NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Profesjonsforståelser hos skolekorpsdirigenter
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkOppsummering -
Denne avhandlingen undersøker ulike profesjonsforståelser blant skolekorpsdirigenter, med fokus på utdanning og kunnskaper, kjennetegn på profesjonalitet og kvalitet i yrkesutøvelsen, hva eller hvem som definerer deres profesjonsforståelse, og hva som kjennetegner skolekorpsenes mandat. Avhandlingen er bygget på en intervjustudie av ti norske skolekorpsdirigenter. Disse skolekorpsdirigentene hadde det til felles at de jobbet som musikalsk leder i ett eller flere skolekorps da intervjuene ble gjennomført.
Intervjuene ble gjennomført som kvalitative forskningsintervju med en semistrukturert intervjuguide. Senere ble intervjuene transkribert og analysert ved å kategorisere empirien etter undersøkelsens tematikker. Det utkrystalliserte seg til slutt noen interessante kategorier for drøfting: kvalifisering, makt og profesjonsmandat. Disse kategoriene ble drøftet og forsøkt forstått med hjelp av profesjonsteori og tilstøtende teoriemner.
I drøftingen diskuteres det at kvalifisering av skolekorpsdirigenter skjer både gjennom formell utdanning, ikke studiepoenggivende kurs, og gjennom lange erfaringsbakgrunner som musikant. Skolekorpsdirigentene kan vanskelig forstås som en fullverdig profesjon, og de opererer som en del av korpsbevegelsen, med en tilhørende medlemsmasse som kan forstås som interesserte i å ha noe å si om hva en skolekorpsdirigent skal være, gjøre og kunne. På samme tid kan det se ut som at den enkelte skolekorpsdirigent har stor makt til å definere sin egen profesjonsforståelse. Skolekorpsdirigentenes profesjonsmandat kan sies å avhenge av personlige oppfatninger, den enkeltes profesjonelle identitet, av hvorvidt man ser på skolekorpsdirigentene som en autotelisk eller heterotelisk profesjon, og hvorvidt skolekorpsdirigenten ser på seg selv som musiker eller lærer.
Avhandlingen søker innsikt og forståelse om skolekorpsdirigenten som profesjonell yrkesutøver, og målet er at avhandlingen skal bidra til diskusjon og utvikling av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om korpsbevegelsens profesjonelle aktører.
Nøkkelord: skolekorpsdirigent, skolekorps, musikk, musikkpedagogikk, profesjonsteori,
profesjon, masteroppgaveSummary -
This dissertation examines various professional philosophies among Norwegian school band conductors, focusing on education and knowledge, characteristics of professionalism and quality in professional practice, what or who defines their professional philosophies, and what characterizes the mandate of the school band conductors. The dissertation is based on an interview study of ten Norwegian school band conductors. These school band directors had in common that they worked as a musical director in one or more school bands when the interviews were conducted.
The interviews were conducted as qualitative research interviews with a semi-structured interview guide. The interviews were transcribed and analysed by categorizing the empirical data according to the study's themes. Eventually three interesting categories were crystallized for discussion: qualification, power factors and professional mandate. These categories were discussed and tried to be understood with theory of professions and adjacent theory topics.
The qualification of Norwegian school band conductors takes place through both formal education, non-credited informal courses, and through long experience as a band musician. The school band conductors can hardly be understood as a full-fledged profession, and they operate as part of the band movement, with an associated mass of members who can be understood as interested in having something to say about what a school band conductor should be, do and be able to do. At the same time, it seems that the individual school band conductor has great power to define his or her own professional philosophy. The school band conductors' professional mandate can be said to depend on personal perceptions, the individual's professional identity, whether one views the school band conductors as an autotelic or heterotelic profession, and whether the school band conductor views himself as a musician or a teacher.
The dissertation seeks insight and understanding about the school band conductor as a professional individual, and thus aims to contribute to the discussion and development of the band movement.
Keywords: school band conductor, school band, music, music education, professional philosophy, professional studies, master thesi
Creating a Ripple Effect. Higher music education institutions as agents for development
Full text linkMany higher education institutions in Norway have been and are still engaged in development projects. This is also the case for the Norwegian Academy of Music. We have participated in several projects through the years in South Africa, Georgia, East Africa, and Lebanon.
What reasoning lies behind the institution’s engagement in such projects? We cannot take for granted that everyone will see the relevance of including development activities in the Academy’s portfolio. Even if the projects are mostly funded by external sources, the Academy must nevertheless invest time and energy in the projects. It is therefore important that the reasons for any engagement in such projects are thoroughly deliberated and articulated. In this article, I will discuss the reasoning behind the Norwegian Academy of Music’s engagement in development projects. In my role as Vice Principal (2006–2013), I was actively involved in the decision processes behind several of these projects. Therefore, this article does not aim to give a neutral analysis but rather to give some insight into the kinds of arguments on which we based our decisions. In the following, I will use the project in Lebanon as an example
A liberating music therapy. A qualitative study on music therapy in the meeting with Norwegian compulsory mental healthcare
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2020 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2020Abstract. - This study asks what music therapy can be for service users within compulsory mental healthcare. As a humanistic and recovery-oriented approach, Norwegian music therapy may be viewed as part of a social-academic movement that aims to enhance the participants’ possibilities for action, and Norwegian work ethical guidelines stress that music therapists should support self-determination for the service user. These values, however, are challenged when working within cultures of involuntary treatment.
Today we witness changes within the mental health care in Norway regarding both compulsory treatment and the emphasis on alternatives to medications. At the same time music therapy is on its way to be established within mental healthcare across the country. It is important that music therapists are educated about coercion and aware of their attitudes when they are positioned within discourses historically characterized by different coercive measures.
Previous research on user experiences points at self-determination and freedom within music therapy as important aspects of music therapy within mental health care and in adjacent practices. Also, previous research teaches us that people with low motivation for treatment may profit from music therapy and that music therapy can be experiences as something else than other treatments. The overarching research question for this study is: ‘What can music therapy be for service users within compulsory mental healthcare?’
The researcher works through a humanistic perspective on music therapy, which includes notions from recovery-oriented music therapy, resource-oriented music therapy, and community music therapy. A postmodernism-informed critical perspective has influenced this study. Especially Foucault’s notion on discourse have impacted the author’s understanding of attitudes and practices within modern mental healthcare; the status quo of mental healthcare is not necessarily the result of a knowledge-based approach, but also a result of ruling discourses. Dis/ability-studies is a perspective that seems to go well with both the humanistic perspective on music therapy and a postmodernism-informed critical understanding of the community; this perspective also aligns with the Convention on the Rights of Persons with Disabilities that is used to point at the relationships between society and individual health, and to stress the importance of maintaining human rights for persons with mental health challenges. Notions from critical psychiatry and notions about positive and negative liberties are also part of the researcher’s foundation for discussing music therapy within compulsory mental healthcare.
The design of the study is a qualitative one. The empirical material is constructed through joint interviews in which seven music therapy participations undergoing coercive mental healthcare were interviewed together with their respective music therapists. The interviews were transcribed verbatim and analysed thematically.
Three main themes were constructed through the thematic analysis: 1) voluntary music therapy, 2) motivating music therapy, and 3) health promoting music therapy. The participants in this study tend to regard music therapy as voluntary although they are currently being treated involuntarily otherwise. They want access to similar activities beyond their therapy process, they want others to have the same access to music therapy, and some of the participants have taken the initiative to increase the frequency of music therapy appointments. Some aspects of music therapy are mentioned frequently for why people want music therapy: The participants already have a close relationship with music, and they are familiar with the potential positive by-products from music and from participating in music activities; music therapy participation comes with a break from treatment, coercion, medications, sterile wards, and other service users; in music therapy people are free to be themselves and free to explore, regardless of musical background or skill level; music therapy is a social arena for growing relationships with the therapist, as well as with peers. Participation in music therapy can affect the recovery process in several ways: music therapy is sometimes regarded the highlight of the week and is something to look forward to during a hard time; music therapy can help people to get going, and for some people music therapy is the only activity in which they participate during a regular week; music therapy participation comes with meaningful experiences and a spectrum of positive emotions; sometimes taking part in music therapy helps to reduce symptoms and mental health challenges, such as anxiety and run of thoughts.
The author of this study suggests the term ‘liberating music therapy’ as an answer to the initial research question of what music therapy can be for people within compulsory mental healthcare. In the description of what a liberating music therapy can be, attention is drawn towards freedom-enhancing perspectives on three layers: 1) within the music therapy sessions, 2) within the recovery process, and 3) within society. These three layers are also discussed in regards to three different levels of music therapy as: 1) a practice, 2) a profession, and 3) an academic discipline. The author argues that music therapists have the responsibility to enable a sense of freedom within the music therapy session, as well as to strive for self-determination within the mental healthcare-system. As part of an academic discipline, the author argues, music therapists should oppose unnecessary use of compulsory mental healthcare, and support self-determination and r ecovery-enabling structures, both in mental healthcare and in society as a whole.Sammendrag. - Denne studien undersøker hva musikkterapi kan være for brukere innen tvungent psykisk helsevern. Musikkterapi som en humanistisk og recovery-orientert tilnærming kan sees på som en sosialakademisk bevegelse som søker å styrke deltakerens handlemuligheter, og norske yrkesetiske retningslinjer fremhever at musikkterapeuter bør støtte opp om deltakernes selvbestemmelse. Disse verdiene utfordres når musikkterapeuten arbeider innen praksiser som fremmer ufrivillig behandling.
I dag er vi vitne til endringer i psykisk helsevern i Norge både når det gjelder tvungen behandling og krav om medikamentfri behandling. Samtidig er musikkterapi på vei inn for å etableres i psykisk helsevern rundt i landet. Det er viktig at musikkterapeuter besitter kunnskap om tvang og er bevisst sine holdninger når de trer inn i diskurser som historisk sett har vært preget av ulike tvangsmessige tilnærminger.
Tidligere forskning peker på selvbestemmelse og frihet i musikkterapi som viktige elementer i musikkterapi innen psykisk helsevern og i nærliggende praksisfelt. Tidligere forskning viser også at brukere med lite motivasjon for behandling kan ha utbytte av musikkterapi, og at musikkterapi kan oppleves som noe annet enn annen behandling. Det overordnede forskningsspørsmålet i denne studien er som følger: ‘Hva kan musikkterapi være for brukere innen tvungent psykisk helsevern?’
Forskeren støtter seg til et humanistisk perspektiv på musikkterapi som inkluderer tankesett fra recovery-orientert musikkterapi, ressursorientert musikkterapi og samfunnsmusikkterapi. Forskerens forståelse av holdninger og praksiser i moderne psykisk helsevern er påvirket av et postmodernisme-informert kritisk perspektiv, og særlig av Foucault sine betraktninger om diskurser; psykisk helsevern slik vi kjenner den i dag er ikke nødvendigvis et resultat av en kunnskapsbasert tilnærming, men også et resultat av styrende diskurser. Dis/ability-feltet ser ut til å gå godt sammen med både et humanistisk perspektiv på musikkterapi og en postmoderneinformert kritisk forståelse av samfunnet; dis/ability-perspektivet støtter seg også til Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne som benyttes i denne studien til å peke forholdet mellom samfunnet og individets helse, og til å tydeliggjøre viktigheten av å opprettholde menneskerettigheter for mennesker med utfordringer tilknyttet psykiske helse. Tanker fra kritisk psykiatri og tanker om positive og negative friheter er også del av forskerens grunnlag for å diskutere musikkterapi i tvungent psykisk helsevern.
Studien har en kvalitativ design. Det empiriske materialet er konstruert gjennom intervjuer med syv musikkterapideltakere underlagt tvungent psykisk helsevern, og hvor deltakernes respektive musikkterapeuter var deltakende i intervjuet. Intervjuene ble transkribert og analysert tematisk.
Tre hovedtemaer ble konstruert på bakgrunn av den tematiske analysen: 1) frivillig musikkterapi, 2) motiverende musikkterapi, og 3) helsefremmende musikkterapi. Studiens deltakere anså musikkterapi som frivillig til tross for at de ellers var underlagt tvang: Deltakerne ønsket tilgang til liknende musikkaktiviteter utover terapiforløpet; de ønsket at andre får tilsvarende tilbud om musikkterapi som dem selv; og noen av deltakerne har tatt initiativ til å øke hyppigheten av musikkterapiavtaler. Noen aspekter av musikkterapi synes å gå igjen når det gjelder grunner til å delta i musikkterapi: Deltakerne har allerede et nært forhold til musikk, og de er kjent med de positive bieffektene som kan komme av musikk og deltakelse i musikkaktiviteter; med musikkterapi følger et avbrekk fra behandling, tvang, medisinering, sterile avdelinger og andre brukere; i musikkterapi er deltakerne frie til å være seg selv og til å utforske, uavhengig av musikalsk bakgrunn eller ferdighetsnivå; musikkterapi er en sosial arena for å dyrke relasjoner med både musikkterapeuten og andre deltakere. Deltakelse i musikkterapi kan påvirke bedringsprosessen på flere måter: Musikkterapi er noen ganger ansett for å være ukas høydepunkt og noe å se frem til i vanskelige perioder; musikkterapi kan hjelpe deltakerne i gang i aktivitet, og for noen av deltakerne er musikkterapi den eneste ukentlige aktiviteten de deltar i; med deltakelse i musikkterapi følger meningsfulle opplevelser og et spekter av positive følelser; deltakelse i musikkterapi kan i følge deltakerne bidra til å redusere symptomer og utfordringer innen psykisk helse, som angst og tankekjør.
Forfatteren av denne studien foreslår begrepet ‘frigjørende musikkterapi’ som svar på det innledende forskningsspørsmålet om hva musikkterapi kan være for brukere i tvungent psykisk helsevern. Beskrivelsen av hva en frigjørende musikkterapi kan være inkluderer frihetsfremmende aspekter i tre lag: 1) i musikkterapisesjonen, 2) i bedringsprosessen og 3) i samfunnet. Disse tre lagene er også diskutert i sammenheng med tre ulike nivåer av musikkterapi: 1) praksis, 2) profesjon og 3) akademisk disiplin.
Forfatteren av denne argumenterer for at musikkterapeuter innen tvungent psykisk helsevern har et ansvar for å legge til rette for opplevd frihet i musikkterapisesjonen og legge til rette for brukernes selvbestemmelse i psykisk helsevern. Som del av en akademisk disiplin bør musikkterapeuter, i følge forfatteren, motkjempe unødvendig bruk av tvang, og støtte medbestemmelse og helsefremmende strukturer, i psykisk helsevern og i kulturen for øvrig
Music for health, development and conflict resolution: Photo documentation from Lebanon
Full text linkHow we think about music education has changed significantly since ‘singing’ was implemented as a school subject in Norway more than 200 years ago. At that time, it was decided that schools should provide all children with some training in singing to improve the quality of song performance in church. What was then called ‘singing or song’ as a school subject we today call ‘music’. But more profound changes have taken place: Music is increasingly taught outside the classroom. Today, music schools, conservatories, departments of music and music academies together establish a chain of values that helps maintain a rich and varied music life in society and provides both quality and cultural diversity. Another shift has gradually occurred: Music is not only taught and practiced because of the implicit musical value and skill involved, but we engage in music because it provides personal and social benefits.publishedVersio
Det som finnes akkurat nå. En kvalitativ, hermeneutisk og opplevelsesorientert studie av fenomenet flyts relevans i musikkterapeutisk arbeid
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract - Flow is a central subject within music therapy practice. In literature, it’s described through several different terms, and these provide different therapeutic meanings to the client depending on the approach. The term is connected with self-reports on euphoric experiences characterized by an effortless concentration on set goals, where one's abilities correspond with the challenges given in the moment. It’s also known to change a person’s perception of time. There has been little research within the music therapy field and it’s correlation with flow as a phenomenon when it comes to specific music therapy approaches. Therefore, the purpose of this thesis is to contribute to an open discourse on flow’s relevance to music therapeutic work, as well as to speculate on how a music therapist could implement flow theory into clinical work.
The thesis asks two research questions: What is flow’s relevance to music therapeutic work, and how can it be facilitated? The questions will be answered through qualitative research based on interviews with other music therapy students, as well as my own experiences with the phenomenon from a performance perspective and musical collaboration. The empirical material will be obtained through journal notes and interviews which later will be analyzed using a thematic analysis. The purpose of this is to find an essence of the importance in the flow experiences, and how this can be brought into the music therapeutic work. The discourse is conducted across four approaches within the music therapy profession: Behavioral music therapy, analytical music therapy, creative music therapy and community music therapy. To me, choosing these four approaches was a natural way of limiting the study, with regards to presenting the literature in a structured manner and clarifying the practical process, often illustrated through clinical cases gathered from literature.
Important findings in the study are to which degree flow is relevant to the chosen approaches, which further could indicate the practical value flow inhabits in relation to music therapeutic work. An illustrative model will be presented in the conclusion, suggesting a possible way in which to implement flow on a practical level regardless of the chosen approach.Sammendrag - Flyt er et sentralt tema innen musikkterapeutisk praksis. Innenfor litteraturen beskrives det med flere synonymer, samt hvordan disse har en terapeutisk betydning for klienter innen ulike tilnærminger. Begrepet flyt forbindes med selvrapporteringer om euforiske opplevelser, karakterisert av en uanstrengt konsentrasjon over et satt mål, hvor ens evner samsvarer med utfordringene gitt. Et annet karaktertrekk ved opplevelsen er en endring av persepsjonen og oppfattelsen av tidsaspektet. Det er gjort lite forskning på selve fenomenet flyt innenfor spesifikke musikkterapeutiske retninger, dermed er formålet med denne studien å bidra til å åpne en diskurs rundt relevansen av begrepet for musikkterapeutisk arbeid, samt å spekulere i hvordan en konkret kan implementere flyt-teori på et praktisk plan. I denne studien stilles to forskningsspørsmål: Hva er begrepet flyts relevans for musikkterapeutisk arbeid, og hvordan kan det tilrettelegges for opplevelsens forekomst? Spørsmålene blir gjennomgått gjennom en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer av andre musikkterapistudenter, samt min egen erfaring med flyt fra et utøver- og samspillsperspektiv. Det empiriske materialet blir innhentet gjennom loggføring og intervjuer, og senere analysert gjennom en tematisk analyse med formål å finne essensen av betydningen av flytopplevelsene, og hvordan dette kan tas med inn i implementeringen av flyt i musikkterapeutisk arbeid. Diskursen blir gjort på tvers av fire valgte hovedretninger: Behavioristisk tilnærming, analytisk orientert musikkterapi, kreativ musikkterapi og samfunnsmusikkterapi. Disse fire retningene var en naturlig måte for meg å avgrense oppgaven, for å få en tydelig struktur i hvordan flyt ble gjennomgått, spesielt med tanke på tydeliggjøring av den praktiske gjennomføringen, ofte illustrert gjennom kasus-eksempler hentet fra litteratur. Viktige funn i oppgaven er i hvilken grad begrepet og fenomenet flyt viser seg å være relevant for de ulike valgte retningene, da dette kan være en indikator på hvor det kan være enklest å utføre videre forskning på nytteverdien flyt har for det musikkterapeutiske arbeidet.
Avslutningsvis presenterer jeg en modell som foreslår en mulig måte å jobbe konkret med implementeringen av fenomenet på et praktisk plan, uavhengig av perspektiv eller retning
Musikalsk relasjonskompetanse. Om indirekte musikkterapi i demensomsorg
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSummary -
This thesis examines indirect music therapy. The aim was to develop knowledge of how the music therapist can contribute in developing musical relationship competence amongst healthcare workers in a healthcare frame within the area of dementia. Research question: How can the music therapist contribute to the development of musical competence amongst healthcare workers in person centered care for patients with dementia? A measure with two healthcare workers in a ward for people with dementia is the basis for the data. The data was gathered by semi-structured interviews and analyzed using the qualitative method of systematic decontextualization.
The categories of findings are:
1. Strengthening the relationship between caregiver and patient;
2. music as a component that brings new opportunities in this relationship; and
3. the relations between the music therapist and the caregiver is important for the development of musical relationship competence.
The results from the analysis were discussed within the theoretic frameworks of learning, intersubjectivity, and music and emotions, and discussed in relation to themes such as communities of practice, music and emotional knowledge and recognition of the relation. The analysis indicates a connection between the contribution of the music therapist and the development of musical relationship competence amongst the health care workers.
Key words: indirect music therapy, musical, relationship competence, person centered care, dementia careSammendrag -
Denne masteroppgaven utforsker temaet indirekte musikkterapi gjennom et tiltak med pleiere på en demensavdeling. Formålet med masteroppgaven har vært å utvikle kunnskap om hvordan musikkterapeuten kan bidra med å utvikle musikalsk relasjonskompetanse hos pleiere som arbeider med personsentrert omsorg i demensomsorgen. Problemstillingen for oppgaven er: På hvilke måter kan musikkterapeuten bidra til utvikling av musikalsk relasjonskompetanse hos pleiere innen personsentrert demensomsorg. Et tiltak på en demensavdeling med to pleiere danner grunnlaget for datamaterialet. Jeg har kommet fram til resultatene ved hjelp av kvalitativ metode der semistrukturert intervju med pleierne er brukt før og etter tiltaket. Datamaterialet er analysert ved hjelp av systematisk dekontekstualisering. Resultatene og funnene kan oppsummeres i tre kategorier:
1. Relasjon mellom pleier og pasient ble styrket
2. Bruk av musikk gir nye muligheter i relasjonen mellom pleier og pasient
3. Relasjonen mellom musikkterapeut og pleier hadde betydning for utvikling av musikalsk relasjonskompetanse.
Disse ble drøftet opp mot teori om læring, intersubjektivitet og musikk og følelser. Teori og drøfting omhandler tema som praksisfellesskap, deltakerbaner, læring som sosial praksis, verbal og ikke-verbal kunnskap, musikk og følelseskunnskap og anerkjennelse i og av relasjoner. I oppgaven settes funnene i sammenheng med musikkterapeutens bidrag til utvikling av musikalsk relasjonskompetanse hos pleierne, og hvilken betydning bidraget kan ha for relasjonen mellom pleier og pasient i den personsentrert omsorgen.
Emneord: Indirekte musikkterapi, musikalsk relasjonskompetanse, personsentrert omsorg, demensomsorg
The significance of intercultural music activities: A study of Norwegian Palestinian cultural exchange
Full text linkThis article discusses a community music project in the Palestinian refugee camp Rashidieh in southern Lebanon. The Lebanon Project, as it came to be called, was established by Norwegian music educators in collaboration with the Palestinian organisation Beit Atfal Assumoud (BAS), which runs the project at a social centre in Rashidieh. The music project offers music and dance activities for children and adolescents aged 7–20 two days a week. A central part of the music project is the cultural exchange between Norwegian and Palestinian children and adolescents. Music students from the Norwegian Academy of Music (NMH) visit the camp every year as part of their education. Groups of Palestinian students have also visited Norwegian schools and institutions during the past 10 years and have performed and taught Palestinian music and dance. This article is a study of these cultural exchange activities based on my own experiences from a longer stay in Lebanon during which I worked as a teacher for the music project in Rashidieh. Drawing on ethnographic methods and anthropological theory, I will attempt to reach a better understanding of the meaning the Palestinian youngsters attach to their participation in the cultural exchange activities, how they connect these experiences to their life in general and what meaning these activities have in the social and cultural context in which they live.publishedVersio
Improvisation, Nature, Japan, and Performance. An Autoethnographic Artistic Research
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemne. - Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Master in Performance with Thesis, Spring 2020. The Norwegian Academy of Music, Oslo. - The author name "Seshen" is the artist name of Yuri MurayamaAbstract -
In this research project, the values and practices of improvisation and performance are discussed in connection with three different perspectives: (1) a particular musical method developed by a Norwegian vocalist, composer, and improviser Sidsel Endresen; (2) musical practice based on the explorations and observations of the physical body, as well as the phenomena in nature; (3) Japanese culture, traditional music, and their relationship with nature. This artistic research unfolds through the cyclic process between practice, reflection, discussion, and realization, employing the method of autoethnography to explore how the methodological, cultural, and personal perspectives can meet and complement each other to clarify my artistic values, as well as to foster my artistic practice further. In the thesis, while investigating the understanding of the term improvisation and nature, three different musical points of view—time, timbre, and interplay—are discussed and explored in connection with performance seen as ritual, with audio and video documentations of both practice and performance. Numerous examples are brought into the discussion, such as with the writings of Japanese composer Toru Takemitsu, and American cultural ecologist and philosopher David Abram, among other Japanese and Western musicologists and philosophers. Different traditional Japanese arts, musics, and histories, as well as other cultural examples from around the world, are related in order to find the way of integration between music, nature, performance, and the writer’s Japanese cultural background
The music project in the Rashidieh refugee camp as a focus area of research and development projects
Full text linkPeople live with war, threats of war, or repercussions of war in many parts of the world. Civil losses and injuries are extensive. Many of the countries and regions where conditions of war characterize people’s everyday lives, also suffer from public as well as private poverty. Societal groups, such as children and people with intellectual disabilities are particularly vulnerable in such conditions. Additionally, large parts of the surviving population may be traumatized and deprived of the opportunity to realize their goals and aspirations. Increasingly, when knowledge about such conditions reaches the rest of the world, international relief organizations such as the Red Cross, the Red Crescent, and Médecines Sans Frontières have mobilized to provide assistance. On the national level, this also applies to Norwegian and multinational organizations such as ActAlliance, NORAD, NORWAC and Norwegian People’s Aid. These desperate, disheartening circumstances constitute the context oo the Norwegian Academy of Music’s Lebanon music project. Thereby, they also institute the ground on which scholarly studies of the Lebanon music project must take their points of departure.publishedVersio
Architecture as a vehicle for composing and improvising
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemn