NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Challenges of assessing music performance: teachers’ perceptions
Get PDFABSTRACT -
In recent years assessment discourse has given prominence to issues of measurement and accountability, despite the fact that it is principles of individually tailored goals and feedback that characterise the paradigm of educational assessment. It seems that teachers may experience conflicting values involving the dual roles of teacher and assessor, particularly in subjects with larger interpretive scope. Performance on main instrument at upper secondary school is a case in point, having strong traditions for individualised teaching, individually selected repertoire, and a broad range of instruments and genres. Instrumental teachers, who often have different views on knowledge and skills, informed by different discursive practices, are nonetheless part of a schoolbased assessment practice and accountable to the same curricular goals. This article draws on Wenger’s (1998) concept of communities of practice, in which he highlights “the inseparable duality of the social and the individual”, to explore the perceptions of instrumental teachers concerning assessment of main instrument. Analysis of data from two semi-structured dyadic interviews at Norwegian upper secondary schools reveals tensions between responsibility to the student, loyalties to personally held conceptions of musical quality, and accountability to the professional mandate. While expressing scepticism to assessment because of the difficulties of attempting to make a fair judgement, and the detrimental effects assessment can have on students, the informants have confidence in their own assessment practices on the basis of their professional knowledge and participation in social moderation. They value school-based moderation for its functions of providing quality assurance and development of assessment expertise.
Keywords: music performance, assessment, communities of practice, teacher identitie
Institutionalising versatility, accommodating specialists. A discourse analysis of music teachers’ professional identities within the Norwegian municipal school of music and arts
Get PDFDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2018 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2018Summary ---
The main aim of this study has been to investigate professional identities of music teachers working in the Norwegian municipal school of music and performing arts. The study examines the teachers’ professional identities, by investigating competing discourses in the school of arts and how teacher identities are constructed within them. The study has a discourse theoretical approach (Laclau & Mouffe 2001), in which identities are understood as identification with subject positions. It also builds on theories of professions (Abbott 1988; Freidson 2001; Molander & Terum 2008b), adding a frame for discussing what it means for an occupational group to be a profession and providing an entrance to better understand which subject positions are constructed and tensions created.
The research methodology employs qualitative methods and discourse analysis. Semi-structured interviews with sixteen music teachers from three different schools are analysed, together with document material, including: former and current curriculum frameworks (Norsk kulturskoleråd 2003, 2016) and policy documents from the former and current government (Conservative Party 2015; Ministry of Culture 2009; Ministry of Education and Research 2014; Office of the Prime Minister 2013). While music teacher identity has been the subject of several studies, this study is unique in examining the professional identities of music teachers working in the Norwegian school of music and performing arts. This study therefore contributes to existing knowledge.
The Norwegian municipal school of music and performing arts offers extracurricular activities for children and adolescents in music and other art forms. Every municipality is obliged by law to run a school of arts or to collaborate with other municipalities in fulfilling that requirement, where collaboration with compulsory schools and local community music and arts fields is part of the legislation. The idea behind the school of arts is that it should provide music education for every child regardless of social and economic background. The first municipal music schools in Norway started in the 1950s, and since then they expanded their scope to cover different art forms and genres. Breadth, versatility and social inclusion are key tenets of the school today, with an aim of being for everyone. However, depth and specialisation are also emphasised in various policy documents and in the curriculum frameworks. This means the school has various and diverse tasks to manage. The ones performing these tasks are teachers in the school of arts, who are mostly specialists and have comprehensive training in their specialty from higher education institutions. They also must relate to the institution’s political vision, including its commitment to social inclusion and breadth. From a researcher’s point of view, this raises the question of how the school of arts as an institution juggles these seemingly inconsistent objectives, and how music teachers working within this institution reconcile diverse tasks and expectations.
The study has identified several institutional and teacher discourses competing to define the field. The institutional discourses compete to define what kind of institution the school of arts should be, while the teacher discourses compete to define the role of its practitioners. None of the discourses has hegemony; rather the study has found the field to be open, with several discourses standing in binary opposition to each other. Within these binaries, central aspects of the school of arts are defined and contested. The analysis has identified the institutional discourses of breadth and depth and the teacher discourses of versatility and specialisation as the most central. In the binary breadth–depth, the breadth discourse is identified as dominant in the data material. This is articulated through the notion of the school of arts as having a broad mandate to include all children, and to take responsibility for arts education in general. The depth discourse is also present, with the signifiers ‘individualism’ – as every child should be able to choose which activities to participate in – and ‘quality’ – as it is secured through specialisation and depth – being central. Further, the analysis has revealed that while the institutional discourse of breadth is dominant in policy documents, the teacher discourse of specialisation is dominant in the interview material. This does create some tension.
Collaboration is a central element in this study, both at the institutional level and between teachers. Schools of arts in this study collaborate with compulsory schools, upper secondary schools, orchestras, wind bands and other actors within the local community music and arts fields. Collaboration at the institutional level may or may not involve teacher collaboration. Findings from this study indicate that teachers are interested in collaboration with different institutions, in order to vary their tasks. More institutional collaboration can also lead to larger employment percentages, which could be positive for the individual teacher, but also for the collegium and the school of arts. Findings from the interview material show that informal meeting places are crucial for teacher collaboration to emerge.
Six analytically distinct subject positions are identified within the discourses in the school of arts, which are available for the teachers to identify with – or reject. These are music teacher, instrumental teacher, musician, musician-teacher, coach and school of arts teacher. The analysis has further revealed that most of the teachers in this study identify with several subject positions, either at the same time or interchangeably according to the situation. This is in line with discourse theory, where the subject is perceived as fragmented – positioned in several ways by several discourses (Jørgensen & Phillips 2002:41). Two of the sixteen teachers in this study identified with a singular subject position while the rest identified with several.
The analysis reveals the subject positions to be structured hierarchically, where those constructed within the discourses of depth and specialisation have a somewhat higher status than those constructed within the versatility and breadth discourses. Although most of the teachers in this study identify with several subject positions, only one identifies primarily with the subject position school of arts teacher. In the curriculum frameworks, however, school of arts teacher is the primary subject position. Hence, there is difference in how ‘music teacher’ is represented in language used by the different actors.
This study shows that there can be conflict between subject positions constructed within discourses in binary oppositions. This could lead to different views on the aim of teaching, who the school of arts should be for, and what to prioritise. If the school of arts is seen as a ‘pluri-verse’, however, where difference is acknowledged, potential conflicts will arise on an agonistic level instead of an antagonistic one (Mouffe 2005a, 2013). In this way, difference within the field of professional identities could be positive and productive.Sammendrag ---
Hovedmålet med denne studien har vært å utforske profesjonsidentitetene til musikklærere som jobber i den norske kulturskolen. Studien undersøker lærernes profesjonsidentiteter, ved å studere konkurrerende diskurser i kulturskolen og hvordan læreridentiteter blir konstruerte gjennom disse. Studien har en diskursteoretisk tilnærming (Laclau & Mouffe 2001) der identiteter er forstått som identifikasjon med subjektposisjoner. Den bygger også på profesjonsteorier (Abbott 1988; Freidson 2001; Molander & Terum 2008b). Disse teoriene tilfører en ramme for å diskutere hva det betyr for et yrke å være en profesjon, og de tilbyr en inngang for bedre å forstå hvilke subjektposisjoner som konstrueres og spenninger som skapes.
Forskningsmetodologien baserer seg på kvalitative metoder og diskursanalyse. Semistrukturerte intervjuer med seksten musikklærere fra tre forskjellige skoler er analysert sammen med dokumentmateriale som består av: forrige og nåværende rammeplanen for kulturskolen (Norsk kulturskoleråd 2003, 2016) og politiske dokumenter fra den forrige og nåværende regjeringen (Conservative Party 2015; Ministry of Culture 2009; Ministry of Education and Research 2014; Office of the Prime Minister 2013). Selv om musikklæreridentitet har vært undersøkt i flere studier er denne studien unik i sitt fokus på profesjonsidentiteter i den norske kulturskolen. Denne studien bidrar derfor til eksisterende kunnskap.
Den norske kulturskolen tilbyr barn og unge fritidsaktiviteter innenfor musikk og andre kunstformer. Alle kommuner er lovpålagt å ha et kulturskoletilbud, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Krav om samarbeid med grunnskolen og det lokale musikk- og kulturlivet er en del av denne lovgivningen. Grunnideen til kulturskolen er at den skal tilby undervisning for alle barn og unge uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. De første kommunale musikkskolene i Norge startet opp på 1950-tallet og har siden utviklet seg til å inkludere flere kunstformer og sjangre. Bredde, allsidighet og sosial inkludering er kjerneelementer i kulturskolen i dag, med et mål om å være for alle. Likevel er også dybde og spesialisering vektlagt i politiske dokumenter og i rammeplanene. Dette betyr at kulturskolen har mange og ulike oppgaver å administrere. De som skal gjennomføre disse oppgavene er kulturskolelærerne, som for det meste er spesialister med lang utdanning innenfor sitt spesialfelt. De må også relatere seg til kulturskolens oppdrag, inkludert forpliktelsen til sosial inkludering og bredde. Fra et forskerperspektiv reiser dette spørsmål rundt hvordan kulturskolen som institusjon forvalter disse tilsynelatende sprikende målsetningene, samt hvordan musikklærere ansatt i denne institusjonen forholder seg til så vidt ulike oppgaver og forventninger.
Studien har identifisert flere institusjons- og lærerdiskurser som kjemper om å definere feltet. Institusjonsdiskursene kjemper om å definere hva slags institusjon kulturskolen skal være, mens lærerdiskursene kjemper om å definere lærerrollen. Ingen av diskursene har hegemoni, og studien skildrer et åpent felt med flere diskurser i binære relasjoner til hverandre. Disse binære relasjonene rammer inn hvordan sentrale aspekter ved kulturskolen defineres og kjempes om. Analysen har identifisert institusjonsdiskursene bredde og dybde og lærerdiskursene allsidighet og spesialisering som de mest sentrale. I binariteten bredde–dybde er breddediskursen identifisert som den mest dominerende i datamaterialet. Dette er artikulert gjennom ideen om at kulturskolen har et bredt mandat der alle barn skal bli inkludert og at den har et ansvar for kunst og kulturutdanning generelt. Dybdediskursen er også tilstede, hvor betegnerne ‘individualisme’ – at alle barn skal ha mulighet til å velge hvilke aktiviteter de vil delta på – og ‘kvalitet’ – som er sikret gjennom spesialisering og dybde – er de mest sentrale. Videre har analysen vist at mens breddediskursen er dominerende i de offentlige dokumentene, er spesialiseringsdiskursen dominerende i intervjumaterialet. Dette skaper spenning.
Samarbeid er et sentralt element i denne studien, både på institusjonsnivå og mellom lærere. Kulturskolene i denne studien samarbeider med grunnskoler, videregående skoler, orkestre, korps og andre aktører innenfor det lokale musikk- og kulturlivet. Samarbeid på institusjonsnivå kan involvere lærersamarbeid, men ikke nødvendigvis. Funn fra denne studien viser at lærere er interesserte i samarbeid med ulike institusjoner for å få varierte arbeidsoppgaver. Mer institusjonelt samarbeid kan også føre til høyere stillingsprosenter, noe som kan være positivt for den individuelle lærer, men også for kollegiet og for kulturskolen. Funn fra intervjumaterialet viser at uformelle møteplasser er viktig for at lærersamarbeid skal skje.
Studien identifiserer seks distinkte subjektposisjoner innenfor diskursene i feltet: musikklærer, instrumentallærer, musiker, musiker-lærer, coach og kulturskolelærer. Disse er tilgjengelige for lærerne å identifisere seg med – eller å avvise. Videre har analysen vist at de fleste av lærerne identifiserer seg med
flere subjektposisjoner, enten samtidig eller vekselsvis ut ifra situasjonen. Dette er i tråd med diskursteori, der subjektet er fragmentert – posisjonert på flere måter av ulike diskurser (Jørgensen & Phillips 2002:41). To av de seksten lærerne i denne studien identifiserer seg bare med en enkelt subjektposisjon mens resten identifiserer seg med flere. Status og hierarki er tilstede innenfor feltet av subjektposisjoner, hvor de som er konstruerte innenfor dybde- og spesialiseringsdiskursene har en noe høyere status enn de som er konstruerte innenfor allsidighets- og breddediskursene. Selv om de fleste av lærerne i denne studien identifiserer seg med flere subjektposisjoner, er det bare en som primært identifiserer seg med subjektposisjonen kulturskolelærer. I rammeplanene, derimot, er kulturskolelærer den primære subjektposisjonen. Det er altså forskjell på hvordan ‘musikklærer’ er representert i språket hos de ulike
aktørene.
Denne studien har også vist at det kan bli konflikt mellom subjektposisjoner som er konstruerte innenfor diskurser i binære relasjoner. Dette kan føre med seg ulike syn på målet med undervisningen, hvem kulturskolen skal være for og hva som bør prioriteres. Hvis kulturskolen sees på som et ‘pluri-vers’, derimot, hvor forskjeller er anerkjent, så vil potensielle konflikter kunne oppstå på et agonistisk nivå i stedet for på et antagonistisk et (Mouffe 2005a, 2013). På denne måten kan forskjeller innenfor feltet av profesjonsidentiteter bli positivt og produktivt
I feel that too - Musical problem-solving and mediation through cultural tools in year-nine pop-ensemble practice
Get PDFAcknowledgement. - The work reported here has been carried out within the Linnaeus Centre for Research on Learning, Interaction and Mediated Communication in Contemporary Society (LinCS) funded by the Swedish Research Council.ABSTRACT -
This study investigates the problems that learners and a teacher identify and grapple with in year-nine compulsory school band practice. Learning to play a song together potentially raises many problems. However, what these problems are and whether all participants, pupils and teacher, consider the same issue to be the problem to be solved are important to clarify in order to gain an understanding of the processes of teaching and learning in such practices. A sociocultural perspective is used to conceptualize and theorize observations made by video recording band-practice lessons. More specifically, the concepts of cultural tools, appropriation and semiotic mediation are employed in the analysis. The results show how the learners and the teacher mediate the activity differently, even somewhat paradoxically when using the same terms, and that they to large extent are uncoordinated, that is, they identify and grapple with different problems. Educational implications are discussed.
Key words: classroom, ensemble playing, semiotic mediation, sociocultural perspective, school, band rehearsal, problem solvin
“Harmonielehre” Arnold Schoenberg’s pedagogical and theoretical ideas from a personal and historical perspective
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriDenne oppgaven belyser Arnold Schönbergs innovative teorier og pedagogikk gjennom hans hovedverk Harmonielehre (1911/1922). Ved gjennomgang av Schönbergs Harmonielehre problematiseres og utforskes flere konsepter med en rekke forskjellige innfallsvinkler. En historisk gjennomgang av harmonilærefaget er slik gjort som et grunnarbeid for sammenligning med Schönbergs teorier. Schönbergs senere publikasjoner vil også bli benyttet for å belyse enkelte problemer. Mine personlige erfaringer fra arbeidet med Schönbergs oppgaver vil også ha en sentral plass i gjennomgangen. Dette har som formål å tilgjengeligjøre dette verket for både historikere, teoretikere, pedagoger og nysgjerrige studenter. Det vil også utforskes hvordan Schönbergs metoder kan videreutvikles for å kunne benyttes i et moderne satslærefag. I denne prosessen er det blitt gjort en kort undersøkelse av den norske sastlæretradisjonens historie.Title in English: “Harmonielehre” Arnold Schoenberg’s pedagogical and theoretical ideas from a personal and historical perspective
This thesis explores Arnold Schoenberg’s innovative theoretical and pedagogical ideas through his most important book Harmonielehre (1911/1922). By working through his Harmonielehre several concepts will be discussed form different points of view. A historical survey of the theoretical subject “Harmony” will be used for comparison with Schoenberg’s ideas. Schoenberg’s later publications will also be used to elucidate certain problems. My personal experience working with Schoenberg’s exercises will also play an important role. The purpose of this task is to make this work more accessible for historians, theoreticians, pedagogues and curious students. The thesis will also explore how Schoenberg’s methods can be developed and applied to a modern course in music theory (satslære). In this process, a brief historical survey of the Norwegian practical music theory tradition has also been carried out
The Becomings of Satanist Musicianship. A study of how black metal musicians describe their learning processes
Get PDFABSTRACT -
Research in music education has in the last decades become more attentive to musical learning through informal contexts. This article adds to the body of research by investigating the musical learning in a genre that is considered unacceptable and bad by most of society: black metal. Through interviews with five young black metal musicians from Sweden and Finland an interesting image was revealed of a musical practice that aims to fight evil by being evil, that worships enlightenment and the fulfilment of the individual potential and also detests religious organisations for suppressing people. The sonic is considered only a part of a gesamtkunstwerk where all parts of a performance are supposed to work together to create a feeling of fear or horror in the audience. The material opens up for interesting paths in music education when working with musical bildung and criticism of taken for granted truths, but at the same time presents a milieu where what is considered good by society is questioned.
Keywords: black metal, informal music education, the sublime, Bourdieu, subcultur
Vurdering av jazzsang i høyere utdanning. En kvalitativ studie av sensorers vurdering av jazzsangeksamener ved Norges Musikkhøgskole
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Denne oppgaven handler om hvordan vurdering av jazzsangeksamener ved Norges musikkhøgskole foregår. Tre sensorer har latt seg intervjue, og delt sine tanker om hvordan de vurderer eksamenskonsertene, herunder hvilke kriterier de legger til grunn for vurderingene og hvilket syn de har på kunstnerisk kvalitet.
For å svare på problemstillingen min, «Hvordan foregår vurdering av jazzsangeksamener ved Norges musikkhøgskole?», redegjør jeg i denne oppgaven for ulike forståelser av vurderingsbegrepet, samt ulike didaktiske posisjoner og tilganger til vurdering. Med utgangspunkt i kunnskapsteori og perspektiver på musikk som fenomen, søker jeg også en dypere forståelse av hva som vurderes. Bak vurderingene ligger det et grunnleggende syn på
kunstnerisk kvalitet. Derfor redegjør jeg også for noen filosofiske og sosiologiske perspektiv på hvordan vi gjør våre verdidommer.
Jeg har benyttet meg av det kvalitative forskningsintervju som metode for innsamling av data og empiri. Med utgangspunkt i en hermeneutisk tilnærming, søker jeg å forstå og tolke meningen i intervjutekstene mine.
Funnene i oppgaven viser at sensorenes vurderinger kan beskrives som holistiske og kvalitative vurderinger. Det kommer også fram at sensorene har en åpen forståelse av jazzsangbegrepet, og jeg viser til at denne forståelsen får støtte i studieplanen. I resultatene ser vi også en bred enighet om at en eksamenskonsert ikke lar seg vurdere presist nok til at man kan gi graderte karakterer. Tilbakemeldingene og samtalen i etterkant blir derimot sett på som svært viktig, og sensorene ønsker at de skal kunne hjelpe studentene videre med sitt kunstneriske arbeid.
Avslutningsvis i denne oppgaven drøfter jeg, med utgangspunkt i disse funnene, vurderingens funksjon og relevans
Sangpedagogens psykologiske kompetanse. Sangpedagogers og -studenters oppfattede behov for psykologisk kompetanse hos sangpedagoger
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkDenne masteravhandlingen tar for seg oppfatninger blant sangpedagoger og -studenter om behovet for psykologisk kompetanse hos de førstnevnte. Utgangspunktet for studien var en opplevelse av at denne tematikken er lite behandlet i sangpedagogisk litteratur og forskning. Masteravhandlingens mål er å si noe om hvordan sangpedagoger og sangstudenter oppfatter behovet for en psykologisk kompetanse hos en sangpedagog. Dette inkluderer også deres beskrivelser av en slik kompetanse, samt oppfatninger om grensene for sangpedagogens ansvar i møte med psykisk problematikk i sangundervisningen. Problemstillingen ble utforsket gjennom dybdeintervju med sangpedagoger og sangstudenter. Studien har en kunnskapsteoretisk forankring og tar utgangspunkt i Aristoteles' tre kunnskapsformer episteme, techne, og fronesis, og i kompetansebegrepet.
Sangpedagogene og sangstudentene som ble intervjuet i studien ga uttrykk for et udekket behov for psykologisk kompetanse hos sangpedagoger, begrunnet både i den praktiske læringssituasjonen og i den etiske dimensjonen av sangundervisningen. Den psykologiske kompetansen ble beskrevet som både en handlingsberedskap og en praktisk handlingskunnskap som bygger på grunnleggende pedagogisk kompetanse, men som må gå videre ut over denne for å kunne møte de særskilte utfordringene psykisk problematikk i sangundervisningen aktualiserer. Samtidig må den psykologiske kompetansen aldri likestilles med en psykologkompetanse eller ha som mål å kurere studentens psykiske plager.
Samtlige ledd i lærerens grunnlag for og utøvelse av handling i møte med psykisk problematikk i sangundervisningen kunne beskrives som komplekse og situasjonsavhengige, og fronesis som en konkret-praktisk, anpassende kunnskapsform var nødvendig i alle disse leddene. En særlig stor utfordring for sangpedagogen var å definere, og forholde seg til grenser for egen involvering og ansvar. Fronesis blir beskrevet som både en kunnskapsform og en evne, og forutsetter en etisk holdning, og kan dermed forstås som en gjennomgående komponent i en forståelse av psykologisk kompetanse som samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Fronesis kan slik fungere som en teoretisk inngangsport til å både forstå og beskrive lærerens psykologiske kompetanse
Again and Again and Again. Music as site, situation and repetition
Get PDFContents. - Introduction. - Excavation, Exhumation, Autopsy. The Symphony Orchestra as Site. - Body and Site. Reading Kwon, thinking of Gould. - Brief Note on Repetition. - Critical Music? A spanner in the works. - Brief Note on Infinite Endings. - Delirious Brahms. Investigating the music chamber. - Brief note on Hacktivism. - Posthumous Passions. A different perspective. - Brief Note on Transcription. - ‘Smart critiques. Stupid creates’, Part 1. - ‘Smart critiques. Stupid creates’, Part 2. - ‘Smart critiques. Stupid creates’, Part 3. - Brief Note instead of a Conclusion. - APPENDIX. - Works. - NotesAgain and Again and Again is about new musical works that in various ways integrate historical music as important components. The texts were written during Eivind Buene’s fellowship in The Norwegian Artistic Research Programme, where he investigated the critical potential in the repetition of music history, working with the historical residue in the apparatus of production and performance of new music.
Through the emergence of advanced technology of storage and reproduction in the twentieth century, the function of historical memory has changed, something that has been thoroughly dealt with in fine arts and in critical theory. ‘Repetition’ is a central term in works where new practices relive old ones and simultaneously make these strategies the object of critical scrutiny. In music, this harbours an approach to the artistic material where the institutions, places, formats and situations of music become material as much as pitch, duration and timbre.
According to these interests, Buene composed three works during the project period: a piece for orchestra and electronics made within the framework of the orchestral performance – the symphonic site; a work where the situation of chamber music performance was thematized; and a performance where the intimacy of the private musical space has been investigated.
These works are reflected in this body of text, where ideas in and around the works are discussed in three different formats: the essay, the brief note and excerpts from two of Buene’s novels, written in conjunction with his artistic research
Crossing affordances: Hybrid music as a tool in intercultural music practices
Get PDFABSTRACT -
The article discusses aspects of intercultural musicking and how to analyse hybrid music as a tool in such practices. It investigates joint musicking as a field of negotiation, the result being more and less beneficial to the participants. The article thus suggests a way to analyse discourse in music as much as about music. Musical engagements are addressed in terms of affordance. By applying Simondon’s concept of the technical object, musical affordance is explored as played and made according to certain functions or playing rules, struggling to achieve a certain technicity, or way of functioning. The music realised may block or maintain various affordance logics. This perspective makes hybrid music a matter of point of view, as a relation of relations, implying different affordances at stake for different people. According to Simondon, a technical object is at the same time an aesthetical object, leaving it open to the discovery of new functions and playing rules not intended in the making. This suggests two different dimensions to music as a tool in intercultural practices: the fact that practices are maintained or interrupted and the fact that something new may happen. The article is based on an on-going research project and contains data material from an ethnographic fieldwork carried out within the group Fargespill (Kaleidoscope). Further results will be published in a forthcoming dissertation.
Keywords: intercultural musicking, hybrid music, affordance, technicity, fargespil
Å synge oss sammen. Norske barnesanger som inkluderingsverktøy for barn med minoritetsbakgrunn i en barnehage
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiMasteroppgaven retter seg mot inkludering av barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen ved bruk av musikkterapeutisk læring gjennom sangsamlinger. Det er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i aksjonsforskning og semistrukturert intervju som metode for datainnsamlingen. Informantene i studien er 18 barn, to pedagogiske ledere og tre foreldre ved en barnehage i Akershus.
Problemstillingen som oppgaven ønsker å belyse er:
Hva kan musikkterapi med vekt på innlæring av norske barnesanger bety for inkludering av barn med minoritetsbakgrunn?
Resultatene etter gjennomføringen av aksjonsforskningen og de semistrukturerte intervjuene kan oppsummeres i hovedkategoriene: glede, sosialt fellesskap, kultur og identitet, inkludering og den voksne som rollemodell. Resultatene er drøftet opp mot teorier om praksisfellesskap, identitet, inkludering og barn med minoritetsbakgrunn fra litteraturen i musikkterapi og pedagogikk. Det blir lagt vekt på en musikkterapeutisk tilnærming til prosjektet og musikkterapeutisk læring er brukt som begrep for å forklare kombinasjonen av musikkterapi og musikkpedagogikk.
Nøkkelord: barn med minoritetsbakgrunn, inkludering, identitet, praksisfellesskap, samfunnsmusikkterapi, musikkterapeutisk læring, deltakelse, norske barnesanger, glede, barnehage.Summary. -
This master thesis focuses on the inclusion of children with minority backgrounds in kindergarten by using music therapy through singing. It is a qualitative study which is based on action research and semistructured interviews as a method of data collection. The informants in the study are 18 children, two preschool teachers and three parents at a kindergarten in Akershus.
The research question is:
What can music therapy with emphasis on learning Norwegian children's songs mean for the inclusion of children with minority backgrounds?
The results of the action research and the semistructured interviews can be summarized in these main categories: joy, social community, culture and identity, inclusion and the adult as a role model. The results is compared to theories of communities of practice, identity, inclusion and children with minority backgrounds from literature in music therapy and pedagogy. Emphasis is placed on a musically therapeutic approach to the project, and learning through music therapy is used as a term to explain the combination of music therapy and education in music.
Keywords: children with minority backgrounds, inclusion, identity, communities of practice, community music therapy, learning through music therapy, participation, Norwegian children's songs, joy, kindergarten