NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Still smouldering : a musical project related to loss and lament.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Komposisjon. - Dette er den skriftlige, teoretiske delen av masterprosjektet.Through this project, I have explored relationships between music and death through the composition of two bodies of musical work, and through the study of the two "forms" Lament and Allegory. I have been investigating forms which tolerate death as loss instead of hiding loss, marginalizing it, or exploiting it for a “greater good”. As a composer, I have been mostly interested in musical forms, but as this text will show, I do not believe that any of these forms are exclusively musical. Rather, they are ways of organizing a relationships between sound and meaning, voice and language. The musical works written as part of this investigation include selections from the opera/oratorio that I am writing for the Norwegian National Opera (Det Ryker fortsatt), as well as pieces that were written as part of an ongoing collaboration with the Dominican artist manuel arturo abreu (their name is not capitalized). The libretto for the opera was written by Finn Iunker, and that work is a collaboration with composer Bernhard Bornstein. The collaboration with manuel arturo abreu includes a work for piano trio, a “theatrical work” for two performers and amplified objects, and a work for symphony orchestra. In this introduction, I will briefly describe the scope of the two “bodies” represented in my masters project before presenting my written component and discussing the scope and aims of this text. The text will focus upon the work of philosophers Gershom Scholem and Walter Benjamin and their concepts of Lament and Allegory, and will then examine their relation to the works of, among others, Kurt Weill and Luigi Nono
«Etterklang». Om opplevelser og ettervirkninger av musikkterapi i gruppe for deltakere ved et medikamentfritt behandlingstilbud ved et DPS
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Denne kvalitative intervjustudien tar utgangspunkt i opplevelsene til en gruppe på seks voksne som har vært pasienter ved Medikamentfritt behandlingstilbud ved Vegsund DPS. De har deltatt i gruppemusikkterapi ukentlig gjennom åtte uker, som ledd i et intensivt, tverrfaglig behandlingsopphold. Tre deltakere hadde også individuelle musikkterapitimer. Ingen av deltakerne hadde psykose, aktiv rusproblematikk eller andre alvorlige tilstander definert ved eksklusjonskriteriene for behandlingstilbudet. Diagnoser er ellers ikke vektlagt i denne studien, som har et ressurs- og opplevelsesorientert recoveryfokus. Jeg har søkt å finne ut hvilke opplevelser deltakerne har tatt med seg fra musikkterapien, underveis og i ettertid. Semistrukturerte individuelle intervjuer ble gjennomført ca. åtte uker etter utskrivelse. Stikkordslapper der deltakerne reflekterte over opplevelser ble brukt underveis i gruppemusikkterapien. Tematisk analyse ble benyttet på intervjuene. Alle deltakerne opplevde musikkterapien som relevant og positiv. De fleste gav uttrykk for at de ønsket mer musikkterapi. Alle beskrev positive opplevelser i musikkterapien knyttet til mestring og utfordringer. Dette anses som studiens hovedfunn. Et samspill av faktorer i musikkterapien har muliggjort en positiv endring hos den enkelte. Dette samspillet søker jeg å synliggjøre og teoretisere i en modell jeg har gitt arbeidstittelen «mestringens tilblivelse». Egenskaper ved musikkterapien sees i sammenheng med endringer eller begivenheter i flere av personenes liv etter utskrivelse, som større lekenhet og frimodighet, ny/fornyet musikkinteresse eller musikkhobby, anskaffelse av instrument, ny selvinnsikt og bruk av erfaringer/musikk til egen oppbyggelse i hverdagen.
Emneord: Relasjonell musikkterapi, psykisk helse, recovery, medikamentfritt, gruppe, opplevelser, utfordring, mestringEnglish abstract - «Reverberations» -
The point of departure of this qualitative interview study are the experiences of a group of six adult former patients at a medicine free psychiatric treatment facility. They have participated in weekly group music therapy sessions over a period of eight weeks. This has been part of an intensive, interdisciplinary treatment program. Three of the participants also participated in individual music therapy sessions. None of the participants suffered from psychosis, substance abuse or other serious mental conditions defined by the exclusion criteria of the treatment program. Diagnoses are not viewed as important in this resource-, experience- and recovery-oriented study. I have sought to investigate the participants’ experiences from music therapy during and after treatment was ended, and which consequences they may have found music therapy to have had in the aftermath. Semi-structured individual interviews were performed approximately eight weeks after discharge from treatment. Keyword notes wherein participants made notes of their experiences were used along the way in group music therapy. Thematic analysis was used on the interviews. All of the participants found music therapy relevant and positive, and the majority wished for more in some way or other. Everybody described positive experiences in music therapy connected to mastery (self-efficacy) and challenge. This is considered the main findings of the study. A positive change in the individual has been made possible by an interaction of various factors. This interaction I seek to therorize in a model. Properties of music therapy are seen in connection with change or events in the lives of multiple participants after discharge. These changes are increased playfulness and boldness, renewed interest in music or a musical hobby, the procurement of an instrument, new insight and the use of experience/music in everyday life.
Keywords: Relational music therapy, mental health, recovery, medicine free, group, experiences, challenge, self-efficac
Music therapy as an adjunct in cardiac device lead extraction procedures. A randomized controlled trial
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2021 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2021Abstract -
This PhD study aims to evaluate music therapy as an adjunct for adult cardiac patients during a specific invasive procedure: the extraction of leads from pacemakers or implantable cardioverter defibrillators. The procedure is complex and lasts between two and six hours. It is performed in local anaesthesia and often associated with some stress and pain for the patients, despite the analgesic and anxiolytic drugs given. A randomized controlled trial was conducted to investigate the impact of music therapy on pain, satisfaction with pain management and other stress responses during the procedure. Although previous research does indicate that both music medicine and music therapy are effective for patients’ stress regulation, its use as a resource at somatic hospitals tends to be relatively slight. More music therapy studies are called for, particularly within perioperative settings and for the detailed description of the clinical intervention.
For this particular study, a clinical music therapy protocol called Facilitated Music Listening was developed to support patients during the medical procedure, combining standardized and flexible intervention elements on a basis of biopsychosocial principles. The intervention was receptive, emphasizing feasibility on site, individual guidance of coping strategies, and patient involvement.
The selected sample involved patients who were scheduled for a cardiac lead extraction procedure in local anaesthesia at Oslo University Hospital (OUS) Ullevål during the period 01.03.2018–30.09.2019. The 64 total patients were randomized either to the music therapy group (n=32) or the control group (n=32). Patients in the music therapy group received music therapy in addition to the standard treatment, while patients in the control group received the standard treatment without music therapy.
The primary outcomes of the RCT involved the patients’ satisfaction with the pain management and the average level of pain felt during the procedure, as measured via self-reported levels on numeric scales. Secondary endpoints included average anxiety intensity, the need for analgesic/anxiolytic drugs, blood pressure, heart and respiration rate, and oxygen saturation during the procedure. As additional data, patients in the music therapy group were asked to rate their satisfaction with the music listening, and invited to provide written reflections of their experience with the same.
Music therapy during cardiac device lead extraction procedures was both feasible and safe. The patients were highly satisfied with the pain management and experienced very little pain both with and without music therapy as an adjunct during the procedure. No significant differences were found between groups with respect to the primary endpoints. Of secondary endpoints, patients who received music therapy did show reduced anxiety during the procedure, particularly in the postoperative phase. They also reported high satisfaction with the music listening. No differences were found on physiological parameters or the use of procedure medication.
The anxiety levels and supplementary analyses of additional data, including the qualitative written material, suggest that Facilitated music listening may be supportive for the patients in terms of experienced procedure coping and overall wellbeing.
The thesis consists of three papers. All papers are written by the candidate as first writer, with contributions from co-writers who met authorship criteria according to the Vancouver recommendations from the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE). The author contributions have been as follows (authors listed by initials):
S.C.B.-Æ., G.T. and S.H. conceived and planned the project, S.C.B.-Æ. wrote the original drafts and G.T. and S.H. supervised and revised the manuscripts.
S.C.B.-Æ., T.M.K. and H.M.H. performed the experiment, contributed to acquisition of data, and revised the manuscript of Paper II.
S.C.B.-Æ. and L.M.D. contributed with data analysis and interpretation, supervised by S.H. and G.T.Sammendrag - Formålet med dette doktorgradsprosjektet er å utforske musikkterapi som støttebehandling for voksne hjertepasienter under en spesifikk invasiv prosedyre; ekstraksjon av elektroniske ledninger fra pacemaker eller hjertestarter. Prosedyren er kompleks med en varighet på to til seks timer. Den utføres i lokal anestesi og er ofte forbundet med noe stress og smerte for pasientene på tross av beroligende og smertestillende medisinering. En randomisert kontrollert studie ble gjennomført for å vurdere effekten av musikkterapi på smerte, tilfredshet med smertebehandling, og andre stressresponser i løpet av prosedyren. Selv om tidligere forskning viser at både musikkmedisin og musikkterapi kan ha god effekt på stressregulering for pasienter, er bruk av musikk en lite utnyttet ressurs ved somatiske sykehus. Det er behov for flere studier av musikkterapi brukt som støttebehandling under medisinske invasive prosedyrer, der det gis detaljerte beskrivelser av den kliniske musikkterapiintervensjonen. En klinisk musikkterapiprotokoll kalt Facilitated Music Listening ble utviklet som prosedyrestøtte for pasientene, med en kombinasjon av standardiserte og fleksible intervensjonselementer basert på biopsykososiale prinsipper. Intervensjonen besto av reseptiv musikkterapi, med vekt på gjennomførbarhet i den aktuelle situasjonen, individuell veiledning av mestringsstrategier, samt pasientmedvirkning. Deltagere i studien var pasienter henvist til Oslo universitetssykehus Ullevål for fjerning av infiserte eller ødelagte ledninger fra pacemakere/hjertestartere i tidsrommet 01.03.2018–30.09.2019. Totalt 64 pasienter ble tilfeldig fordelt til henholdsvis musikkterapigruppen (n=32) og kontrollgruppen (n=32). Pasienter i musikkterapigruppen fikk musikkterapi i tillegg til standard behandling. Pasienter i kontrollgruppen fikk standard behandling uten musikkterapi. Det primære effektmålet var pasientenes tilfredshet med smertebehandlingen og gjennomsnittlig smertenivå i løpet av prosedyren, målt ved egen-rapportering på numeriske skalaer. Sekundære endemål var gjennomsnittlig nivå av engstelse1, forbruk av beroligende og smertestillende medikamenter, blodtrykk, respirasjonsfrekvens, hjerterytme og oksygenmetning i blodet under prosedyren. Som tilleggsdata ble pasienter i musikkterapigruppen bedt om å skåre hvor fornøyde de var med musikklyttingen, og oppfordret til å gi en skriftlig kommentar om hvordan de opplevde denne. Musikkterapi under ekstraksjon av ødelagte eller infiserte ledninger fra pacemakere og hjertestartere viste seg å være gjennomførbart og trygt. Pasientene var meget fornøyde med smertebehandlingen og opplevde lite smerter både med og uten musikkterapi som støtte under prosedyren. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell mellom de to gruppene relatert til de primære endepunktene. Av sekundære endepunkter viste musikkterapigruppen gjennomsnittlig mindre engstelse enn kontrollgruppen, i særlig grad postoperativt. De rapporterte også stor tilfredshet med musikklyttingen. Det ble ikke funnet noen effekt på fysiologiske parametere eller bruk av medikamenter. Nivåene av engstelse samt supplerende analyser, inklusive det kvalitative skriftlige materialet, fremhever at Facilitated music listening kan fungere støttende for pasientene relatert til opplevelser av prosedyremestring og velvære. Avhandlingen består av tre artikler. Alle artiklene er skrevet av kandidaten som førsteforfatter, med viktige bidrag fra medforfattere i henhold til Vancouver-reglene fra the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE). Forfatterbidragene har vært som følger (forfattere benevnt ved initialer): S.C.B.-Æ., G.T. and S.H. planla forskningsprosjektet, S.C.B.-Æ. skrev de opprinnelige artikkelutkastene, G.T. og S.H. veiledet og reviderte manuskriptene. - S.C.B.-Æ., T.M.K. og H.M.H. utførte eksperimentet, bidro til innsamling av data, samt reviderte manuskriptet til artikkel II. - S.C.B.-Æ. og L.M.D. bidro med dataanalyser og tolkning, veiledet av S.H. og G.T.publishedVersio
Humanistisk og ressursorientert musikkterapi i psykosebehandling. En kvalitativ forskningsstudie om musikkterapipraksis med personer med psykoselidelser
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Denne masteroppgaven utforsker musikkterapipraksis med personer med psykoselidelser som mottar behandling i psykisk helsevern. Empirien stammer fra semistrukturerte forskningsintervju med fire musikkterapeuter. Forskningstilnærmingen er kvalitativ og hermeneutisk-fenomenologisk. Problemstillinger er: Hvordan jobber musikkterapeuter med personer med psykoselidelser?
Den tematiske analysen resulterte i tre kjernekategorier og ni underkategorier. Kjernekategorien Musikkterapi i psykosebehandling fikk underkategoriene motivasjon og samhandling, identitet, relasjoner og sosiale roller, emosjoner og følelser og positive symptomer. Kjernekategorien Tilnærminger fikk underkategoriene til pasienten og klinisk praksis og til tverrfaglig samarbeid. Kjernekategorien Bruksområder for musikkterapi fikk underkategoriene et pauserom, arbeid med det som er vanskelig og overgang til hverdagen. Disse fenomenene utforskes gjennom humanistisk, ressursorientert og relasjonelle teoretisk perspektiv.
Resultatene viser at humanistisk og ressursorientert musikkterapipraksis med personer med psykoselidelser kan fremme bedring, støtte verbal og nonverbal kommunikasjon, motivivere til sosial deltakelse og behandling, samt underbygge empowerment og recovery-prosesser. Individuell musikkterapi og gruppetilnærminger rettes mot behandling av negative, positive og kognitive symptomer ved psykose. Mer forskning kan rettes mot metodisk bruk av intersubjektivitet, nonverbal og affektiv kommunikasjon og inntoning gjennom musikk, samt rhythmic entrainment og fysiske tilnærminger til musikkterapi i praksis med personer med psykoselidelser. Disse samt identitetsfremmende prosesser fremstår som særlig relevante for en behandlingstilnærming til psykoseproblematikk.
Emneord: Musikkterapi, psykisk helse, psykose, schizofreni, identitet, recovery, empowerment, affektinntoning, rhythmic entrainment, intersubjektivitetAbstract
This master thesis explores the practice of music therapy with patients with psychotic disorders receiving government healthcare treatment. The empirical data stems from semi structured research interviews with four music therapists about their experiences with the area of practice. The study takes a qualitative, hermeneutic phenomenological approach, asking the research question: How do music therapists work in clinical practice with individuals with psychosis?
The thematic analysis revealed three core categories and nine subcategories. The core category Music Therapy in the treatment of psychosis has the subcategories motivation and interaction, identity, relations and social roles, emotions and feeling and positive symptoms. The core category Approaches has the subcategories to the patient and clinical practice and to interdisciplinary collaboration. The core category Applications for practice has the subcategories a breakroom, to wotk with difficult issues and transition to everyday life. These categories are explored through the theoretical framework of humanistic resource oriented relational music therapy.
The results imply that humanistic and resource-orientated approaches to music therapy may encourage recovery, support verbal and nonverbal communication, encourage motivation, social inclusion and treatment, as well as support empowerment and personal recovery. Individual and group approaches are directed at treating negative, positive and cognitive symptoms of psychosis. More research may be given into methodic application of intersubjectivity, nonverbal and affect communication and attunement in music, as well as rhythmic entrainment and physical approaches to music therapy in practice with individuals with psychotic disorders. These as well as identity supporting processes seem particularly relevant for treatment approaches to the challenges of psychosis.
Keyword: Music therapy, mental health, psychosis, schizophrenia, identity, affect-attunement, rhythmic entrainment, intersubjectivit
Singing teachers’ attitudes towards teaching different genres. A discourse analysis.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkOppsummering -
Denne oppgaven handler om sangundervisning i ulike musikksjangre. De siste tiårene har det skjedd en endring i hvilke sjangre som brukes i musikkundervisning generelt, og sangundervisning spesielt. Kompetansemål i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) sier blant annet at elever på utdanningsprogram for musikk (‘musikklinja’) skal kunne framføre et repertoar med musikk fra ulike sjangre og/eller epoker. Med institusjonaliseringen av jazz og
forskjellige rytmiske sjangre i høyere utdanning følger at mange av sanglærerne som er ansatt på musikklinja har utdannelsen sin innen disse sjangrene. Samtidig er både musikklinja og høyere musikkutdanning preget av den historiske konteksten disse arenaene inngår i.
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan sangpedagoger i videregående skole forholder seg til å undervise i ulike sjangre. Formålet belyses gjennom kvalitative forskningsintervjuer med seks sangpedagoger som har forskjellig sjangertilhørighet. Laclau og Mouffes diskursteori (2001) utgjør det teoretiske rammeverket for en diskursanalyse av datamaterialet, der det kommer fram en rekke diskurser om sangundervisning på musikklinja
og sangundervisning i ulike sjangre. Diskursene utgjør en diskursorden der noen områder framstår konfliktfylte og andre virker mer stabile.
Funnene viser at det er enighet om og stabilitet rundt diskursen om teknikk som verktøy for det kunstneriske, diskursen om den vanskelige vurderingen og diskursen om dikotomien rytmisk/klassisk. Det foregår diskursive kamper mellom diskursene om verdihierarkier, tradisjon, bredde, og elevens autonomi og trivsel. En diskurs om at selve feltet er i endring kommer også fram, og dette preger hvordan sangpedagogene ser på både sangundervisning på
musikklinja og sangundervisning i ulike sjangre.Summary -
Singing teachers’ attitudes towards teaching different genres. A discourse analysis.
This master thesis concerns singing lessons in different music genres. For the last decades there has been a change in what genres that are used in music education in general, and in teaching singing in particular. The competence aims in the curricula for the music programme in the upper secondary school level in Norway (‘musikklinja’) include being able to perform a reperoire with music from different genres and/or eras. With the institutionalization of jazz and different popular music genres in higher education follows that the singing teachers in upper secondary school have their educational background in these genres. At the same times, both ‘musikklinja’ and higher music education are influenced by their historic context.
The aim of the thesis is to investigate how singing teachers in upper secondary school relate to teaching different genres. The aim is explored through qualitative research interviews with six singing teachers with different genre backgrounds. Laclau and Mouffe’s discourse theory (2001) constitutes the theoretical framework for analyzing the data, which reveals a series of discourses about singing education in ‘musikklinja’ and singing education in different genres. The discourses form an order of discourse were some areas appear as filled with conflict and other areas appear more stable.
The findings show that there is consensus and stability around the discourse of technique as a tool for artistic expressions, the discourse of the difficult assessment and the discourse of the dichotomy ‘rythmic’/classical. There are discoursive struggles between the discourses of value hierarchies, tradition, breadth and the autonomy and well-being of the student. A
discourse concerning the changes of the field itself is also identified, and this affects how the singing teachers view both singing education in ‘musikklinja’ and singing education in different genres
Musikkterapi, medfødt døvblindhet og APD. En kvalitativ casestudie av musikkterapien med en elev med medfødt døvblindhet og Auditory Processing Disorder
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Denne masteroppgaven tar for seg temaet musikkterapi med barn som har medfødt døvblindhet hvor Auditory Processing Disorder (APD) er en del av det kombinerte sansetapet. Jeg stiller følgende problemstilling:
På hvilke måter kan man som musikkterapeut fremme musikalsk deltagelse i samhandling med en elev
som har medfødt døvblindhet, hvor APD (Auditory Processing Disorder) er en del av det kombinerte
sansetapet?
Målet med denne oppgaven er å få en forståelse for og sette ord på viktige momenter som kan bidra til å gjøre musikalsk deltagelse tilgjengelig for barn med medfødt døvblindhet og APD. Medfødt døvblindhet er når man har kombinert nedsatt hørsels- og synssans i så alvorlig grad at sansene ikke kan kompensere for hverandre. Dette medfører blant annet utfordringer med kommunikasjon og det sosiale liv. Diagnosen APD, eller auditive prosesseringsvansker, er en hørselsnedsettelse som går på hjernens evne til å prosessere lydsignaler som øret fanger opp. Det vil si at det ikke nødvendigvis er noe i veien med hørselsorganet, men at hjernen ikke klarer å omforme signalene til informasjon.
Begrepet musikalsk deltagelse er sentralt i min problemstilling. I denne oppgaven ser jeg på musikalsk deltagelse som det å gjøre en handling i samhandlingen og hvordan partene tilgjengeliggjør seg selv i den musikalske interaksjonen.
Metoden jeg har brukt er kvalitativ casestudie. Jeg har gjort videoobservasjon av fire musikkterapitimer med eleven og vedkommendes musikkterapeut. Analysedesignet har vært inspirert av mikroanalyse og interaksjonsanalyse.
Litteraturen som har vært sentral i dette arbeidet er det som tar for seg kommunikasjon og døvblindfødte, samt Gro Hallan Tønsberg og Tonhild Strand Hauge sin litteratur om musikkterapi med døvblindfødte. I tillegg til dette har litteratur om musikk, hjernen og kroppen gitt viktige perspektiver. Funnene fra videoobservasjonene drøftet i lys av de teoretiske perspektivene i oppgavens drøftingsdel.
Sentrale begreper i denne oppgaven er: musikkterapi, musikk, musikalsk deltagelse, medfødt
døvblindhet, auditive prosesseringsvansker (APD), intersubjektivitet, sanse- og kryssmodalitet og
samhandling.Abstract -
This Master Thesis is about the theme music therapy with children who has congenital deafblindness with Auditory Processing Disorder (APD) is a part of the combined sensory loss. The issue of this thesis is:
In what ways can a music therapist promote musical participation with a schoolchild who has congenital deafblindness with Auditory Processing Disorder (APD) as a part of the combined sensory loss.
The goal with this assignment is to get an understanding of and put to words important aspects that can make musical participation more available for children with congenital deafblindness and APD. Congenital deafblindness is when a combined sensory loss is so severe that the senses can´t compensate for each other. This leads to challenges in areas as communication and the social life. Auditory Processing Disorder is a hearing impairment which indicates that the brain´s ability to process sound is reduced. That is to say, the impairment is not necessary in the hearing organs, but in the brain´s ability to make information from the signals.
The concept of musical participation is part of the core in tis assignments issue. I look at musical participation as doing an action in the interaction. How do the participants make themselves available for each other in the musical interaction?
The method I have used in this assignment is a qualitative case study. I have done four video observations of music therapy sessions with the schoolchild and his/her music therapist. The design of the analysis has been inspired by micro analysis an interaction analysis.
The literature of importance in this assignment has been about communication and deafblindness, and Gro Hallan Tønsberg´s and Tonhild Strand Hauge´s work with music therapy with people who has congenital deafblindness. In addition, literature about music, the brain and the body has given important perspectives. The results from the video observation has been discussed with the theoretical perspectives in the assignment´s part of discussion.
Central concepts of this assignment is: music therapy, music, musical participation, congenital deafblindness, Auditory Processing Disorder (APD), intersubjectivity, sensory and cross modalities and interaction
Vurdering for læring i kulturskolens rammeplan
Full text linkThe Schools of Music and Performing Arts (SMPA) are an important future working arena for music students, and these schools, therefore, also constitute a significant part of higher music education’s “surrounding world”. John Vinge and Inger Anne Westby consider how recent developments in offering more differentiated educational programmes in the SMPA also call for SMPA teachers to develop their practices of assessment for learning. Assessment for learning, as rooted in the goal attainment tradition, was introduced in the Norwegian school system in the 2000s, and Vinge and Westby discuss how this research-based, didactical concept is presented in the most recent SMPA curriculum framework. Further, they elaborate on and give examples of how SMPA teachers may implement the four central principles of assessment for learning. For example, they suggest that teachers must place more emphasis on systematically planning the offered instruction and develop practices that include opportunities for students’ self-assessment and peer assessment techniques
Musikalsk samspill mellom toddlere og personer med alvorlig demens. En intervjustudie
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Temaet for dette masterarbeidet er musikalsk samspill mellom toddlere og personer med alvorlig demens. I teksten søkes det svar på følgende problemstilling: Hvordan beskrives aktiv deltakelse hos personer med alvorlig demens i musikalsk samspill med toddlere? Formålet er å få om mer kunnskap om hvordan musikkterapeuten i eldreomsorgen kan finne optimale verktøy å bruke i det terapeutiske arbeidet med demensrammede. Det nyskapende i denne teksten er at den gir et innblikk i intergenerasjonelt arbeid som omhandler barn i 1-2 års alder og personer med alvorlig demens. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med bruk av metoden semi-strukturert intervju med tre ansatte ved sykehjem og én fra barnehagen. Det ble benyttet tematisk analyse, som førte frem til tre hovedtemaer med tilhørende undertemaer: Grunnlag for deltakelse (undertema: Deltakende omsorgspersoner, behov og forutsetninger og demensomsorg), aktiv deltakelse (undertema: Kroppslig deltakelse, emosjonell deltakelse og intergenerasjonell deltakelse) og musikkens rolle i aktiv deltakelse (undertema: Vitalitetsfremmende, trygghetsskapende og relasjonsbyggende). Utvalgt litteratur som er grunnlaget for masterprosjektet representerer teorier om demens og demensomsorg, deltakelse, utviklingspsykologi, musikkterapeutiske perspektiv og forskning på intergenerasjonelt arbeid. Avslutningsvis blir resultatene drøftet mot utvalgt teori og forskning.
Emneord: musikkterapi, aktiv deltakelse, demens, toddlere, musikalsk samspill, kommunikativ musikalitet, intergenerasjonelt arbeidAbstract -
The theme of this master's thesis is musical interaction between toddlers and people with severe dementia. The text seeks to answer the following problem: How is active participation in people with severe dementia in musical interaction with toddlers described? The purpose is to gain more knowledge about how the music therapist in elderly care can find optimal tools to use in the therapeutic work with people with dementia. The innovation in this text is that it provides an insight into intergenerational work that deals with children aged 1-2 years and people with severe dementia. The study has a qualitative research design using the method semi-structured interview with three employees at nursing homes and one from kindergarten. Thematic analysis was used, which led to three main themes with associated sub-themes: Basis for participation (sub-theme: Participating caregivers, needs and conditions and dementia care), active participation (sub-theme: Physical participation, emotional participation and intergenerational participation) and the role of music in active participation (sub-theme: Vitality-promoting, security-creating and relationship-building). Selected literature that is the basis for the master's project represents theories about dementia and dementia care, participation, developmental psychology, music therapeutic perspectives and research on intergenerational work. Finally, the results are discussed against selected theory and research.
Keywords: music therapy, active participation, dementia, toddlers, musical interaction, communicative musicality, intergenerational wor
Fortellinger om endring - tre instrumentalpedagogers tanker, valg og begrunnelser om endring av undervisningsmetode
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkDette masterprosjektet undersøker tre instrumentalpedagogers fortellinger om endring av undervisningsmetode, fra en notebasert undervisningsmetode til en gehørbasert undervisningsmetode. Formålet med denne studien er å beskrive ulike instrumentalpedagogers endringsprosesser, fra en undervisningsmetode til en annen, og forstå grunnlaget for disse endringene. Studien er en kvalitativ kasusstudie. For å få tilgang til slike endringsfortellinger har jeg gjennomført semi-strukturerte intervjuer med instrumentalpedagoger fra Norge og Nederland. Dette masterprosjektet bygger på empiri fra tre instrumentalpedagoger som har endret undervisningsmetode til Suzuki-metoden eller Kodály-metoden.
Gjennom analyse av intervjuene viste tre temaer seg å være interessante: ytre faktorer for endring, indre faktorer for endring og instrumentalpedagogenes faglige refleksjoner etter endring. Funnene i denne studien blir presentert i første omgang gjennom narrativ framstilling av instrumentalpedagogenes endringsfortellinger. Deretter presenterer jeg funnene i temaene¨som framkom av analysen. Funnene blir drøftet i lys av Geert Kelchtermans Personal Interpretative Framework og praktisk yrkesteori.
Instrumentalpedagogenes valg om å endre undervisningsmetode består av både ytre og indre faktorer for endring. Empirien i min studie viser at de tre instrumentalpedagogene har opplevd faser eller hendelser i livet, eller møtt personer som etter Kelchtermans begrepsapparat kan tolkes som å ha hatt kritisk betydning for instrumentalpedagogene, og som på et eller annet vis har påvirket deres endringsprosess. Gjennom drøfting av resultatene kommer jeg fram til at instrumentalpedagogenes endring av undervisningsmetode er initiert av instrumentalpedagogene selv, og er ikke primært et resultat av å måtte tilpasse seg ytre strukturelle endringer (f.eks. utdanningsreformer eller implementering av læreplaner) eller endringer i rammefaktorerAbstract - This master's thesis examines three instrumental teachers' narratives about changing teaching methods, from a notation-based teaching method to a hearing-based teaching method. The purpose of this study is to describe the change processes of different instrumental teachers, from one teaching method to another, and to understand the basis for these changes. The study is a qualitative case study. To gain access to such stories of change, I have conducted semi-structured interviews with instrumental teachers from Norway and the Netherlands. This master’s thesis is based on empirical data from three instrumental teachers who have changed their teaching method to the Suzuki method or the Kodály method.
Through analysis of the interviews, three topics proved to be interesting: external factors for change, internal factors for change and the instrumental teachers' professional reflections after change. The findings in this study are presented in the first instance through a narrative presentation of the instrumental teachers' change narratives. Then I present the findings in the topics that emerged from the analysis. The findings are discussed in the light of Geert Kelchterman's Personal Interpretative Framework and praktisk yrkesteori.
The instrumental teachers’ choice to change teaching method consists of both external and internal factors for change. The empirical evidence in my study shows that the three instrumental teachers have experienced phases or events in life or met people who, according to Kelchterman's conceptual apparatus, can be interpreted as having had a critical significance for the instrumental teachers, and who in some way influenced their change process. Through discussion of the results, I conclude that the instrumental teachers' change of teaching method is initiated by the instrumental teachers themselves and is not primarily a result of having to adapt to external structural changes (e.g., educational reforms or implementation of curricula) or changes in framework factors
Educational landscapes and the vision of culture for all
Full text linkIn the introductory chapter of this book, Alexandra Kertz-Welzel presents the metaphor of educational landscapes as a tool for exploring the various intentions and objectives that institutions and organisations offering cultural and musical activities may have. The metaphor is discussed in relation to the German concept of Kulturelle Bildung (cultural education), highlighting how various educational opportunities together enable the inhabitants of a community, a city or even a nation to experience rich, meaningful musical encounters and modes of music education. This chapter serves as a great reminder that music academies or conservatoires represent only one part of a much larger educational topography, and, for these institutions to be successful in their encounters with the surrounding world, they will have to know about, and treat with great respect, the other parts and “organisms” of this musical-cultural landscape, since all components are, in fact, interdependent