NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Vurdering av musikkutøvelse i videregående skole. En kvalitativ undersøkelse av lærere og elevers erfaringer med vurderingspraksis i IKS2
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Denne masteroppgaven tar for seg lærere og elevers erfaringer med vurdering av musikkutøvelse i videregående opplæring. For å svare på min problemstilling Hvilke erfaringer har lærere og elever med vurderingspraksis i det utøvende programfaget Instrument, kor, samspill 2? har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med fem lærere og fire elever fra to videregående skoler. Formålet med studien har vært å belyse hvordan både formativ og summativ vurderingspraksis kan erfares i et utøvende, sammensatt musikkfag. For å oppnå en større forståelse av disse erfaringene, undersøkes de med utgangspunkt i ulike vurderingsteoretiske perspektiver redegjort for gjennom en historisk og systematisk tilnærming. Blant annet belyses spennet mellom kvantitative og kvalitative prioriteringer i vurdering, perspektiver knyttet til vurdering for læring og analytiske og holistiske tilganger til vurdering i musikk. Studien viser at det finnes et mangfold av vurderingspraksiser i IKS2, og dermed kom det også til syne et mangfold av erfaringer blant lærere og elever. Informantenes fortellinger indikerer at vurderingspraksis i faget formes av en rekke individuelle, sosiale og strukturelle faktorer. Variasjoner kom til syne både i formativ og summativ vurderingspraksis, blant annet gjennom ulik grad av systematikk, ulike tilnærminger og ulike kvalitative og kvantitative prioriteringer. Det viste seg også ulike forståelser av vurderingsbegrepet og hva som ligger i begrepet vurdering for læring, mellom både lærere og elever.Summary -
The topic of this master thesis is teachers’ and students’ experiences with assessment of music performance in Norwegian upper secondary school, and the subject IKS2. The purpose of the study has been to gain knowledge of how teachers and students experience assessment practices in a performing school subject situated in a field with a number of regulatory factors. In order to gain a deeper understanding of these experiences they are examined through a selection of assessment theory. The study shows that there are a variety of assessment practices within the subject IKS2, which means a variety of experiences among teachers and students also appeared. Their stories indicate that the assessment practices are shaped by a number of individual, social and structural factors. Variation were evident in both formative and summative assessment practices and appeared through different degrees of structure, different approaches and different priorities between qualitative and quantitative assessment methods of assessment. There also appeared to be different understandings of the concept of didactic assessment and the meaning of assessment for learning between teachers and students
Musikk på barnetrinnet. En studie av læreres forståelser av profesjonalitet i musikkundervisning
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2020 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2020Summary. -
The aim of this study has been to shed light on the professional practice of Norwegian primary school music teachers (grade 1–7), investigating their ways of understanding professionalism. A central purpose for the investigation of music teachers’ ways of understanding professionalism has been to subject these to critical scrutiny. The professional practice of the music teachers in this study is situated within the organizational setting of the primary school. Here the music teachers find their space for professional discretion, a space providing both limitations and possibilities for music education. In primary school, music can be seen as a marginal subject oftentimes overshadowed by other and more prominent school subjects. This study explores perspectives on music as a deviant practice and as an invisible subject. Music is also seen as a dynamic subject, implying the need for teachers’ professional discretion in choosing amongst many possible educational perspectives and practices. The music teachers also need to defend their discretionary decisions and advocate a position for their professional music educational practice in primary school, in a multifarious context of school subjects, expectations and practices.
Methodologically the study has a qualitative design. The empirical data consists of individual and group interviews with 16 primary school music teachers from ten different schools. Thematic analysis (Braun & Clarke, 2006) is used to systematise and analyse the interviews. The study employs a social constructionist approach, seeing all social practices as practices where meaning is constructed. The teachers’ perceptions of meaningful professional practice and their ways of understanding professionalism are seen as social constructions. These perceptions and ways of understanding are continually constructed and reconstructed in the social practices in which teachers take part. They are seen as constructions of meaning deeply rooted in teachers’ values and ideals about what music education is and what it should be. In this way the study contributes to an occupational perspective on professionalism from within, shedding light on how meaning is constructed amongst music teachers.
The study employs a range of theoretical perspectives: theories of professions, theories of Didaktik, curriculum theory and social constructionist theory. These provide a multiperspectival frame, constructing knowledge in a new way in the field of music education research. Two areas of the teachers’ professional practice are investigated, the area of planning practice and the area of teaching practice. In the area of teaching practice, the teachers’ perceptions are categorised into four dimensions: a subject-didactic dimension, a communicative-didactic dimension, a learning-didactic dimension and an organizational dimension. In the area of planning practice, several perceptions of the national curriculum are identified. The analysis has revealed a pragmatic approach to the curriculum, implying that music teachers actively adapt it to their everyday professional practice. Investigating the teachers’ perceptions of meaningful professional practice the study furthermore has identified three main ways of understanding professionalism: professionalism as facilitating teachers’ and students’ wellbeing, professionalism as handling the teaching of music, and professionalism as advocating professional practice. The three positions are discussed in light of alternative perspectives on professionalism. Here the study identifies a lack of certain perspectives on professionalism amongst music teachers: perspectives on subject didactics, reflective practice and innovative practice. In this way the study contributes to the development of primary school music education, discussing how teachers, principals and teacher educators can facilitate professional music educational practice.Sammendrag. -
I denne studien undersøkes forståelser av profesjonalitet hos lærere som underviser i musikk på barnetrinnet (1.–7.trinn). Et sentralt mål for undersøkelsen av lærernes profesjonalitetsforståelser har vært å gjøre disse forståelsene tilgjengelige for kritisk refleksjon. Lærere som underviser i musikk i grunnskolen utøver sin profesjonelle praksis innenfor skolens organisatoriske rammer. Her har de sitt profesjonelle handlingsrom, med både begrensninger og muligheter for musikkundervisning. Musikkfaget på barnetrinnet er et fag som gjerne blir stående litt på utsiden og i skyggen av andre og mer sentrale skolefag. I studien gjøres det rede for perspektiver på musikkfaget som avvikende praksis og usynlig fag. Musikkfaget i skolen sees også som et dynamisk fag, der lærernes profesjonelle skjønnsutøvelse dreier seg om å velge mellom en rekke mulige musikkfaglige praksiser og perspektiver. Lærerne må også legitimere skjønnet de utøver, og skape en plass for sin profesjonelle praksis i musikk i den mangfoldige konteksten av andre fag, forventninger og praksiser på barnetrinnet.
Studien er gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse med 16 lærere fra ti ulike skoler. Det empiriske materialet har bestått av individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Intervjuene er analysert tematisk (Braun & Clarke, 2006). Studien har en sosialkonstruksjonistisk tilnærming, med et perspektiv på sosial praksis som meningsskapende praksis. Lærernes oppfatninger av meningsfull profesjonell praksis og forståelser av profesjonalitet sees her som sosiale konstruksjoner. Oppfatningene og forståelsene konstrueres og rekonstrueres ele tiden i de sosiale praksisene lærerne deltar i. De kan betraktes som konstruksjoner av mening fra lærernes verden, grunnleggende knyttet til deres normer, verdier og idealer for hva musikkundervisning er og bør være. Med dette bidrar studien også til et innenfra-perspektiv på profesjonalitet, med kunnskap om hvordan mening konstrueres blant lærere.
Studien har et profesjonsteoretisk perspektiv på musikkundervisning som skjønnsutøvelse og profesjonell praksis. Den kombinerer perspektiver fra profesjonsteori, didaktisk teori, læreplanteori og sosialkonstruksjonistisk teori. Slik konstruerer studien kunnskap på en ny måte innenfor det musikkpedagogiske forskningsfeltet. Studien har undersøkt planleggingspraksis og undervisningspraksis som to nivåer av lærernes profesjonelle praksis i musikk. På det undervisningspraktiske området er lærernes oppfatninger kategorisert i en faglig-didaktisk, en kommunikativ-didaktisk, en læringsdidaktisk og en organisatorisk dimensjon. På det planleggingspraktiske området er det funnet ulike oppfatninger av læreplanen. Studien viser at lærerne har en strategisk tilnærming til læreplanarbeidet. Som profesjonelle aktører vurderer lærerne læreplanens funksjon i forhold til ulike dimensjoner av sin praksis. På bakgrunn av lærernes oppfatninger av planleggings- og undervisningspraksis er det funnet tre forståelser av profesjonalitet som sentrale i lærernes oppfatninger: profesjonalitet som å tilrettelegge for lærerens og elevenes trivsel, å håndtere undervisning i musikk, og å legitimere profesjonell praksis. De tre forståelsene diskuteres i lys av alternative perspektiver på profesjonalitet. Studien viser at det er behov for et fagdidaktisk, et refleksivt og et innovativt perspektiv på profesjonalitet blant lærere som underviser i musikk. Studien gir på denne måten innspill til utvikling av musikkundervisning i grunnskolefeltet, og diskuterer hvordan lærere, skoleledere og lærerutdannere bedre kan legge til rette for profesjonell musikkundervisning.publishedVersio
Musikken i mitt liv. Musikk som helseressurs i hverdagen og ved sykdom. En kvalitativ intervjuundersøkelse om musikkens betydning for en eldre dame og tidligere pasient ved en avdeling for alderspsykiatri
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract - The thesis is an exploratory, qualitative study concerning the corrolation between elderly health/wellbing and music. Through two qualitative interviews with an elderly woman and former patient at a geriatric psychiatric unit, the link between music and health is investigated. The study provides a description of the informant's use of music in everyday life and how music listening can be understood as a resource for wellbeing. This is discussed on the basis of four aspects related to wellbeing and music as proposed by Ruud (2001): vitality, action, competence, belonging and meaning.
Also, the informant's experiences of music during a stay in a geriatric psychiatric unit are described - participation in a music therapy group, as well as music session led by a nurse, respecively. In this way both patient experiences and everyday life experiences with music are described and studied.
The thesis discusses the individual's knowledge and use of music in a health-related context where health is seen as a fluid and non-fixed state, and it is suggested that the individual's music practice should be understood as a resource that can have great validity for wellbeing and health, not only in everyday life but also when ill and staying at a treatment institution.
Keywords: geriatric psychiatry, elderly health, elderly wellbeing, everyday music, music listening, music therapySammendrag - Oppgaven er en eksplorativ, kvalitativ undersøkelse som undersøker feltet eldrehelse og musikk. Gjennom to kvalitative intervjuer med en eldre dame og tidligere pasient ved en alders-psykiatrisk avdeling, undersøkes sammenhenger mellom musikk og helse. Studien gir en beskrivelse av informantens bruk av musikk i hverdagen og hvordan musikklytting kan forstås som en helseressurs. Dette blir drøftet på grunnlag av fire aspekter knyttet til velvære og musikk som foreslått av Ruud (2001): vitalitet, handlingskompetanse, tilhørighet og mening.
Videre beskrives informantens opplevelser av musikk ved et opphold på en avdeling for alderspsykiatri - henholdsvis deltakelse i en musikkterapigruppe og en musikkstund ledet av en sykepleier. På denne måten beskrives og undersøkes både pasienterfaringer og hverdagserfaringer med musikk. Oppgaven diskuterer den enkeltes kunnskap om og bruk av musikk i en helserelatert kontekst hvor helse blir sett på som en flytende og ikke fiksert tilstand, og det foreslås and den enkeltes musikk bør forstås som en ressurs som kan ha stor gyldighet for velvære og helse, ikke kun i hverdagen men også ved sykdom og opphold på behandlingsinstitusjon.
Nøkkelord: alderspsykiatri, eldrehelse, velvære, musikk i hverdagen, musikklytting, musikkterap
NMH student music teachers in Lebanon. Professional placement for bachelor students on the music education programme at the NMH
Full text linkEver since 2005 bachelor students on the music education programme at the Norwegian Academy of Music (NMH) have been travelling to Lebanon to take part in a professional placement program. The placement in Lebanon is made up of three main components: teaching music to children and young people in the Palestinian refugee camp Rashidieh; concerts in Rashidieh and Lebanese schools; and culture seminars. We felt that the NMH could offer expertise and resources that would be attractive to the project and thus approach the project as an arena for professional teaching placement and cultural exchange as well as humanitarian aid. Meeting children and young people who are living as refugees under difficult circumstances makes an impression and causes engagement. Seeing how musical activity can help improve quality of life for children and adolescents also adds another dimension. Furthermore, these study trips corroborated our theory that this type of practice may be well suited to R&D activities at both master and senior research level.
In this chapter, we will give an account of the role of the Lebanon placement project on the music education bachelor programme, how we prepare for the project and what the project entails, including a presentation of the idea behind the concept of “multi-function score”. Finally, we will present some of the results of an R&D project focusing on the students’ learning experiences from the placement. We will be concentrating on the teaching taking place at the BAS centre in Rashidieh. The teaching activity can be seen as a sub-project of the placement projec
The leisure club as an arena for music therapists? A qualitative case study on the music therapist's roles in collaboration with adolescents’ music projects at a leisure club
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiEnglish title: The leisure club as an arena for music therapists? - A qualitative case study on the music therapist's roles in collaboration with adolescents’ music projects at a leisure club
This study conveys practice-close research around a music therapist's practice with adolescents in leisure club context in a health-promoting/preventative perspective. Theme and focus are four adolescents’ experiences of collaborating with a music therapist around their music projects in a leisure club's studio, and the music therapist's roles in the collaboration. The methods of data collection is individual, semi-structured interviews with audio recording and transcription with four participants and participant observation with notes. The study is a qualitative, intensive and explorative case study that utilizes phenomenological and hermeneutic philosophy of science. The method of analysis is strongly inspired by thematic analysis. The study presents theoretical perspectives related to youth phase, music and identity, the leisure club, music therapy, person-oriented strategy and different relational perspectives. The research results identify four roles; music therapist as expert-musician, music teacher, music helper and friend. The roles of the music therapist and the youth's experiences are discussed through theoretical perspectives and the researcher’s reflections. Topics discussed relate to the identified roles and opportunities, challenges and conditions for music therapy practice in informal setting. The study's findings indicate that the music therapist's different roles and therapeutic skills can make a positive difference in the adolescents’ everyday life. The study suggests that the leisure club may be an ideal practice arena for music therapists in informal health-promoting/ preventative youth work against marginalization.
Keywords: music therapy, community music therapy, leisure club, adolescent, health-promoting, preventive, collaborative, person-oriented strategy, therapist role, relational perspectives, marginalizationSamandrag -
Denne studien formidlar praksisnær forsking rundt ein musikkterapeuts praksis med ungdommar i fritidsklubbkontekst i eit helsefremmande og førebyggande perspektiv. Tema og fokus er fire ungdommars opplevingar av samarbeid med ein musikkterapeut rundt deira musikkprosjekt i eit musikkstudio i ein fritidsklubben, og musikkterapeutens roller i samarbeidet. Metode for primærdatainnsamling er individuelle, kvalitative, semistrukturerte forskingsintervju med lydopptak og transkripsjon med fire ungdommar, samt deltakande observasjon med observasjonsnotat. Studien er ein kvalitativ, intensiv og eksplorativ casestudie som nyttar seg av fenomenologisk og hermeneutisk vitskapsfilosofi. Analysemetode er sterkt inspirert av tematisk analyse. Studien presenterer teoretiske perspektiv relatert til ungdomsfasa, musikk og identitet, fritidsklubbarenaen, musikkterapi, personorientert strategi og ulike relasjonelle perspektiv. Forskingsresultata identifiserer fire roller; musikkterapeuten som ekspertmusikar, musikklærar, musikkhjelpar og venn. Musikkterapeutens roller og ungdommanes opplevingar diskuterast gjennom teoretiske perspektiv og forskarens refleksjonar. Tema som diskuterast knytast til dei identifiserte rollene og moglegheiter, utfordringar og føresetnadar i musikkterapeutisk praksis i uformell setting. Studiens funn tydar på at musikkterapeutens ulike roller og terapeutiske kompetanse kan gjere ei positiv forskjell i ungdoms kvardag. Studien foreslår at fritidsklubben kan vere ein ideell praksisarena for musikkterapeutar i eit uformelt helsefremmande og førebyggande ungdomsarbeid mot marginalisering.
Stikkord: musikkterapi, samfunnsmusikkterapi, fritidsklubb, ungdom, helsefremmande, førebygging, samhandling, personorientert strategi, terapeutrolle, relasjonelle perspektiv, marginalisering
The Lebanon project as a master’s thesis theme
Full text linkThe current master’s programmes at the Norwegian Academy of Music (NMH) cover many subjects. The first programmes were introduced in the 1970s and included performance studies only. In the beginning of the 1980s, the Diploma in Music Education was created, which later was renamed Master of Music Education. In the 1990s, master studies combining performance and music theory were added, and in 2003 the first thesis in the Master of Music Therapy programme was published. Despite this growth in the scope of master’s programmes and master’s theses, very few theses have addressed topics such as the Lebanon project.
Parallel to the increasing number of master’s students and theses, the issue of educational quality in higher education has emerged as a core priority. This has occurred in connection with the Quality Reform of higher education (Ministry of Education and Research, 2001), the Bologna Process (Danish Bologna seminar, 2003) and international scholarship on educational quality (Steensaker & Maasen, 2005). Among the challenges of maintaining and strengthening the educational quality of master’s programmes is the issue of relevance. This applies both to the programmes and the thematic content of master’s theses, including the research studies on which those theses rest. Directing interest towards projects such as the Lebanon project can increase the thematic relevance of all these aspects.publishedVersio
Eksistensiell musikkterapi. Hvordan kan eksistensielle temaer gjøre seg gjeldende i musikkterapi ved livets slutt? En utforskning av eksistensiell musikkterapi i palliativ pleie.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract -
This master thesis titled “existential music therapy” explores how existential themes may surface during music therapy in palliative care. Theories from existential psychotherapy are compared and contrasted with theories and empirics from music therapy. The subjects for scrutiny are isolation, meaning, freedom and death. The research question is as follows: How may existential themes surface during music therapy in end-of-life care? This question is investigated through a literary review, a method particularly suitable for exploring broad and abstract research questions. It is concluded that music therapy is suitable for looking into existential themes, and that this type of existential therapy might be more accessible and less confrontational to some people, due in part to music’s ability to express and contain emotions. Seeing as one of the goals of palliative care is to meet the patient’s existential needs, existential music therapy may be a useful and important addition to the field. However, further research directed specifically at the connection between music therapy and existential themes is needed to be able to conclude with greater certainty.
Keywords: Music therapy, existential psychotherapy, existential music therapy, isolation, meaning, freedom, death, palliative care, dying, terminal careSammendrag
I denne masteroppgaven med tittelen «eksistensiell musikkterapi» utforskes det hvordan eksistensielle temaer kan gjøre seg gjeldende i musikkterapi i palliativ behandling. Teorier fra den eksistensielle psykoterapien sammenliknes med musikkterapeutisk teori og empiri. Temaene som undersøkes, er isolasjon, mening, frihet og død. Problemstillingen lyder: Hvordan kan eksistensielle temaer gjøre seg gjeldende i musikkterapi ved livets slutt? Problemstillingen belyses gjennom en litteraturstudie, blant annet fordi denne metoden er særlig egnet til å utforske store, abstrakte problemstillinger. Det konkluderes med at en gjennom musikkterapi kan utforske eksistensiell tematikk, og at denne formen for eksistensiell terapi kan være både lettere tilgjengelig og mindre konfronterende for enkelte, blant annet på grunn av musikkens iboende kapasitet til å reflektere menneskers følelser. Ettersom det er et uttalt mål innen palliativ behandling at pasienten skal bli møtt også på et eksistensielt plan, kan eksistensiell musikkterapi være et nyttig og viktig tilskudd til det palliative feltet. Det trengs dog ytterligere forskning spesifikt rettet mot sammenhengen mellom musikkterapi og eksistensielle temaer for å kunne konkludere med større sikkerhet.
Emneord: Musikkterapi, eksistensiell psykoterapi, eksistensiell musikkterapi, isolasjon, mening, død, frihet, palliasjon, døende, terminal omsor
“If we win, we get pizza!” – A qualitative study about marching band and competition participation.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSamandrag -
Denne avhandlinga undersøkjer korleis bruk av korpskonkurranse som pedagogisk verkemiddel kan ha innverknad på eit skulekorps si utvikling. Hensikta har vore å setje søkelys på bruken av konkurranse i norske skulekorps og belyse kva haldningar og syn som trer fram blant musikantane og dei vaksne i korpset. Undersøkinga er gjennomført med ei kvalitativ tilnærming, med bruk av observasjon av korpsøvingar og semistrukturerte gruppeintervju. Studien fokuserer på to skulekorps i Norges Musikkorps Forbund (NMF) sin region Øst, og følgjer desse gjennom oppkøyringa til deltaking på Distriktsmesterskapet 2019. Informantane i studien er eit utval av musikantane i dei to skulekorpsa, totalt 14 informantar, sju i kvart korps. Informantane hadde aldersvariasjonar frå 9 til 19 år, og hadde jamn fordeling mellom instrumentgruppene i det respektive korps.
Funna vert kategorisert utifrå korleis konkurransedeltakinga kjem til syne i praksis, kva haldningar som kjem fram hos vaksne og kva syn og haldningar musikantane i skulekorpset har på deltaking i korpskonkurransar. Funna i studien vert så drøfta i lys av av aktivitetsteoriske og motivasjonsteoretiske perspektiv.
Studien peikar mot at innverknaden konkurranse kan ha på eit skulekorps vil avhenge av ei rekke faktorar i og rundt korpset, potensielt både positivt og negativt. Konkurransedommarar vert tilskrivne stor påverknadskraft på innverknaden konkurransedeltakinga kan ha for skulekorps, saman med dirigentane sine val av repertoar og pedagogiske og didaktiske val.
Nøkkelord: Skolekorps, musikk, konkurranse, motivasjon, sjølvbestemmelsesteori, aktivitetsteori, medieringSummary -
“If we win, we get pizza!” – A qualitative study about marching band and competition participation.
This dissertation examines how the use of marching band competition as an educational tool may influence the development of a school marching band. The purpose has been to turn the spotlight to the use of competition in Norwegian school bands and to shed light on the attitudes and views that emerge among the children and the adults in the band. The survey was carried out with a qualitative approach, using observation of band rehearsals and semi-structured group interviews. The study focuses on two school bands in the Norwegian Association of Marching Bands’ (NMF) region East, and follows them through the call for participation in the District Championship 2019. The informants in the study are a selection of the children in the two school bands, a total of 14 informants, seven in each band. Ages of informants ranged from 9 to 19 years old, with an even distribution amongst the instrument groups in the respective bands.
Findings are categorized according to how competition participation appears in practice, what attitudes that emerge from adults and what views and attitudes the children in the school band have towards participation in competitions. The findings in the study is then discussed in light of activity-theoretical and motivation-theoretical perspectives.
The study points towards that the impact competition may have on a school band depends on a number of factors in and around the band, potentially both positive and negative. Competition judges host great influence on the impact competition can have for school bands, along with the conductors' choices of repertoire and pedagogical and didactic choices.
Keywords: School band, music, competition, motivation, self-determination theory, activity theory, mediatio
Breathing Space in Music. Music therapy for parents in family-based inpatient treatment for adolescents with eating disorders.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Masteroppgaven undersøker hvordan fem foreldre opplever reseptiv musikkterapi i familiebasert døgnbehandling for ungdom med spiseforstyrrelse. Pusterom i musikk er et eksisterende gruppetilbud til foreldre. Det inneholder ledet avspenning, lytting til utvalgt musikk og samtale om musikkopplevelsene basert på musikkterapimetoden: Guided Imagery and Music (GIM). Hvordan kan slike pusterom i musikk støtte foreldrene? Undersøkelsen har et kvalitativt forskningsdesign og bruker deltakende observasjon og semistrukturerte intervju til innsamling av data og systematisk tekstkondensering (STC) som analysemetode. Systemiske og relasjonelle perspektiver relatert til den gitte foreldresituasjonen og musikk som helse presenteres. Dette gir grunnlag for tolkning og videre drøfting av resultatene. Analysen leder til tre kategorier av støtte til foreldrene: relasjon, regulering og refleksjon. Resultatene tyder på at pusterom i musikk kan skape trygghet, gode øyeblikk og et fristed. Det kan regulere stress og gi refleksjoner som aktiverer tålmodighet og motivasjon. Fem foreldre erfarer økologiske prinsipper i musikkterapien og positive veksel- og ringvirkninger med sitt øvrige samspill med barn og behandling. Studien forsøker å vise det komplekse i hvordan musikk kan gjøre en positiv forskjell og skape intersubjektivitet i gitte økologiske sammenheng.
Emneord: reseptiv musikkterapi, GIM, foreldreperspektiv, ungdom med spiseforstyrrelse, familiebasert døgnbehandling, stress, emosjonsregulering, musikkøkologi, relasjonell tilnærmingAbstract -
This Master`s thesis examines how five parents experience receptive music therapy in a family-based inpatient treatment for adolescents with eating disorders. Breathing Space in Music is an existing form of group music therapy that is available for parents. It involves guided relaxation, listening to selected music, and conversations about the experiences based on the music therapy method: Guided Imagery and Music (GIM). The research question in focus in this thesis is: How can Breathing Space in Music support parents? To answer this question, a qualitative study was conducted that used participant observation and semi-structured interviews for data collection and systematic text condensation (STC) as the analysis method. Systemic and relational perspectives connected to the particular parent-situation and the notion of music as health are presented. This provides a contextual and conceptual framework for interpretation and further discussion of the results. The analysis led to the articulation of three categories of support that this type of therapy offers to the parents: relation, regulation and reflection. The results indicate that Breathing Space in Music can create a sense of security, offer enjoyable experiences and provide a place with a sense of freedom. It can also regulate distress and stimulate reflections able to activate patience and motivation. The parents involved in the study all experienced ecological principles of interrelationship and interdependence in the music therapy and described positive ripple effects out to their interactions with their child and the treatment. The study illustrates the complexity in how music can make a positive difference and create intersubjectivity in a given relational context.
Keywords: receptive music therapy, GIM, parents´ perspective, adolescents with eating disorders, family-based inpatient therapy, distress, emotion regulation, musical ecology, relational approac
Arv eller innsats? Oppfatninger av ordet talent hos norske popartister og hvordan disse oppfatningene forholder seg til betydning av utdanning og læring.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Masteroppgavens formål er å rette søkelyset mot popartister på toppnivå i Norge, med hovedfokus på deres refleksjoner rundt temaene musikalsk bakgrunn, den musikalske hverdagen som artist, musikkutdanning og begrepet talent. Fire artister på toppnivå i Norge har deltatt som informanter i studien.
Problemstillingen lyder: Hvordan oppfattes og brukes ordet talent hos popartister med formell musikkutdanning versus artister uten formell musikkutdanning, og hvordan forholder disse oppfatningene seg til oppfatninger om betydning av utdanning og læring? For å svare på dette, anvender jeg tidligere forskning om begrepene talent, ekspertise, og formell og uformell læring, og innhentet empiri fra intervju.
Jeg har valgt å anvende kvalitative forskningsintervju som metode for innsamling av empiri. Målet har vært å få informantene til å beskrive og reflektere over sin musikalske bakgrunn, sin musikalske hverdag, musikkutdanning og sitt forhold til begrepet talent.
Refleksjonene til mine informanter danner det empiriske materialet til oppgaven. Dette har jeg sett på i lys av tidligere forskning, og diskutert for å forsøke å komme med mulige svar på problemstillingen.Abstract -
The goal for this master thesis is to shed light on pop artists in Norway, and their reflections on the subject’s practice, ambition, musical background, and their thought on the term talent. In this master thesis I have recruited four top artists from Norway.
The research question to be addressed in this master thesis is How do pop artists with formal music education versus pop artists with no formal music education understand and use the term talent, and how does these understandings relate to understanding and meaning of education and learning?
To answer this question, I conducted a qualitative study using interviews with four informants. The goal was that the informants were able to describe and reflect on their own musical development, their day-to-day music life, and their understanding of the terms talent. I also gathered former study on talent, practice, and formal and informal learning.
The informants' reflections create the empirical base for this thesis. I have compared the empirical base with earlier research on the subject, with a goal in mind; gather possible answers to my research question