NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Form and order – Dimensions in musical meaning making
Get PDFABSTRACT -
This paper concerns musical meaning making in relation to semiotic theory and other forms of meaning making. This much-studied topic belongs to those fundamental issues that need constant rethinking. The paper discusses what the author considers oversimplified notions salient in many studies comparing aspects of music to language and their respective capacity to store and convey meaning, intentionally or otherwise. A critical discussion of meaning making in language provides a ground for understanding some of the dimensions and levels active in musical meaning making. Meaning, is never static, but in constant flux and subject to negotiation, between people and within people. This condition is shared across all media. At a basic level meaning is made by establishing relations between objects to create patterns that constitute form. Repercussions of this basic condition are discussed on semantic, syntactic and textual levels, but as it happens, never resolved at any of them. For it is not the aim in this text to provide answers but rather to explore different facets of the problem and perhaps challenge some of the essentialist notions about music, language and meaning still frequent in scholarly discourse.
Keywords: musical meaning making, semiotics, concept development process, syntax, narrativ
Follo-piloten 2013-2018. Rapport fra første periode
Get PDFFollo-piloten er et samarbeidsprosjekt mellom alle kulturskolene i Follo og Norges musikkhøgskole (NMH) om musikkutdanning av barn på alle nivåer. Samarbeidet er forankret i en avtale mellom kulturskolene i Follo og NMH. I denne rapporten kan du lese om resultatene av samarbeidet i perioden 2013–2018. Kulturskolene i Follo og NMH har samarbeidet om følgende områder: 1. Utvikling og implementering av lokale læreplaner 2. Kompetansebehov i opplæringen, med særlig fokus på kulturskolene, sett i forhold til NMHs ordinære studier 3. Praksisplasser 4. Talentutvikling/forutdanning for høyere musikkutdanning 5. Musikkformidling 6. Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere 7. De estetiske fagenes plass i grunnopplæringen 8. Kulturskolene som faglige kompetansesentre 9. Forsknings- og utviklingsarbeid Fra 2017 har Akershus fylkeskommune gått inn som samarbeidspartner, og fra 2018 vil prosjektet bli utvidet til å omfatte kulturskoler og musikklinjer ved videregående skoler og folkehøgskoler i hele Akershus. Det er en målsetting om at modellen som utvikles gjennom dette samarbeidet skal kunne inspirere andre fylker til å gå inn i tilsvarende samarbeid med sine kommuner. Bjørg J. Bjøntegaard har vært prosjektansvarlig ved Norges musikkhøgskole og skrevet rapporten i samarbeid med prosjektledelsen. Hun er førsteamanuensis i instrumentaldidaktikk og praksis ved NMH og har utgitt en rekke metodeverk og lærebøker på ulike nivåer.SAMMENDRAG
Follo-regionen består av følgende kommuner: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. Alle kommunene har kulturskoler.
Kulturskolene i Follo har til sammen 3200 elever og varierer i størrelse fra 251 til 800 elever. Kulturskolene har 2602 elevplasser i musikk. Seks av kulturskolene har fordypningsprogrammer i musikk. Kulturskolenes fordypningsgrupper samarbeider godt på tvers av kommunegrensene.
Follo-piloten er et prosjekt der kulturskolene i Follo, i samarbeid med Norges musikkhøgskole (NMH), har gått sammen om å utvikle nye innfallsvinkler til musikkopplæringen gjennom tett kontakt mellom institusjonene på ulike nivåer i opplæringen. Målsettingen er at alle elever skal få undervisning tilpasset elevenes ønsker og behov.
Tanken om å utvikle et samarbeid med Norges musikkhøgskole startet med samarbeidet mellom musikere i Dextra Musica (Sparebankstiftelsen DNB) og kulturskolene i Follo. Man så gjennom dette samarbeidet muligheter for en tettere kontakt mellom kulturskolene og det profesjonelle musikkliv/høyere utdanning.
Samarbeidet i Follo-piloten er forankret i en avtale mellom kulturskolene i Follo og Norges musikkhøgskole (vedlegg 1), der institusjonene i perioden 2013–2018 skal samarbeide om følgende:
1. Utvikling og implementering av lokale læreplaner
2. Kompetansebehov i opplæringen, med særlig fokus på kulturskolene, sett i forhold til NMHs ordinære studier
3. Praksisplasser
4. Talentutvikling/forutdanning for høyere musikkutdanning
5. Musikkformidling
6. Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere
7. De estetiske fagenes plass i grunnopplæringen
8. Kulturskolene som faglige kompetansesentre
9. Forsknings- og utviklingsarbeid
Nedenfor følger noen oppsummerende kommentarer til de ulike punktene i avtalen:
1. Utvikling og implementering av lokale læreplaner
―― NMH har bidratt med kurs og lærerressurser i forbindelse med utvikling og implementering av lokale læreplaner, og kulturskolene i Follo har samarbeidet om utvikling og ferdigstillelse av felles fagplaner.
2. Kompetansebehov i opplæringen, med særlig fokus på kulturskolene, sett i forhold til NMHs ordinære studier
―― Kulturskolelærere og rektorer fra kulturskolene i Follo har bidratt med sin kompetanse i forbindelse med arbeidslivsseminarer for studenter innenfor de pedagogiske og utøvende utdanningene.
3. Praksisplasser
―― Kulturskolene har fungert som praksisarenaer for 40–50 NMH-studenter pr. år. Dette arbeidet har vært svært givende, men også krevende pga. komplisert organisering for alle involverte parter.
4. Talentutvikling/forutdanning for høyere musikkutdanning
―― Talentutvikling har vært Follo-pilotens hovedfokus i perioden. Det er på dette området NMH har kunnet bidra på en spesielt god måte gjennom sin faglige, instrumentale fordypningskompetanse. Skolene har sammen utviklet modeller og programmer som er spesielt rettet mot elever som ønsker å legge ekstra innsats i arbeidet med musikk.
Følgende aktiviteter har vært gjennomført i perioden:
A. Fordypningsprogrammet
I fordypningsprogrammet har elever som har bestått en opptaksprøve, undervisningstimer med lærer fra NMH der lokal lærer også er til stede på timene og samarbeider med NMH om undervisningen.
B. Mesterklasseprogrammet
I mesterklasseprogrammet tilbys samlinger innenfor alle instrumentgrupper fire ganger i året. Grupper på ca. 10 elever møtes på NMH eller lokalt og får undervisning av lærer fra NMH.
C. Frittstående mesterklasser, seminarer og kurs
En rekke frittstående mesterklasser, seminarer og kurs har vært arrangert i perioden, ofte på initiativ fra den enkelte kulturskole.
D. Rekrutteringsprosjekter
Det har vært gjennomført rekrutteringsprosjekter innenfor fagott, obo, bratsj og kontrabass.
E. Orkestervirksomhet (FUSO)
Orkestervirksomheten har vært stor og omfattende på alle nivåer.
Til sammen har det vært gjennomført ca. 90 arrangementer innenfor talentutvikling/ forutdanning for høyere musikkutdanning i perioden 2014–2018. Utdypende rapporter fra de ulike kulturskolene viser den enkelte skoles aktivitetsnivå.
5. Musikkformidling
―― Norges musikkhøgskole og Follo-piloten har samarbeidet godt om formidlingsaktiviteter, blant annet med deltakelse av studenter fra NMH i samspill med elever fra kulturskolene. Follopiloten har i tillegg samarbeidet med andre aktører om store prosjekter som har gitt synlige og positive resultater. Til sammen har det vært gjennomført over 30 konserter av ulike format i perioden, i tillegg til en rekke mindre konserter som ikke er omtalt i denne rapporten.
6. Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere
―― Det har vært gjennomført flere etterutdanningskurs for lærere og ledere innenfor øving, prestasjonsforberedelse, bruk av Ipad i undervisningen, jazzimprovisasjon, fagplanarbeid m.m.
7. De estetiske fagenes plass i grunnopplæringen
―― Musikk i Skolen utarbeidet en kursrekke for lærere som underviser i musikk uten formell musikkutdanning. Det var stor interesse for kursene i kartleggingsfasen, men relativt dårlig oppslutning fra grunnskolene da kursene skulle settes i gang.
8. Kulturskolene som faglige kompetansesentre
―― Follo-piloten har ikke hatt en aktiv rolle i utformingen av de ulike kulturskolene som faglige kompetansesentre. Kulturskolene viser imidlertid at aktivitetsnivået på dette området er høyt i mange av skolene, noe arbeidet med Follo-piloten også har bidratt til.
9. Forsknings og utviklingsarbeid
―― Aktivitetene i Follo-piloten har blitt kontinuerlig fulgt opp gjennom intervju-undersøkelser og systematiserte tilbakemeldinger underveis i perioden. NMH har hatt et ansvar for dette, i samarbeid med prosjektansvarlig og prosjektleder.
I tillegg har det vært utlyst stipend til masterstudenter som ønsker å skrive masteroppgaver som er knyttet til kulturskoleaktiviteter. To studenter har fått tilsagn om stipend i perioden.
Kulturskolerektorene melder at Follo-piloten har bidratt til å etablere nye samspillsarenaer og gjort et mulig å kunne tilby mer undervisningstid til elever som ønsker å fordype seg i musikk.
Praksissamarbeidet er utvidet i en positiv retning med større ansvar til kulturskolene. Mulighetene for erfaringsutveksling mellom ulike aktører i prosjektene har gitt kulturskolene gode impulser til videre utvikling. Elever og lærere har fått utvidet tilgang til kurs, samt et utvidet faglig nettverk med NMH som sentral samarbeidspartner.
I budsjettforhandlingene i Akershus fylkeskommune i desember 2016 gjorde Akershus fylke vedtak om å bevilge et tilskudd på 1,5 millioner kroner til talentsatsingen i Follo-piloten. Beløpet ble etter budsjettvedtak for 2018 utvidet til 2 millioner kroner på permanent basis. Akershus fylkeskommune ønsker med dette at det skal etableres et talentutviklingsprogram og en samarbeidsarena hvor også fagmiljøene og rekrutteringen av elever til musikk, dans og dramalinjene ved de videregående skolene og folkehøgskolene med musikk i Akershus, blir involvert sammen med kommunene/kulturskolene og Norges musikkhøgskole.
Follo-piloten er godt i gang med planleggingen av aktiviteter knyttet til denne utvidelsen
Performing gender when music is, or is not, at stake – a meta-analysis on students’ adaption to discourse
Get PDFABSTRACT -
In this article, a meta-analysis is conducted in order to explore how gender is constructed in relation to music classroom school discourses, in three qualitative studies. Conducting meta-analysis is a way of reflecting on data in new ways, and it is argued that it could be productive in creating new understandings of issues within the field of music education research. Theoretically, all three studies, as well as the reinterpretation, draw on social constructionism and the method is based on qualitative meta-analysis in the social sciences. The result of the analysis indicates that construction of gender is a matter of what is at stake in the music classroom – music or education.
Key words: music education, gender, meta-analysis, discours
Allsidighet som spesialisering. En undersøkelse med fokus på tre allsidige pianisters perspektiver
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemneSammendrag -
Denne oppgaven handler om utøvende musikalsk virksomhet som allsidig pianist. Jeg ønsker å undersøke hvordan man kan se på musikalsk allsidighet som en spesialisering gjennom å se nærmere på hva det innebærer å jobbe som allsidig utøvende pianist og hvilke holdninger og ferdigheter som kreves. Ved hjelp av kvalitativt forskningsintervju som metode, har jeg oppsøkt tre erfarne allsidige pianister som har bidratt med erfaringsbeskrivelser og refleksjoner over eget virke knyttet til følgende temaer: bakgrunn og utdanning, improvisasjon og nysgjerrighet, nåværende liv og virksomhet og kunst vs håndverk. Resultatene av det analyserte tekstmaterialet diskuteres og drøftes i lys av følgende teoretiske hovedperspektiver: Gadamers spill-begrep, Deweys tanker om «learning by doing» og Polanyis begrep om «taus kunnskap». På bakgrunn av informasjonen i intervjuene, leter jeg etter fellestrekk og paralleller som kan bidra til å definere noen grunnleggende holdninger og ferdigheter knyttet til både det spilltekniske håndverket og til ferdigheter som kreativitet, sansning og lytting, også kalt metakompetanser, som kreves for å jobbe som allsidig pianist i dag
Soundscaping the world with digital tools: The future in retrospect
Get PDFKeynote presented March 8, 2016 at the Nordic Network in Music Education (NNMPF) Conference Technology and creativity in music education in Hamar, Norway”Soundscaping the world with digital tools: The future in retrospect” first gives a brief history of music technology, followed by a section summarizing his own research on creative music making and digital tools in schools. From these starting points, he proposes a conceptual framework to aid the analysis and conceptualization of issues regarding composition and creative music making. He puts forward this framework through utilizing the concepts of intertextuality, the personal inner musical library and music discourse.publishedVersio
A new educational situation. - Perspectives on jazz musical learning in the Swedish jazz journal OrkesterJournalen 1980–2010
Get PDFABSTRACT -
This article aims to mirror a time of radical change in Swedish jazz education through perspectives formulated in the jazz journal OrkesterJournalen. During the 1980s, jazz musicians are still typically viewed as self-taught; you learn how to play jazz through listening and through playing together in contexts where fellow musicians function as informal “teachers”. The growing formal jazz education is viewed with some scepticism. The music’s emotional values are emphasized rather than the intellectual ones, and warnings are issued regarding homogenization and “broiler mentality”. During the 1990s, self-regulated, curiosity-driven jazz learning is still in focus. However, there are now also new opportunities to profit from a long formal jazz education as well as an increasing amount of experiences that enable comparisons between Swedish and American jazz education. Based on such experiences, a richer discussion can be conducted about, among other things, the consequences of formal jazz education with regard to tradition and individuality. During the first decade of the new millennium, a Swedish jazz educational profile is appearing more clearly, focusing on the role of personal expression in jazz education, as well as on the role of jazz education for personal development. Key words: jazz education, formal, informal, OrkesterJournale
The Body, to make and to be in music. A phenomenological study
Get PDFThis article is an account of the author's dissertation: The Body, to make and to be in music. A phenomenological study (Österling Brunström, 2015). The article illuminates the thesis’ central parts, including the four musical contexts, theoretical framework, method, results and discussion.ABSTRACT -
This article aims to explore bodily anchored dimensions of meaning in relation to four different musical contexts. How does the body take hold of the music? How does the music take hold of the body? These questions intersect each other through providing different entry points, which aims to illuminate this phenomenon from different perspectives. Given the fact that these issues are intertwined, they cannot nor should be separated. Instead, they should be understood in light of each other. The questions intersect each other, yet are not identical.
The theoretical foundation is inspired by Maurice Merleau-Ponty’s phenomenology of the body, along with Frede V. Nielsen’s view of music as a universe of meaning, which provides a spectrum of experience possibilities. Four musical contexts are represented; a professional musician (Astrid, in her 60’s), a concertgoer and also a professional composer (Björn, in his 40’s), a professional DJ (Celia, in her 30’s), and a professional dancer (David, in his 20’s). The participants in the study have been observed in their contexts through participatory observations and video observations. The observations took place at an orchestra rehearsal (Astrid), a concert (Björn), a nightclub gig (Celia) and a dance rehearsal (David). The observations were preceded by stimulated recall interviews as well as demi-structured interviews (two interviews per person). The collection of empirical data was concluded by a focus group where all four participants took part.
The voices of the participants are heard through life stories that are built on the conducted interviews. Themes (essences) that describe the bodily anchored dimensions of meaning among the participants have emerged through phenomenologic- hermeneutic readings and analysis of their life stories and interviews. The study indicates that all four musical contexts share the bodily anchored dimensions of meaning, emanating from musical learning and knowledge. The four contexts also share experiences of the aesthetic, emotional and existential relations to musicking. The room also plays a significant role, together with body and communication.
The musician and the DJ express the dual aspect of the body, e.g. to have and to be in a body, and also the distinction between a professional and a private body. The concertgoer/composer and the musician both highlight how the body can expose the person through stress, nervousness and habitus. The concertgoer/ composer also illustrates how language emanates from bodily gestures.
When the body takes hold of the music, it occurs through an intentional act, through a reaching out in the world – an act of doing. When the music takes hold of the body, it involves becoming shaken, touched and, without notice, being struck by music – an act of being. Between doing and being, there is a gap – the flesh – that can be understood as our existence.
Keywords: body and music, phenomenology, aesthetic, emotional and existential
experienc
Music as an approach in language rehabilitation. A cross-sectional study of music therapy, speech therapy and clients suffering from aphasia after stroke.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiIntroduksjon: Om lag 15000 mennesker rammes av hjerneslag hvert år i Norge. Av disse får 25% afasi. Afasi er en hjerneorganisk funksjonsforstyrrelse, som medfører vansker med å uttrykke seg, eller forstå språk. Afasi kan ha store konsekvenser for den enkelte. Musikk, som retter seg mot både den enkeltes språkfunksjon, mestring, sosial funksjon og livet etterpå kan være hensiktsmessig i rehabiliteringen. Men lite er kjent om i hvor stor grad musikkterapeuter arbeider klinisk med mennesker med afasi etter hjerneslag, eller i hvor stor grad logopeder benytter musiske virkemidler i sitt arbeid med den samme klientgruppen. Følgende problemstilling er derfor formulert: I hvor stor grad og hvordan arbeider musikkterapeuter klinisk med mennesker med afasi etter hjerneslag i Norge i dag? Benytter logopeder som arbeider med samme klientgruppe musiske virkemidler i sitt arbeid? Og i hvilken grad forekommer tverrfaglig samarbeid og gjensidig veiledning.
Metode: Studien er en spørreskjemabasert tverrsnittstudie, med spørreskjemaer utgående til musikkterapeuter og logopeder. Det er benyttet elementer fra deduktiv metode, med deskriptivt design. Rekrutteringen er utført med hjelp fra Norsk Forening for Musikkterapi, via mail og sosiale medier. Spørreundersøkelsen er sendt fra programmet Survey Monkey, og dataene er analysert ved hjelp av analyseprogrammet SPSS, versjon 25.
Resultat: Av de totalt 180 deltakerne i studien var 169 musikkterapeuter og 11 logopeder. 31 (18,3%) musikkterapeuter svarte at de enten arbeider, eller har arbeidet klinisk med mennesker med afasi etter hjerneslag. 10 logopeder (90,9%) svarte at de arbeidet med klientgruppen. Av de logopedene som behandlet afasi beskrev 9 (90%) at de brukte musiske virkemidler (rytme, toner og instrumenter) i arbeidet. Kun 9 musikkterapeuter samarbeidet med logoped i sitt arbeid. På den andre siden hadde ingen av de deltakende logopedene samarbeidet med musikkterapeut. Både musikkterapeuter og logopeder gir og mottar veiledning fra andre faggrupper som en del av sitt arbeid.
Diskusjon og konklusjon: Selv om nærmere 1/5 av musikkterapeutene i denne studien hadde klinisk erfaring med mennesker med afasi, kan dette være få, sammenlignet med hvor mange mennesker som årlig får afasi etter hjerneslag. 90% av logopedene oppga at de benytter musiske virkemidler i arbeidet. Relativt få musikkterapeuter hadde en veiledningsrelasjon til egne eller andre yrkesgrupper som del av sitt arbeid. I lys av at man som musikkterapeut ofte er alene på arbeidsplassen, kan utvidet vektlegging av veiledning være et viktig virkemiddel for å videreutvikle kvaliteten på det musikkterapeutiske arbeidet i møte med klinikken. Av samme grunn kan tverrfaglig samarbeid være avgjørende for å nå frem til så mange som mulig som kan ha nytte av musikkterapi som del av behandlingen. Både for å oppnå størst mulig funksjonsbedring, men også for å bidra til bedret sosial omgang og økt livskvalitet. Derfor er det overraskende at hele 61,8% av musikkterapeutene i undersøkelsen ikke gir eller mottar veiledning, mens det tilsvarende tallet fra logopedene er 27,3%.
Nøkkelord: Musikkterapi, logopedi, afasi, musiske virkemidler, veiledning, tverrfaglig samarbeidAbstract -
English title: Music as an approach in language rehabilitation – a cross-sectional study of music therapy, speech therapy and clients suffering from aphasia after stroke.
Introduction: About 15,000 people are annually affected by stroke in Norway. 25% of these are experiencing aphasia. Aphasia causes difficulties in expressing, or understanding language, and will therefore have major consequences both for the client suffering from aphasia, his/her close family, and other social relations. The use of music in order to improve language functions, to enhance coping and social functions may be useful in the rehabilitation of clients suffering from aphasia. Both music therapists and speech therapists have professional qualities that make them important contributors in the rehabilitation of this group of clients.
Aim: This study aims at exploring to what extent, and how music therapists clinically work with clients suffering from aphasia due to stroke in Norway today? In addition, to explore if speech therapists use music in their attempts to improve language functions in this client group, and to what extent interdisciplinary cooperation and mutual guidance occur. Method: The study has a cross sectional design, and is thus descriptive. Questionnaires has been used to obtain the data. The participants were recruited via e-mail and social media. The questionnaires were distributed by Survey Monkey, and the data was analyzed using Statistical Package for Social Sciences (SPSS), version 25. Data collection took place during autumn 2017. Results: There was a total of 180 participants in the study. Of these, 169 were music therapists, and 11 speech therapists. 31 (18.3%) music therapists replied that they were presently working clinically with clients suffering from aphasia after stroke, or had worked with the client group at a previous stage in their career.10 speech therapists (90.9%) responded that they worked with the client group. Of the speech therapists that worked with the client group, 9 (90%) responded that they used music (rhythm, tones and musical instruments) in their work. 9 of the music therapists cooperated with speech therapists. None of the participating speech therapists had collaborated with music therapists in the rehabilitation of clients suffering from aphasia. Both music- and speech therapists provide and receive guidance from other professional groups as part of their work. Discussion and conclusion: Although 1/5 of the music therapists in this study had clinical experience with clients suffering from aphasia, this may seem few compared to the amount that annually suffer from aphasia after a stroke. 90% of the speech therapists state that they use music in their work. Relatively few music therapists guided, or received guidance from colleagues of their own profession or other professions. Given the fact that the music therapist often is alone in the workplace, enhanced emphasis on counseling or guidance could be an important tool for further developing the quality of the music therapy. For the same reason, interdisciplinary cooperation could be crucial to reach as many clients as possible that may benefit from music therapy as part of treatment in order to achieve the greatest possible functional improvement, but also to contribute to improve the client`s social life and increased quality of life. Therefore, it is surprising that 61.8% of the music therapists in the survey do not provide or receive guidance, while the corresponding number from the speech therapies is 27.3%.
Keywords: Music therapy, speech therapy, aphasia, music, interdisciplinary cooperatio
Goal setting and self-determination in music making: Tenets of becoming a deliberate and motivated music practitioner
Get PDFABSTRACT -
The fields of sports, business, education and other organizational fields have for many decades invested considerable time and resources in research investigating quality of motivation, use of goal setting in relation to performance efficacy and social and personal well-being. Paradoxically, this research has barely been considered in relation to music education and performance sciences. The present theoretical article will present and elaborate goal-setting and self-determination theories in relation to music practice and performance highlighting potential benefits and pitfalls in the context of higher music education. In so doing, the connection between goals, social contexts, motivational quality, and instrumental practice/ performance will be presented, discussed, and elaborated from theoretical and practical perspectives. Besides actualizing motivational perspectives in the field of research in music education, the present article was especially written with the goal of enlightening the field of higher music education (i.e., music performance students, educators/professors) introducing ways of facilitating motivation and deliberate working habits.
Keywords: goal setting, self-determination, motivation, instrumental practice, music acquisitio
And the Melody still lingers on. - Om danningspotensiale i ein discolåt
Get PDFABSTRACT -
In this article, a cover version of Dizzy Gillespie’s “A Night in Tunisia” is analyzed as a compound art expression and as an adaptation from one musical genre to another. The purpose of the analysis is to investigate whether a song like this can be didactical on the art’s own premises and have a potential for Bildung. The selected cover version is called “And the Melody still lingers on”, sung by the disco queen Chaka Khan. By analyzing musical material for an educational purpose, the article stands with one foot in musicology, and the other in music education. By using analytical tools from musicology, informed by literature studies, the article aims to contribute to new perspectives in music education research. The analysis suggests new aspects to the ongoing discussions about the future for music education, especially in a Nordic context.
Keywords: adaptation, compound art expression, didactics of literature and the fine arts, aesthetic formation (Bildung