordic doctoral dissertations in music education from 2016-17, the review panel, and the editorial group
Even Ruuds musikkbegrep anno 1986. En akademisk horisont for å forstå musikk i kontekst
Get PDFoai:nmh.brage.unit.no:11250/2503040Artikkelen tar utgangspunkt i en tekst fra 1986, skrevet av Even Ruud og Tellef Kvifte; Musikk, identitet og musikkformidling. Som student ved Institutt for musikkvitenskap gav denne teksten viktige implikasjoner for mange slik den lanserte en kontekstuell musikkforståelse, basert på aktørers verdiforankringer, deres musikalske smak og kulturelle orientering. Artikkelen trekker fram noen hovedpunkter fra denne teksten og knytter videre an til Even Ruud og Odd Are Berkaaks kulturanalyse av et rockeband i Oslo på begynnelsen av 1990-tallet. Mange av de teoretiske betraktninger som Musikk, identitet og musikkformidling lanserte i 1986, ble slik sett operasjonalisert og testet empirisk gjennom denne forskningen på lokal musikkaktivitet noen år senere. Artikkelen belyser også Ruuds interesse for populærkulturelle fenomener som musikkvideo og andre tekstuelle aspekter som populærmusikk kan sies å bestå av. Artikkelen avsluttes med en mer personlig vurdering av Ruud som veileder på min hovedoppgave og på mitt doktorarbeid.
Nøkkelord: Musikk og identitet, kulturanalyse, musikkvideo, populærmusik
"Orkester fra dag en!" En studie av strykeropplæringskonseptet Junior Strings
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSAMMENDRAG.
Det har vært lite forskning på instrumental undervisning og læring som finner sted i en spesifikk kulturelle og sosiale kontekster. I denne oppgaven er målet mitt å beskrive et bestemt strykeropplæringskonsept kalt Junior Strings, som jeg selv er involvert som cellolærer. Formålet ved studien er utforske og identifisere de viktigste kjennetegnene ved dette strykeropplæringskonsept. Jeg vil belyse miljøfaktorer, undervisningens mål, innhold og metoder. Studien tar sikte på å undersøke hvordan de ulike faktorene interagerer med hverandre, og hvordan faktorene kan forstås. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i forskningen med bruk av intervju og videoobservasjon som de viktigste informasjonsinnsamlingsmetodene. Resultater fra undersøkelsen viser at Junior Strings kjennetegnes av en holistisk tilnærming til undervisning. Gehørbaserte tilnærminger løfter særlig frem fortrolighetskunnskap som sentral iden musikalske progresjonen. Junior Strings kjennetegnes videre av kreativitet og lekenhet, hvor også improvisasjon og komposisjon er en del av innholdet i undervisningen. Det musikalske fellesskapet og det felles engasjement er sentral i forståelsen av undervisning og læring i Junior Strings.ABSTRACT
There has been little research on instrumental teaching and learning which takes place in a specific cultural and social context. In this thesis, my aim is to describe a specific string- group called Junior Strings, in which I am involved as a string teacher. My aim is to explore and identify the main characteristics’ factors of this concept. I will take a closer look into the environmental factors, the teaching aims, objectives and methods and teaching strategies. This study aims to explore how the different factors interweave and interact with each other, and how the factors can be understood. In order to identify and map out the different factors and their specific characteristics, I will study the results from my research in the framework of Heimann and Schultz didactic model. I will also discuss the findings in the light of social- cultural theories, and different learning theories. Results from the survey shows that Junior Strings is characterized by a holistic approach to teaching. Intuitive knowledge seems to be central in the building of musical knowledge. Junior Strings is further characterized by creativity and playfulness, where also improvisation and composition is part of the content of teaching. The musical community and the common engagement is central to the understanding of teaching and learning in Junior Strings.Litteraturlisten s. 116-119 er utvidet og korrigert versjon av litteraturlisten ved innlevering av oppgaven
En etterlengtet klem - men kun fredager...
Get PDFJeg hadde noen få timer med Bjarne det andre året han gikk i videregående skole, i en klasse for funksjonshemmede elever. Han var rammet av cerebral parese, hadde store lammelser, også i kjevepartiet, slik at det var vanskelig å forstå hva han sa. Mange ga opp å forstå hans utydelige tale, og han kunne ofte bli sittende for seg selv, tilsynelatende lyttende til de andre, medelever, lærere og lærerassistenter. På grunn av cerebral parese kunne han heller ikke gå, men satt i rullestol hele dagen. Å sitte i rullestol, og samtidig ha dårlig evne til å gjøre seg forstått, førte til at han havnet litt på siden i ulike skolesituasjoner, selv om de andre elevene også var funksjonshemmede, bare på mindre synlige måter.publishedVersio
Ut av mørket og inn i rampelyset! En kvalitativ studie av musikkteater i en musikkterapeutisk kontekst for barn med autismespekterforstyrrelse.
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSAMMENDRAG
Denne masteravhandlingen presenterer en studie som undersøker hvordan barn med autismespekterforstyrrelser opplever å delta i et musikkteater-prosjekt i en musikkterapeutisk kontekst. Hovedproblemformuleringen dreier seg om hvordan fremføring kan fremme barnas livskvalitet. For å undersøke dette har jeg utført et feltarbeid og videre foretatt et fokusgruppeintervju med assistentene som bistod barna i dette. Dette intervjuet har hatt et fokus på å finne ut hvordan assistentene tolker og opplever barnas opplevelser i ulike musikkteater-aktiviteter. Formålet med denne avhandlingen er blant annet å inspirere og presentere nye metodeverktøy til musikkterapeuter som enten jobber eller vil jobbe med barn med autismespekterforstyrrelser. Studien ser hvordan musikkterapi kan brukes med kombinasjon av dramaterapi og andre metodeverktøy innen autismeforskning. Avhandlingen håper jeg også kan bidra til belyse aspekter ved hva musikkterapi er og kan brukes til ovenfor andre relevante faggrupper.SUMMARY: --
This thesis examines how children with autism spectrum disorders (ASD) react to and experience participation in a music theatre performance in the context of music therapy. In this thesis I also want to find out how performance might increase their quality of life. I have conducted a focus group interview with a group of assistants from a Norwegian primary school, based on field work that I conducted with a group of children with ASD. How the children's assistants experience the children's reactions during music therapy, and how they interpret the children's attitudes during the various activities has been one of my main areas of focus. The purpose of this thesis is, amongst other things, to inspire other music therapists who either work with, or want to work with children who have ASD, as well as to present them with different methods and therapeutic tools that they can use. I also hope that this thesis can help present various aspects of music therapy to other professional groups
Musikkterapi i ein familiekontekst. Ei kvalitativ intervjuundersøking der ein familie som pårørande til klienten, deltek i eit musikkterapeutisk forløp
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiI denne studia utforskas ein familie sin eigen oppleving av å delta i eit musikkterapitilbod ved Nydalen voksenopplæring som pårørande til klienten Therese. Studia er vitskapsfilosofisk og metodologisk forankra i fenomenologien. Gjennom metoden semi-strukturerte kvalitative forskingsintervju fortel kvar av informantane sine personlege opplevingar av deltakinga, og dette gir eit unikt innblikk i korleis musikkterapi kan vere til hjelp for familiar i sårbare situasjonar. Gjennom analysemetoden interpretative phenomenological analysis (IPA) blei svara til informantane systematisert og viktige fellestrekk tredde fram. Informantane sine forteljingar avdekker verknader av musikkterapien som blei plassert i fire kategoriar; 1) Individet, 2) Familien, 3) Verknader for Therese og 4) Ringverknader. Kvar av kategoriane har underkategoriar visualisert som ein modell i kapittel 2. Funna blir så drøfta i lys av teoriar frå musikkterapien og sosiologienThis study explores a family’s own experience with participating in a weekly music therapy session at Nydalen voksenopplæring, as the next of kin to the client Therese. The study has a phenomenological basis through its fundament in philosophy of science and methodology. Through semi-structured qualitative interviews, each of the informants’ personal experiences with participating are unveiled, and this is a unique take on how music therapy can be helpful to families in vulnerable situations. The informants’ stories are systematically analysed through the analytic procedure interpretative phenomenological analysis (IPA). The informant’s reports on the consequences of participating are placed in four categories; 1) The Individual, 2) The Famliy, 3) Consequences for Therese and 4) Reverberation. Each category has its own sub-categories, visualized in a model in chapter 2. The results will then discussed in light of theories from the music therapy and sociology literatur
Musikkterapi ved Huntingtons sykdom
Get PDFJeg vil i dette kapittelet beskrive den musikkterapeutiske prosessen, da med hovedvekt på den individuelle oppfølgingen, fra Kim kom til avdelingen og frem til han reiste hjem. Teksten vil bli illustrert med vignetter fra logg og rapporttekster som ble gjort underveis. For å sette casebeskrivelsen inn i en klinisk kontekst, vil jeg først beskrive i korte trekk hva Huntingtons sykdom er. Beskrivelsen av Huntingtons sykdom er hentet fra heftet «Huntingtons sykdom» utgitt av Senter for Sjeldne Diagnoser (2011)
Musikkundervisning som de gode intensjoners tyranni?
Get PDFDenne teksten tar utgangspunkt i det Even Ruud har skrevet om henholdsvis øving og identitet, noe som viser at han alltid har ansett musikk for å være et svært betydningsfullt anliggende for individ, samfunn og kultur. I musikkpedagogisk forstand kan det derfor settes opp mot tendenser til å redusere musikk til en trivselsfaktor eller legitimeringsinstans for en mengde gode formål – både av musikalsk og ikke-musikalsk art. I verste fall kan elever på den måten risikere å ikke oppøve den kompetansen de trenger for å håndtere både faglige dimensjoner ved musikk som involverer det å utvikle seg som utøvere, skapere eller kvalifiserte lyttere, eller det å opparbeide grunnleggende, kritisk innsikt i hvilken betydning musikk kan ha for det personlige, sosiale og kulturelle. Dermed kan de utsettes for den formen for makt som Bourdieu har betegnet som symbolsk vold, og andre har tolket som en særlig form for sinnelagsetikk eller et tyranni av gode intensjoner.
Nøkkelord: Musikkpedagogikk, øving, identitet, sosiologi, mak