NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Jazzgitar på nett: e-læring som sosial praksis. En kvalitativ casestudie av et musikalsk online forum
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag. -
Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er: «Hvordan kan et musikalsk online forum fungere som et sosialt praksisfellesskap i lys av sosialt orientert læringsteori?».
For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ case-studie av diskusjonsforumet på nettstedet www.jazzguitar.be. Med bakgrunn i det teknologiske landskapet vi i dag befinner oss i, har jeg sett hvordan dette musikalske online forumet fungerer som et praksisfelleskap. Det teoretiske rammeverket jeg har benyttet meg av i denne oppgaven har blant annet bestått av Lev Vygotskys sosiokulturelle syn på læring, Jean Lave og Etienne Wengers teorier om situert læring og praksisfellesskaper, samt ulike tradisjoner innen mesterlære.
Gjennom denne casestudien fant jeg ut at dette online forumet er utpreget sosialt, og det er fullt av sosiale relasjoner og roller. Språket spiller en viktig rolle, og det finnes ulike former for ikke- eller uformelle mester-lærling-prosesser. Jeg fant også ut at forumet mangler visse sider ved tradisjonell utøvende virksomhet og undervisning. Hovedsakelig dreier dette seg om at ingen faktisk spiller sammen, verken i konsert- eller undervisningssammenheng.Abstract. -
The research question to be addressed in this master's thesis is: "How can a musical online forum act as a community of practice in light of socially oriented learning theory?"
To answer this question, I conducted a qualitative case study of the discussion forum on the website www.jazzguitar.be. With background in the technological landscape we are currently in, I have seen how this musical online forum works as a community of practice.
The theoretical frameworks I have used in this thesis are Lev Vygotsky's sociocultural theory, Jean Lave and Etienne Wenger's theories of situated learning and communities of practice, as well as other traditions in the field of apprenticeship studies.
Through the case study, I found that this online forum is very popular, and is full of social relationships and roles. Language plays an important role and there are various forms of non-formal and informal apprenticeship processes. I also found the forum lacking certain aspects of traditional performance practices and teaching, mainly that no one actually plays together, not in concert or in teaching contexts
”It’s so easy to feel inadequate” – music teachers’ discussions regarding music education and social aims
Get PDFABSTRACT. -
The aim of the present article is to discuss the social aspects of music education for children and young people. Societal challenges such as social vulnerability and increasing segregation have highlighted general educational aims such as fostering democracy, equality, social justice and inclusion. The empirical material comprises a focus group interview with teachers working in El Sistema, a music education programme that has both musical and social aims. Analyses of verbal constructions reveal the way teachers negotiate and legitimise their work through affective repertoires and subject positioning. A discursive practice is constructed, in which two different, often incompatible, positions emerge: the music teacher and the social worker. Among different subject positions available, those specifically constructed to fit the claim of a social commission prevail. Finally, the study´s result is discussed in relation to the conceptualisation of music education as a social practice, and music teachers´ understanding of their professional commitment towards both social and musical learning.
Keywords: affective discursive practice, El Sistema, music education, social aspectspublishedVersio
Becoming musicians. Student involvement and teacher collaboration in higher music education
Get PDFTilgjengelig online både som PDF og epub. For epub-filene må man laste ned en egnet app eller program på foretrukket platform.This anthology contains a selection of papers from the conference Becoming Musicians, student involvement and teacher collaboration in higher music education, which took place in Oslo, October 2018. It was the first AEC and CEMPE Learning and Teaching Conference, and gathered students and teachers from 44 institutions worldwide.In recent years, student involvement has become a central topic in higher music education. Many argue that students should be the central agents in their own learning processes and that teachers and higher education institutions should strive to empower students and engage them more actively. Teacher collaboration is at the same time an evolving topic in higher music education practices. In many cases, teacher collaboration intertwines with student involvement. But how do we understand these concepts? What are the pros and cons of involving students more actively and of increased collaboration in learning and teaching practices? What can student involvement and teacher collaboration mean in learning contexts ranging from one-to-one contexts to cross-disciplinary or cross-institutional practices? We hope that this publication will present some possible answers to these questions and, equally important, that the book will present a range of new questions.
This anthology contains a selection of papers from the conference Becoming Musicians, student involvement and teacher collaboration in higher music education, which took place in Oslo, October 2018. It was the first AEC and CEMPE Learning and Teaching Conference, and gathered students and teachers from 44 institutions worldwide.
The anthology comprises three parts, 1) Higher music education institutions and students, 2) Instrumental learning and teaching, and 3) Perspectives and practices. The fifteen chapters are written by authors from Sweden, Denmark, Norway, the Netherlands, Germany, Italy, France, Spain and Austria.publishedVersio
The invisible children. Music therapy in interaction with children as next of kin
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag. -
Denne masteroppgaven setter søkelys på arbeid med barn som lever som pårørende i musikkterapien. Hovedproblemstillingen i oppgaven er: På hvilke måter kan musikkterapi møte behovene til barn som lever som pårørende?
Metoden i oppgaven er en hermeneutisk litteraturstudiet hvor jeg gjennom en bred definisjon av litteratur kartlegger behovene og rettighetene til barn som er pårørende, og hvordan musikkterapien kan imøtekomme disse.
Jeg tar for meg teori om hva musikkterapien er, før jeg ser nærmere på pårørende barn som brukergruppe, helserisikoene som er forbundet med en utfordrende oppvekst og de behovene og formelle rettighetene pårørende har. Jeg tar så for meg det som er dokumentert av arbeid med brukergruppen i musikkterapeutisk litteratur. Med utgangspunkt i dette drøfter jeg funnene mine, og hvordan musikkterapien kan møte barn som lever som pårørende.
Oppsummert ser jeg at det kan være hensiktsmessig å benytte pårørendebegrepet. At det er lite musikkterapeutisk arbeid spesifikt rettet mot pårørende. Jeg har også sett at musikkterapi har egenskaper som kan møte behovene til barn som lever som pårørende, men at det trengs musikkterapeuter som tar initiativ til dette arbeidet.
Nøkkelord: Barn som pårørende, barn som lever som pårørende, pårørende, musikkterapi, forebyggende arbeidAbstract. -
This master thesis examines work with children as "pårørende" in music therapy. This Norwegian term denotes next of kin, dependents and those whose life is directly influenced by someone's condition. The main research question is: In which ways can music therapy meet the needs of children living as next of kin (pårørende)?
The thesis is a hermeneutic literature review where I use a wide range of literature to chart the needs and rights of children that live as next of kin, and how music therapy can meet these.
I examine theory on the nature of music therapy, before examining children that are next of kin as recipients, the health risks associated with adverse childhood experiences, their needs and legal rights. I go on to review what musical therapy work with the group is documented in musical therapy literature. This forms the basis for a discussion of the finds, and how music therapy can meet the needs of children living as next of kin.
In summary I state that a more active use of the term "pårørende" would be beneficial. There is not a lot of musical therapy work specifically directed at next of kin. I observe that musical therapy has qualities that can meet the needs of children living as next of kin, and that there is a need for music therapist to initiate this effort.
Keyword: Children as next of kin, next of kin, dependents, close relative, music therapy, preventive wor
Musikktalent i grunnskolen. En forskningsbasert evalueringsstudie av Musikk på Majorstuen. Sluttrapport
Get PDFDette er en rapport fra en forskningsbasert evalueringsstudie av utdanningstilbudet Musikk på Majorstuen1 i Oslo. Den er utført i regi av og på oppdrag fra Norges musikkhøgskole. Oppdraget beskrives under overskriften grunnlaget for sluttrapporten, nedenfor. Studien har fulgt tilbudet fra oppstarten høsten 2011 og fram til og med høstsemesteret 2016. Den har vurdert prosesser og resultater opp mot tilbudets intensjoner. Dette omfatter både hvordan tilbudet har blitt etablert og fungerer, og hvordan det utvikles videre med tanke på å realisere intensjonene. Informasjon har vært samlet inn ved hjelp av dokumentanalyse, observasjon, intervjuer og spørreskjema. Våren 2014 ble det publisert en underveisrapport fra studien (Johansen, 2014), hovedsakelig bygd på dokumenter, observasjon og intervjuer. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2015. Denne rapporten er studiens sluttrapport. Hensikten med rapporten er å gi en detaljert men likevel bred, helhetlig vurdering av tilbudet, slik det framsto i den perioden informasjonsinnsamlingen pågikk. I tillegg er det en intensjon å bidra til et refleksjonsgrunnlag for andre som ønsker å etablere et talenttilbud i musikk innenfor grunnskolens rammer, og for eventuell framtidig forskning på slike tilbud.Hvordan kan talentopplæring i musikk legges opp innenfor grunnskolens rammer?
I 2008 gikk Norges musikkhøgskole, Barratt Due musikkinstitutt, Oslo musikk- og kulturskole og Norsk kulturskoleråd sammen om rapporten Tid for talent – talentutvikling i musikk. Et av forslagene der, var å sette i gang forsøk med egne musikklasser i grunnskolen fra 5. til 10. klasse. I 2011 ble et slikt forsøk igangsatt ved Majorstuen skole i Oslo, i samarbeid mellom Majorstuen skole, Norges musikkhøgskole, Barratt Due musikkinstitutt, Oslo musikk- og kulturskole og Oslo kommune, Utdanningsetaten. Tilbudet ble gjort byomfattende, og fikk navnet Musikk på Majorstuen. En av Norges musikkhøgskoles oppgaver i samarbeidet, skulle være å gjennomføre en forskningsbasert evaluering som følger tilbudet over tid. Dette er rapporten fra denne evalueringen. Den har fulgt arbeidet fra oppstarten i 2011, til det var fullt utbygd høsten 2016. Musikk på Majorstuen framstår som svært vellykket. Tilbudet er preget av høy kvalitet på ledelses- så vel som lærernivå. Både elevene og de foresatte rapporterer om god trivsel og et godt, faglig utfordrende læringsmiljø. Elevene oppnår høy musikkompetanse. Blant de viktigste utfordringene har vært møtene mellom en grunnskolekultur og en konservatoriekultur, å legge om musikkfaget uten at bredden, herunder sjangerbredden i grunnskolefaget går tapt, og å finne en balanse mellom hjemmearbeid i musikk og andre fag uten å overbelaste elevene. Det er fremdeles behov for å arbeide videre med flere av disse utfordringene
Musikkterapeuten og hennes hovedinstrument - En intervjustudie
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSUMMARY The master thesis «The music therapist and her primary instrument» is an empirical, qualitative interview study about the music therapist’s relation to her primary instrument. This includes a look upon theories about the music therapist’s identity, body, and the different qualities of musical instruments. The purpose of this thesis is to examine how music therapists from different therapeutic practices describes their relation to their primary instrument, what they tell about use of the primary instrument and what they tell about potential use of other instruments. To answer the research questions, I have conducted semi–structured interviews with six music therapists, processed an interpretative phenomenological analysis of the research material and looked upon it as an instrumental case study. My analysis results in six main themes: identity, the music therapy education, contact, context, repercussions and the inherent strengths and weaknesses of musical instruments. I argue that this topicality needs to be raised in music therapy both to emphasize the importance of musical self-care for the music therapist and to attend to the interests of the client. Through gathering and discussing the six main themes from the results and presented theories I conclude that the therapist is in attentive contact. The music therapist is simultaneously in contact both inward and outward, and everything she does, has repercussions that characterizes her relationship with her primary instrument.
Keywords: Music therapist, primary instrument, relation, use of instruments, roles, musician, body, contact, context, self-care and attentive contact.Masteroppgaven «Musikkterapeuten og hennes hovedinstrument» er en empirisk, kvalitativ intervjustudie som tar for seg musikkterapeutens forhold til eget hovedinstrument. Her inngår det å se på teorier om musikkterapeutens identitet, kropp og musikkinstrumenters ulike kvaliteter. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan musikkterapeuter i ulike musikkterapeutiske praksiser beskriver sitt forhold til hovedinstrumentet, hva de forteller om bruk av hovedinstrumentet og eventuell bruk av andre instrumenter. For å svare på forskningsspørsmålene har jeg gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks musikkterapeuter, bearbeidet datamaterialet med en fortolkende fenomenologisk analyse og sett på datamaterialet som en instrumentell case. Min analyse resulterer i seks hovedtemaer: identitet, musikkterapiutdannelsen, kontakt, kontekst, ringvirkninger og instrumenters iboende styrker og svakheter. Jeg argumenterer for å heve temaets aktualitet i musikkterapi både for å belyse viktigheten av musikalsk selvomsorg for musikkterapeutens virke og for å ivareta klientens interesser. Gjennom sammenfatning og drøfting av resultatenes seks hovedtemaer og den presenterte teorien kommer jeg fram til at musikkterapeuten er i oppmerksom kontakt. Musikkterapeuten er i kontakt både innover og utover på en og samme tid, og alt hun gjør, gir ringvirkninger som preger hennes forhold til hovedinstrumentet.
Nøkkelord: Musikkterapeut, hovedinstrument, forhold, instrumentbruk, roller, musiker, kropp, kontakt, kontekst, selvomsorg og oppmerksom kontak
A zone with no expectations. Music teaching in a recovery perspective
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract -
This master thesis is about music teaching in a recovery perspective. It is a qualitative study where I research how music teaching in a recovery perspective can improve quality of life for people with mental health problems. The participants are six persons associated with mental health care, who received tuition in piano and ukulele. Data collection methods of this study are participatory observation and semistructured interviews. Analysis of the data is phenomenologically-hermeneutically based and led to four categories: 1. Learning and mastery 2. A zone without expectations 3. Relational experiences 4. Music preferences and identity. These categories are discussed in light of quality of life and recovery. Quality of life forms a separate category with the following subcategories: 1. Recreational activity 2. Pleasure / Meaning 3. Self care 4. Social resource. In addition, this master thesis contains a chapter describing the activities and their methodology. Here I explain the choice of activities and the participants’ experience of them. This study is at the intersection of music therapy and music education and can thus be a contribution to both disciplines.
Keywords: Music therapy, music teaching, recovery, quality of life, mental health problems, piano teaching, a zone without expectations
Creativity as a sliding discourse: Stories about the Biophilia Educational Project
Get PDFABSTRACT -
Creativity as a sliding discourse: Stories about the Biophilia Educational
Project. - In 2014, the three-year-long Biophilia Educational Project was initiated by the Icelandic artist Björk Guðmundsdóttir. The project links science, music and technology in a curriculum for 10–12-year-olds which has been implemented regionally in the Nordic countries as an alternative to conventional educational approaches. Adopting Michel Foucault’s notion of discourses as tactical elements, this article examines how the aims and potential benefits of the Biophilia project are discursively constructed by different actors involved in the process. The analysis draws on material from the project’s web site, from the funder’s web site, and from the web site of one of the local municipalities where the project has been implemented. It also draws on policy documents and on published media interviews with Björk. Results, discussed in relation to neoliberal discourses in education, show how meanings, especially regarding the term creativity, shift when different actors describe the project’s aims and objectives, and how contrasting subject positions are thereby produced.
Key words: creativity discourse, music education, musical composition, neoliberal discourse, subject positio
Participants’ experiences of individual music therapy in a home based municipal department within mental health services
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven utforsker tre brukeres opplevelser av musikkterapi ved en kommunal avdeling for psykisk helse og avhengighet, organisert innenfor hjemmebaserte tjenester. Brukerne var brukere av avdelingens tilbud innen psykisk helse. Musikkterapien ble etablert som et praksissamarbeid mellom avdelingen og musikkterapistudiet på Norges musikkhøgskole. Prosjektets hovedmålsetting var å se hva musikkterapien tilbøy brukerne av opplevelser innenfor denne konteksten, da hjemmebasert musikkterapi fortsatt er et relativt lite utforsket felt i Norge per i dag. Høsten 2017 deltok brukerne på minst seks individuelle musikkterapisesjoner samt på et avsluttende semi-strukturert intervju. Musikkterapien besto av aktiviteter som ble formet ut fra brukernes ønsker og behov, samt samtaler om temaer som oppsto fra musikkaktivitetene.
Denne kvalitative studien er strukturert som et ”instrumental embedded single case”. Både sesjoner og intervjuer ble tatt lydopptak av, transkribert og analysert med bruk av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Studiens resultater er delt opp i tre kategorier: 1) Musikkopplevelser, 2) Autonomi og relasjon og 3) I møte med egne evner. Avslutningsvis drøftes kategoriene samlet og diskuteres ut ifra konteksten av hjemmebaserte tjenester.
Emneord: musikkterapi, hjemmebasert, kommune, psykisk helse, individuell, relasjonell tilnærming, ressursorientert, empowerment, recovery.Participants’ experiences of individual music therapy in a home based municipal department within mental health services. -
ABSTRACT -
This master thesis explores three participants’ experiences of home based music therapy, at a municipal department for mental health and addiction. The participants were clients at the department’s mental health services. The music therapy was established as a work experience project, in collaboration between the municipal department and the Norwegian Academy of Music. The main goal was to explore what experiences the music therapy offered the participants in this specific context, since it still is a relatively unexplored field in Norway today. During the fall semester of 2017, the participants had at least six individual music therapy sessions each, as well as a semi-structured interview after the music therapy was finished. The music therapy consisted of activities formed out of the participants wishes and needs, and dialogues around themes emerging from the music activities.
This is a qualitative study, formed as an instrumental embedded single case. Both the sessions and the interviews were recorded, transcribed and analyzed using Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). The results are divided into three categories: 1) Music experiences, 2) Autonomy and relationships and 3) Meeting one’s abilities. In the end, the categories are collectively discussed and linked to the context of home based services.
Keywords: music therapy, home based, municipal, mental health, individual, relational approach, resource oriented, empowerment, recovery
Being talented – becoming a musician : a qualitative study of learning cultures in three junior conservatoires
Get PDFDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2018 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2018Abstract. -
The objective of this study is to shed light on specialised music education at the pre-college level, a hitherto under-investigated aspect of music education. The years leading to higher music education are highly important ones for a student’s musical and instrumental development, as well as for his or her motivation to pursue a career within music. There is thus a need to know more
about music education in the important pre-college years, when students are making the decision whether or not to enter higher music education. This study contributes to our understanding of pre-college music education through an
exploration of learning cultures in junior conservatoires.
The junior conservatoires included in the study are run by higher music education institutions and offered to children and young people up to the age of 18 years. They are all extra-curricular and entrance is regulated by competitive auditions. Students receive main instrument tuition and opportunities for ensemble playing in orchestra and/or chamber music groups, as well as opportunities for performing in and attending concerts. The level of the students is in general very high and many junior conservatoire students later qualify for higher music education.
The study’s main aim is to explore the characteristics of the learning culture and the kinds of learning and knowledge that are facilitated in junior conservatoires. The main aim is elaborated through investigating the cultural assumptions and values characterising the learning culture, the central learning resources and students’ engagement with dominating assumptions, values and learning resources. I use learning cultures as a key concept in line with its application in the project Transforming Learning Cultures in Further Education (TLC) (Hodkinson, Biesta, & James, 2007, 2008; James & Biesta, 2007) and by Perkins (2011) in her study of learning cultures at a UK conservatoire. Like these studies, the present study combines the theoretical lens of sociocultural learning theory (Lave & Wenger, 1991; Wenger, 1998; Wertsch, 1998) with Bourdieu’s thinking tools of habitus, capital and field (Bourdieu, 1977, 1990b; Bourdieu & Wacquant, 1992).
Methodologically the study is designed as a qualitative, instrumental casestudy (Stake, 1995) of learning cultures among string players in three junior conservatoires: two in Norway and one in England. Each junior conservatoire represents a case. Data has been gathered through observation of various learning activities inside the three programmes, informal conversations during
fieldwork and semi-structured individual interviews with six teachers and 16 students combined with document studies of regulations and web pages from the programmes. The empirical data are systematised using thematic analysis as described by Braun and Clarke (2006).
The study identifies assumptions about talent, about success, about the value of various activities and about the relationship between student and main instrument teacher. Further, it identifies the learning resources students are offered for developing technical competence, autonomy and ensemble competence. Through analysis of six students’ learning trajectories (Wenger, 1998), the study shows how students both position themselves and are positioned in the learning culture, and how this is interrelated with their engagement and their ambitions.
The study finds that the learning culture as a whole is characterised by dedication, specialisation, hierarchy and musical capital. Students are expected to be dedicated to the music, and dedication is closely associated with being talented. Specialisation is evident in students generally being offered tuition within a single genre on a single instrument, and a majority of instrument lessons are spent on polishing technique, intonation and interpretation of pieces from the Western classical canon. Hierarchy is evident in assumptions about students having different degrees of talent and assumptions about what constitutes success and thus what is not considered as success; it is also in play in the asymmetric relationship between main instrument teacher and student and the hierarchy created among students. Talent, performance competence and dedication to making music and achieving a performance career all emerge as important forms of musical capital. These forms of capital influence both students’ access to learning resources and their strategies for engaging with them. Performance competence appears to be particularly significant, as those students who struggle with anxiety have a strained relationship to central learning contexts in the learning culture. This causes them to engage to a lesser degree with learning resources found in activities such as playing concerts,
entering competitions or having leading roles in the orchestra. These students also express more uncertainty about whether they want a performance career or, indeed, whether they are suited for such a career.
The study offers insight into which kinds of knowledge and learning are valued and promoted in the learning culture of three junior conservatoires. In this way, it also illuminates the kinds of knowledge and learning that are overlooked or devalued. The thesis concludes with a discussion of how junior conservatoires might further evolve – among other ways by broadening the specialisation by allowing and encouraging knowledge of a wider variety of genres, aptitude on more than one instrument, and competence in various music related areas beyond performance. This might give students a more realistic picture of what being a musician entails, better preparing them to meet both the challenges and the exciting possibilities facing musicians who enter the professional music world today.Sammendrag. -
Formålet med studien er å belyse en tidligere lite utforsket del av musikkutdanningen, nemlig talentutviklingsprogram for barn og unge opp til 18 år. Årene før studenter starter på høyere musikkutdanning er avgjørende for en elevs utvikling, både musikalsk og teknisk. Tiden er også viktig for om en elev er motivert for å satse på en musikkarriere eller ikke. Det er derfor et behov for å vite mer om det tilbudet elever får før de eventuelt starter på høyere musikkutdanning, noe denne studien ønsker å bidra med gjennom å undersøke læringskulturer på talentutviklingsprogram.
Talentutviklingsprogrammene i denne studien er drevet av institusjoner for høyere musikkutdanning, og betegnes derfor på engelsk gjerne som junior conservatoires. Programmene som inngår i studien har opptaksprøver, og undervisningen foregår på kvelds- og ettermiddagstid. Elevene får individuelle hovedinstrumenttimer, samspillsmuligheter i form av kammermusikk og/ eller orkester og muligheter for å spille konserter samt høre medelever spille. Nivået på elevene er jevnt over svært høyt, og mange kvalifiserer seg senere for høyere musikkutdanning.
I avhandlingen undersøkes det hvilken type læring og kunnskap som fremheves som viktig og verdifull i læringskulturene på de tre talentutviklingsprogrammene. Dette gjøres gjennom å undersøke kulturelle antagelser og verdier, sentrale læringsressurser og hvordan elevene deltar og forholder seg til både de kulturelle antagelsene og verdiene og de sentrale læringsressursene. Læringskulturer er et nøkkelbegrep i avhandlingen og brukes i tråd med hvordan det ble brukt i prosjektet Transforming Learning Cultures in Further Education (Hodkinson, Biesta, & James, 2007, 2008; James & Biesta, 2007) og av Perkins (2011) i hennes studie av læringskulturer på en britisk musikkhøgskole. Studien kombinerer teoretiske perspektiver fra sosiokulturell læringsteori (Lave & Wenger, 1991; Wenger, 1998; Wertsch, 1998) med Bourdieus praksisteori, og da spesielt begrepene felt, habitus og kapital.
Metodologisk er studien en kvalitativ, instrumentell case-studie gjennomført blant strykere på tre ulike talentutviklingsprogram, hvorav to er i Norge og ett i England. Hvert talentutviklingsprogram utgjør et case. Empirien omfatter observasjoner av ulike læringsaktiviteter på de tre programmene, uformelle samtaler under observasjonene, semi-strukturerte individuelle intervju med seks lærere og 16 elever og dokumentstudier av offisiell informasjon fra programmenes hjemmesider, internsider for elever og programmenes forskrifter og regelverk. Materialet er analysert tematisk (Braun & Clarke, 2006) for å komme frem til de funnene som presenteres i avhandlingen.
Studien har identifisert antagelser om talent, om hva som regnes som suksess, om hva som regnes som verdifulle aktiviteter å delta på og antagelser om relasjonen mellom elev og hovedinstrumentlærer. Videre pekes det på hvilke
læringsressurser som tilbys elever for å utvikle teknisk kompetanse, musikalsk selvstendighet og samspillskompetanse. Gjennom å analysere seks elevers læringsbaner (Wenger, 1998) peker studien videre på hvordan ulike elever både posisjonerer seg og blir posisjonert, og hvordan dette henger sammen med deres deltakelse i læringskulturen og deres ambisjoner for fremtiden.
Karakteristiske trekk ved læringskulturen på de tre talentutviklingsprogrammene er identifisert som dedikasjon, spesialisering, hierarki og musikalsk kapital. Dedikasjon omhandler primært det å være dedikert til musikken, noe som forstås som nært knyttet til det å ha talent. En spesialisert læringskultur viser til at elevene hovedsakelig tilbys opplæring innen én sjanger og på ett instrument, der mye av tiden på hovedinstrumenttimene brukes til å finpusse teknikk, intonasjon og interpretasjon av verk fra den vestlige kunstmusikkens kanon. Hierarki blir tydeliggjort gjennom antagelsen om at elever har ulik grad av talent, antagelser om hva som er suksess og dermed hva som ikke er det, den asymmetriske relasjonen mellom hovedinstrumentlærer og elev og gjennom hvordan elever posisjonerer både seg selv og andre i et hierarki.
Viktige former for musikalsk kapital er identifisert som det å bli betegnet som et talent, å håndtere prestasjonssituasjoner og det å være dedikert både til musikken og mot å oppnå en utøverkarriere. Disse kapitalformene bidrar alle til å posisjonere elever og gi dem forskjellig tilgang til læringsressurser så vel som ulike strategier for å benytte seg av læringsressursene. Spesielt viktig var det å håndtere prestasjonssituasjoner, da de elevene som slet med prestasjonsangst hadde et anstrengt forhold til flere sentrale aktiviteter på talentutviklingsprogrammene og derfor i mindre grad fikk benyttet seg av læringsmulighetene som ligger i det å spille konserter, delta på konkurranser og ha ledende oppgaver i orkesteret. Disse studentene ga også uttrykk for ambivalens knyttet til om de ønsket å bli profesjonelle musikere og om de følte seg egnet til en slik karriere.
Studien bidrar med innsikt i hva et talentutviklingsprogram inneholder og hvilken type kunnskap som fremheves som viktig og verdifull. Dermed sier den også noe om hvilken type kunnskap som overses eller anses som uvesentlig. I konklusjonen diskuteres det hvordan talentutviklingsprogrammene kan utvikles videre, blant annet hvordan spesialiseringen kan gjøres bredere gjennom å ikke bare inkludere, men gjøre det verdifullt å beherske flere sjangre og flere instrument og være kompetent på andre områder innen musikk utover det rent utøvende. Det kan gjøre at fremtidsdrømmen om å bli musiker fremstår mer realistisk, og gjøre elever bedre forberedt på å møte både de utfordringene og de spennende mulighetene som finnes for musikere i dag