NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Verden inn i musikkutdanningene. Utfordringer, ansvar og muligheter
Full text linkHva innebærer «aktiv dialog med omverdenen» i høyere musikkutdanning? Og hva skjer når «verden», gjennom slik dialog, slipper inn i musikkutdanningene? I denne antologien diskuteres det bredere formidlings- og samhandlingsoppdraget til høyere utdanningsinstitusjoner gjennom bidrag som fokuserer spesifikt på hvordan dette oppdraget berører høyere musikkutdanning, både i Norge og internasjonalt.
Spørsmål som stilles er blant annet: Hvilke utfordringer står vi overfor, praktisk, etisk, relasjonelt, emosjonelt, organisatorisk og utdanningspolitisk? Hvilket ansvar har vi, i relasjoner der vi ofte blir tillagt stor makt av den omverdenen vi ønsker å være i dialog med? Hvilke muligheter bringer slik dialog med tanke på fag- og studiefornyelse, faglig og menneskelig berikelse, og en tydeligere og dypere forankring i den virkeligheten vi er en del av?
Gjennom åtte kapitler besvares disse spørsmålene med utgangspunkt i eksempler fra musikkutdanningsinstitusjonenes ulike delfelt. Dette gjøres både fra et overordnet perspektiv, ved å diskutere hva relasjonen mellom samfunnet og høyere musikkutdanning kan eller bør være og hvilken funksjon aktivt politisk arbeid kan ha i en slik sammenheng, og på et nivå mer preget av nærlesning, der de spesifikke relasjonene som utforskes blant annet gjelder forholdet mellom jazz og demokrati, den norske kirke og musikk opplæring, og høyere musikkutdanning og #metoo. Med denne antologien ønsker vi å bidra til en debatt om hva høyere musikkutdanning er, bør og skal værepublishedVersio
Digital music production in Norwegian municipal schools of music and art
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Denne masteroppgaven er en studie av kulturskolens fagtilbud innenfor digital musikkproduksjon. I kulturskolesammenheng er dette et fagtilbud som har vokst frem i løpet av de siste 10-15 årene, og som det finnes lite forskning på fra tidligere. Studien ble utført som en todelt survey: en forundersøkelse og en spørreundersøkelse, som samlet sett tegner et situasjonsbilde av hvordan faget fremstår i kulturskolen i dag. Forundersøkelsen kartla utbredelsen av fagtilbudet ved landets kulturskoler, mens spørreundersøkelsen, der deltakerne bestod av lærere som underviser i faget, innhentet informasjon knyttet til en rekke sider av fagtilbudet. Undersøkelsene gir en beskrivelse av fire hovedområder: fagtilbudets utbredelse, fagets innhold, lærerne som underviser og elevene som deltar. Resultater knyttet til disse områdene blir presentert, før de blir del av en drøfting i lys av tidligere forskning og musikkpedagogisk teori. Sentrale funn fra undersøkelsene viser blant annet en jevn økning av tilbudet fra 2008, utfordringer knyttet til rekruttering, et variert utdanningsnivå blant lærerne, et faginnhold som dekker et bredt spekter av temaer og en skjev kjønnsbalanse blant lærere og elever, der gutter og menn er kraftig overrepresentert. Drøftingsdelen foregår under innfallsvinklene didaktiske perspektiver og tilgjengelighet.Abstract -
This master’s thesis is a study of the Norwegian municipal schools of music and art`s offers within digital music production. In the context of schools of music and art, this is a subject that has emerged during the last 10-15 years, and the body of research on it is hardly noticeable. The study is carried out as a survey in two parts, a preliminary examination and a questionnaire, which together paint a situational picture of how the subject appears in the schools of music and art today. The preliminary examination maps the prevalence of courses offered at the extracurricular schools across the country. The questionnaire was distributed to the teachers teaching the courses and obtains information related to a number of aspects of the subject. The survey is divided into four main areas: the prevalence of offers of the subject, the content of the subject, the teachers and the students who participate. Results related to these areas are presented before they become part of a discussion related to previous research and music pedagogical theory. Key findings from the surveys show, among other things, a steady increase in offers from 2008, a skewed gender balance among teachers and students where boys and men are strongly overrepresented, challenges related to recruitment, a varied level of education among teachers and a subject content that covers a wide range of topics. The discussion is organized under two themes: didactic perspectives and accessibility
«Den som i dag utdanner seg til musikklærer må samtidig skolere seg som fagpolitiker» – om profesjonsutøvelse i spennet mellom fag, pedagogikk og politikk
Full text linkSigne Kalsnes’s contribution to this anthology takes, as its point of departure, the author’s personal experiences of political activism on behalf of the music subject. Kalsnes employs an autoethnographic approach to convey narratives about how direct intervention at the highest political level can lead to big changes in music teacher education, and also how political initiatives can be redirected to work more fruitfully with respect to the standing of the school music subject. The chapter’s main message is that music teacher students also need to learn how to be advocates – politically – on behalf of the subject they teach, and part of their professionalism is developed through studying, understanding and impacting political processes. From such a perspective, music teacher professionalism involves, not only interacting with the world, but also having the mandate and agency to change the world, even on the structural level of society. Kalsnes also emphasises that how, and through what means, such endeavours should be conducted will vary according to the societal and political situation at hand
The conservatoire and the society
Full text linkIn the anthology’s last chapter, Geir Johansen, discusses the relationship between music conservatoires as institutions of higher education and the society of which they are part from a sociological perspective. Based on theory borrowed from the sociology of education, he argues that music conservatoires may be seen, not only as reflecting society, but also as contributing to shaping society. As such, Johansen finds music conservatoires to be overly occupied with their role of conserving music as cultural heritage and too little engaged in discussing music and music education as a societal issue. Although music conservatoires, over the past 20 years, have put forward an increasing number of social outreach projects directed toward different disadvantaged social groups, Johansen suggests moving beyond such projects and toward taking “part in the general, public conversation and debate about society and democracy” (p. 151). In addition, conservatoires must include societal perspectives in their own study programmes and strategically fund and conduct research addressing societal issues in music education
Everyone’s music? Explorations of the democratic ideal in jazz and improvised music
Full text linkBy exploring the supposedly democratic ideal in jazz and improvised music, Corey Mwamba and Guro Gravem Johansen ask whether this music is everyone’s music. Their point of departure is the oft-cited narratives that emphasise jazz and improvised music as being “collaboratively oriented by nature and thus inherently democratic” (p. 29), alongside contrasting stories of tensions and conflicts between co-musicians. By discussing literature on democracy in (music) education and analysing four current performance practices in jazz and improvised music, they find that the “ideals of social inclusion, equity and collaboration should not be taken for granted as naturalised qualities of jazz and improvised music” (p. 38). Mwamba and Gravem Johansen show how highly recognised performers and educators – albeit advocates of equal participation and freedom of expression – still act in opposition to their ideals in their performance practices. As such, the authors remind us of how important it is to critically discuss and challenge narratives on practices in music education, in general, as well as in higher music education, in particular
"Gode øyeblikk gjennom en skjerm". En intervjustudie om musikkterapi gjennom digitale plattformer i koronapandemien
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Denne masteroppgaven er en kvalitativ, hermeneutisk forskningsstudie som setter fokus på musikkterapeutenes erfaringer med musikkterapi gjennom digitale plattformer i løpet av korona-pandemien. Oppgaven belyser hvilke perspektiver disse erfaringene gir på viktige aspekter ved musikkterapiprosessen. Dataene ble samlet gjennom kvalitative, semistrukturerte forsknings-intervjuer med seks internasjonale musikkterapeuter og analysert ved hjelp av tematisk analyse som metode. Resultatet av studien er flere ulike perspektiver relatert til temaene som kom fram i dataanalysen: krisesituasjon, kommunikasjon, klientens mikrosystem, relasjon og metodiske tilnærminger - knyttet til viktige aspekter ved musikkterapiprosessen i en ny kontekst.
Et av perspektivene handler om hvordan den nye digitale konteksten påvirker musikkterapeutenes hverdag og musikkterapiprosessen. Det handler også om hvordan en krisesituasjon skaper utviklingsmuligheter. Det neste perspektivet belyser kommunikasjon i en digital kontekst, og forklarer klientens evne til å delta i digital kommunikasjon. Det fremheves muligheter og begrensninger som digitale plattformer setter for kommunikasjon, og måten terapeutisk relasjon påvirker kommunikasjon i en digital kontekst. Det 3. perspektivet setter fokus på klientens mikrosystem, medhjelpers rolle og bomiljø. Det 4. perspektivet handler om et relasjonelt arbeid i en digital musikkterapiprosess. Det femte perspektivet handler om ulike musikkterapeutiske tilnærminger og teknikker som egner seg i digitale rom.Abstract -
This master's thesis is a qualitative, hermeneutic research study that focuses on music therapists' experiences with music therapy through digital platforms during the corona pandemic. The thesis explains the perspectives these experiences provide on important aspects of the music therapy process. The data were collected through qualitative, semi-structured research interviews with six international music therapists, analysed using thematic analysis. The result of the study is several perspectives related to the topics that emerged in the data analysis: crisis, communication, the client's microsystem, relationship, and methodological approaches.
The first perspective is about how the new digital context affects the music therapists' everyday lives and the music therapy process. The 2nd perspective looks at communication in a digital context and explains clients' abilities to participate in digital communication. The therapeutic relationship's impact on communication in a digital context are also emphasized. The 3rd perspective focuses on the client's microsystem, explains the role of assistants and the living environment. The 4th perspective is about a relational work in a digital music therapy process. The 5th perspective addresses music therapeutic approaches that are suitable in a digital space
«Det er ingen som dømmer her». En kvalitativ studie av barn og unges opplevelse og beskrivelse av å delta på en bandleir
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSAMMENDRAG -
Denne masteroppgaven omhandler barn og unges opplevelse og beskrivelse av å delta på en bandleir for jenter, trans og ikke-binære. Studien har et kvalitativt design, en hermeneutisk tilnærming og søker svar på følgende hovedproblemstilling: Hvordan opplever og beskriver barn og unge å delta på en bandleir for jenter, trans og ikke-binære? Og følgende underproblemstilling: Skjer det en endring i deltakernes opplevelse av seg selv? Hvis ja, på hvilke måter? Forskningsspørsmålene belyses gjennom datainnsamlingsmetodene vurderingsskjema med glidelinje og semistrukturert gruppeintervju. Analysen av datamaterialet resulterte i fire hovedfunn: 1) deltakernes mestringsforventning økte gjennom deltakelse på bandleiren, 2) det sosiale aspektet/tilknytning til jevnaldrende var viktig for at deltakerne skulle beskrive sin opplevelse som positiv, 3) bandleiren kan være en positiv treningsarena for sosial deltakelse, og 4) samsvar mellom forventning og realitet var viktig for at deltakerne skulle beskrive sin opplevelse som positiv. Funnene blir gjennom oppgaven diskutert i lys av aktuell teori og forskning.
Emneord: musikkterapi, bandleir, barn og unge, ungdom, jenter, trans, ikke-binær, feminisme, agens, mestring, deltakelse.ABSTRACT
This master thesis explores how adolescents experiences and describes participating in a band camp for girls, trans and non-binary youth. The study has a qualitative design, a hermeneutic approach, and seeks to answer the following main research question: How do adolescents experience and describe participating in a band camp for girls, trans and non-binary youth? Additionally, investigating the following secondary research question: Is there any change in the participants’ perception of themselves? If yes, in what ways? The research questions are explored through a modified version of the Session Rating Scale and a semi-structured group interview. Analysis of the data resulted in the following main findings: 1) the participants’ self-efficacy increased through participating in the project, 2) the social aspect / connection to peers was an essential factor for a positive experience, 3) the band camp can afford positive training for social participation, and 4) the connection between expectation and reality was significant for participants to describe their experience as positive. The results are discussed in light of relevant theory and research.
Keywords: music therapy, band camp, youth, adolescents, girls, trans, non-binary, feminism, agency, self-efficacy, participation
When life stories become musical narratives. An interview study on songwriting in music therapy in the context of mental health work
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSAMANDRAG -
Denne masteroppgåva tek føre seg låtskriving i musikkterapi i rammene av psykisk helsearbeid. Studien har ei kvalitativ, hermeneutisk tilnærming. Tematisk analyse av datamaterialet blei nytta for å svare på problemstillinga: Kva kan låtskriving i musikkterapi tilby klientar i psykisk helsearbeid? Gjennom seks semi-strukturerte forskingsintervju med tre klientar og musikkterapeutane deira har studien fått innblikk i tre låtskrivingsprosessar. Studien har også henta inspirasjon frå intervjumetoden Stimulated Recall Interview ved å bruke klientane sine låtar i forskingsintervjuet. Studien legg vekt på eit relasjonelt perspektiv, samt bruken av eigne livsfortellingar i låtskrivinga.
Fire hovudtema med to undertema blei identifisert i analysen: 1) arbeid med livshistorie med bearbeiding av erfaringar og nye element til livshistoria som undertema. 2) musikk for følelsar, med undertema autentisitet og regulering. 3) ein fleirfaldig relasjon med undertema låt som samhandling og ein autentisk relasjon. 4) utfordringar og moglegheiter med undertema utfordringar som begrensar og utfordringar som gir moglegheiter.
Studien sine funn foreslår at låtskriving kan tilby klientane sine livsfortellingar ei ny form, som musikalske narrativ. Låtane til klientane kan også vekke følelsar både i musikkterapeut og klient, og slik sett knyte band i ein terapeutisk relasjon. Låtskriving stod også fram som ein mestringsstrategi for å regulere klienten sine følelsar.
Nøkkelord: Musikkterapi, låtskriving, sangskriving, psykisk helsearbeid, relasjon, narrativ, livshistorieABSTRACT -
English title: When life stories become musical narratives. An interview study on songwriting in music therapy in the context of mental health work.
This masters thesis explores the use of songwriting in music therapy in the context of mental health work. The study has a qualitative, hermeneutic approach. It uses a thematic analysis of the data material to answer the research question: What can songwriting in music therapy offer clients within the context of mental health work? The study has gained insight into three different songwriting processes through six semi-structured research interviews with three clients and their music therapists. The data collection was inspired by Stimulated Recall Interview method.
The thematic analysis resulted in four main themes, each underpinned by two sub-themes 1) working with life stories, processing of experiences, and new elements to one’s life story, 2) music for emotions, authenticity and regulation, 3) a multiple relationship, song as interaction and an authentic relationship, and 4) challenges and opportunities, challenges that limit and challenges that provide opportunities.
The results suggest that songwriting can offer clients’ life stories a renewed form, hence, a musical narrative. The clients’ songs also evoke emotions in both the music therapist and the client, and connected the two of them in the therapeutic relationship. Furthermore, songwriting can also provide access to new strategies for handling the client’s emotions.
Keywords: Music therapy, songwriting, mental health, relational aspects, narrativ
A musical perspective on the settling-in process in the kindergarten
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgåva omhandlar korleis barnehagepersonale ved ei småbarnsavdeling nyttar musiske element i tilvenningstida i barnehagen. Den tek for seg følgande problemstilling: Korleis reflekterer barnehagepersonale kring musiske element i tilvenningstida på ei småbarnsavdeling, og kva kan ei musisk tilnærming tilby i bygginga av relasjonar mellom vaksne og born på avdelinga? Problemstillinga vert belyst gjennom kvalitative forskningsintervju med personal på ei småbarnsavdeling. Oppgåva bygger på ei hermenutisk-fenomenologisk tilnærming, og tek utgangspunkt i eit humanistisk perspektiv og ei relasjonell helseforståing. Funna i datamaterialet er delt inn i følgande kategoriar: det svevande omgrepet, tryggleik og fellesskap i tilvenningstida, den musiske vaksne og kommunikasjon på barn sine premiss. Oppgåva tek for seg korleis omgrepet musisk vert brukt i denne samanhengen og drøftar dette i lys av aktuelle teoretiske perspektiv. Desse perspektiva er teoriar om intersubjektivitet, affektinntoning, musicking, tilknytning og kommunikativ musikalitet. Utfrå temaet tilknytningstid har oppgåva eit hovudfokus på relasjonelle sider ved omgrepet musisk. Oppgåva viser også samanhengar mellom fagfelta musikkterapi, barnehagepedagogikk og musikkpedagogikk, og ser på kva rolle musikken kan ha i ein barnehagekontekst
Singing hymns and songs in the Christian education within the Church of Norway: Music educational activity in a non-formal, religious educational context
No full textAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2021 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2021Sammendrag. -
Avhandlingen har sitt utgangspunkt i trosopplæringsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2003. Kirkelig utdanningssenter nord (KUN/VID Tromsø) fikk i 2014 bevilget forsknings- og utviklingsmidler fra Kirkerådet for å forske på bruk av salmer og sanger i Den norske kirkes trosopplæring. Denne forskningen gikk over i et doktorgradsprosjekt ved Norges musikkhøgskole som munner ut i denne avhandlingen: Bruk av salmer og sanger i Den norske kirkes trosopplæring. Musikkpedagogisk virksomhet i en nonformell, religionspedagogisk kontekst. Tittelen viser både til innholdet og til forskningsfeltet som studien forholder seg til; den aktualiserer bruken av salmer og sanger i et trosopplæringsperspektiv, plassert som musikkpedagogisk forskning i en avgrenset kirkelig, religionspedagogisk sammenheng. I Norge er dette et bortimot uutforsket felt, som fortjener større oppmerksomhet. Hensikten med studien var for det første å finne ut hvilke salmer og sanger som synges i forbindelse med aktiviteter for barn og unge i Den norske kirke, dernest å undersøke hvordan kirkemusikere og menighetspedagoger reflekterte rundt sine valg og sin rolle i trosopplæringen.
Hovedproblemstillingen for studien er: Hvilke dannelsespedagogiske perspektiver kommer til uttrykk i repertoarvalget og informantenes refleksjon omkring dette, og hvilken betydning kan disse perspektivene ha for en kirkemusikkpedagogisk grunnlagstenkning? Datamaterialet består av spørreskjemaer og samtaleintervjuer, der funn fra to ulike innsamlings- og analysemetoder analyseres både hver for seg og i sammenheng med hverandre («mixed methods»). Innsamlingen ble gjort i perioden 2015–2017 og startet med innhenting av informasjon om blant annet salme- og sangvalg fra 48 menigheter, fordelt på 11 bispedømmer. Spørreskjemaene ble deretter fulgt opp av samtaleintervjuer med 8 kantorer og 4 kateketer, basert på funn fra spørreskjemaene.
Den vitenskapsteoretiske forståelsesrammen i studien er kritisk realisme. Jeg forholder meg til den ontologiske realismen, den kritiske dømmekraften og den epistemologiske relativismen slik den forklares av Margareth Archer, Doug Porpora, Andrew Collier og Andrew Wright, nærmere bestemt en kritisk realisme som forholder seg til Guds eksistens eller ikke-eksistens. En hermeneutisk tilnærming til datamaterialet fungerer som en bro mellom den kritiske realismen og det dannelsespedagogiske teoretiske grunnlaget for analyser, funn og drøfting, som i sum er studiens bidrag til forskningsfeltet.
Studien viser at det er en stor variasjon i salme- og sangvalget og at både kantorer og kateketer forholder seg til musikkopplæringen i kirken som en viktig tilnærmingsmetode til kristen kunnskap og praksis. Kriterier for salmevalg begrunnes også estetisk, rituelt og intergenerasjonelt, men den refleksive og den eksistensielle dimensjonen er svakt artikulert i datamaterialet. I barnekorarbeidet velger kirkemusikerne mer variert når det gjelder sjanger enn det menighetspedagogene gjør, mens menighetspedagogene velger mange flere salmer og sanger knyttet til livsmestrings- og livstolkningstemaer enn det kirkemusikerne gjør. Ved hjelp av den kategoriale dannelsestenkningen slik den fremstilles av blant andre Wolfgang Klafki, Frede V. Nielsen og Dietrich Benner, har jeg forsøkt å belyse den refleksive og den eksistensielle dimensjonen som en del av den musikkpedagogiske virksomheten. Den dobbeltsidige åpning, musikkens bevissthetslag og det mangespektrede univers, samt det pedagogiske paradoks som handler om barnets Bildsamkeit og den ikke-affirmative oppfordringen til selvvirksomhet er vesentlige elementer for en kirkemusikkpedagogisk grunnlagstenkning. Her har jeg også introdusert hymnicking – «å salme» som kirkens svar på Christopher Smalls musicking-begrep.
Barne- og ungdomskorarbeidet i Den norske kirke er gode eksempler på en musikkpedagogisk virksomhet som også forholder seg til åndelighet og tro. Når barn oppdras til og gjennom musikk impliserer det en åpen undervisning, der barnet selv må møte et lærestoff som åpner verden for barnet, og der barnet åpner seg for verden. Barnet som ikke utsettes for indoktrinering, men opplever respekt for å stille spørsmål, reflektere og ta sine egne valg, har de beste forutsetningene for å utvikle sin egen evne til livstolkning og livsmestring. Dette stiller krav til kirkens ansatte om å se kirkens musikkundervisning som en del av barnets estetiske oppdragelse, i samarbeid med skole, hjem og samfunn. En oppdragelse som ikke bare har et religionspedagogisk sikte, men også et estetisk, etisk og politisk sikte. Den musikkpedagogiske virksomheten i den nonformelle, religionspedagogiske konteksten skal, kort sagt, kunne hjelpe barnet til å finne sin plass i sitt eget liv, i seg selv og som verdensborger.Summary. -
This study is based on the Faith Education Reform, commenced by the Norwegian Parliament in 2003. The education centre for the Church of Norway in the north (KUN/VID Tromsø) was awarded research funding from the General Synod of the Church of Norway in order to study hymn singing as a part of the Christian education. This research expanded into a doctoral study at the Norwegian Academy of Music, resulting in this thesis: Singing Hymns and Songs in the Christian Education Within the Church of Norway: Music Educational Activity in a Non-formal, Religious Educational Context.
The title refers both to the content and to the field of research to which the study relates; it actualizes the use of hymns and songs in a faith education perspective, placed as music pedagogical research in a limited ecclesiastical, religious pedagogical context. In Norway, this is a virtually unexplored field which deserves greater attention. The purpose of the study was firstly to find out which hymns and songs are sung in connection with activities for children and young people in the Church of Norway, secondly to investigate how church musicians and parish educators reflected on their choices and their role in faith education.
The main research question for the study is: What educational pedagogical perspectives are expressed in repertoire choices and the informants’ reflection on this, and what significance can these perspectives have for essential thinking in church music pedagogy?
The data material consists of questionnaires and interviews, where findings from two different collection and analysis methods are analyzed both individually and in connection with each other (mixed methods). The collection was made in the period 2015–2017 and started with obtaining information including hymn and song selections from 48 congregations, divided into 11 dioceses. The questionnaires were then followed up by interviews with 8 church musicians and 4 catechists, based on findings from the questionnaires.
The scientific theoretical framework of the study is critical realism. I utilize ontological realism, the critical judgment and the epistemological relativism as explained by Margareth Archer, Doug Porpora, Andrew Collier and Andrew Wright, more specifically a critical realism that also relates to the existence or non-existence of God. A hermeneutic approach to the data material serves as a bridge between the critical realism and the pedagogical theory of Bildung as a basis for analyzes, findings and discussion, which in total constitute the study’s contribution to the research field.
The study shows that there is a great variety in the choice of hymns and songs and that both church musicians and catechists view music education in the church as an important approach to Christian knowledge and practice. Criteria for hymn selection are also justified aesthetically, ritually, and intergenerationally, but the reflexive and the existential dimension are weakly articulated in the data material. When working with children’s choirs, the church musicians choose more varied in terms of genre than the parish educators do, while the parish educators choose more songs with contents aiming at interpreting life and mastering the art of living. On the basis of the concept of Bildung, mainly as it is presented by Wolfgang Klafki, Frede V. Nielsen and Dietrich Benner, I have tried to illuminate the reflexive and the existential dimension as part of the music pedagogical activity. The double-sided opening, the music layer of consciousness and the multifaceted universe, as well as the pedagogical paradox that deals with the child’s Bildsamkeit and the non-affirmative call for self-activity are essential elements for a church music pedagogical basis for thinking. Here I have also introduced hymnicking – “to hymn” as the church’s answer to Christopher Small’s concept of musicking.
The children’s and youth choirs in the Church of Norway are good examples of a music pedagogical activity that also relates to spirituality and faith. When children are brought up to and through music, it implies an open teaching, where the child himself must encounter a learning material that opens the world to the child, and where the child opens up to the world. The child who is not exposed to indoctrination, but experiences respect for asking questions, reflecting and making his or her own choices, has the best conditions for developing his or her own ability for life interpretation and mastery of life. This places demands on the church’s employees to see the church’s music teaching as part of the child’s aesthetic upbringing, in collaboration with school, home and society. An upbringing that not only has a religious pedagogical aim, but also an aesthetic, ethical and political aim. The music educational activity in the non-formal, religious pedagogical context should, in short, be able to help the child to find his place in his own life, in himself and as a world citizen.publishedVersio