NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Entrepreneurship in Higher Music Education in Norway
Get PDFABSTRACT -
Entrepreneurskap in Higher Music Education in Norway.
Recently, in Norway, entrepreneurship in higher education has received increased attention. Research projects in Norwegian universities and university colleges initiated by Norwegian authorities have mapped out the status of education in entrepreneurship. Higher music education has also been researched, but only under the umbrella of “humanities and aesthetics”. Thus, previous research has not shed light on whether music education institutions prioritize entrepreneurship. This article presents a small, focused survey on entrepreneurship in higher music education in Norway. 23 leaders of Norwegian institutions for higher music education were invited to respond to a questionnaire, 15 of whom accepted the invitation. The survey suggests that entrepreneurship is a higher priority in music education than what surveys from the Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU) seem to indicate for aesthetic disciplines. Close to all of the institutions answer that more than one of their employees have the required competence to teach entrepreneurship. Still, a plurality of the participants admit that there is a potential for strengthening entrepreneurship teaching at their institution. One reason given is the challenge of balancing entrepreneurship on one hand and “pure” music subjects on the other. One possible way forward could be to increase knowledge and awareness of entrepreneurship among teachers, and incorporate entrepreneurial thinking across a broader range of music subjects, rather than teaching music entrepreneurship as an isolated subject.
Keywords: entrepreneurship, music education, socio-cultural learnin
Musikk, demens og søvn. En gjennomførbarhetsstudie på en skjermet sykehjemsavdeling
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSAMMENDRAG -
Bakgrunn: Demens er en fellesbetegnelse for flere kroniske og dødelige hjernesykdommer som alle medfører grader av tap av språk og reduksjon i kognitive evner. De medfølgende atferdsproblemene er utfordrende, og fører ofte til utstrakt bruk av beroligende medikamenter i sykehjemshverdagen. Dette har ført til en tverrfaglig utfordring rundt det å finne ikke-medikamentelle behandlingsalternativer. Musikk er et ordløst språk som taler direkte til følelser, minner og til ubevisste og ikke-kognitive lag i oss. Det mangler studier som ser på sammenhenger mellom søvn, demens og musikkterapi. I denne studien ønsket jeg derfor å bidra til å fylle dette tomrommet i litteraturen. Forskningsspørsmålet handler om hvorvidt en studie som søker å finne holdepunkter for om et tidsbegrenset tilbud om musikkterapi er gjennomførbar og kan gi effekter på nattlig søvn hos utvalgte beboere med demens på en skjermet sykehjemsavdeling. Metode: Studien er en gjennomførbarhetsstudie, og inkluderer et prosjekt som gikk over tre uker i 2017. Etter en ukes observasjon ga jeg i den midterste uken et daglig musikkterapitilbud som bestod av gruppeaktiviteter og individuelle sesjoner tilpasset den enkeltes behov. 4 personer med demens deltok og ble gjennom de tre ukene døgnregistrert av avdelingens ansatte. Med dette designet fungerte deltakernes individuelle resultater som kontrollgruppe for seg selv. Datamaterialet i studien består av kvantifiserbare døgnregistreringsskjemaer og kvalitative feltnotater som er sett i lys av erfaringene fra prosjektgjennomføringen. Resultater: Døgnregistreringsskjemaene viste en gjennomsnittlig økning i nattlig søvn hos deltakerne fra og med intervensjonsuken. Økningen var imidlertid liten, det var ganske store individuelle forskjeller, og datasettene var ikke komplette. Studien tok imidlertid ikke sikte på å gi kvantitativt klare svar, men å danne grunnlaget for lærdommer for en for en eventuelt senere, større studie. Diskusjon: Studien har vist at det finnes holdepunkter for å kunne gjennomføre studien i et større format, men at designet må justeres på flere punkter for å bli reliabelt. Diskusjonsdelens sentrale tema er hvorvidt musikkterapitilbudet kan knyttes til deltakernes endring i nattlig søvn. Jeg drøfter musikkterapi i lys av en personsentrert omsorg. Forskning som viser til viktigheten av personsentrert omsorg og individualiserte aktiviteter for personer med demens, underbygger på denne måten tendensene i denne studiens resultater.
Nøkkelord: musikk, demens, søvn, musikkterapi, skjermet sykehjemsavdeling, personsentrert omsorg.ENGLISH ABSTRACT -
Background: Dementia is a common term for a wide specter of chronic and lethal diseases of the brain, which all lead to a degree of loss of language and reduced cognitive abilities. The behavioral problems that come with dementia are challenging, and often lead to an increased use of sedative medication in nursing homes. This has led to an interdisciplinary challenge of finding non-medicational treatment options. Music is a language without words that speak directly to feelings, memories and subconscious and non-cognitive layers within human beings. There is a lack of studies that focus on the correlation between sleep, dementia and music therapy. In this study, I therefore wanted to contribute to fill this gap in the literature. The research-question is whether a study that seeks to find evidence whether a time limited offer of music therapy is feasible and if it can show effect on nocturnal sleep in selected residents with dementia in a sheltered nursing home department. Method: The study is a feasibility study, and includes a project that went over three weeks in 2017. After one week of observation, in the middle week I gave an offer of daily music therapy consisting of group activity and individual sessions adjusted to the needs of the specific resident. 4 residents with dementia participated and was during the three weeks registered day and night by the employees of the department. With this design, the participants’ individual results worked as control groups for themselves. The data material in the study consists of quantifiable day-and-night registration forms and qualitative field notes seen in light of experiences from the conduction of the project. Results: The day-and-night registration forms showed an average increase of nocturnal sleep in the participants as of the week of intervention. The increase was however small, there were quite large individual differences, and the datasets were not complete. However, the study did not take aim of giving quantitatively clear answers, but to form the basis for a possible subsequent, larger study. Discussion: The study has shown that there are possibilities to conduct the study in a larger format, but the design needs adjustment on several points to be reliable. The central theme of discussion is whether or not the offer of musical therapy can be linked to the participants change of nocturnal sleep. I discuss music therapy in light of person centered care. Research that show the importance of person-centered care and individualized activity for people with dementia, in this way substantiate the tendencies seen in the results of this study.
Keywords: music, dementia, sleep, music therapy, nursing home, person-centered care
Smertesang. En studie i musikkterapi om kroniske smerter og intuitiv sang som opprettholder av helse
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiHele 30% av Norges befolkning lider av kroniske smerter. Til tross for at dette er en stor folkehelseutfordring finnes det lite forskning på dette feltet innen musikkterapi. Denne masteroppgaven utforsker erfaringene til deltakerne av musikkterapigruppen, Smertesang. Smertesanggruppen besto av seks personer med kroniske smerter og hadde åtte ukentlige samlinger over en to-måneders periode. Innholdet i samlingene besto hovedsakelig av musikkaktiviteter i form av intuitiv sang. I tillegg, oppsto samtale og refleksjoner rundt musikken, smerter og eksistensielle temaer. Studien har et kvalitativt, eksplorerende og fleksibelt forskningsdesign, med en hermeneutiskfenomenologisk tilnærming. Metodene for innsamling av data er deltakende observasjon og individuelle, semi-strukturerte intervjuer. Resultatene viser at gjennom musikkterapigruppen opplevde deltakerne pause fra smertetilstand og tanker. De opplevde også glede og mestring, empowerment, tilhørighet, og fikk nye perspektiver på seg selv og livet. Samtidig viser funnene at for denne gruppen er helse noe som må opprettholdes. Studien antyder at en aktiv musikkterapitilnærming i gruppe har potensiale til å skape og opprettholde helse for mennesker med kroniske smerter.
NØKKELORD: musikkterapigruppe, kroniske smerter, vokalimprovisasjon, helse, eksistensiell, kvalitativ forskningABSTRACT -
As much as 30% of Norway’s population suffer from chronic pain. Even though this is a major public health challenge, little research has been done in this field within music therapy. This master’s thesis examines the experiences of the participants of the music therapy group, Smertesang. The Smertesang group had eight weekly sessions and consisted of six people with chronic pain. The content of the sessions consisted mainly of music activities in the form of intuitive vocalization. In addition, conversations and reflections arose about the music, pain and existential themes. The study has a qualitative, exploratory and flexible research design, with a hermeneuticphenomenological approach. The data collection methods used are participatory observation and individual, semi-structured interviews. The results reveal that through the music therapy group, the participants experienced a break from their pain and thoughts. They also experienced joy and mastery, empowerment, a sense of belonging, and acquired new perspectives on themselves and on life. At the same time, the findings show that, for this group, good health is something that must be maintained. The study suggests that an active music therapy approach within a group has the potential to create and maintain good health for people with chronic pain.
KEYWORD: music therapy group, chronic pain, vocalization, vocal improvisation, health, existential, qualitative researc
Barns musikaliska interaktion – syskon, smak och identitet
Get PDFABSTRACT -
In this article, focus is directed towards the role of music in the social life of children. It explores how siblings, aged 5 to 9 years, use music as a means to developing a sense of belonging and expressing their identities. The aim of the article is to study what function music has in sibling interaction. The theoretical framework is based on the cultural sociological assumption that music is social. Empirical data was collected in an ethnographic study of sibling interaction and children’s everyday media practices in their home settings. It includes participant observations with video camera, as well as interviews with children and their parents. This article shows how music is part of siblings’ everyday life and how music can be understood as a way for children of presenting oneself. Older siblings tend to become guides or role models through mediating local taste hierarchies, norms and values. Results also show that play contributes to contextualizing music for the younger children in relation to their older siblings. Music and taste can be seen to function as ways to establish a sense of belonging and distinctions, for example between older and younger brothers/sisters.
Keywords: siblings, interaction, identity, music, distinctions, tast
Sustaining the assemblage: How migrant musicians cultivate and negotiate their musicianship
Get PDFABSTRACT -
Musicians who migrate to another country often make sizeable and interesting contributions to the music scene(s) of their new host country. However, little attention has been paid to their individual strategies for developing a sustainable music career in the new country. The present paper explores what types of actions that migrant musicians in Norway undertake in order to sustain a career in music. Data were collected throughout a study of over one year in duration that involved interviews with musicians and organisers, participant observation of relevant events, as well as a complimentary ethnographic study of the wider music world of migrant musicians in the Oslo area. In this paper, I will discuss two cases that highlight a fairly common use of musical collaborations for acquiring additional resources in different musical fields. The discussion will demonstrate how these resources were assembled together with existing resources, into the overall musicianship of my research participants. Two core categories of actions that appear to be important for sustaining the careers of migrant musicians are defined, namely, cultivation and negotiation activities. This paper draws primarily on sociological theoretical frameworks such as aesthetic flexibility, expanded notions of musicianship, and crafting of the self. In applying these frameworks, this paper explores why these types of actions seem to be necessary for musicians with a migrant background. Are these frameworks crucial to gain new opportunities in new musical fields? Do such opportunities help migrant musicians to build and sustain their music careers?
Keywords: migrant musicians, musicianship, collaboration, assemblag
Music therapist and nurse – challenges and opportunities
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiI denne studien utforsker jeg kombinasjonen av rollen som musikkterapeut og sykepleier i pediatri. Jeg benytter kvalitative semistrukturerte intervjuer som forskningsmetode. Informantene er fagpersoner med erfaring fra musikkterapi i pediatri innen feltene musikkterapi, sykepleie og ledelse. Jeg har arbeidet ut fra følgende problemstilling: Hvordan kan musikkterapeuten med sykepleierbakgrunn kombinere de to yrkesrollene i arbeid med barn på sykehus? Og hva kan en slik kombinasjon bety i relasjon med pasienten og i samarbeid med kollegaer? Resultatene blir drøftet, fordelt på disse fire kategoriene:
Betydningen av tillit, betydningen av tid, betydningen av synergieffekten og betydningen av stillingsbetegnelsen. Dette ser jeg i lys av forskningslitteratur om musikkterapi, sykepleie, sosialvitenskaplige perspektiver og etikk. Undersøkelsen viser at kombinasjonen kan være et utgangspunkt for forskningsbasert praksis. Når rollene kombineres, trer betydningen av tillit frem som viktig å ta med i beregningen, i relasjon til pasienter og kollegaer. De to kliniske blikkene forener rollene.Abstract -
In this master thesis, I explore the combination of the two roles music therapist and nurse in pediatric care. I use qualitative research interviews as a method. The informers have experience from music therapy in a pediatric care context. They are music therapists, nurses and leaders. I have worked with this research question as an approach: How can the music therapist, with a nursing background combine the two roles in pediatric care? And what does such a combination mean in relation to the patient, and in collaboration with associates? I discuss the research question within these four categories: The meaning of trust, the meaning
of time, the meaning of the synergic effect and the meaning of the job title. The results are discussed based on research literature on music therapy, nursing, social science and ethics. My research shows that the combination can provide a knowledge-based practice in relation to the patient. The meaning of trust in relation to the patient and to associates stands out as important to keep in mind. The two clinical perspectives are essential and unifies the two roles
Leaving the music classroom. A study of attrition from music teaching in Norwegian compulsory school
Get PDFDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2018 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2018Summary. -
The background of the present dissertation is a problem faced by several countries: a lack of qualified music teachers. In the Norwegian compulsory school (primary and lower secondary), 38% of the music teachers (teachers who teach music) have no formal qualification at all, and only 8% have more than one year of music studies (Lagerstrøm et al., 2014). In addition to recruiting new teachers, it is important to retain those who already teach. Research from Norway and other countries points out several factors that cause music teacher attrition: low confidence related to lack of musical and/or pedagogical skills, noise, high workload, lack of equipment and facilities, low status, lack of support, and professional isolation.
The purpose of the dissertation is to explore and shed light on factors that cause attrition from music teaching in the Norwegian school, and in general contribute to the knowledge of the realities of teaching music in the Norwegian schools. The research question behind the investigation is:
Why do teachers quit teaching music?
The empirical material consists of semi-structured interviews with seven experienced teachers who chose to leave the music subject wholly or in part. The interviews were transcribed and coded for further analysis. Several of the factors that cause music teacher attrition also apply to teachers in general, and by interviewing this group of teachers the focus is on the music subject and music teaching, rather than teaching per se, as most of them still work as teachers. The dissertation nevertheless aims at describing the music teachers as part of the school in general, and in dialogue with the broader field of school research. Another important part of the background for the study is the researcher’s own background, as a music teacher who opted out of music teaching and turned to teaching other subjects.
There are two theoretical strands in the dissertation, hermeneutics and performance theory, each connected to an analytical approach: narrative analysis and discourse analysis, respectively. The philosophical hermeneutics of Gadamer (2004b) provides a language for accounting for the researcher’s pre-understanding and the informants’ experiences, as well as the overall epistemological possibilities and restrictions. The narrative analysis consists of constructing narratives from the interviews, and an ensuing discussion that revolves around three thematic clusters: previous research on music teacher attrition, career trajectories (Huberman, 1989; Huberman et al., 1993; Sikes, 1985) and Kelchtermans’ “personal interpretative framework” (Kelchtermans, 1993, 1996, 2009b).
The purpose of the discourse analysis (Foucault, 2002a) is to investigate how the informants’ choices are conditioned by discourses on a more general level, and thus to be able to generalize by referring to these discourses. Performance theory (McKenzie, 2001) is used as an analytical tool to describe both the development towards performativity in the school, as well as how the teachers in the study make their choices, and construct their professional identity (Butler, 1990/1999) in the discursive network of the school. The material in the discourse analysis consists of previous research, policy documents, curricula, as well as the empirical material. The Norwegian schools have been strongly influenced by a (German) Bildung-tradition, and the dominant teacher identity has been a caring, including, pupil-centered teacher (Søreide, 2007a), but this conception is being challenged by increased emphasis on performativity, including testing and accountability (Mausethagen, 2013b). The music subject is a practical subject, dominated by discourses about growth and development, joy and positivity (Varkøy, 2001), and from 2006, musical experiences. The sedimentation of discourses has over time contributed to a significant breadth, which again demands from the music teacher a substantial array of skills and knowledge.
The findings confirm previous research, and important causes for the informants’ choice to opt out of music teaching are physical strain, high workload, struggling with classroom management, lack of resources and facilities, and lack of support, largely because of low status. The music subject has never enjoyed high status, but with the turn towards performativity, the low status has been rearticulated. Increased emphasis on core subjects, basic skills and testing has left the music subject and the knowledge it conveys on the margins of the school. Moreover, many music teachers experience the increased emphasis on assessment as particularly demanding.
In addition to the problematic aspects of teaching music, there are two alluring aspects of teaching several subjects: improved relationship with students and sense of belonging. The wish for a better relationship with the students is a common theme in the interviews, and it corresponds with the dominant, caring teacher identity. The music subject amounts to about one lesson per week, which makes it difficult to establish rapport with the students, and thus fulfil the requirements of a “proper” teacher in Norway. Teaching several subjects also enhances the possibility of professional cooperation, as the music teacher is often the only one at the school. The isolation of the music teacher, combined with the “otherness” of the music subject—a subject on the margins of the school, reduces the teachers’ feeling of belonging, with negative consequences for their well-being.
All in all, there are several factors working together that made the informants in the dissertation opt out of music and seek refuge in other subjects. The music subject emerges as a subject that is difficult to teach, due to the breadth, problems
with managing practical activities, physical strain, and consequences of low status, as lack of equipment, facilities and poor organization. On the other hand, the informants wished to have a better relationship with the students, and to be a part of the core activities in the school, with increased professionalism. While the dissertation focuses on the problematic aspects of teaching music, there are also examples of rewarding, meaningful and enjoyable experiences in teaching music. That the teachers in this study nevertheless chose to opt out of music teaching is a display of agency, a move toward obtaining a meaningful and endurable working life. The dissertation closes with suggested implications for further research, policy, and the practice field.Sammendrag. -
Bakgrunnen for denne avhandlingen er et problem mange land deler, mangel på kvalifiserte musikklærere. 38 % av musikklærerne (lærere som underviser i musikk) i grunnskolen mangler formell kompetanse i musikk, og bare 8 % har mer enn ett år med musikkutdannelse (Lagerstrøm et al., 2014). I tillegg til å rekruttere nye lærere er det viktig å beholde de som allerede underviser. Forskning fra Norge og andre land peker på en rekke faktorer som forårsaker frafall blant musikklærere: lav selvtillit på grunn av manglende musikalske og/ eller pedagogiske ferdigheter, støy, høy arbeidsbelastning, manglende rom og utstyr, lav status, lite støtte og profesjonell isolasjon.
Formålet med denne avhandlingen er å utforske og belyse faktorer som fører til frafall fra musikkundervisning i den norske grunnskolen, og i tillegg bidra til kunnskap om hvordan det oppleves å undervise i musikk i skolen. Forskningsspørsmålet bak undersøkelsen er:
Hvorfor slutter lærere å undervise i musikk?
Det empiriske materialet består av semistrukturerte intervjuer med sju erfarne lærere som helt eller delvis har sluttet med å undervise i musikk. Intervjuene ble transkribert og kodet for videre analyse. Flere av faktorene som forårsaker musikklærerfrafall gjelder også lærere generelt, og ved å intervjue denne gruppen lærere settes fokus på musikkfaget og musikkundervisningen, i stedet for undervisning i seg selv, ettersom de fleste fremdeles jobber som lærere. Det er allikevel et mål med avhandlingen å beskrive musikklærerne som en del av skolen som helhet, og i dialog med den bredere skoleforskningen. En annet sentralt aspekt ved bakgrunnen for avhandlingen er forskerens egen bakgrunn, som musikklærere som valgte å redusere musikkundervisningen til fordel for andre fag.
Det teoretiske grunnlaget består av to retninger, hermeneutikk og performance-teori, som direkte angår hver sin analytiske tilnærming, henholdsvis narrativ analyse og diskursanalyse. Den filosofiske hermeneutikken til Gadamer (2004b) gir et språk for å redegjøre for forskerens forforståelse og informantenes erfaringer, samt de overgripende epistemologiske mulighetene og begrensningene. Den narrative analysen består hovedsakelig av konstruksjon av narrativer basert på intervjuene, og en påfølgende diskusjon som dreier seg rundt tre tematiske grupper: tidligere forskning på musikklærerfrafall, karriereutvikling (Huberman, 1989; Huberman et al., 1993; Sikes, 1985) og Kelchtermans’ «personal interpretative framework» (Kelchtermans, 1993, 1996, 2009b).
Formålet med diskursanalysen (Foucault, 2002a) er å undersøke hvordan informantenes valg er betinget av diskurser på et mer overgripende plan, og med det muliggjøre generalisering ved å referere til disse diskursene. Performance teori (McKenzie, 2001) blir brukt som et analytisk verktøy for å beskrive utviklingen mot performativitet i skolen, samt hvordan lærerne i studien gjør valg og konstruerer sin profesjonelle identitet (Butler, 1990/1999) i det diskursive nettverket skolen er en del av. Materialet i diskursanalysen består av tidligere forskning, offentlige dokumenter, læreplaner, og det empiriske materialet. Den norske skolen har vært sterkt påvirket av en (tysk) dannelsestradisjon, og den dominerende læreridentiteten har vært en omsorgsgivende, inkluderende og elevsentrert lærer (Søreide, 2007a), men denne oppfatningen blir utfordret av en tiltagende performativitet, som inkluderer testing og ansvarliggjøring (accountability) (Mausethagen, 2013b). Musikkfaget har hovedsakelig vært et praktisk fag, dominert av diskurser om vekst og utvikling, glede og positivitet (Varkøy, 2001), og fra 2006 musikalske opplevelser og erfaringer. Sedimenteringen av diskurser har over tid ført til en betydelig bredde, hvilket igjen fordrer at musikklæreren innehar en bred palett av ferdigheter og kunnskaper.
Funnene i studiene bekrefter mye av den tidligere forskningen, og viktige årsaker til informantenes valg om å redusere musikkundervisningen er fysisk belastning, stor arbeidsmengde, vanskeligheter med klasseledelse, manglende rom og ressurser, og lite støtte, i stor grad på grunn av lav status. Musikkfaget har aldri hatt høy status, men med vendingen mot performativitet har den lave statusen blitt reartikulert. Økende vektlegging av basisfagene, grunnleggende ferdigheter og testing, har plassert musikkfaget og kunnskapen det innehar på ytterkantene av skolen. Mange musikklærere opplever i tillegg den økte vektleggingen av vurdering som særlig utfordrende.
I tillegg til de problematiske sidene ved å undervise i musikk er det to tiltrekkende aspekter ved å undervise i flere fag: bedre kontakt med elevene og følelse av inkludering. Ønsket om en bedre elevrelasjon er felles i alle intervjuene, og sammenfaller med den dominerende, omsorgsgivende læreridentiteten. Musikkfaget utgjør om lag én time i uka, noe som gjør det vanskelig å få en nær relasjon til elevene, og med det oppfylle kriteriene for en «skikkelig» lærer i Norge. Å undervise i flere fag øker også muligheten for faglig samarbeid, ettersom det ofte bare er én musikklærer på hver skole. Den faglige isolasjonen musikklærerne opplever, kombinert med «annetheten» som preger musikkfaget – et fag på ytterkanten av skolen, reduserer lærernes følelse av å høre til, og dermed trivselen.
Alt i alt er det summen av flere faktorer som fikk informantene i avhandlingen til å velge bort musikkfaget, og søke tilflukt i andre fag. Musikkfaget fremstår som et vanskelig fag å undervise, på grunn av bredden, problemer med å lede praktiske aktiviteter, fysisk belastning, og konsekvenser av lav status som manglende rom, utstyr og uheldig organisering. På den andre siden ønsket informantene å ha en bedre relasjon med elevene, og å være en del av kjerneaktivitetene på skolen, hvilket igjen fører til økt profesjonalitet. Selv om avhandlingen fokuserer på de problematiske sidene ved å undervise i musikk er det også eksempler på givende, meningsfulle og gledefylte erfaringer med å undervise i musikk. Når lærerne i studien allikevel valgte å fjerne seg fra musikkfaget viser de handlingskraft, en vilje til å skaffe seg en utholdelig og meningsfylt arbeidshverdag. Avhandlingen avsluttes med forslag til implikasjoner for videre forskning, bestemmende myndigheter og praksisfeltet
Music, media and technological creativity in the digital age
Get PDFKeynote on the 20th conference of the Nordic Network for Research in Music Education: “Technology and creativity in music education” - March 8–10, 2016, Hedmark University College, Hamar, NorwayKeynote on the 20th conference of the Nordic Network for Research in Music Education: “Technology and creativity in music education”. - March 8–10, 2016, Hedmark University College, Hamar, Norway
The creative use of new digital technology has changed how music is produced, distributed, and consumed, as well as how music sounds. In this keynote, I will begin by examining some creative examples of music production in the digital age, focusing on two new sonic expressions within the field of popular music that have been produced through the unorthodox application of the digital audio workstation, or DAW, and more precisely through manipulations of rhythm and manipulations of the voice, respectively. Then I will discuss new patterns of use and personalized music “consumption,” using playlist creation in streaming services as my point of departure. Lastly, I will address how the two spheres of production and consumption meet in the so-called prosumption practices that have arisen in the digital era in the form of remix, sample and mashup music.publishedVersio
"I just play"
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriSammendrag -
På hvilke måter bruker jazzmusikere gehøret sitt når de improviserer? Hvordan er det knyttet til deres kunnskap og erfaring? Hva tenker og føler de når de improviserer? Denne masteroppgaven undersøker hvordan jazzmusikere opplever sin bruk av gehør når de improviserer, og de refleksjoner de gjør seg om ulike kunnskaps- og følelsesdimensjoner i improvisasjon. Oppgaven baserer seg på en kvalitativ forskningsstudie med ni profesjonelle jazzmusikere, og vil ha fokus på deres opplevelser og refleksjoner rundt ulike temaer knyttet til improvisasjon. Formålet er å bidra til en større innsikt og forståelse av hvordan gehørets bruk i improvisasjon oppleves. I et forsøk på å verbalisere noe av den kunnskapen som normalt er uuttalt blant jazzmusikere, vil studien også ta for seg hva utøverne sier om ulike kunnskaps- og følelsesdimensjoner knyttet til improvisasjon. Den vil belyse kognitive, emosjonelle og praktiske prosesser som skjer hos musikerne når de improviserer, blant annet gjennom å se på temaer som bevissthet, gehør, musikkteori, intuisjon, taus kunnskap, visualisering, følelser og flow. Resultatene fra forskningsintervjuene vil bli analysert mot et teorigrunnlag bygget på kognitiv psykologi.Abstract
English title: “I just play”
In what ways do jazz musicians use their musical ear when they improvise? How is it connected with their knowledge and experience? What do they think and feel when they improvise? This master thesis examines how jazz musicians experience their use of their musical ear when they improvise and the reflections they have on different dimensions of knowledge and emotion in improvisation. The thesis is based on a qualitative research
interview study with nine professional jazz musicians and will focus on their experiences and reflections on different subjects related to improvisation. Its research goal is to contribute to a greater insight and understanding of how the musical ear in improvisation is experienced. The study addresses what the musicians say about different dimensions of knowledge and emotion related to improvisation, in an attempt to verbalize some of the knowledge that is normally tacit among jazz musicians. By looking at themes such as awareness, the musical ear, music theory, intuition, tacit knowledge, visualization, emotions and the concept of flow, it will shed light on cognitive, emotional and practical processes that occurs when the musicians improvise. The results of the research interviews are analyzed using theoretical perspectives predominantly sourced from cognitive psychology
Tonalitet som formmarkør i fritonal komponering
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Komposisjon. - Inneholder en analyse av verkene Strykekvartett, Klaverkonsert, 1. sats, Möbius Band, Three Spheres og Ré-sur-Ré...exit av Herman Vogt, samt Strykekvartett nr. 5, 1. sats av Béla Bartók.Det er musikalsk form som vil være mitt hovedfokus, men med en vinkling sett i lys av tonalitet og eventuelt fravær av tonalitet. I grunn ligger en tanke om at tonalitet kan spille inn på musikalsk form på ulike vis. I min oppgave vil jeg forsøksvis beskrive tonale elementer som avgrensende og oppdelende funksjoner, som på et vis kan tydeliggjøre ulike form-deler i et forløp. Idéen er at en gradering av tonal tydelighet, med ytterpunktene tonal klarhet versus tilslørt/fraværende tonalitet, skaper et spenn for en musikalsk fortelling. I disse ytterpunktene ligger en mulighet for kontraster, og dermed et utgangspunkt for et variert musikalsk hendelsesforløp.
Masteroppgavens hovedspørsmål:
• Hvordan kan tonalitet, og fravær av tonalitet, virke inn på musikalsk form?
Utdypende spørsmål:
• Hvilken faktor kan tonalitet, og fravær av tonalitet, utgjøre i musikalsk formdannelse?
• Hvordan kan tonal flertydighet (bitonalitet/polytonalitet) spille en rolle i musikalsk form?
• Hvordan kan tonal tydelighet settes i relieff mot tonal utydelighet/tvetydighet, og hvordan kan denne kontrasten utgjøre en formdefinerende faktor?
Spørsmålene er i hovedsak rettet mot min egen musikk konkret, og musikkeksempler fra komponistene som er nevnt over. Både eksemplene av Bartok og Strauss er fra brytningstiden før og rundt 1. verdenskrig, hvor oppløsningen av tonaliteten var sentral, noe som gjør dem spesielt interessante i oppgavens søkelys.
Spørsmålene over gir først og fremst mening i en musikk hvor tonehøyder vektlegges, kanskje i større grad enn for eksempel klang og støyelementer. Tonehøydeproblematikken blir i min formtenkning sentral for musikalsk hukommelse. Musikalsk hukommelse på et tonehøydenivå innebærer, slik jeg tenker det, en mulighet for gruppering av form-deler, og at formelementer skilles fra hverandre og kan ordnes og forstås i en helhet. Jeg forutsetter ikke en musikalsk hukommelse som gjenkjenner spesifikke tonaliteter, altså evnen ‘absolutt gehør’ som jo enkelte mennesker kan være så heldige (eller kanskje i enkelte sammenhenger uheldige) å være i besittelse av. Men jeg forutsetter en evne som de fleste mennesker har: å kjenne igjen dur-/moll-treklanger og grunntonefundamenter som ‘hvilepunkter’ i en musikalsk omgivelse av en viss kompleksitet. For de aller fleste vil dur-/moll-treklanger fungere som en identifiserbar og gjenkjennelig referanse