NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Hvordan kan du bruke sang for å bedre barnets talespråk? En praktisk handbok
Full text linkVil du lære mer om hvordan barn kan synge seg til en bedre uttale? Da er denne metodeboken noe for deg. Du lærer om hvorfor sang kan bedre talespråket til barn og hvordan du kan gjennomføre gode sangstunder med vekt på språkstimulering. Dette gjelder både for barn som har talevansker og barn som følger normalutviklingen.
Boka inneholder en kort teoridel som handler om barns språkutvikling og sammenhengen mellom sang og språk. Her vil du også få kjennskap til hvilke lyder barn normalt kan finne utfordrende, og hvordan du kan gjøre en enkel kartlegging av barnets uttale. Videre vil du lære om hvordan du kan legge til rette for at barn synger aktivt selv, både ved bruk av kjente barnesanger og spesialkomponerte sanger som finnes i boken. Det er jo her vi bør starte; hvordan kan jeg som voksenperson engasjere et barn til å synge en sang fra start til slutt, om igjen og om igjen? Repetisjon av ord er viktig når målet er å få en bedre uttale, og du vil få kjennskap til hvordan du kan legge til rette for dette.
Lise Lotte Ågedal har forsket på hvordan spesialtilpassede sanger kan bedre talespråket til barn som blander om på ordlydene i språket, og hvordan barn kan lære riktig uttale av enkeltlyder og hele ord gjennom sang. Målet med de spesialkomponerte sangene er å kunne jobbe målrettet med konkrete uttalevansker, hvor hver sang hovedsakelig er konsentrert om ett munnmotorisk område.
Du trenger ikke å ha noen musikalske forkunnskaper for å få utbytte av boken, og det er ikke nødvendig å kunne spille et instrument for å jobbe med sang som språkstimulering. Alle sangene i boka er imidlertid notert med noter og har en enkel besifring, så dersom du trakterer et instrument vil du lett kunne spille med
Huset imellom verdener. Et samarbeid mellom en musikkterapi-student og deltakere ved et rusfritt lavterskeltilbud om å utvikle en samspillsgruppe.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Musikkterapi er anbefalt i tre nasjonale retningslinjer i rus- og psykisk helsearbeid. Retningslinjene legger stor vekt på recovery i behandling og oppfølging av personer med rusavhengighet, men det er foreløpig få studier som dokumenterer hvordan musikkterapi kan implementeres ved møteplasser, og i oppfølgingstilbud for mennesker med tidligere rusproblematikk. Denne kvalitative studien beskriver erfaringene fra en deltakende aksjonsstudie med deltakere ved et rusfritt lavterskeltilbud. Målet for prosjektet var å utvikle en samspillsgruppe tilpasset deltakernes ønsker og behov. Feltarbeid ble anvendt for å invitert til dialog om tilbudet hvor deltakerne ble oppfordret til å dele sine erfaringer i fokusgruppe. Senere ble de intervjuet om deres erfaringer fra prosjektet. Samspillsgruppen som tok form, møttes over 5 uker, hvor øktene bestod av improvisasjon, bandmetodikk og uformell sosialisering i miljøet ved tiltaket.
Resultatet antyder at det å utvikle Samspillsgruppen krevde en bevissthet om deltakernes bruk av musikk som en helseressurs i miljøet ved tiltaket, og å jobbe med dem for å skape et inkluderende og trygt klima for samspillet. Samarbeidet pekte mot noen mulige musikkterapeutiske kompetanser, blant dem rollen som Stillasbygger og Moderator i dialogen med deltakerne, og i de musikalske relasjonene mellom deltakerne i Samspillsgruppen. Improvisasjonene i Samspillsgruppen ga inspirasjon til uttrykket Tabu-terapi, som en beskrivelse av liminale musikkopplevelser av tillit og aksept hvor deltakerne kunne kaste hemninger og utfordre stigma og utenforskap. Dette ledet til en utforsking av en annen terapeutisk rolle i Gjøgleren, i det å bringe leken og latteren inn i musikken. Studien peker på mulige forebyggende helseressurser i kollaborativ musicking, og reflekterer over utfordringer med deltakelse, musikkterapi-kompetanse og rolleforventninger på en arena utenfor behandlingsapparatet.Abstract -
Music therapy has gained recognition in addiction treatment in Norway. National guidelines put weight on recovery-based practices, and suggest the use of music therapy in both treatment and health promotion in drug-rehabilitation. However, there are few studies to suggest implications for music therapy practice with people with former substance abuse in a community health-setting. This qualitative study seeks to describe the perspectives of participants involved in a collaborative project with a music therapy student in a non-institutional, drug-free community-center. The aim of the study was to form a music group to address the participants' needs at the center. Through participatory action research the members were encouraged to share their experiences in forming the music group, and playing together. The methods of data collection involved focus-groups, participant observation and interviews.
The results suggest that scaffolding the music group required an awareness of the ways the participants used music as a health resource in the community at the center, and working with the participants in promoting an inclusive environment for collaborative musicking. The collaboration highlighted some key therapeutic competencies, among them Scaffolding and Moderating the dialogue with the participants and the musical relationships between the group-members. The improvisations inspired the term Tabu-therapy, as liminal and communal experiences of trust and acceptance, in overcoming stigma and social isolation. This led to an exploration of the therapeutic role of the Juggler, in bringing play and laughter into the music experience. The discussion surveys the possible health resources in collaborative musicking and reflects on the many sided therapeutic work and roles in a community context
"Nesten litt sånn uåpnet skattekiste." Brukeres opplevelse av musikkterapi som oppsøkende behandling innen kommunalt psykisk helsearbeid
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Denne masteroppgaven utforsker hvordan brukere som bor i bofellesskap innen psykisk helse, opplever musikkterapi som oppsøkende tilbud. Brukerne er sju voksne mennesker i alderen 35- 65 år med ulike psykiske lidelser. Musikkterapien er et eksisterende tilbud bestående av enetimer, og for tre av brukerne også deltakelse i gruppe. Brukerne hadde fått musikkterapi i alt fra to måneder til to år på det tidspunktet de ble intervjuet. Studien har et kvalitativt design med bruk av semistrukturerte intervju som metode. Datamateriale fra intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (STC) og resulterte i fire kategorier: Mestring, Relasjon, Vitalitet og Sosiale nettverk. Resultatene fra analysen blir drøftet i lys av et relasjonelt, ressursorientert og samfunnsorientert perspektiv på musikkterapi, med hovedvekt på det relasjonelle perspektivet. I tillegg er recovery, med hovedvekt på relasjonell recovery, en del av studiens referanseramme.
Emneord: musikkterapi, oppsøkende, bofellesskap, psykisk helse, kommune, recovery, relasjonell tilnærming, brukerperspektivAbstract -
This master thesis explores how mental health service users living in sheltered houses, experience home- based music therapy. The users are seven adults aged 35- 65 years with various mental disorders. The music therapy consisted of individual music therapy, and for three of the participants also group music therapy. The users had received music therapy ranging from two months to two years at the time they were interviewed. The study has a qualitative design with the use of semi- structured interview as a method. Data from the interviews was examined using systematic text condensation (STC) and resulted in four categories: Mastery, Relationship, Vitality and Social networks. The results of the analysis are discussed considering a relational, resource-oriented, and community-oriented perspective on music therapy, with an emphasis on the relational perspective. In addition, recovery, with an emphasis on relational recovery, is part of the study's frame of reference.
Keywords: music therapy, home- based, sheltered houses, mental health, municipal, recovery, relational approach, participants perspectiv
Difference is a teacher. A qualitative study of the benefits of music therapy with refugees and/or asylum seekers in Australia and Norway.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract -
Asylum seekers and refugees are growing in numbers all around the world, and research usually focus on these three settings: the post migration-context, in refugee-camps and in resettlement-contexts. Research on the resettlement-context has shown that refugees face difficulties such as adapting to a new culture, accustoming a new social system, establishing a new identity in a cross-cultural setting, learning a new language, building new social networks, and feeling like they belong and have a purpose. Further, research on music therapy with this population has concluded with thoughts on promoting wellbeing, giving agency and empowerment through meaningful activities and musical experiences. This study seeks to explore music therapy with refugees and asylum seekers through interviews with six registered and authorized music therapists, three from Norway and three from Australia. The participants have a considerable amount of experience in this field, and offer broad perspectives from school-ettings, inclusive choir, individual sessions, group-settings in asylum centres, and groups with children and parents together.
Informed by hermeneutics methodology, this qualitative study seeks to interpret the data from the interviews, through an altering between viewing the parts and the whole, between pre-understandings and understandings. The six interviews were transcribed, and analysed using a six-step thematic analysis. As a result of the analysis, I found five common themes, which was underpinned by three or four subthemes, showing the complexity in this material. The common themes was: (1) cultural sensitivity, referring to the qualities of the music therapist, (2) connections, described through relations between clients and the music therapists (3) “come alive” understood as vitality through music expression and collaboration, (4) complex transitions, relating to the obstacles in adapting to a new culture and lastly (5) context, referring to the framework of the sessions. Further research is needed to understand and comprehend the refugees perspective, identifying and exploring methods in musical
participation, and lastly research that focus on settings in non-Western societies. Key terms: Asylum seeker, Refugee, Cultural sensitivity, Connection, ResourcesSammendrag -
Antallet asylsøkere og flyktninger vokser seg stadig større på verdensbasis, og forskning på dette feltet fokuserer ofte på tre ulike kontekster: krig i hjemlandet, flyktningleirer, og re-etableringsfasen i det nye landet. I den siste konteksten, kommer det frem at asylsøkere og flyktninger ofte møter utfordringer som å tilpasse seg en ny kultur, tilvenne seg et nytt sosialt system, etablere en identitet i en tverrkulturell setting, lære seg et helt nytt språk, utvikle sosiale nettverk, og oppleve tilhørighetsfølelse og mening i det nye landet. Videre viser forskning at musikkterapi med denne målgruppen kan promotering helse, agens, og en form for myndiggjøring (empowerment) gjennom musikalske aktiviteter og samspill. Denne studien har som formål å utforske musikkterapi med flyktninger gjennom seks intervjuer med registrerte og autoriserte musikkterapeuter, tre fra Australia og tre fra Norge. Informantene har en betydelig mengde erfaring på dette feltet, og tilbyr viktige og ulike perspektiver, fra skole-settinger, inkluderende kor, individuelle-timer og gruppetimer i asylmottak, og musikkterapi med barn og foreldre med flyktningbakgrunn.
Med bakgrunn i en hermeneutisk metodikk, har denne kvalitative studien som formål å tolke dataene gjennom vekselvis å se materialet fra både delene og helheten, og å skifte mellom forforståelse og forståelse. De seks intervjuene ble transkribert, og analysert inspirert av en seks-steg tematisk analyse. Resultatet ga fem felles temaer, med tre til fire undertemaer, som tydelig viser kompleksiteten i dataene. De felles temaene var: (1) kulturell sensitivitet, som refererer til kvaliteter ved musikkterapeuten, (2) forbindelser, som viser til kontakten og relasjonen som oppstår både mellom flyktningene og til musikkterapeuten, (3) “å komme til live” som handler om vitalitet gjennom musikalske uttrykk og opplevelser, (4) komplekse overganger, som viser til utfordringer i forhold til å tilpasse seg en ny kultur, og til slutt (5) konteksten, som referer til rammeverket rundt musikkterapi praksisen. Videre forskning trengs for å forstå og utforske flyktningenes perspektiv, identifisere metoder i musikalsk samhandling, samt forskning som ser på ikke-vestlige kontekster og settinger.
Nøkkelbegreper: Asylsøker, Flyktning, Kulturell sensitivitet, “Connection”, Ressurse
Håp i musikkterapi. En kvalitativ studie om hvilken rolle håp kan ha i musikkterapeuters arbeid innen psykisk helsevern
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSAMMENDRAG -
Denne masteroppgaven tar for seg temaet håp i musikkterapi innen psykisk helsevern. Med en kvalitativ, hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming og semistrukturerte intervjuer med fire musikkterapeuter søker den å svare på følgende problemstilling: Hvilken rolle kan håp ha i musikkterapeuters arbeid innen psykisk helsevern? Studien har benyttet tematisk analyse. Analysen førte så til fem hovedkategorier og til sammen tolv underkategorier: Hovedkategorien håp som tema i musikkterapi fikk underkategoriene håp som konkret eller underliggende tema, å bære håpet for pasienten, og håp, forhåpninger og drømmer. Under kategorien mål kommer underkategoriene tro og motivasjon. Kategorien fokus på ressurser fikk mestring og meningsfulle aktiviteter som underkategorier. Kategorien om relasjoner fikk en annen måte å være sammen på, og tilstedeværelse og aksept som underkategorier. Glede og vitalitet har gylne øyeblikk og musikk som pusterom som underkategorier. Disse kategoriene har blitt drøftet med en særlig vekt på salutogenetisk helseforståelse og teorier fra musikkterapifeltet og positiv psykologi.
Emneord: musikkterapi, håp, psykisk helsevern, recovery, mål, tro, meningsfulle aktiviteter, glede, vitalitet.ABSTRACT -
This master thesis explores hope as a theme in music therapy and mental health care. The study uses a qualitative, hermeneutic phenomenological approach and semistructured interviews with music therapists to seek answers to the research question posed by the study: What is the significance of hope in music therapeutic work within mental health care? The analytic method used in the study is thematic analysis. The analysis led to five main categories and twelve subcategories. The first main category is about hope as a theme in music therapy, with its subcategories about hope as a concrete or underlying theme, to carry the hope for the patient, and hopes and dreams. The second category about goals contains the subcategories to believe in one self and motivation. The third category is about focusing on resources, and contains the subcategories mastery and meaningful activities. The fourth category about relationships has the subcategories about alternative ways to be together, and presence and accept. The fifth and last category is about joy and vitality and contains the subcategories meaningful moments and music as a break. The results are discussed from a salutogenetic point of view supplemented with theories from the field of music therapy and positive psychology.
Keywords: music therapy, hope, mental health care, mental illness, recovery, goals, meaningful activities, joy, vitality
Music therapy for children going through haematopoietic stem cell transplantation
Full text linkLena Uggla and Lars Ole Bonde provide a summary of Uggla’s doctoral
study, evaluating and exploring music therapy within the context of haematopoietic stem
cell transplantation. Although this is not a peer reviewed original article, it was important
for us to include Uggla’s pioneering work in this anthology, as it is a strong contribution to
music therapy practice and research in the Nordic countries.publishedVersio
The music teacher in combined positions
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkOppsummering -
Mange musikklærere i Norge jobber i stillingskombinasjoner med grunnskole og kulturskole i samme kommune. Dette henger sammen med nasjonale føringer gjennom blant annet lovverk og læreplanverk, men stillingene utformes lokalt og det er svært ulikt både hvordan de er organisert og hvordan de fungerer i praksis. Som forskningsfelt er kombinerte stillinger økende, men det finnes fortsatt lite forskning direkte på stillingene. Jeg har derfor jobbet med følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har musikklærere og rektorer med kombinerte stillinger i grunnskole og kulturskole?
For å finne erfaringene har jeg gjennomført semistrukturerte kvalitative intervjuer med 3 lærere med kombinerte stillinger og deres rektorer i grunnskole og kulturskole, totalt 9 intervjuer i 3 kommuner. Gjennom profesjonsteori støttet av identitetsteori har jeg satt stillingene og lærerne inn i kontekst, og ved hjelp av diskursteori og -analyse har jeg trukket ut 3 diskurser med ulike forståelser av kombinerte stillinger: kommunens musikklærer, kulturskolens musikklærer og grunnskolens musikklærer. Den største uenigheten mellom diskursene dreide seg som forståelsen av betydningen til de flytende betegnerne elevrelasjon, tilhørighet og kompetanse.
Intervjupersonene var hovedsakelig positive til kombinerte stillinger. Musikklæreren må ha rett profesjonelle identitet og kompetanse for kombinerte stillinger for å kunne jobbe i kombinert stilling.
For at kombinerte stillinger skal fungere optimalt er det viktig å samarbeide lokalt om stillingene, og at samarbeidspartnerne er klar over at det finnes flere syn på, og diskurser om kombinert stillinger.Abstract -
– The music teacher in combined positions -
Many music teachers in Norway work both in elementary school [grunnskole] and as music teachers in the School of Music and Performing Arts (SMPA) [Kulturskole] in the same municipality. The elementary schools and the SMPAs in Norway are obligated to cooperate because of national guidelines through legislation and curriculum. The combined positions are designed locally with different organizational and practical consequences. This led me to the following research question: What kind of experiences do the teacher and principals get from having a music teacher in a combined position?
I have conducted semi structured qualitative interviews with 3 teachers in combined positions, and their principals in primary/secondary school and SMPA, a total of 9 interviews in 3 municipalities. I used profession theory supported by identity theory to put the positions and teachers into context. Through discourse theory and analysis, I extracted three discourses: The municipality’s music teacher, the SMPA’s music teacher and the primary/secondary school’s music teacher. The biggest divergence between the discourses was the different constructed meanings of the floating signifiers: student relations, affiliation and competence.
The informants interviewed were mostly positive to combined positions. For the music teacher to thrive in a combined position they must have the right professional identity and competence. Local collaboration is important to make the combined positions function well. The partners need to know that there are multiple views and discourses about combined positions and be willing to work together
Past R&D activities on the Lebanon project
Full text linkThis anthology introduces and describes the Lebanon project1, a development project which has been running for more than a decade. Annual reports have been produced detailing the activities and actions that have been carried out. In addition to the work taking place locally in Lebanon, it has also been the intention to involve and inspire various types of research and development activities in connection with the project. This chapter presents research that has been carried out on the Lebanon project. I have chosen to include research that has been disseminated in written form. Various presentations have also been given, and teaching materials in the form of song arrangements and repertoire have been produced along with CDs containing relevant teaching materials, created and recorded for use on the Lebanon project. This represents an invaluable collection that those involved in the project can use in their work. Some of the reports and books published by the FORUM for Culture and International Cooperation foundation also contain descriptions of teaching content and ideas. At the end of the chapter is a complete list of publications, presentations, teaching materials and student papers resulting from the Lebanon project
Resonance between theory and practice: development of a theory-supported documentation tool for music therapy as procedural support within a biopsychosocial frame
Full text linkAbstract --
Music therapists are challenged to communicate the therapeutic relevance of their work in a manner that enables other health professionals to appreciate and comprehend the subtleties and unique contributions of their practices. When music therapists provide support during painful or anxiety-provoking procedures, their nuanced and patient-centred interactions with children may not be fully understood or appreciated by the interdisciplinary team, which may undermine the team’s understanding of the therapeutic aim. Music therapists need to convey the theoretical and practical aspects of their work to the interdisciplinary team in a way that is comprehensible yet is consistent with their unique identity and contributions. The purpose of this article is to build from the working model of music therapy as procedural support (Ghetti, 2012) by proposing a documentation tool that provides a practical translation of the various on-going therapeutic processes taking place during procedural support. The music therapy as procedural support documentation tool presented in this article serves a dual purpose: 1) to provide a practical tool that furthers music therapists’ reflections on the therapeutic processes occurring in music therapy as procedural support, and 2) to translate that reflection into terms and concepts that can be effectively communicated to interdisciplinary staff to improve continuity of care. We demonstrate the clinical relevance of the documentation tool through use of an illustrative case example. Developing theory-supported documentation tools can contribute to the evolution of professional practice, by helping music therapists and interdisciplinary staff to become more aware of important therapeutic processes. If such a documentation tool strikes a balance between the professional languages, cultures and values of music therapists and the interdisciplinary staff, it may facilitate more meaningful communication amongst professionals, which in turn may contribute to better biopsychosocial care of paediatric patients and their families.
Keywords: procedural support, biopsychosocial, documentation, interdisciplinary collaborationpublishedVersio
Partner organizations in the Lebanon Project
Full text linkAs the Lebanon Project has consolidated itself over the years, a network including both Lebanese and Norwegian organizations has gradually evolved. All the partners are important for the project’s goals as well as the various organizations’ potential to succeed in their fields of interest. This network constitutes diverse and comprehensive
experience and knowledge in the project, whether the organization’s focus is mainly on cultural exchange, teaching, health-related services, solidarity-building activities, and providing humanitarian and financial aid. In this chapter, we provide a more thorough overview of this network by describing the various organizations involved and explaining their affiliation with and role in the Lebanon Project